 |
| Bare på Statoiltomta planlegges 6- til 800 boliger |
Rådmannen
oppjustert befolkningsprognosene til 1,5% eller ca 290 nye innbyggere
årlig på Nesodden i årets budsjett. Dette stemmer ikke med
prognosene om dramatisk vekst i nye boliger. Fra 169 i 2018 til 613
i 2022, riktignok med forbehold om at boligprosjekter ofte blir
forsinket. Legger vi vanlig anslag på antall personer pr leilighet
som er 2,4 gir dette 406 nye innbyggere eller vekst på 2,1% i
2018 og 1471 nye innbyggere (7,6 %) i 2022.
For å illustrere hva dette betyr vil jeg bruke Fagerstrand som eksempel. Her er rådmannens prognose nesten 900 nye boliger (ca 2250 nye innbyggere?) de neste fem årene. Med fare for forsinkelse på et år eller to. Vi vet om prosjekter under planlegging på adskillig mere.
Har vi skolekapasitet til dette? Har vi barnehageplasser nok? Er veinett samt gang- og sykkelstier forberedt? Er det arbeidsplasser til innflytterne eller er ikke det tenkt på?
Lista kan gjøres mye lengre.
Budsjettet inneholder ikke stort om hvordan vi skal få til infrastruktur for å klare dette.
En kommunal planleggingstid på 5 år er kort. Det er sjelden at en barnehage eller skole står klar før 5 år er gått. Å få vegvesenet til å utbedre veier tar mer tid.
Det er lang tradisjon på Nesodden for å stå med lua i handa for utbyggere og ta infrastruktur og andre problemer etterpå (i beste fall). Våre velveier og barnehagekrisen i vår er eksempler på dette.
Rødt frykter at kaoskameratene er på tur igjen.
Jeg flyttet inn i nybygd drabantby som 9åring (Oppsal). Å være elev nr 32 i ambulerende klasse på skole med ekstrem plassmangel var ikke spesielt hyggelig. Manglende apparat til å håndtere store ungdomskull førte til mange skandaleoppslag i avisene få år etterpå. For å nevne litt.
På 60tallet var storutbygginger nytt og vi manglet kunnskap om helhetsplanlegging. Pr 2017 vet vi hvordan god samfunnsplanlegging kan gjøres. Det hjelper ikke når det politiske flertallet insisterer på å gå baklengs inn i framtiden.
For å illustrere hva dette betyr vil jeg bruke Fagerstrand som eksempel. Her er rådmannens prognose nesten 900 nye boliger (ca 2250 nye innbyggere?) de neste fem årene. Med fare for forsinkelse på et år eller to. Vi vet om prosjekter under planlegging på adskillig mere.
Har vi skolekapasitet til dette? Har vi barnehageplasser nok? Er veinett samt gang- og sykkelstier forberedt? Er det arbeidsplasser til innflytterne eller er ikke det tenkt på?
Lista kan gjøres mye lengre.
Budsjettet inneholder ikke stort om hvordan vi skal få til infrastruktur for å klare dette.
En kommunal planleggingstid på 5 år er kort. Det er sjelden at en barnehage eller skole står klar før 5 år er gått. Å få vegvesenet til å utbedre veier tar mer tid.
Det er lang tradisjon på Nesodden for å stå med lua i handa for utbyggere og ta infrastruktur og andre problemer etterpå (i beste fall). Våre velveier og barnehagekrisen i vår er eksempler på dette.
Rødt frykter at kaoskameratene er på tur igjen.
Jeg flyttet inn i nybygd drabantby som 9åring (Oppsal). Å være elev nr 32 i ambulerende klasse på skole med ekstrem plassmangel var ikke spesielt hyggelig. Manglende apparat til å håndtere store ungdomskull førte til mange skandaleoppslag i avisene få år etterpå. For å nevne litt.
På 60tallet var storutbygginger nytt og vi manglet kunnskap om helhetsplanlegging. Pr 2017 vet vi hvordan god samfunnsplanlegging kan gjøres. Det hjelper ikke når det politiske flertallet insisterer på å gå baklengs inn i framtiden.
Kravet om at infrastruktur må komme
først og at kommunen må planlegge strategisk må reises tydelig.
Geir Christensen
Posts
No comments:
Post a Comment