Vekst til hva?

Vi er indoktrinert fra kapitalkrefter og religion at alt må øke. Vi har blitt matet med et indre bilde av at livet er en stige, hvor vi alltid må ett trinn høyere opp, og vi må eie flere ting.
Hva om bildet heller handlet om å gjøre det godt og trygt å leve på det trinnet vi er? Både privat, nasjonalt, og internasjonalt.
Det er ikke slik at vi for å få til dette, må stoppe utviklingen, men vi må gjøre den annerledes.

Utvikling uten hensyn til ressurser og konsekvenser på global basis, er et valg – et valg vi må stå inne for ovenfor kommende generasjoner.
Vi - mennesket som art - har kommet så langt at vi kan velge, vi kan si at herfra utvikler vi oss basert på ressurser og konsekvenser. Det er ikke snakk om å stanse produksjon, bare å endre den slik at den ikke ødelegger jorda.

Om vi opprettholder status quo. Hva sitter vi igjen med? Hva ville drivkraften være? Tror du som leser dette, at mobiltelefon industrien ville lagt ned dersom kundene krevde at neste modell var bærekraftig – altså at ingen del av produksjonslinjen var skadelig for miljøet? Eller tror du de ville satt inn ressursene på å finne ut hvordan å lage mobiltelefonene bærekraftig? Det samme gjelder det meste fra håndvesker til biler. Hva er det som hindrer dette? Vi ønsker alle å redde jorda, hva er det som får oss til å bytte for eksempel mobiltelefon, uten å undersøke om den vi kjøper er produsert på en forsvarlig måte? Vi setter oss inn i tekniske funksjoner og finesser, men overser det viktigste.

Det vil komme situasjoner hvor svaret er at det må vi klare oss uten. Om vi begynner nå, så kan vi kanskje unngå at de situasjonene omhandler rent vann og frisk natur.

Om bildet i hodet – vårt indre mål - var at suksess er å være på et trygt og godt trinn i livet, så ville vi satt mer pris på en leverandør hvor neste modell var bærekraftig, enn en som lovet enda bedre funksjoner – og jeg er helt sikker på at det ene ikke utelukker det andre.

Det evige målet om økonomisk vekst er etter min mening svært usunt. Det resulterer i at andre og viktigere verdier må vike. Økonomisk vekst, som en underordnet konsekvens av dyktighet, er flott. Problemene dukker opp når målet om økonomisk vekst blir styrende, når et legemiddelfirma unnlater å forske på en medisin, fordi den ikke vil bli lønnsom nok. Når du ikke får kjøpt sunn fastfood, fordi usunn gir høyere avkastning. Den sunne gir også fortjeneste, bare ikke nok.

Når det heller drives rovdrift på naturressurser, enn å forske på bærekraftig utvikling, nettopp fordi bærekraftig utvikling ikke vil gi like stor avkastning.
Når vi sier at grønn vekst ikke går an, så er det fordi uttrykket grønn vekst, bare er et nytt begrep under samme paradigmet hvor økonomisk vekst er det viktigste. Ideen om ubegrenset økonomisk vekst på en planet med begrensede ressurser står for meg som lite gjennomtenkt.

Vi må endre måten vi tenker på. Vi må anerkjenne at vi er en del av et økosystem, og at vi må spille på lag med jorda. For dette vi gjør mot planeten, det gjør vi også mot oss selv.

Helge Seeser-Hoff
Rødt