Høye boligpriser – resultat av FrP politikk.

Ib Thomsen fra FrP gråter krokodilletårer over de høye boligprisene i RB
11/12. FrP var ideologisk spydspiss for den liberaliseringen av
boligmarkedet som har skapt de høye boligprisene. Høyre og AP var
gjennomførerne. Fram til slutten av 80-tallet var boligmarkedet styrt av
brukerne (boligbyggelagene) sammen med stat og kommune. Prisene –
framskrevet etter konsumprisindeksen til dagens kroner – liggå på innskudd
under 200 000 kroner og under 2000 kroner i husleie for en 3 roms
leilighet. Etter at styring ble erstattet av marked eksploderte prisene og
antall boliger som ble bygget årlig sank fra 40 000 til ca 20 000.
Det nyetablerte betaler mer enn ovennevnte priser er profitt til
tomtespekulanter, utbyggere og banker samt skatter til kommuner og stat.
Hver gang du betaler banklånet og/eller husleie så send en tanke til FrP, H
og AP og takk dem for at boligspekulantene får lov å flå deg.

Grunnlaget for de høye boligprisene er boligmangel. De store utbyggerne og
bankene reduserer boligbyggingen så fort de øyner fare for prisfall.
”Fritt boligmarked” betyr bare frihet for de med ressurser til å styre
utviklingen av markedet. For oss andre betyr det frihet til å bli flådd.

FrPs propaganda om at ett ”enda friere” marked vil føre til stor utbygging
og prisfall er altså usann dersom du ikke knekker de som har makt til å
styre markedet. FrP snakker også om det slitsomme offentlige byråkratiet
som plager mange. Det bør det ryddes opp i. Men omfattende boligbygging må
planlegges. Det må bygges vann og kloakk, veier, barnehager, skoler,
eldreinstitusjoner, planlegges friområder – bare for å nevne litt. . Dette
vet FrP og argumentet om å fjerne ”rigide reguleringsplaner” kan derfor
brukes til evig tid uten at prisene faller en øre. God planlegging, som
betyr sammenheng mellom bolig, barnehage, skole, servisetilbud og jobb slik
at ikke hverdagen går med til timevis med reising er faktisk mangelvare.

Alternativet til markedsmakt er at du får makt. Gjennom boligbyggelag eller
velforeninger, og/eller politisk gjennom vedtak i kommunestyrer og
Storting. Det kalles styring eller demokrati. Da kan beslutninger som
dette fattes:

1. Statlig finansieringsprogram for billige boliger. MOMSfritak slik det
var før og billige rentegaranterte boliglån.
2. Kommunal framskaffelse av rimelige tomter og utbygging av vann, kloakk
og infrastruktur. (Krever bedre kommuneøkonomi så de kan subsidiere
boligbygging slik de gjorde før. Ikke som i dag spekulere i å velte
kostnader over på boligkjøpere.
3. Utbygging av brukerne og brukerstyrte organisasjoner som boligbyggelag.
Stopp ågervirksomheten. (Den ikke ukjente Bjørn Rune Gjeldsten uttaler at
han forventer 30-40% avkastning på sine investeringer. Finansierer han
bygging av bolig for en million i ett år vil han altså ha 3-400 000 ekstra
av kjøper. Dette er en kostnad vi kan kutte bort)
4. Distriktspolitikk. Oslo/Akershus utgjør 1,6 % av Norges areal og huser
22 % - godt over 1 million – av innbyggerne. Det er tull å skape
pressområder og bygge ned Oslomarka her, når det står ca 30 000 tomme
boliger i andre deler av Norge.

Dette er innspill til å gjenreise en sosial boligpolitikk. Boligkostnadene
i Norge kan raskt reduseres dramatisk. Det krever bare at de
markedsliberalistiske kameratene i til de store tomteeierne, store
boligspekulantene og bankene kastes ut av kommunestyrer og Storting.
Beboerne må ta kontrollen med boligpolitikken og ta den fra de som
kontrollerer det ufrie markedet.

Rød Valgallianse i Akershus

Geir Christensen