Om Arbeiderpartiet og nestekjærlighet i praksis

Gjesteblogger:  Geir Brandstadmoen

Viser til innlegg i Amta hvor Petter Moen i Arbeiderpartiet gir uttrykk for mange positive og fine tanker - og jeg håper dette er signaler AP vil følge opp i praksis. Det jeg spør meg selv er om Moen innser hvor radikale hans tanker er i forhold til hva AP på Nesodden har stått for i praksis?

Aller først er jeg glad for at Moen påpeker at det nå kommer inn nye mennesker i AP med "nye ideer og nye måter å snakke  sammen på." Hvis det viser seg å stemme når valgkampen er over, så er begge deler sårt etterlengtet. AP på Nesodden har i lang tid fremstått som et blodfattig parti uten ideer og visjoner. På folkemunne heter det seg at "så lenge AP får ordføreren, så skal Høyre få styre politikken". Hvis en ny ledelse kan bidra til at AP går fra et passivt støtteparti for Høyre, og til det sosialdemokratiske fyrtårnet Moen skisserer, så vil det glede alle oss med hjertet på venstre side stort.

Er nestekjærlighet APs budsjettpolitikk?

Når det gjelder hvordan man snakker sammen, så har AP en stor ryddejobb å gjøre. En ting er at ordfører Wickholm viderefører sin forgjengers praksis med lange utredninger helt uten forpliktende innhold. Langt verre er hvordan han som ordfører kan få seg til å karakterisere politiske motstandere. Det er mange som fremdeles mener at noen  av de karakteristikkene og personangrepene Wickholm har kommet med i forhold til Geir Christensen i Rødt er det styggeste som har vært sett på Nesodden. Moen hevder at fellesskap er et ord mange forbinder med Arbeiderpartiet. Slik burde det være, men partiet har en stor jobb å gjøre om det skal gjelde på Nesodden. Her ute har AP gått hånd i hånd med Høyre når det gjelder å ta fra fellesskapet og gi til de som har mest fra før. Ansporet av Adland og Wickholms iver for å bygge ut, er Nesodden et eldorado for alle som ønsker å hente rask profitt. Nesodden kommune tar regningen og risikoen, og spekulantene høster gevinsten. Det burde være så langt fra APs politikk som det er mulig å komme.

Om noen føler at det ikke stemmer, anbefaler jeg å gå inn og se hvor ofte AP stemmer sammen med Høyre og Frp, og hvor sjelden partiet støtter forslag fra SV og Rødt - partier som er opptatt av fellesskap i praksis, og ikke bare i festtaler.

Avslutningsvis skriver Moen at vi skal møte hverandre med respekt. Det er jeg fullstendig enig i. Samtidig heter det at man vanligvis får den respekten man fortjener. Hvis Moen og andre i AP nå kan få partiet og ikke minst Wickholm til å finne en helt ny kurs, så vil det fortjene min respekt.

SvarSvar alle