Valla som mobber og mobbeoffer.

(eller den lille og den store mobbesaken) Det finnes en ukultur i LO med toppstyring og til tider lav takhøyde . Som radikal tillitsvalgt har jeg flere ganger fått valget mellom å være lojal oppover eller oppleve total utfrysing. Et eksempel, av mange, på at dårlige tradisjoner lever fremdeles, selv om klimaet er blitt bedre de siste 10 årene. Jeg ønsker velkommen en debatt om hva som bør endres i LO.
Men når jeg på alle forsider leser en samordnet kampanje bak kravet om at Valla må gå, men lite om hva som bør endres i lederstilen i LO blir jeg redd. Valla er ikke en mer bøllete sjef en vanlig i LO. Hun har, som noe nytt, av og til talt makta i mot. Da regjeringen prøvde seg på åpenlys FrPpolitikk med angrep på sykelønnsordningen, satte hun foten ned. Når APs spill for å få ryggdekning for å gjennomføre EUs tjenestedirketiv møter sterk motstand i LOs rekker, aksepterer hun å utsette saken og la diskusjonen gå. Dette er for makta i AP og Norge utålelig. Derfor blir Yssensaken blåst ut av alle proporsjoner. Når Aftenposten lager hovedoppslag på forsiden om at Valla skal ha uttalt seg ufint på ett møte holdt for 15 år siden, handler det ikke lenger om saklig kritikk. Når mengder av eldgamle historier som dette stables oppå hverandre tar det form av personforfølgelse. Da blir velfortjent kritikk snudd til en regissert "fei henne ut" kampanje. Da har omsorgen for dårlig behandlede medarbeidere veket for en enda styggere mobbekampanje mot en LO-leder som ikke oppfattes som tilstrekelig lojal mot makta.
For oss som er opptatt av å stoppe mobbing er dette trist. Når sentrale politiske aktører som Aftenposten/VG misbruker en personalsak til å knekke en politisk motstander med ufine metoder, blir både demokratiet og arbeidet mot mobbing skadelidende.
Desverre virker metoden bedre enn å politisk prøve å få oppslutning om å ødelegge sykelønnsordningen eller å innføre direktiv som legaliserer sosial dumping. Machiavelli har mange lærenemme elever i Norge.
Geir Christensen
Leder i Akershus RV