1. mai tale i Asker

Pensjon

Jeg har 61 lønninger igjen til pensjon, dersom ikke pensjonsforliket på Stortinget presser gjennom tariffendringer som tar fra meg den muligheten.

Jeg har aldri før bekymret meg for pensjonstiden. Med 66% lønn, særaldersgrense, og en brukbar uførepensjonsordning har vi hatt en velferdsordning som har gitt trygghet. Hvor lenge du klarer å klatre i master (eller jobbe nattskift) vet en jo aldri, så sikkerheten er viktig.. Derfor er solidarisk system hvor alle får så de klarer seg viktig for meg og alle med tunge jobber du ikke vet hvor lenge du holder ut i.

Det såkalte pensjonsforliket på Stortinget tenker helt annerledes. Sikkerhet og fellesansvar skal erstattes av sparesystem hvor du skal få igjen etter hvor mye du har betalt inn. Ingen solidaritet. Høy lønn og god helse så får du høy pensjon. Lav lønn og eller dårlig helse gir lav pensjon.

Forliket tar heller ikke hensyn til at det er forskjell på folk, men skal ”stimulere” til å stå lenger i jobb. Nå kan du ikke stimulere bort en ødelagt rygg, eller annen uførhet så virkeligheten er å premiere god helse.

Det er dramatiske forskjeller på folk
Prester (Og gjetter jeg på en svært lik yrkesgruppe – politikere) lever lengst i snitt til over 80
Kokker og renholdsarbeidere kortest – i snitt knapt over 70.
Når pensjonsordningen lukker øya for dette og sier at alle skal jobbe lengst mulig så får noen ytterst få kokker og renholdsarbeidere en valgmulighet. De som ikke er utslitt når de er 62 kan også velge å gå av med AFP og bli fattige – bli fratatt svært mye pensjon.
Skulle du ha god helse kan du jobbe til du blir 70 – til din dødsdag og ikke få pensjon i det hele tatt.
Prester og politikere derimot, kan jobbe så lenge stemmebåndet og rumpa holder. De får et valg. De kan gå av på 70, få opp mot 100% pensjon og leve 10 rike år. Eller gå av enda før å få 18 nokså rike år.

Jeg behøvde ikke å gjøre pensjonsspørsmålet til et klassespørsmål sa en av Akershus arbeiderparti sine sekretærer til meg . Å ja vel nei. Er det noe som er et klassespørsmål så er det pensjon.
Pensjonsreformen er helt i ånden til Sherifen av Nottingham. Den er et brutalt ran av arbeidfolk og en gavepakke til de som flytter oppå og ikke sliter seg ut.

I dette tariffoppgjøret står det om de offentlige pensjonene. Her skal vi tilpasses pensjonsforliket og dets krav om 20% innsparinger. Samtidig skal ordningen med minst 66% bruttolønn videreføres. Dette er rett og slett ikke mulig. Her er uforenlige krav satt opp. Jeg oppfordrer dere til å lese det med liten skrift i oppgjøret som kommer nøye.
Vi skal ikke ha omtrent 66%, ikke gjennomsnittlig 66% ikke 66% for de som orker å stå til pensjonsalder. Alle skal ha minst 66% av sluttlønnen. Dersom ikke oppgjøret er helt tydelig på det så stem nei.

Og ikke minst. Kanskje du skulle sørge for at det kom noen andre på Stortinget enn FrP som sier Nei til pensjonsforliket. Noen som faktisk mener at pensjon skal være et solidarisk system som sikrer alle en verdig alderdom. Som ikke mener at de som er dårlig lønnet eller har dårlig helse skal straffes med fattigdom som pensjonister. Da finnes bare Rødt som alternativ. Dette kommer jeg tilbake til.

Et mer brutalt samfunn.

Norge har hatt mange gode år. De aller fleste av oss har fått bedre råd, statskassa renner nesten over og næringslivet har gått på høygir. Det skal god rygg til å bære gode tider.

Allikevel opplever vi at brutaliteten i Norge øker. Et eksempel er Rødt sin andrekandidat i Akershus 20 år gamle Linda Strandmyr som skulle stått her i dag. Hun ble i påsken banket opp av 6 unge gutter utenfor en pub i Oslo. De lot sitt hat gå ut over noen de opplevde som et ”lovlig” offer for sitt opparbeidete sinne. En lespe kan du ta ut hatet ditt på en frustrert lørdagskveld.

Mobbing i skolen har økt med 30% de siste 10 årene. Økende intolleranse, f.eks slik vi ser det i forhold til flyktninger og flyktningemottak i Bærum er påtagelig.

Bak dette ligger en uro som vokser i befolkningen. Med god grunn. Samfunnets spilleregler endrer seg. Endringene kommer ovenfra.

Det er ikke lenger bra nok å gjøre som Prøysen sa i griskokkvisa – gå trøstig inn i bingen å slå til mat i åt grisom. Alt slaks ærlig arbeid er ikke bra nok.

Nå har vi en ny moral i ledelsen for Norge

Du skal starte aksjeselskap. Gjerne få noen litauer hit til å jobbe 12timersdag for deg og snyte dem for en i utganspunkte dårlig lønn etterpå. Da får du får råd til båt med enda ett flydekk.

Og du blir et forbilde i kreativitet og skaperkraft.

Når makta i Norge, Røkke, Banksjefene, Siv Jensen, Erna Solberg har som ideal å griske og svindle til seg rikdom og å utnytte sine medmennsker så betyr det at samfunnet blir mer brutalt. Så betyr det at denne tankegangen brer om seg også i andre lag av befolkningen.

Norge har ikke tålt de gode tidene og står derfor dårlig rustet til å klare de dårlige som det ser ut som ligger foran oss.

Finanskrise og andre kriser

Finanskrisa begynner nå for alvår å gi økt ledighet i Akershus. Den er en overproduksjon- og systemkrise i kapitalismen.

Nesten hele det politiske systemet sloss aktivt for å bevare det økonomiske systemet som bygger på dette menneskesynet – markedsliberalismen (kapitalismen).

Når finanskrisa var i gang i fjor vår fremmet Kristin Halvorsen forslag om å øke oljefondets aksjeinvesteringer fra 40 til 60%. For å bidra til å stimulere markedet. Bankvesenet kollapset og var ikke lenger var i stand til å låne ut penger. Da går ikke staten inn å løste oppgavene bankene ikke klart Nei de reddet banksjefene fra sin egen kollaps. En fattig faen som ikke skikker sitt bo, som ikke klarer huslånet han blir slått konkurs og må leve på gjeldsordning som fattigmann i mange år. Banksjef Rune Bjerke kjører i realiteten DNBNor ut i konkurs og sølte bort noen 10talls miliarder i spekulasjoner. Han blir ikke satt på gjeldsordning. Over 100 milliarder er sprøytet inn i bankene for at de skal overleve og ”markedet fungere”. Det gjør at banskjefene beholder sine astronomiske lønninger, selv om de ikke får økt dem enda mer akkurat nå, og at DNBNor sitt nye bankpalass i Bjørvika. Men å tro at bankene dermed skal drive sosialhjelp overfor kriserammet industri er i beste fall blåøyd.

Rødt vil ikke redde banksjefene, vi vil redde arbeidsplasser. Da må krisepenger kanaliseres rett ut til de som trenger det. Til industri som trenger det med stramme vilkår. El.bilprodusenten Think i Akershus er et eksempel på framtidsrettet industri regjeringen burde hjelpe, men som vi nå riskerer flyttes utenlands. Og til kommunene, som bare har fått smuler som syselsettingstiltak.

Det er trist at en såkalt Rød/Grønn regjering legger seg flat for markedskreftene og bruker all sin energi på å redde kapitalismen.

Finanskrisa, særlig i Norge, er blåbær. De store internasjonale krisene er

- Miljøkrisa som truer med å ødelegge mye av livsgrunnlaget.
- Matvarekrisa som gjør at antallet sultende mennesker i verden er i ferd med å øke fra 1 milliard til 2 milliarder.

Norge er en av USA sine mest nyttige idioter i internasjonal politikk. Vi deltar lydig med å hjelpe verdensbanken/USA å tvinge fattige land til å åpne seg for internasjonal kapital og derved legge til rette for den matvarekrisa vi ser nå. Når USA går til krig mot Irak og Afghanistan for å sikre sin verdenskontroll med oljeressursene er vi villig med på lasset. Stortinget ofrer villig og enstemmig sine soldater for å hjelpe til med dette.

Bryt enstemmigheten

I forhold til krisene er det svært viktig å bryte enstemmigheten på Stortinget. Det er viktig at alternativene til å fortsette dansen rundt gullet kommer frem:

Stortinget sier: Hjelp markedet

- Øk andelen av oljefondet som settes i aksjer
- Hjelp banksjefene til å fortsette spekulasjonsøkonomien
- Be folk bruke sparepengene i markedet

Rødt svarer: Ut av markedet

- La oljefondet ligge under Nordsjøen
- Overta bank-konkursboene og ta statlig styring med finansene
- Sett i gang tiltak utenfor markedene, som for eksempel sosial boligbygging i stor målestokk

Stortinget sier : Hjelp til med utbyttingen av fattige

- Støtt Telenor i Bangladesh mot krav om tilbakekjøp fra de lokale partnerne.
- Støtt Statoil sine investeringer mot Venezuelas forsøk på nasjonalisering
- Still krav til privatisering overfor fattige land i WTOforhandlingene

Rødt svarer: Støtt landenes rett til å utvikle seg sjøl mot imperialistisk utbytting

- Gi telenettet i Bangladesh tilbake til lokale partnere
- Forsvar alle lands rett til å styre sine egne naturressurser
- Bryt med WTO og si opp EØSavtalen.

Stortinget sier: Mer krig og undertrykking

- Mer aktive i krigshandlingene i Afghanistan
- Støtt Israel med investeringer og våpen
- Støtt Schengen og ”festning Europa”

Rødt svarer: Ut av krigene og demokratiser

- Hent soldatene hjem fra Afghanistan
- Forby våpensalg og handel med Israel
- Bekjemp Schengenavtalen, åpne grensene

I motsetning til partiene på Stortinget mener Rødt at de krisene vi nå opplever både når det gjelder finanser, miljø og matpriser viser at kapitalismen som system er modent for å kaste på skraphaugen. Et system med folkelig kontroll, der hensynet til miljø, ressurser, en rettferdig fordeling og de virkelige behovene til folk må komme i stedet. Det er det vi kaller sosialismen.

Hvordan bekjempe FrP

Talere etter meg vil snakke om behovet for å slippe en Høyre/FrP regjering etter valget til høsten. Selv om dette bare er et – og antakelig det minst sansynlige – av 7 mulige regjeringskonstelasjoner til høsten er det viktig å unngå.

Spørsmålet er hvordan vi møter FrP. Da er det viktig å ha noen noen fakta klart i hode:

FrP er norges nest største Arbeiderparti med stor oppslutning blant arbeidsfolk, særlig i privat sektor. Mange – antakelig et flertall av FrPs velgere står til venstre for regjeringen i velferds/klassespørsmål. De ønsker bedre sykehjem, bedre pensjonsordning, reversert sykehusreform osv.

Hvordan skal disse taes fra FrP

- Når regjeringen inngår ett pensjonsforlik med alle partier untatt FrP som er det eneste partiet som kritiserer pensjonsforliket og høres ut som om de vil ta vare på gode pensjonsordninger. Vi som står her vet at dette er falsk retorikk, og at FrPs pensjonsalternativ – minstepensjoner og ellers privat – er enda verre. Men arbeidervelgerne til FrP vet ikke det. Og de får ikke vite det, når tilsynelatende alle andre politiske retninger snakker varmt for en svært arbeiderfientlig reform.
- Uuten at det finnes stortingspolitikere som kan stå fram med et skikkelig alternativ.
- F.eks det enkle kravet om minimum 66% pensjon av sluttlønna til alle.
- Når jeg kritiserer Stortinget for den historisk dumme vedtaket fra mars i fjor om å øke aksjeandelen i oljefondet til 60% så svarer FrP meg flott i Akershusavisne at de stemte mot. Det er også sant og den eneste opposisjonen på Stortinget mot den rådende politikken til regjeringen.
-
Det er stor misnøye med regjeringen fordi den lefler for mye med makredskreftene , kapitalistene og tar for lite hensyn til arbeidsfolk. At denne misnøyen i så stor grad går til FrP er tragisk.

Det er en tung utfordring for oss sosialister. Vi må skape et venstrealternativ som fanger opp denne misnøyen. Det er den eneste muligheten for å stoppe FrP.
Rødt er det beste utgangspunktet. De stedene Rødt har politisk styrke, som Oslo og Nesodden hvor jeg kommer fra, er FrP betydelig svakere enn på landsbasis.

Derfor er min oppfordring:

Bli med å skape et sosialistisk alternativ som kan ta misfornøyde arbeidervelgere fra FrP
Sørg for at Rødt kommer på Stortinget.