Farlig å ikke slå seg sammen?

Gjestebloggere Eivind Reiersen og Odd Edvardsen

Lederartikkelen i Amta 14.12. forteller oss at vi som ønsker å beholde Nesodden som egen kommune må ha glemt alle de uløste oppgavene Nesodden står overfor. Men det sies ingenting om hvordan oppgavene løses bedre ved sammenslåinger. Tror virkelig Amta at dersom vi går sammen med for eksempel Oppegård, Ski og Ås, så vil vi få bedre økonomi?

At satsingen på flere arbeidsplasser på Nesodden vil øke? At vi vil få bedre nærhet til tjenester, for eksempel legevakt, lensmannskontor osv. Tvert i mot ville, i tillegg til fortsatt lang avstand til mange tjenester, også avstanden til lokalpolitikerne øke. I en slik storkommune ville Nesodden kanskje få 6-8 representanter. Hvor mange framtidige politikere fra Nesodden vil like å reise til Ski eller Kolbotn for hvert enkelt kommunestyre-, formannskaps- eller utvalgsmøte. For ikke å snakke om hva det vil bety for publikumsframmøte. Sammenslåing vil medføre færre folkevalgte, færre råd og utvalg der vanlige folk deltar. Dette vil bety en utvikling mot flere heltidspolitikere som lever et liv fjernt fra både kommunalt ansatte og innbyggere, men desto nærmere budsjett og bunnlinje og krav om ”overskudd” i kommuneregnskapene. Vi kan ikke forstå at det skal være noen god løsning.

Og Høyre ivrer for å utrede mulighetene for å bli Oslos 16. bydel. Spør bydelsutvalgsmedlemmene i Oslo om hvor stor innflytelse de har på den økonomiske utviklingen i Oslo! Og spør deg selv om hvor mye byen Oslo vil bry seg om hva som skjer her på den andre siden av fjorden. Kanskje bortsett fra at Oslo da kan sikre sine markagrenser og heller trumfe gjennom store boligbygginger på Nesodden?

Nesodden, med våre drøyt 18.000 innbyggere, har en størrelse som er ganske så passe. Stor nok til å kunne dekke de tjenestene vi har krav på (selv om Statens overføringer selvsagt er, og også i en annen kommuneform fortsatt vil være, for små). Fagmiljøene er store nok til forsvarlig behandling. (FAFO-rapporten ”Kompetanse i kommunene” viser at små kommuner ikke har større kompetanse- og rekrutteringsproblemer enn de store.) Nesodden er liten nok til at vi har et relativt gjennomsiktig politisk og administrativt miljø. Hvem i en storkommune i Follo eller i Oslo ville brydd seg om en lokal tursti eller om nedleggelsen av en grendeskole? (I Danmark førte kommunereformen i 2007 til en helt ny skolestruktur, som igjen førte til mange skolenedleggelser.)

Sammenslåing vil bety færre bibliotek, grendeskoler og rådhus, og således redusere antall demokratiske arenaer i nærmiljøene, noe som er viktig for integrering, offentlige samtaler og et helsefremmende liv.

Små kommuner scorer faktisk ofte best blant innbyggerne. Rindal kommune med 2046 innbyggere fikk Europarådets pris for godt styresett i 2014, og topper når det gjelder innbyggernes tilfredshet med tjenestetilbud og lokaldemokrati. Høylandet kommune med 1257 innbyggere gikk i 2014 til topps i Kommunal Rapport sitt kommunebarometer, og scoret høyt på grunnskole, pleie og omsorg, barnevern, helse, økonomi og nærmiljø.

Pr. i dag er det noen svært få kommuner som har vedtatt sammenslåing, og mange har allerede vedtatt å forbli som de er. Jan Tore Sanner begynner å bli engstelig – og det med god grunn - for at reformen vil ende med et gedigent mageplask. Derfor vil presset og truslene nå komme etter hvert. Vi håper Amta ikke vil være en del av dette, og at både politikere og innbyggere på Nesodden fortsatt står på at vi vil greie oss utmerket på egen hånd.

Odd Edvardsen

Eivind Reiersen

Nesodden Rødt