Dette er en endring så dramatisk at vi ikke klarer å ta det inn over oss. Med økonomisk makt følger politisk makt. Stadig flere land motsetter seg ordre fra Washington.
Militærmakt
På et område er «vesten» fremdeles dominerende: militært
USA har over 800 militære baser i utlandet og har gått til 251 angrep på andre land de siste 30 årene.
Russland har 2 eller 3 utenlandsbaser og har deltatt i kriger i andre land 5-6 ganger.
Kina har en eller to utenlandsbaser og har foreløpig bare deltatt i en krig utenlands.
(Land som Frankrike, Storbritania og Norge ligger foran Russland og Kina)
Av de 24 000 miliardene som ble brukt på millitæret i 2022 stod
NATO for godt over halvparten med USA sine 39 prosent som dominerende
Kina stod for 13%.
Russland for 3,9% (Kilde SIPIR)
Hvordan skal vi forstå internasjonal utvikling under imperialismens epoke?
Lenin sin analyse hjelper: Imperialismen, det høyeste stadiet i kapitalismen (bind 6, Forlaget oktober 1976):
Imperialismen er det monopolitiske stadiet av kapitalismen (side 129)
Av hans 5 teser om Imperialismen nevner vi to:
-Kapitaleksporten(utflagging, min anmerkning), er eit særs karakteristisk fenomen og er knytt til den økonomiske og territorial-politiske oppdelinga av verda;
-Den territoriale oppdelinga av verda (koloniar) er fullført.” (side 130)
Under imperialismen utvikler landene seg ulikt. Når den økonomiske styrken endrer seg blir det konflikt om kolonier og interessesfærer. Krig er ofte resultatet.
Vi har sett to verdenskriger så brutale at det nesten ikke er mulig å forestille seg. Nå er vi på full fart inn i den tredje, hvis ikke antikrigskreftene får bygget opp en slagkraft som stopper USA/NATO sin vilje til å bruke militærmakt for å gjenvinne sin økonomiske og politiske makt.
Hva er planene til USA/NATO for å ta tilbake makt?
Imperialistiske strategier har alltid vært å knekke mulige konkurrenter.
Tilbake i tid snakket imperialistmakter åpent om å ta ut land som kunne by på konkurranse. Nå skjer det litt mer fordekt.
Libyakrigen handlet offesielt om: «Begrunnelsen for militær intervensjon var å beskytte sivile («responsibility to protect»-prinsippet) mot angrep fra den libyske regjering. For flere land, deriblant Norge, var dette avgjørende for å støtte militær inngripen i en borgerkrig.» (Store Norske Leksikon)
I realiteten handlet krigen om Frankrike og USA sin kamp for å ta kontroll over oljen. Den skulle tilfalle vestlige oljeselskap, ikke sløses bort på skole og helsevesen i Libya. Samt å hindre Gadadfi i å erstatte Afrikafrancen med en nordafrikansk valuta. Det handlet om å bevare Frankrikes økonomiske nakketak på sine tidligere kolonier slik at tilgangen på f.eks billig uran til atomkraftverkene fikk fortsette uhindret. En tradisjonell kolonikrig. Libyas selvstendighet i forhold til «vesten» ble knekt.
Irakkrigen ble begrunnet med å stoppe Saddams bruk av masseødeleggelsesvåpen. Som ikke fantes. Men USA sin gamle allierte – Saddam – hadde begynt å bli uregjerlig. Han førte en selvstendig oljepolitikk og USAs grep om midtøstens olje var truet. Da er det tid for ødeleggelseskrig.
Jugoslavia ble ved NATO sin styring parter og delt opp i en rekke mer eller mindre selvstendige stater. Noen må nærmest regnes som «bantustans». «Land» som er total kontrollert av USA/NATO/EU.
Kommer NATO til å sende styrker inn i Ukraina? Betyr det verdenskrig?
Krigstrommene slår. Stadig flere NATOledere snakker om denne kommende krigen mot Russland. Kravet om opprustning er massivt. Det høres ut som de fleste snakker om et kommende russisk angrep på NATO om noen år. Faren for at de egentlig forbereder noe som kan være nært forestående er stor.
Etter to år med fortellinger om Russland sin udugelighet, store tap og kommende kollaps, kommer nå noen meldinger om «stillstand» og langvarig krig i Ukraina.
Sannheten er dessverre mye verre. I NATO er det stor frykt for at det ukrainske militæret vil kollapse. De ser for seg russiske styrker i Odessa, Kharkiv og muligens Kiev i løpet av året. Enda en krig styrt av NATOland ser ut til å bli tapt. Vil USA/NATO tåle det? Eller vil vestlig hybris medføre at NATOstyrker sendes direkte inn i Ukraina i år?
Det er å ta mange skritt nærmere en verdenskrig i Europa
Hva kan vi gjøre for å forhindre en utslettende verdenskrig? Det spørsmålet er brennende.
Skal vi forstå noe av dette må vi forstå noe av bilde resten av verden har av vesten. I Norge tror vi at vesten står for demokrati, velstand og fred. Og at vi sloss og forsvarer oss mot mørkemakter.
I store deler av verden vil dette bilde frambringe en sterk trang til å spy. Noen få streif for å forklare hvorfor:
Historisk er det ofte Djengi Kahn sitt regime i Eurasia som er skrekkeksempelet på terrorvelde. Hva «vesten» har gjort er ukjent. Noen glimt:
Aborginerene på Tasmania
Parlamentet i Tasmania diskuterte hvordan de skulle løse uteligger og fillfransproblet på slutten av 1800 tallet: De fattet et vedtak med overveldende flertall og samlet de tre tusen «verste» tilfellene og gav de i oppdrag å grave en grøft. Etterpå ble alle 3000 stilt opp foran grøften og skutt. Det var de siste 3000 aborginerne på Tasmania.
Red Lake indianerreservat
Red lake distrikt ligger nord i Minesota: Boka «The everlasting sky» beskriver indianerpolitikken: Etter at de var drevet inn i reservatet, søkte indianerne, via den lokale presten, Indianerkontoret i Washington om lov til å holde kuer. Svaret presten fikk forteller mye: «Da blir vi jo aldri kvitt dem.» Det var meningen de skulle sulte og dø.
Dette er to eksempel som er lite kjent i Norge på hvordan vi har utryddet/utrydder utbefolkning i Nordamerika, Australia, Palestina osv. Men det er godt kjent i mye av verden ellers. Når vi snakker om å spre demokrati og velstand får store deler av verdens urbefolkning trang til å spy.
I mesteparten av verden har vi ikke utryddet befolkningen, bare gjort dem til slaver og misbrukt dem:
Opiumskrigene mot Kina
har flere i Vesten i alle fall hørt om. Fra Wikipedia: «Det viktigste stridsspørsmålet var den britiske handelen med opium, den kinesiske keiseren hadde forbudt handelen grunnet opiumets skadelige virkninger på befolkningen. Storbritannia så derimot handelen som svært profitabel.» England vant og ødela flere generasjoner med narkotikasalg
Mange kinesere har aner som bukket under som følge av opiumssalget.
Belgisk Kongo
Slavedriften var så brutal at anslagsvis 8 millioner mennesker omkom, for å få ut kautsjuk/gummi før kunstgummien kom, har noen hørt om.
Krigen i Libya handlet i det offisielle Vesten om redde folket fra statsterror, borgerkrig og få fjernet et fryktelig regime.
Frankrikes splitt og herskpolitikk for å få kontrollen over Libyas olje er mindre kjent. Ved hjelp av klanledere som ville ha mere oljeinntekter og leiesoldater fra midtøsten og regulære franske styrker klarte de å framprovosere noe som lignet på borgerkrig. For Frankrike drev splitt og hersk for å «frigjøre» landet – dvs for å opprettholde og delvis gjenvinne sin kontroll over koloniene sine.
Tror du vesten ble opplevd som spredning av demokrati, økonomisk utvikling og velstand? Vil tanken at for mange Libyere oppleves Stoltenberg og Norge som en terrorist/terrorstat streife dere?
I motsetning til det mange i Norge tror har kolonitiden, som varer enda, stort sett handlet om å rane og ødelegge land.
Nå faller vestens kontroll over verden. Nyliberalistene har privatisert og outsourcet så mye at land i tredje verden har fått industri, kapital og kunnskap som gjør de uavhengige av oss. Verdens beste universitet ligger i - Shanghai. Det finnes en velutdannet kinesisk middelklasse på mange hundre millioner, på størrelse med hele befolkningen i Vesteuropa. Rankingbyråene tror at Egypt kommer til å ha større bruttonasjonalprodukt enn Tyskland om 6 år.
Vestens grep over verden mister «vi», for eget nyliberalistisk grep
Takk for det. Friheten fra «vesten» er den viktigste og beste endringen som skjer i verden. Vårt knugende grep har holdt «den tredje verden» nede i kunstig underutvikling i 500 år.
Når historien oppsummerer tiden fra Columbus og til vårt vestlige detronisering i dette århundredet kommer Djengis Kahn til å framstå som en uviktig epletyv. De store forbryterne er «vesten»
Vi bør helhjertet støtte frigjøringen fra «Vesten»
Etterpå?
Betyr det at jeg ser positivt på alt som kommer etter oss? Nei, jeg ser ikke fram til det kinesiske århundrede. Kina har en annen tradisjon og vil undertrykke verden med andre midler enn «vesten» har gjort. De tenker langsiktig. Men de styres av de samme økonomiske lovene som vi har. Trangen til maksimal profitt, utnyttelse og utbytting samt militær styrke til å sikre investeringene vil være der. Og regionale stormakter som Russland, Tyrkia, Iran og Japan vil være truende for nabostater som har verdier de trenger.
Men dette er ikke vår første utfordring:
Nå er vi nær knyttet til USA og er deres lydige redskap. Vi må slåss mot denne bindingen og rive oss løs fra Vestens kolonipolitikk og overherredømme. Vi bør søke samarbeid med andre deler av den alliansefrie bevegelsen og utvikle antiimperialistisk fellesskap med disse både politisk og økonomisk. Jeg tenker på land som f.eks Brasil og SørAfrika. Støtte til SørAfrikas folkemordanklage mot Israel kan være en liten start på en slik politisk retning.
Viktigst av alt er å starte debatten om en strategi for sosialisme i et fallert Europa.
Bildet av vesten som historiens verste ranere og kjeltringer bør legges til grunn for vår verdensforståelse.
Nå ser Vesten trusselen om å miste kontroll i hvitøyet. Vil de tåle det? Eller vil vestlig herrementalitet og stormannsgalskap få de til å overse varselsignalene? Går NATO inn i Ukraina? Vil USA sette midtøsten i brann for å redde Nethaniao? Og vil «vi» starte en verdenskrig i et desperat forsøk på å gjennvine kontrollen? Krigsretorikken tyder på at krigshisserne er i stor framgang. Kan vi stoppe dem? Ingen vet hvordan dette går.
Geir Christensen
kilder:
BNP nå: https://www.worldeconomics.com/Country-Size/Russia.aspx
Lenin: Imperialismen, det høyeste stadiet i kapitalismen
No comments:
Post a Comment