I komiteen som hadde som oppgave å justere reglementet for politikergodtgjørelsene på Nesodden la Høyres Adland fram forslag om store økninger. SVs og Rødts representanter stemte for å opprettholde dagens mer moderate ordning, men med dobbeltstemme vedtok Adland og ordfører
Nina Sandberg innstillingen som bl.a. går ut på å øke ordførerens egen lønn med 130.000 kroner fra 2011 til 2012.
...
Møtereferatene er ikke sendt til kommunestyret, og saksfremlegget unnlater å nevne at to av komitémedlemmene gikk inn for å videreføre dagens ordning. Saken skal behandles i formannskapet førstkommende torsdag, og i kommunestyret 2. mars.
Tallene er slik:
Ordfører
2011: Kr 647.460
2012: Kr 777.630
Økning kr 130.170, dvs ca 20 %
Varaordfører
2011: Kr 97.119 + møtegodtgjørelse for (ca) 10 kommunestyremøter = ca kr 10.000
2012: Kr 217.736 + møtegodtgjørelse for (ca) 10 kommunestyrem. = ca kr 15.500
Økning kr 120.617, dvs ca 125 %
Dagens ordning har virket i bare to år. Det var nåværende ordfører Nina Sandberg som den gang ledet komiteen som lagde ordningen, som i 2011 ga en ordførerlønn på kr 647.460. Ordførerens lønn ble fastsatt til 2,7 ganger kommunal minstelønn. To år senere, nå som ordfører, innstiller Nina Sandberg på en helt annen modell, som gjør at hennes egen lønn øker med 20 %. Varaordførerens lønn øker med hele 125 %.
Alle de øvrige godtgjørelsene regnes ut fra ordførerens lønn. Rådmannens beregninger viser nå at økningene til sammen koster kommunen mer enn 800.000 kroner. Vi reagerer sterkt på dette. Vi mener at de folkevalgte, ikke minst ordføreren, skal ha god godtgjørelse. Dette er viktig arbeid. Men disse kraftige økningene mener vi er svært uheldige og ukloke, spesielt i en tid hvor partene i arbeidslivet maner til moderasjon. For det første forlater vi en mangeårig linje der Nesodden har vært av de mest moderate blant nabokommunene. For det andre gir dette et helt feil signal når hele kommunen for øvrig må skjære ned. Til sammenligning er kostnaden for økningen for eksempel like mye som halvparten av nedskjæringene i skolene våre, mer enn den samlede nedskjæringen i barnehagene, og dobbelt så mye som nedskjæringene i hjemmetjenesten.
Christian Hintze Holm, gruppeleder Nesodden SV
91835815 christian.holm@online.no
Geir Christensen, gruppeleder Nesodden Rødt
97631052 geirchris@gmail.com
Claudia Behrens, gruppeleder Nesodden MdG
91397572 claudia.behrens@mdg.no
Posts
6 comments:
> og dobbelt så mye som nedskjæringene i hjemmetjenesten.
Hvor mye bruker Nesodden Kommune på hjemmetjenester i 2012? I 2010 brukte den bare kr 3415,- per innbygger.
http://www.ks.no/PageFiles/14753/Tjenesteanalyse%20Nesodden%20kommune%2011%2011%2010.pdf
"særlig innenfor hjemmetjenester, hvor kommunen ligger på 54 % av landsgjennomsnitt i kroner pr innbygger. Nesodden bruker kr 3415,- mot landsgjennomsnitt
kr 6379,- fordelt på alle innbyggere i kommunen"
Det er sånne "bagateller" overklassen ikke legger merke til når pengene skal fordeles. De ser oftest bare den enda rikere naboen.
I budsjettet for 2012 ser jeg at de har satt av kr 46451100 til hjemmebaserte tjenester, noe som tilsvarer 46451100/17515 = kr 2635 per innbygger eller omlag 41% av landsgjennomsnitt for 2010.
http://innsyn.e-kommune.no/innsyn_nesodden/wfdocument.aspx?journalpostid=2010020207&dokid=115862&versjon=5&variant=P&ct=RA-PDF
Nedprioriteringen av hjemmetjenester i Nesodden Kommune er i hovedsak basert på en feiltolkning av Kommunehelsetjenesteloven og Sosialtjenesteloven.
"Selv om tjenestemottakeren har krav på tjenester fra sosial- og /eller helsetjenesten, innebærer ikke dette at vedkommende har et ubetinget rettskrav på en bestemt tjeneste."
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/2004/nou-2004-18/9/2.html
Det er som regel den leksa kommunen kommer med når de ikke har noe og tilby:
hjemmetjenesten = en bestemt tjeneste
Say no more...
Vi tar dette en gang til. Les dette dokumentet.
http://www.ks.no/PageFiles/14753/Tjenesteanalyse%20Nesodden%20kommune%2011%2011%2010.pdf
"Samlet har Nesodden lave utgifter til pleie- og omsorgstjenester, og særlig i hjemmetjenesten. Dette samsvarer godt med prioriteringsindikatoren på 54 % som er langt under landsgjennomsnitt."
Hvis det er riktig at kommunen årlig bruker omlag 50 millioner på hjemmetjenesten, som omlag er 50% av landsgjennomsnittet, så betyr det at kommunen årlig burde brukt 100 millioner på denne tjenesten. Sagt på en annen måte: kommunen har årlig 50 millioner mer rutte med til andre formål som følge av en "effektivisert" hjemmetjeneste... (ironi)
Hvis dette er riktig kan det være uforsvarlig både for de som skal yte tjenesten (som har for stort arbeidspress) og de som skal motta den (som ikke får den hjemmetjenesten de trenger).
Takk!
Dette skal vi ta med til budsjettbehandling og Helse og ommsorgsutvalget.
Geir
Post a Comment