Samhandlingsreformen: Kommunalt helsevesen under press

Begrunnelsen for samhandlingsreformen i 2012 var å gjøre
helsetilbudet mindre fragmentert gjennom bedre koordinering mellom de ulike tjenester og øke innsatsen på forebyggende helsearbeid.

Kommunene fikk en rekke nye oppgaver, som f.eks akutt- beredskap på døgnbasis (kad). Staten skulle finansiere, men gjorde det ikke. På Nesodden aleine manglet det ca. 20 mill. kroner til å finansiere de nye oppgavene. Fra 2012 til 2015 ble antall årsverk i helse og omsorg økt med 40 årsverk som utgjør ca. 28 millioner årlig. Fra 2019 trer bestemmelsene om psykiatri inn med døgnbøter også der for pasienter kommunen ikke klarer å ta i mot på dagen.

For en nærmere beskrivelse av utviklingen anbefaler vi rap- porten «Bemanning, kompetanse og kvalitet» fra Norsk sykepleierforbund. (https://www.menon. no/rapport-status-kommunale- helse-omsorgstjenstene/) hvor det påvises at det ikke har vært noen ekstraordinær satsing fra statens side på kommunale helse- og omsorgstjenester!

Det er på denne bakgrunnen vi må forstå forslagene om å legge ned kantinen på Nesoddtunet, at kommunen ikke lenger har penger til at beboerne kan få mineralvann til måltider og at hjemmetjenestene neste år forventer 51 nye brukere, men ikke får noen flere ansatte. Hele systemet er under hardt press.

Helse- og omsorgssektoren er underbemannet og behovet vil bli dramatisk større når eldrebølgen kommer for fullt. Når finansiering fra staten uteblir vil Nesodden som andre kommuner rett og slett ikke ha penger til å bygge en helsetjeneste slik samhandlingsreformen forutsetter. Løsningen er å tydeliggjøre finansieringsbehovet overfor staten og at kommunene står samlet om et slikt krav.

Kommunen arbeider nå med en rullering av helse- og omsorgsplanen som vil komme ut på høring i slutten av året. Administrasjonen har lagt som føring for planen at den ikke skal beskrive tiltak som er budsjettdrivende! Man ønsker altså ikke å beskrive hvilke tiltak og kostnader som er nødvendig for at befolkningen i kommunen skal få tilfredsstillende omsorgs- og helsetjenester og for at intensjonene i samhandlingsreformen skal kunne gjennomføres.

Hvorfor skal dette holdes skjult? En helse- og omsorgsplan er til for befolkningen. Dersom faktiske behovet holdes skjult, er det ikke mulig å samles om nødvendige tiltak