"Vesten" sett fra sør: Vil vesten ødelegge verden i desperat kamp for å beholde overherredømme?

«Vesten» med USA i spissen er i ferd med å tape sin kontroll over «resten». Produksjonen og den økonomiske veksten er i andre deler av verden, sterkest i Asia. For 10 år siden var de ti landene med størst Bruttonasjonalprodukt i Europa og Nordamerika samt Japan og Russland. Nå er Canada, Italia og Spania ute og har blitt erstattet av Kina, India og Indonesia. Prognosene de gjør i City(London) sender alle vesteuropeiske land ut av lista innen 2030. Kanskje Tyskland overlever på 10 plass, riktignok bak land som Tyrkia, Brasil og Egypt. Av NATOland + (Det vi oftest kaller «vesten») er i tillegg bare USA og Japan igjen. Asia, Afrika og Sør-Amerika rykker forbi. (Prognoser skal vi selvfølgelig ta med en klype salt – men utviklingsretningen er det ikke tvil om)

Dette er en endring så dramatisk at vi ikke klarer å ta det inn over oss. Med økonomisk makt følger politisk makt. Stadig flere land motsetter seg ordre fra Washington.

Militærmakt

På et område er «vesten» fremdeles dominerende: militært

USA har over 800 militære baser i utlandet og har gått til 251 angrep på andre land de siste 30 årene.

Russland har 2 eller 3 utenlandsbaser og har deltatt i kriger i andre land 5-6 ganger.

Kina har en eller to utenlandsbaser og har foreløpig bare deltatt i en krig utenlands.

(Land som Frankrike, Storbritania og Norge ligger foran Russland og Kina)

Av de 24 000 miliardene som ble brukt på millitæret i 2022 stod

NATO for godt over halvparten med USA sine 39 prosent som dominerende

Kina stod for 13%.

Russland for 3,9% (Kilde SIPIR)

Hvordan skal vi forstå internasjonal utvikling under imperialismens epoke?

Lenin sin analyse hjelper: Imperialismen, det høyeste stadiet i kapitalismen (bind 6, Forlaget oktober 1976):

Imperialismen er det monopolitiske stadiet av kapitalismen (side 129)

Av hans 5 teser om Imperialismen nevner vi to:

-Kapitaleksporten(utflagging, min anmerkning), er eit særs karakteristisk fenomen og er knytt til den økonomiske og territorial-politiske oppdelinga av verda;

-Den territoriale oppdelinga av verda (koloniar) er fullført.” (side 130)

Under imperialismen utvikler landene seg ulikt. Når den økonomiske styrken endrer seg blir det konflikt om kolonier og interessesfærer.  Krig er ofte resultatet.

Vi har sett to verdenskriger så brutale at det nesten ikke er mulig å forestille seg. Nå er vi på full fart inn i den tredje, hvis ikke antikrigskreftene får bygget opp en slagkraft som stopper USA/NATO sin vilje til å bruke militærmakt for å gjenvinne sin økonomiske og politiske makt.

Hva er planene til USA/NATO for å ta tilbake makt?

Imperialistiske strategier har alltid vært å knekke mulige konkurrenter.

Tilbake i tid snakket imperialistmakter åpent om å ta ut land som kunne by på konkurranse. Nå skjer det litt mer fordekt.

Libyakrigen handlet offesielt om: «Begrunnelsen for militær intervensjon var å beskytte sivile («responsibility to protect»-prinsippet) mot angrep fra den libyske regjering. For flere land, deriblant Norge, var dette avgjørende for å støtte militær inngripen i en borgerkrig.» (Store Norske Leksikon)

I realiteten handlet krigen om Frankrike og USA sin kamp for å ta kontroll over oljen. Den skulle tilfalle vestlige oljeselskap, ikke sløses bort på skole og helsevesen i Libya. Samt å hindre Gadadfi i å erstatte Afrikafrancen med en nordafrikansk valuta. Det handlet om å bevare Frankrikes økonomiske nakketak på sine tidligere kolonier slik at tilgangen på f.eks billig uran til atomkraftverkene fikk fortsette uhindret. En tradisjonell kolonikrig. Libyas selvstendighet i forhold til «vesten» ble knekt.

Irakkrigen ble begrunnet med å stoppe Saddams bruk av masseødeleggelsesvåpen. Som ikke fantes. Men USA sin gamle allierte – Saddam – hadde begynt å bli uregjerlig. Han førte en selvstendig oljepolitikk og USAs grep om midtøstens olje var truet. Da er det tid for ødeleggelseskrig.

Jugoslavia ble ved NATO sin styring parter og delt opp i en rekke mer eller mindre selvstendige stater. Noen må nærmest regnes som «bantustans». «Land» som er total kontrollert av USA/NATO/EU.

Kommer NATO til å sende styrker inn i Ukraina? Betyr det verdenskrig?

Krigstrommene slår. Stadig flere NATOledere snakker om denne kommende krigen mot Russland. Kravet om opprustning er massivt. Det høres ut som de fleste snakker om et kommende russisk angrep på NATO om noen år. Faren for at de egentlig forbereder noe som kan være nært forestående er stor.

Etter to år med fortellinger om Russland sin udugelighet, store tap og kommende kollaps, kommer nå noen meldinger om «stillstand» og langvarig krig i Ukraina.

Sannheten er dessverre mye verre. I NATO er det stor frykt for at det ukrainske militæret vil kollapse. De ser for seg russiske styrker i Odessa, Kharkiv og muligens Kiev i løpet av året. Enda en krig styrt av NATOland ser ut til å bli tapt. Vil USA/NATO tåle det? Eller vil vestlig hybris medføre at NATOstyrker sendes direkte inn i Ukraina i år?

Det er å ta mange skritt nærmere en verdenskrig i Europa

Hva kan vi gjøre for å forhindre en utslettende verdenskrig? Det spørsmålet er brennende.

Skal vi forstå noe av dette må vi forstå noe av bilde resten av verden har av vesten. I Norge tror vi at vesten står for demokrati, velstand og fred. Og at vi sloss og forsvarer oss mot mørkemakter.

I store deler av verden vil dette bilde frambringe  en sterk trang til å spy. Noen få streif for å forklare hvorfor:

Historisk er det ofte Djengi Kahn sitt regime i Eurasia som er skrekkeksempelet på terrorvelde. Hva «vesten» har gjort er ukjent. Noen glimt:

Aborginerene på Tasmania

Parlamentet i Tasmania diskuterte hvordan de skulle løse uteligger og fillfransproblet på slutten av 1800 tallet: De fattet et vedtak med overveldende flertall og samlet de tre tusen «verste» tilfellene og gav de i oppdrag å grave en grøft. Etterpå ble alle 3000 stilt opp foran grøften og skutt. Det var de siste 3000 aborginerne på Tasmania.

Red Lake indianerreservat

Red lake distrikt ligger nord i Minesota: Boka «The everlasting sky» beskriver indianerpolitikken: Etter at de var drevet inn i reservatet, søkte indianerne, via den lokale presten, Indianerkontoret i Washington om lov til å holde kuer. Svaret presten fikk forteller mye: «Da blir vi jo aldri kvitt dem.» Det var meningen de skulle sulte og dø.

Dette er to eksempel som er lite kjent i Norge på hvordan vi har utryddet/utrydder utbefolkning i Nordamerika, Australia, Palestina osv. Men det er godt kjent i mye av verden ellers. Når vi snakker om å spre demokrati og velstand får store deler av verdens urbefolkning trang til å spy.

I mesteparten av verden har vi ikke utryddet befolkningen, bare gjort dem til slaver og misbrukt dem:

Opiumskrigene mot Kina

har flere i Vesten i alle fall hørt om. Fra Wikipedia: «Det viktigste stridsspørsmålet var den britiske handelen med opium, den kinesiske keiseren hadde forbudt handelen grunnet opiumets skadelige virkninger på befolkningen. Storbritannia så derimot handelen som svært profitabel.» England vant og ødela flere generasjoner med narkotikasalg

Mange kinesere har aner som bukket under som følge av opiumssalget.

Belgisk Kongo

Slavedriften var så brutal at anslagsvis 8 millioner mennesker omkom, for å få ut kautsjuk/gummi før kunstgummien kom, har noen hørt om.

Krigen i Libya handlet i det offisielle Vesten om redde folket fra statsterror, borgerkrig og få fjernet et fryktelig regime.

Frankrikes splitt og herskpolitikk for å få kontrollen over Libyas olje er mindre kjent. Ved hjelp av klanledere som ville ha mere oljeinntekter og leiesoldater fra midtøsten og regulære franske styrker klarte de å framprovosere noe som lignet på borgerkrig. For Frankrike drev splitt og hersk for å «frigjøre» landet – dvs for å opprettholde og delvis gjenvinne sin kontroll over koloniene sine.

Tror du vesten ble opplevd som spredning av demokrati, økonomisk utvikling og velstand? Vil tanken at for mange Libyere oppleves Stoltenberg og Norge som en terrorist/terrorstat streife dere?

I motsetning til det mange i Norge tror har kolonitiden, som varer enda, stort sett handlet om å rane og ødelegge land.

Nå faller vestens kontroll over verden. Nyliberalistene har privatisert og outsourcet så mye at land i tredje verden har fått industri, kapital og kunnskap som gjør de uavhengige av oss. Verdens beste universitet ligger i - Shanghai. Det finnes en velutdannet kinesisk middelklasse på mange hundre millioner, på størrelse med hele befolkningen i Vesteuropa.  Rankingbyråene tror at Egypt kommer til å ha større bruttonasjonalprodukt enn Tyskland om 6 år.

Vestens grep over verden mister «vi», for eget nyliberalistisk grep

Takk for det. Friheten fra «vesten» er den viktigste og beste endringen som skjer i verden. Vårt knugende grep har holdt «den tredje verden» nede i kunstig underutvikling i 500 år.

Når historien oppsummerer tiden fra Columbus og til vårt vestlige detronisering i dette århundredet kommer Djengis Kahn til å framstå som en uviktig epletyv. De store forbryterne er «vesten»

Vi bør helhjertet støtte frigjøringen fra «Vesten»

Etterpå?

Betyr det at jeg ser positivt på alt som kommer etter oss? Nei, jeg ser ikke fram til det kinesiske århundrede. Kina har en annen tradisjon og vil undertrykke verden med andre midler enn «vesten» har gjort. De tenker langsiktig. Men de styres av de samme økonomiske lovene som vi har. Trangen til maksimal profitt, utnyttelse og utbytting samt militær styrke til å sikre investeringene vil være der. Og regionale stormakter som Russland, Tyrkia, Iran og Japan vil være truende for nabostater som har verdier de trenger.

Men dette er ikke vår første utfordring:

Nå er vi nær knyttet til USA og er deres lydige redskap. Vi må slåss mot denne bindingen og rive oss løs fra Vestens kolonipolitikk og overherredømme. Vi bør søke samarbeid med andre deler av den alliansefrie bevegelsen og utvikle antiimperialistisk fellesskap med disse både politisk og økonomisk. Jeg tenker på land som f.eks Brasil og SørAfrika. Støtte til SørAfrikas folkemordanklage mot Israel kan være en liten start på en slik politisk retning.

Viktigst av alt er å starte debatten om en strategi for sosialisme i et fallert Europa.

Bildet av vesten som historiens verste ranere og kjeltringer bør legges til grunn for vår verdensforståelse.

Nå ser Vesten trusselen om å miste kontroll i hvitøyet. Vil de tåle det? Eller vil vestlig herrementalitet og stormannsgalskap få de til å overse varselsignalene? Går NATO inn i Ukraina? Vil USA sette midtøsten i brann for å redde Nethaniao? Og vil «vi» starte en verdenskrig i et desperat forsøk på å gjennvine kontrollen? Krigsretorikken tyder på at krigshisserne er i stor framgang. Kan vi stoppe dem? Ingen vet hvordan dette går.

Geir Christensen

kilder:

BNP nå: https://www.worldeconomics.com/Country-Size/Russia.aspx

Lenin: Imperialismen, det høyeste stadiet i kapitalismen

Norge er medansvarlig for folkemordet i Gaza.

Rødtledelsen og Klassekampen bidrar i liten grad til å avdekke dette.

Vi skal være stolte av at regjeringen TROSS ALT har kritisert Israel,

skriver påtroppende nestleder, Sofie Marhaug på X.

Det gjør USAs regjering også. Det gjør ikke USA mindre ansvarlig som

hovedstøttespiller for Israels terror og folkemord. Uten USAs

støtte, ville ikke Israel kunnet ture fram slik det gjør.

I sin leder 7. mai siterer Mari Skurdal AUFlederen «Det er ikke riktig

at ­regjeringen ikke gjør noe.»

Klassekampen har selv avslørt at Oljefondet har tjent over 7 milliarder

på selskaper som forsyner Israel med våpen. Norge forsyner Israel

med penger og våpen. Det er å gjøre noe. Det gjør oss til medansvarlige

for terroren og folkemordet.

Opp mot dette argumenterer Skurdal med, ikke fikenblad, men løfter om

framtidige fikenblad: Norge vil som kjent ikke anerkjenne

Palestina som stat nå, men snakker med andre om muligens kanskje å

anerkjenne Palestina i framtida. Og den kritiserer Israel for den

terroren Norge er med på å få til. Hva betyr dette opp mot faktisk

pengehjelp og våpenforsyninger? Norge vil heller ikke sanksjonere

Israel og støtte opp om BDS-kampanja.

Bak dette, som knapt nok kan kalles et dobbeltspill engang, står norsk

imperiaismens samarbeid med USA og NATO. Å ta tiltak for å

hindre at USA sender norskutviklede våpendeler til Israel er for Støre

utenkelig. Å fatte vedtak om boikott svært vanskelig.

Den økende oponionen i Norge mot folkemordet trenger søkelys på

dette for å styrkes. Uten å legge vekt på regjeringas delaktighet og

ansvar kan vi i alle fall ikke få til noen reell endring.

Å beskytte Støre fra denne kritikken er å svikte det palestinske folket.

Takk til RU som løfter dette fram. «Overspent» kaller Skurdal dette. Det

er vel heller Skurdal som bortforklarer. Og bruker et dårlig

ordvalg til å ta damen isteden for ballen.

Geir Christensen

Sensuren i Rødt

Rødt har nesten ingen interne debattkanaler. En facbookdebattliste kalt «Aktiv i Rødt» er nesten den eneste. Rommet for å ta opp debatt og stille kritiske spørsmål til ledelsen er svært begrenset. Tre av de siste innleggene mine er avvist.

Det første var synspunkter på suspensjonene i Rød Ungdom og fordrivelsen av en rekke eldre medlemmer i Rødt. Det ble påstått å være en intern sak i Rød Ungdom og ikke lov for medlemmer av Rødt å diskutere. Mens påstandene til de som begikk maktovergrepene effektivt ble spredd i offentligheten.

De to siste var om Rødtledere sin angst for å kritisere sentrale APpolitikere for å være delaktig i terroren og folkemordet på Gaza. Det ble slettet med henvisning til at debatten om RUlederen (som innleggene i liten grad handlet om) skulle samles i en egen tråd. Der var flere innlegg med stygge angrep på RUlederen samlet først, og vi andre fikk tilbud om å skrive i kommentarfeltet langt nede i tråden.

Det er nødvendig for meg å ta oppgjør med den autoritære tendensen i Rødt til å undertykke det ledelsen oppfatter som «uønskede» synspunkter og den systematiske forfølgelsen av medlemmer med «uønskede» meninger.

Sosialisme nedenfra er for meg det grunnleggende arbeidet til Rødt. I prinsipprogrammet til Rødt står det: “Hvis den reelle makta blir liggende hos noen få, tar det ikke lang tid før de vil bruke denne makta til å ivareta egne interesser. Det må etableres gode systemer for maktfordeling og maktkontroll, for eksempel ved rotasjon i verv og rett til å tilbakekalle representanter. “

Når jeg skrev dette kom sterke reaksjoner: «Sinna? kanskje fordi du høres ut som et gufs fra fortida. Tilbakekalle representanter ? Wtf! Har friskt i minne AKP-menn som «bestemte» skjebnen til dyktige damer som ville noe for 40 år siden. Til info: dropp det! Det er blitt prøvd før!»

Det er en naturlig reaksjon for de som ønsker en effektiv kampanjeorganisasjon med en «handlekraftig» ledelse som kan bytte meninger ettersom vinden blåser i opponionen. Slik driftes jo de fleste partier.

For de av oss som ønsker «sosialisme nedenfra» er det nødvendig med en organisasjon med godt indre liv og hvor medlemmene ikke oppfattes som brikker. Og hvor vi har felles mål og oppgaver som ligger fast.

Vi trenger en bred debatt om medlemsdemokrati og organisiering. Klarer vi ikke «styring nedenfra» internt i Rødt har vi ingen mulighet til å bidra til noen sosialistisk stat styrt nedenfra.

Geir Christensen

Er Tangen, Støre og Stoltenberg medansvarlige for folkemordet i Gaza?

 

Spørsmål til Mimir og Bjørnar:

Er Tangen, Støre og Stoltenberg medansvarlige for folkemordet i Gaza?

Ikke alle ser at å forsyne Israel med Penger og våpen gir medansvar. Gjør dere?

Debatten rundt uttalelsene til Amrit handler først og fremest om dette. Dersom dere er enige med henne i spørsmålet over, handler debatten bare om en klønete uttalelse.

Hvis dere er uenig i medansvaret, men tvert imot ser på disse herrene som framtidige samarbeidspartnere har vi en svært alvorlig situasjon i Rødt.