Monday, April 11, 2016

Flyktningdebatt


Innledning til debatt med Christian Tybring Gjedde (Frp) og Nina Sandberg (AP)

Frykten

Mange blir skremt av de store medieoppslagene om flyktningbølgen som kommer. Det er grunn for min sønn som er snekker at sosial dumping vil ødelegge arbeidsvilkårene i bransjen hans Det er grunn til å frykte at boligmangelen vil øke og føre til at flere ikke får mulighet til å kjøpe seg bolig og at leiemarkedet vil blir enda verre.

Skal vi gjøre rasjonelle tiltak for å unngå sosial dumping og boligmangel må vi forstå hva som skaper problemene.

Hvem innvandrer til Norge og hvorfor?

På statistisk sentralbyrå sine sider står det

Det finnes ca 700 000 innvandrere i Norge eller litt over 13% av befolkningen.
Men flyktningene utgjør bare 19% av innvandrerne. Innvandringen til Norge økte sterkt fra 2005 til 2012 – på grunn av økt arbeidsinnvandring og skoleinnvandring, men med har siden gått ned. I 2015 søkte 31000 om asyl, mens bare 7700 fikk oppholdstillatelse.

81% av innvandrerne er ikke flyktninger. Hvis en virkelig ønsker å begrense presset på arbeidsmarked og boligmarked ved å begrense innvandringen må jo snakke om den store mengden innvandrere som er arbeidsinnvandrere og utdanningsinnvandrere. Det handler om polakker, litauere og svensker, ikke om politiske flyktninger.

Det handler om EU og prinsippene om fri flyt av arbeidskraft og kapital som Norge har bunnet seg til gjennom EØS og Schengenavtalen. I tillegg ligger prinsippene til WTO – verdens handelsorganisasjon og en mulig TISAavtalen der å forsterker det hele. Noe som bl.a. presser fram en utvikling mot at opptak til høyere utdanning gjøres internasjonalt etter karakterkrav. Det medfører at Norge bruker store penger for å betale utdannelsen til kinesiske middelklasse enebarn. Ingen katastrofe, men ikke det jeg ville prioritert hvis masseinnvandring var en trussel.

Når AP og Frp ikke snakker om dette – som er over 80% av innvandringen, men velger å blåse opp et problem med noen tusen ekstra flyktninger – som er de som virkelig trenger beskyttelse og burde komme først i køen, er det fordi både AP og Frp er tilhenger av masseinnvandring. Ikke for mennesker i nød, men for at arbeidsgiverne skal kunne masseimportere billig arbeidskraft for å øke profitten.

Kan dere se noen annen forklar på at noen 10tusen ekstra flyktninger blir gjort til en tragedie og trussel samtidig som vi åpner grensene for fri import av 300 millioner EUborgere som arbeidsgiverne kan hente når det passer dem?

Når det gjelder frykten for sosial dumping er det altså ikke flyktningene som er trusselen, det er norsk storkapital og politikernes lojalitet mot dem som er trusselen.

Men de vil nok gjerne at norske ungdommer og flyktninger skal slåss framfor å samle seg mot denne menneskefiendtlige politikken. La oss håpe vi slipper muslimhets som unnskyldning for å diskutere de virkelige spørsmålene her.

Hva slags innvandringspolitikk ønsker jeg

  1. Jeg ønsker at mennesker skal kunne forelske seg, gifte seg og få barn med hvem de vil og å kunne bo sammen. Jeg synes det er tragisk at min venn Bjørn Ottesen fra Vestby ikke kan få oppholdstillatelse i Norge for sin kone fra Zimbabwe etter snart 10 års ekteskap.
  2. Jeg synes også det er fint om folk kan reise, bosette seg og jobbe hvor de vil, så langt dette går økologisk og sosialt.

Det er tragisk når folk tvinges til å reise for å sikre griske arbeidsgivere profitt. Å være langpendler har jeg prøvd. Det er ikke stas å sitte på en brakkeby 100 mil fra dem du er glad i. I alle fall ikke i lengden.

Når polske arbeidstakere må tilbringe arbeidsåret i Norge langt borte fra familie og ofte med elendige boforhold er det ikke bra.

Når filippinske mødre økonomisk presses til å etterlate sine barn på Filipinene for å reise til Norge for å være hushjelp og barnepassere for norske familier er det egentlig grotesk.

Vi vil altså si opp Schengen og EØS. Vi vil at Norge skal ha kontroll over både flyten av arbeidskraft og kapital over grensene. Vi vil fjerne mulighetene for å jobbe i Norge med polske lønns og arbeidsvilkår. Norsk tariff og norske vilkår skal gjelde her. Jeg tror lysten til masseimport hos Norske Arbeidsgivere og bestillere ville dabbe adskillig hvis de ikke kunne spare utgifter på det. Det ville virke.

Jeg oppfatter ikke de store demonstrasjonsbølgene som følge av fattigdom eller som følge av krig og terror som ønskelige. De bør begrenses. Ikke ved å la folk sulte eller dø som følge av terror og tortur, men gjennom å stoppe ødeleggelsene i fattige land. Slik vi – les USA og NATO - har ødelagt Afghanistan, Libya, Irak og nå etter beste evne ødelegger Syria.

Jeg har to utfordringer til AP og Frp:
1) Norges ansvar for flyktningestrømmen
 Norge har med sin utenrikspolitikk og sin deltagelse i invasjon etter invasjon bidratt til å forverre forholdene i flere land og skape store strømmer av flyktninger. Vi krever at regjeringen avstår fra ytterligere aggressive militære operasjoner i andre land og fører en fredsrettet utenrikspolitikk.

2) Hjelp til nærområdene
Hjelp i nærområdene er mest effektiv for de flyktningene som kan hjelpes der. Når en regjering med deltakelse fra Frp kutter dramatisk i bistanden til områder med store mengder flyktninger bidrar det til å øke flyktningestrømmen til Europa. Vi krever at regjeringen gjenopptar bistandsprosjektene som ble fjernet i statsbudsjettet for 2016 og i tillegg tar ansvar for minst 100 000 syriske flyktninger i Libanon, Syria eller Tyrkia. Erling Folkvords rapport fra Kobane i Syrisk Kurdistan sier mye om hva som kan gjøres.

Asylinstituttet
er innført i Flyktningekonvensjonen av 1951. Det var en sluttføring av ordninger som tvang seg fram i løpet av og etter krigen som følge av de massive flyktningestrømmene på mange 10talls millioner mennesker i Europa. UD skriver
«Hensikten med asylinstituttet er at mennesker som trenger det skal kunne søke beskyttelse i et annet land.»
Forstår vi hva asylinstituttet handler om etter noen hundre år med nokså fredelige forhold? Her er historien til den flyktningen jeg kjenner best, faren min. 9.april 1940 gikk han fra Oslo, over Nordmarka til Hadeland og meldte seg til de norske styrkene. Etter noen uker ble han tatt som krigsfange i Østre Slidre. Han rømte og var en få som prøvde å organisere illegal motstand sommeren 1940. Helt til han ble vist Norske Polititidene der han var etterlyst som rømt krigsfange. Det stod tydelig at han skulle skytes ved pågripelse.
Da flyktet han. Tok toget til Kornsjø og gikk gjennom skogen over grensen til Sverige. Og ble tatt av en svensk grensepatrulje. Arrestert og forhørt av den svenske landsfiskalen (tilsvarer lensmann) i Ed. Etter avhøret gikk landsfiskalen gjennom sine papirer, fant avtalen med Tyskland om å returnere norske militære avdelinger som hadde rømt over grensen og tok kontakt med den tyske kommandanten på Kornsjø for utlevering.
Kan dere forestille dere hvordan beskjeden om at han skulle utleveres til eksekusjonspelotongen ble opplevd?
Nå er jo tyskere byråkrater. Den tyske kommandanten svarte at avtalen var om avdelinger, ikke enkeltpersoner som han ikke hadde tid til å ta seg av akkurat nå. Tydeligvis uten å sjekke hvem det gjaldt. Derfor sitter jeg her og kan fortelle historien.
Landsfiskalen ville altså utlevere min far. Slik var det i store deler av Europa. Flyktninger, om det var jøder, sigøynere, homofile eller kommunister, ble i stor målestokk returnert til død og fordervelse.
Flyktningekonvensjonen kom for å stoppe dette og sikre mennesker på flukt asyl i annet land.
Respekt for asylinstituttet er en forutsetning for å kunne kalle seg et sivilisert samfunn. Den vil jeg forsvare med nebb og klør
Frp og AP gjør det motsatte:
  • Slik som dette asylinstituttet har utviklet seg de siste tiårene, mener jeg det er på tide å revurdere det. Det er blitt et redskap for folkevandring og fungerer ikke lenger som en trygg havn for mennesker i nød, sier Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsperson Per Willy Amundsen. (2011)

Frp sier det som Arbeiderpartiet har gjennomført som ny norsk asylpolitikk. Muligheten til å få asyl er strammet så sterkt inn.
Jeg skal bare nevne noen få av tiltakene AP har gjennomført:
Sterk innskrenking av retten til asyl etter såkalt «individuell behandling» Det betyr at asylsøkere returneres i stor målestokk til områder som er kjent som farlige, fleks Somalia. Siden norsk politi mener det er for farlig å reise til Somalia, blir de ikke fulgt dit, men til naboland og får reisen inn i Somalia på egen hånd.
Returavtaler med terroristiske regimer og krigsområder. Her er det ikke bare snakk om å utlevere militære avdelinger, slik som Sverige gjorde, men potensielt alle flyktninger. Det er avtaler med land som Afghanistan og Etiopia.
Det er altså avtaler hvor du risikerer utlevering til dine torturister. Hvor regimenes forklaring (bortforklaring) ofte veier tyngre enn asylsøkerne.
Begrensa oppholdstillatelse til mindreårige asylsøkere. Hvilken skade dette gjør på ungdommene ble viden kjent gjennom Margareth Olins film «De andre».

Våren 2005 avviste Stortinget et forslag fra SV om å foreta systematiske undersøkelser av hva som skjer med returnerte asylsøkere. Norske myndigheter har ingen kontakt med returnerte asylsøkere.
De vi vet er altså bare om asylsøkere som har venner og kjente i Norge som følger de opp. Et forsvinnende lite antall av de som returneres.
Dette har dramatiske konsekvenser:
Her er et eksempel fra desember: (Ny tid)

«Trass i advarsler fikk Tsjetsjenske Apti og Umar asylavslag og måtte ut av Norge. Helsingforskomiteen og Memorial sier de to ble torturert og drept av myndighetene i Tsjetsjenia.»

«Ny Tid har fått innsyn i Apti Nazjujevs obduksjonsrapport. Der står det blant annet at han ble funnet med trukkede tenner og negler, knust hodeskalle, knuste kneskåler og dype stikksår. Han døde som følge av torturen. Utlendingsnemda har også sett rapporten, og sier at de «ikke betviler dens ekthet». «
Dette er to av ca 10 utviste asylsøkere jeg vet om gjennom aviser eller norske bekjente som er sendt hjem til tortur og død de siste ti årene. Hvor mange hundre det virkelig handler om vet antakelig ingen.
Dette kaller AP en «streng men rettferdig» asylpolitikk.
Jeg synes dette vitner om en grusom asylpolitikk, verre en den svenske myndigheter hadde i 1940.
Jeg vil utfordre de to representantene for AP og Frp – som har gått i spissen for å undergrave asylinstituttet - om de virkelig vil forsvare dette.
Nå er vi på vei med en ny runde undergravinger av asylinstituttet, denne gangen med Frp i regjeringskontorene.
Jeg skal bare nevne et av forslagene: Forslaget om utvidet bruk av midlertidig oppholdstillatelse.
IDM (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) sin høringsuttalelse om dette forslaget sier bl.a. : Fra UNHCR (FNs Høykommissær) sitt notat «at lang tid preget av usikkerhet og inaktivitet, med begrensede muligheter til å leve et fullverdig liv, virker ødeleggende på flyktningers psykiske helse. Det kan føre til depresjon, apati og lav selvfølelse og hindre vellykket sosial og økonomisk integrering. Lange søknadsprosesser rammer barn spesielt hardt.» Dette støttes også av forskning fra Norge.
Gjennomføres dette kan bare oppfattes som et forsøk på å gjøre livene for flyktninger så angstfylte at de gir opp.
Vil dere virkelig drive slik utpressing av mennesker i nød?
Rødt vil at Norge igjen skal oppføre seg som en humanitær nasjon. Vi skal ta asylinstituttet på alvor igjen.
Innvandringsdebatten må handle om helt andre grupper og om norsk politikk for å takle befolkningsvekst. Vi kan løse de utfordringene en noe økt flyktningestrøm vil medføre for Norge.

No comments: