Splinten i sin nestes øye

Gjems Onstad beskriver (Budstikka 24. juni) forferdelighetene han og andre møtte på mottak for flyktninger i England. Eksempelt er to dagers forhør i ”Sing Sing”(Patriotic School) før løslatelse. Det var greier det. Ikke sånn som dagens flyktninger i Norge som bare må sitte i mottak inntil 2 år. Ærlig talt tror jeg ikke det var på mottaket i England som våre Englandsfarere fikk de tunge belastningene.

Det er tydelig at Gjems Onstad ikke liker å bli sammenlignet med flyktninger som kommer til Norge i dag.

”De fleste av de som kommer til Norge i dag er ikke virkelige politiske flyktninger, men mennesker som rømmer for å komme bort fra krig, nød og fattigdom”, skriver han.

Da som nå flykter mennesker av forskjellige grunner. Da som nå er forfølgelse og krig en vesentlig årsak til flyktningestrømmene. Da som nå organiserer noen flyktninger motstandsarbeid mens andre har nok med å komme seg bort. Da som nå finnes det flyktninger av alle slag. Da som nå finnes det fremmedfrykt


Da som nå stiller noen opp for flyktningene, mens andre stikker nesen i været og tråkker på dem.

Gjems Onstad vet noe om å sitte på mottak med lua i hånda. Det er fint han bruker sine kunnskaper til å fortelle hvor traumatisk våre Englandsflyktninger opplevde å være i flyktningemottak. I Norge handler debatten i alt for stor grad handler om angsten vi nordmenn har for fremmede. Livssituasjonen til flyktningene blir glemt. Den må løftes fram.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
(som ikke bruker Englandutgaven av navnet som ble skrevet med K.)