Når maktspillet i verden snues opp ned

 

Maktforholdene i verden er i så rask endring at de færreste av oss klarer å henge med. Den vesteuropeiske dominansen (les undertrykkelsen) av resten av verden har vart i 500 år. Først ledet fra Spania, så England og nå fra USA. Hva det har betydd av utbytting, terror og folkemord forstår vi lite av her i det enda rike Vesten. Men endringene har kommet langt. Dette klippet kan jeg ikke la være å bruke:

Vårherres klinkekuler eller Imperialismen som boomerang:

Kedmi (30.03.23): «Herren Gud er en stor spøkefugl. Bare Herren Gud kunne ha funnet på noe slikt. Hovedstaden i Det britiske imperium, London, styres av en pakistansk borgermester. Regjeringssjefen i det imperiale Storbritannia er en inder fra Punjab. Som om ikke det er nok: Hvem er statsminister i Skottland? En pakistaner. Nå krever den skotske pakistaneren uavhengighet fra inderen i England! Ingen kunne med hensikt ha funnet på noe slikt, [så dette må være Guds verk]. En større hån og en verre hevn over Storbritannia ville det vært umulig for en dødelig å utpønske. At en pakistaner krangler med en inder om skotsk uttreden av Det britiske imperium, mens en pakistaner er borgermester i Det britiske imperiets hovedstad. Det er et vakkert syn! Dette går bra!»

Etter å ha hatt ledere som Thatcher kan ikke de ovennevnte være av de dårligste.

Men går det bra med imperialistene i Vesten og Norge? Eller styrer vi raskt mot endetiden? Utfordring: Kan noen se det latterlige i Norges internasjonale rolle og figurer som Stoltenberg og Støre?