Koronapandemien: Hvorfor var vi ikke bedre forberedt?

Fra  "Nasjonalt risikobilde 2012"

Det er selvsagt alt for tidlig å trekke noen endelige konklusjonene om hva vi har gjort riktig og hvor vi har feila under den pågående pandemien. Men allerede nå kan det stilles spørsmålet om hvorfor vi ikke var bedre forberedt. Allerede i 2012 lagde direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap et sikkerhetsbilde som viste at en influensapandemi var den største risikoen vi sto ovenfor (se bilde nedenfor) og at slike pandemier kanskje ville inntre så ofte som vært tiende år. Dette var et risikobilde som blei stadfestet også i seinere analyser av direktoratet og førte til at det blei lagd/oppdatert pandemiplaner for helsevesenet.

Risikobildet ikke tenkt gjennom?

Tik tross for dette risikobilde og utarbeidede planer er det derfor svært overraskende at det ikke fantes tilstrekkelig lagre av smittevernsutstyr og at det var fare for medisinmangel (som det allerede var signaler om før coronasmitten traff oss). Hadde myndighetene tatt dette risikobilde alvorlig og sett på konsekvensene for alle samfunnsområder, ville man fort oppdaget at lite var på lager og at det meste av dette utstyret mm var avhengig av import fra utlandet. Dette burde også ført til en fornyet vurdering av hvilke konsekvenser det hadde at det statseide Medisinaldepotet blei privatisert i 2001. Spørsmålet matsikkerheten og den tidligere avvikingen av kornlagrene burde da også ha blitt vurdert.

Sannsynligvis trodde de utøvende myndigheter at det var nok å lage noen planer og så ville vi være godt forberedt. Men det de ikke så (eller ikke ville se) var at Stortinget forlengst hadde åpnet for en markedsliberalisert økonomi på de fleste områder med økt privatisering, en sjukehusreform som innebar krav om lønnsomhet på bekostning av helse og beredskap, en samhandlingsreform som flytta helsekostnadene over på kommunene uten økonomisk full kompensasjon osv. Konsekvensen av denne markedsøkonomien var at alle kjøper der det er billigst (som oftest fra utlandet) og bygger sårbare forsyningskjeder hvor det å ha ting på lager koster penger og er en uting reint konkurransemessig.

Dette er erfaringer som mange allerede har erkjent. Skal beredskapet sikres før neste pandemi må man bryte med denne markedsliberalismen gjennom blant annet å bygge

• Reelle beredskapslagre av smittevernutstyr
• Produksjon av livsnødvendige medisiner mm i Norge
• Større selvforsyning av mat
• Frigjøre sjukehusene og primærhelsetjenesten fra samhandlingsreformen og den nåværende sjukehusorganiseringa

Odd Edvardsen