Det Moxnes ikke sa

Hva skal til for at Støre skal
samarbeide med Rødt?

Tirsdag ble Rødt sin strategi for Stortingsvalget og Stortingsarbeidet dyktig presentert for media. Det er behov for å ta opp noen spørsmål som ikke ble drøftet.

Hovedbudskapet til Moxnes i Klassekampen i Romjula og på pressekonferanse 13. januar er en parlamentarisk strategi for å binde AP og Støre til venstresiden etter valget. Det skal han gjøre med å invitere Støre på gløgg og inngå en samarbeidsavtale.

Enkelt eller naivt? Hva skal til for at Støre skal bry seg om en henvendelse fra Moxnes?

To spørsmål som må besvares først:

Hvilke klasseinteresser representerer AP.

Siden klasseforliket på 30-tallet har AP sin politiske rolle vært å sikre borgerskapet arbeidsro for en lavest mulig pris i velferdsordninger. Siden dette har AP endret seg fra et borgerlig arbeiderparti til et borgerlig parti nesten uten arbeidere. Nå framstår de mer som Demokratene i USA. Partiet er fult av karrierejegere uten noen forståelse av arbeiderklassen. Disse karrieristene selger ikke ut sin framtid i storkonsern eller internasjonal politikk for krav om profittfri velferd eller norsk kontroll over vannkraften.

Hva er Aps strategi

Den «sosialdemokratiske» strategien i hele Europa er å sitte i maktposisjoner bygget på kapitalens EUs, USAs og NATOs premisser. Over hele Europa velger de nedgang framfor linjeskifte på noen av disse områdene. Der venstrebluss oppstår – som med Corbyn i England – blir de grundig knust.

Når vi noen ganger ser små venstresvinger (Eksempel: Jernbanedirektivet som AP går mot, riktignok i sikker forvisning om at de var i mindretall) er det fordi presset fra folkelige organisasjoner blir så stort at de taper mer enn godt er.

Kan AP bindes mot venstre?

Det går an å vinne saker mot Kapitalens og AP-ledelsens ønsker. Vår viktigste seier er at Norge står utenfor EU. Det skjedde ikke i samarbeid med AP-ledelsen, men ved at vi vant folkeflertallet mot AP-ledelsens vilje. Dette gjelder i de små kampene også. Utspillet til Moxnes nevner ikke disse erfaringene. Saken begrenses til spill og forhandlinger på Stortinget.

Rødt skal bli en sterkere politisk kraft. Ikke sammen med Støre, men sammen med folkebevegelsene. Det være seg Nei til EU, Streikende arbeidere, AAP-aksjonen, eller.....

Sammen kan vi bli dynamitt.

Samarbeid?

Det er ikke problematisk å samarbeide i parlamentariske organ med noe parti. Hensikten er å vinne flertall for enkeltsaker der det er så sterke folkebevegelser at det er vanskelig å si nei. Ingenting vont sagt om avtaler, enkeltavtaler eller mer omfattende. Det er bra så lenge det ikke hindrer Rødt i å stå på egne standpunkter og ikke usynliggjør viktige skillelinjer i politikken. Det er mangel på en synlig strategi for å komme i posisjon som gjør det nødvendig for Støre med flere å samarbeide med oss jeg etterlyser. Hvis blikket og oppmerksomheten i hovedsak blir rundt spillet på Stortinget har vi tapt.

Hvor har Rødt oppmerksomheten?

Det avgjørende arbeidet gjøres utenfor Stortinget. Den viktigste måten å øke Rødts innflytelse på er ved å bygge egen organisasjon og styrke de folkelige bevegelsene innflytelse og kampevne.Rødt sin styrke avhenger av mye mer enn stemmetall. Når det perspektivet forsvinner, kan Rødt fort ende opp som tannløst. Erfaringene til SV må vi studere nøye. Forhandlinger må bygge på egen styrkeposisjon.

Dette er en utfordring til debatt om hvordan Rødt kan få større politisk slagkraft.

Geir Christensen