Rødt leverer vanligvis ikke
høringssvar siden vi selv skal være med å behandle resultatet i
kommunestyret. I dette tilfelle gjør vi det allikevel da det er
viktig for oss å få administrasjonens vurderinger og å få
offentlig debatt om punkter. Vi beklager at sentrale spørsmål som
- Ønsket vekst for Nesodden. Hvor stor utbygging tåler Nesodden i forhold til å ivareta grønne verdier.
- Sovekommune eller bygder det kan leves hele liv i? Forholdet mellom boliger, arbeidsplasser, kommunale institusjoner og service, butikker og uteliv
- Rekkefølgebestemmelser ved utbygging.
ikke
blir grundig drøftet i utsendte forslag. Vi synes dette er svært
viktige spørsmål som innbyggerne hadde fortjent bedre belyst.
Samfunnsdelen
Samfunndelen av kommuneplanen skal være
det overordnede styringsdokumentet for kommunen i fire år. Vi synes
ikke foreliggende forslag er klart nok på prioriteringer og
målsettinger til å fylle denne oppgaven. Her nøyer vi oss med å
ta opp noen få spørsmål vi ønsker skal inn.
Åpenhet
I eksisterende kommuneplan står det:
«Åpenhet
mellom ansatte, innbyggere og politikere er
et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til
å informere om forhold som er av betydning for brukere
og ansatte.»
På dette punktet er praksisen til kommuneadministrasjonen, med
støtte fra det politiske flertallet, stikk motsatt. En
lukkhetskultur som stenger for innsyn og utvikling. At praksisen
strider mot vedtatt politikk gjør det lettere å bekjempe denne
ukulturen. Vi synes prinsippet bør forsvares og ønsker det inn i
neste kommuneplan også.
Innbyggerne skal styre – også
mellom valgene
Det finnes en
rekke krav til høringer m.m. som er ment som tiltak for å gi
innbyggerne innflytelse også på politikken mellom valgene. Det
politiske flertallet de siste 7 årene har vektlagt at de er valgt og
skal styre på vegne av innbyggerne. Vår opplevelse er at dette
synet også får som konsekvens at høringsuttalelser ikke taes
alvorlig nok og at høringsfrister blir betraktet som en slitsom
formalitet som helst skal legges slik at for mye engasjement unngåes.
Dette er uverdig og vi ønsker inn i kommuneplanen bestemmelser om
at innbyggerne skal taes på alvor.
Økologisk
bærekraftig
Nesodden
har et særskilt ansvar på å ivareta de spesielle naturtypene som
finnes i indre Oslofjord.
Det
krever grunnleggende endring av kommunens politikk fra vekst og
nedbygging til vern og utvikling av våre naturtyper.
For
å få til dette har vi som mål:
- Få varig vern av Nesoddmarka under markaloven med alle områder som nå er definert som H560, Skoklefallskogen samt flere forbindelseslinjer til sjøen. Tidsmål: 2020
- Sjøområdene må få tilsvarende vernebestemmelser Tidsmål 2022
- Det legges til rette for gangbare samfunn. Kommuneplanleggingen tar utgangspunkt i at flest mulig tilbud skal finnes i alle våre seks grender. Ved plassering av boliger, arbeidsplasser, skoler, barnehager, eldreomsorg, utesteder, butikker osv. bør det legges til rette for tilgjengelighet innenfor gangavstand. Areal til næring og tiltak for å få nye arbeidsplasser skal prioriteres.
Tidsmål:
2025: Utpendling maksimalt 4000 daglig
- Boligbygging reduseres til ca 50 boliger årlig. Dersom det kan bygges flere billige boliger utenfor markedet kan det dispenseres fra dette.
Nytt
avsnitt – Nesodden for alle – sosial utjevning
Sosial
utjevning er grunnleggende for samfunnsutviklingen
- Det viktigste tiltaket for å få til sosial utjevning er å tilrettelegge for bygging av billige boliger utenfor markedet. Det gjøres både som utleieboliger og som husleieregulerte borettslag med kjøpspris betydelig under markedspris. Kommunen legger opp til at minst 30% av nybygging skal bestå av slike leiligheter.
- Fellestiltak for alle
Kommunen
skal arbeide systematisk for utvikling av tilbud som er gratis og for
alle.
Biblioteket
skal ha høy kvalitet og skaffe til veie kunnskap på alle nivåer.
Tilgang
til gratis internett/datatilgang skal utvides og gjøres lettere.
Kommunale
utlånsordninger for fritidsutstyr utvikles og samarbeid med idretten
søkes utviklet for å gi inntektsgraderte medlemskontingenter.
Trafikk:
er nesten ute av ny plan. Kommunen
bestemmer lite direkte, men det er allikevel viktig å være aktiv i
forhold til RUTER og fylket:
Fra målsettinger i gammel plan:
«Mål
for innsatsområde kommunikasjon og samferdsel:
Et
godt kollektivtilbud på Nesodden og mellom Nesodden – Oslo,
Lysaker, Ski og Ås
Infrastruktur
som fremmer ønsket næringsutvikling og som er i henhold til
kommunens
klimamål
Forbedre
kommunens veiforbindelse i sør gjennom Frogn i henhold til vedtatt
kommunedelplan
for Rv 156 Nesodden Bråtan –Tusse»
Vi
ønsker inn disse punktene med følgende tillegg:
- Ski, Ås og Frogn.
- Veiforbindelse Bråten - Tusse i tunnel
- Gang- og sykkelveier bygges ut i stort tempo
- Fossilfrie ferger og busser taes i bruk. Tidsmål 2022.
Arealdelen:
Forslag til kommuneplanens arealdel:
Det
lages rekkefølgebestemmelser som gir kommunestyret kontroll over
utbyggingtakten. Vi foreslår: Det gies maksimalt
igangsettelsestillatelse for xx antall boliger årlig.
Xx legges inn med tallet for boligbygging som blir vedtatt. I
tillegg lages det mer nøyaktige krav til rekkefølgebestemmelser
slik at all infrastruktur er på plass før utbygging. Det gjelder
vei, gang- og sykkelvei, vann, kloakk, skoleplasser (realistisk)
barnehageplasser (realistisk) osv.
Til kart vekstgrenser Tangen:
- Område 2E Taes alle områder som i dag er grøntområder ut og sones til fritids og naturområder. (Tangenhøyden)
- Område 3 taes alle områder som ikke er bebygd ut og sones til LNF. (Skoklefall)
- Områder rundt Skoklefalltjern knyttes bedre sammen med hensynsone marka lenger sør. LNFområdet utvides sør for Kapellveien.
- Transformasjonsområdene (H8...)gjennomgåes på nytt. Ferdig utbygde områder taes ut.
- Område 2F taes ut av vekstområde.
- Et større område rundt Tangentuppen (innklusive «F) reguleres til offentlige formål, LNF og næring. Området utredes særskilt for utvikling av næring, særskilt kulturnæring og offentlige tiltak.
Bergerskog
- Ubebygde områder i Bergerskog (Øst for riksveien) sones til LNF
Det
store prosjektet i Bergerskog er nå skrinlagt, men fremdeles er to
teiger sonet til henholdsvis boligbygging og tjenesteyting. Hele
området bør vernes.
Vekstgrenser
Fagerstrand:
- Det lages mer detaljerte rekkefølgebestemmelser som sikrer at all nødvendig infrastruktur er på plass før byggetillatelse gies. (Veiløsninger, Gang- og sykkelveier, skole- og barnehagekapasitet, vann- og kloakkdimensjonering osv. )
- Næringsutvikling prioriteres
Til bestemmelsene:
Dyrkbar mark:
- All dyrkbar jord taes ut av langsiktige vektsgrenser og beholdes/sones til Landbruk
§3 punkt 4. Siste del strykes slik
at setningen blir: Jordlovens §9 og §12 gjelder dyrka og dyrkbar
mark i hele kommunen.
Hensikt: Ikke åpne for omdisponering
av dyrket mark
Utbyggingsavtaler
§4 punkt 2. til markedspris
strykes.
Hensikt: Det kan søkes om dispensasjon
fra denne bestemmelsen slik at det blir mulig å bygge boliger
betydelig under markedspris. Helst ned mot byggekostnadene.
Det samme rettes i kulepunkt 11
Utearealer
§7 minimum til uteoppholdsplass for
blokkbebyggelse økes til 100m
§ 28 punkt 16. Minimumskrav til
uteoppholdsarealer endres til 50 hvorav 20 til lek.
Også blokkboere trenger utearealer.
Vannbåren varme
§8 Tekniske løsninger – Vannbåren
varme. Skal det vurderes endres til skal det legges til rette for
Gang og sykkelveier
§ 14 Transport og trafikk. Endring
bør erstattes med skal og vurderes taes ut. Altså
gang og sykkelvei skal medtaes....
Svartlistede arter
§ 21 punkt 1: Svartlistede arter skal
(så langt som mulig) unngåes. Det i parentesen taes ut.
No comments:
Post a Comment