Jeg vil ikke støtte det desperate Europa som ruster til krig for å bevare verdensherredømme

Vi opplever en voldsom krigshissing i Europa.  Bakgrunnen er den tapte krigen i Ukraina.  Nå blir det svært vanskelig å påstå at krigen ikke var/er en krig hvor NATO forsøkte å knekke ryggen på Russland . Ukrainsk selvstendighet er uviktig for NATO.  USA/Trump  forholder seg til tapet og ser på muligheten for å få Russland ut av BRIX og ut av alliansen med Kina.  Han overlater til Europa å rydde opp og konsentrer USA sin militære interesser mot Kina.  

For europeiske ledere er dette en katastrofe  både ideologisk, politisk og økonomisk. 

Alle løgnene ligger brettet ut for alle som vil se. Ukrainas rolle demonstreres når de knapt nok får være med i fredsforhandlingene om sin egen framtid. Proxy krigen NATO har ført for å knekke ryggen på Russland er tydelig for all verden.  Det må være vanskelig for alle de som har ønsket å støtte Ukraina mot en imperialistisk aggressor, at krigsstøtten har bidradd til det motsatte. Avtalen Ukraina nå vil få er dårligere enn Minskavtalen og det avtaleutkastet som forelå i starten av krigen. Krigen har bare skaffet Ukraina store krigskirkegårder.

Men de europeiske elitene er farlige. Forslaget om «fredsbevarende»  NATOstyrker i Ukraina er det samme som å foreslå å starte en verdenskrig.  

Nå trengs tydelige antikrigsstemmer.  Noen som kan si med tydelig røst:  «Vestens» 500 år lange kontroll over verden og terrorveldet det har betydd, er over. Vi må godta at vi ikke kan styre og utbytte verden og heller konsentrere oss om å kunne bidra til verden på en konstruktiv måte. 

Partiet Fred og Rettferdighet

Er den muligheten jeg ser i dette valget for å reise dette helt sentrale spørsmålet.  Jeg velger å gjøre en innsats der.  Partiet er helt nytt og vil sikkert slite med mange nybegynnerplager. Hvordan det utvikler seg politisk er heller ikke godt å vite. Jeg har bestemt meg for å prøve, og stiller på deres stortingsliste for Akershus.

I mitt hode har alltid organisasjoner vært mer eller mindre nyttige redskaper for å skape endringer. Når et redskap ikke virker mer, er tiden inne for å bytte det ut.

Landsmøtet - eller når Rødt ble ubrukelig

Her er forsvarsforliket slikt det er dokumentert i forsvarskomiteen:

«Komiteen viser til at det gjennom behandlingen i Stortinget er oppnådd et bredt politisk forlik om langtidsplanen for forsvarssektoren for 2025-2036. Forlikspartiene Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet de Grønne og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av denne enigheten og partienes forpliktelse til å følge opp og finansiere planen.»  

I komiteen sitter partilederne og for Rødt Bjørnar Moxnes

Langtidsplanen for forsvaret er utarbeidet på grunnlag av 34 ønsker/krav  fra NATO og betyr bl.a.:

Opprustningen integrerer så godt som alle norske militære kapasiteter I NATO sine innsatsstyrker.

-Norske styrker skal i større grad brukes utenlands (Siste nytt: militærøvelse I Elfenbenskysten)

-Mere NATOstyrker i Norge og tilrettelegging for trening – les baser.

-Et integrerte kommandosystem hvor Norske styrker i praksis underlegges styring fra USA. Når dette forliket ble behandlet på landsmøtet ble følgende vedtatt:

Dette presterer landsmøtet i Rødt å støtte.  

Da har Rødt klatret opp på ryggen til NATO og byttet side internasjonalt og slått seg sammen med imperialistmaktene. 

Hvorfor tale med to tunger?

Ja men Rødt er jo mot USAbaser i Norge? Rødt er i forsvarsforliket for mere NATObaser i Norge, men i enkeltforslag mot USAbaser.

Ja men Rødt er jo mot f.eks. kjøp av F35? På samme vis er Rødt  for F35 i forsvarsforliket men mot bevilgninger til F35 i noen enkeltforslag.

Ja men Rødt er jo mot NATO, tydelig vedtatt?  Ja, men har ikke en eneste gang foreslått utmelding og  er for å bruk 1630 milliarder på å omforme det norske forsvaret til en del av NATO sine innsatsstyrker.   Hva betyr det egentlig å være mot?

Hvorfor være både for og imot oppbygging av NATOstyrker?

Det er velkjent at for å sitte ved maktas bord i Norge må en være lojal mot den enstemmige norske militærpolitikken.   Forliket som er sitert ovenfor er en melding til øvrige partier på Stortinget om at Rødt er lojale.  Alle andre utspill er en melding til antiimperialister om at Rødt «tross alt» gjør noe motstand og er best å stemme på. 

Takk for meg! 

Høsten 1966 – når jeg hadde fylt 14 år, sendte faren min meg på møte i Bryn-Hellerud SUF(Sosialistisk Ungdomsforbund) Møtet var i kjellerlokalet på Skøyen hovedgård.  Jeg hadde vært der før på kurs med danseskolen, enda mindre frivillig. Det var med skrekk jeg så et tyvetalls, for meg nokså voksne, ungdommer sitte rundt et bord i en tåke av røyk.  Jeg husker ikke hva det ble snakket om, men jeg kom tilbake på flere møter, så jeg må ha syntes det var spennende. 

Så kom Vietnamkrigen. Denne sære sekten på Oslo øst eksploderte. Forslagene som på SUF sitt landsmøte i 1966 fikk Bryn-Hellerud sine egne 6 stemmer. Året etter fikk de  gjennomslag, og SUF vokste som sopp etter regnvær. Vietnamkrigen rev vekk den imperialistiske forståelsen og elskoven til USA. Vi skapte en anti-imperialistisk vekkelse i Norge. Jeg føler fremdeles at jeg var en bitte liten brikke i den verdenomspennende solidaritetsbevegelsen som bidro til å få USA ut av Vietnam.

Siden har det blitt AKP, Rød Valgalianse og Rødt i 58,5 år. Med langvarig innsats for å endre maktforholdene, i verden, på jobben og andre steder jeg har deltatt.

Å forlate en bevegelse etter så lang tid er selvfølgelig vondt. Men kampen mot NATOopprustningen må reises i valgkampen. Arbeidet mot krigshissingen er en fortsettelse av det arbeidet jeg startet på for 58,5 år siden.

Framtiden

er det vanskelig å spå om. Men at det trengs et anti-imperialistisk  arbeiderparti er ganske tydelig. Det arbeidet er i gang.  Mange ønsker det og arbeider på forskjellig vis for å få det til.  Må vi finne sammen i løpet av årene som kommer. 

Geir Christensen

Valgkamp mot krig og opprustning

Med en svært farlig verdenssituasjon hvor de gamle kolonimaktene i Europa hisser til krig mot det globale sør, blir antikrigsarbeidet det viktigste for meg. Det er helt sentralt å sloss mot opprustning av NATO/Europa  og at Norge skal delta på de  vestlige imperialistmaktenes side.   

Spørsmålet er også avgjørende for kampen for velferdsordningene. Med massiv øking av militærutgiftene vil presset for å redusere velferdsytelsene bli massivt. 

Jeg ønsker derfor å drive valgkamp for  å stoppe opprustningen av NATO og Norges deltagelse i NATO sine kriger.

- Nei til NATO sin opprustningsplan (I Norge er det langtidsplanen for forsvaret)

- Nei til å sende våpen til land i krig

Rødt har dessverre tatt motsatt standpunkt.  Rødt står bl.a. sammen med NATOpartiene på Stortinget for opprustning av NATO.  Penger og militære styrker vi vet vil brukes til å støtte Israel sitt folkemord, USA sin krig mot Jemen(hvor Norge deltar).  Sannsynligvis også i kommende kriger mot fattige land. 

Rødt har uten forbehold støttet «Nansenpakkene» til Ukraina – altså NATO sin krig mot Russland i Ukraina. (Å støtte Ukraina sitt krav om selvstendighet er noe helt annet  og må gjøres helt annerledes)

Jeg ønsker derfor å bruke valgkampen til antikrigsarbeid og har derfor meldt meg ut av Rødt og stiller til valg for partiet Fred og Rettferdighet.

Jeg vet at jeg deler syn med svært mange i Rødt som velger å bli å kjempe for en endring av Rødt sin politikk.   Jeg har all respekt for det standpunktet og vil ikke gi råd til noen om hva som er lurest å gjøre som krigsmotstander.

USA og hoffet

President Donald Trump bruker trusler for å oppnå det han vil, også overfor allierte. Her på Det ovale kontor 11. februar.

USA har lenge tatt rollen som «verdenspoliti» og  truet, intervenert og kriget over hele kloden. USA har over 800 militære baser i utlandet og har gått til 251 angrep på andre land siden 1991. (geopolitikalekonomi.com) Løselig anslått har  NATOterror forårsaket  ca 20 millioner døde de siste 30 årene.      

Som den største bølla i skolegården har USA holdt hoff. Hoffet tar drittjobbene mot løfter om beskyttelse. F.eks Norge som var fornøyd med innsatsen i Afghanistan, ikke fordi noen av krigens mål var oppnådd, men fordi USA var fornøyd med vårt militære bidrag.    

Nå kaster USA det europeiske hoffet under bussen.  Vi har fulgt USA i den store kampen mot Russland lojalt og malt fram djevelen slik USA alltid gjør når de skal ta knekken på noen.  Vi har brukt milliarder på krigen i Ukraina.  Ikke for å holde Ukraina samlet, som jo er et edelmodig ønske. Derimot på  en krig som hadde et helt annet formål – knekke ryggen på Russland  økonomisk og militært. Som er mislykket og tapt.  Og som også har betydd at en samling av Ukraina er lenger unna enn nå enn om Minskavtalen hadde blitt fulgt eller fredsforhandlingene når krigen startet hadde resultert i en avtale. Å støtte USA/NATO sin strategi i Ukraina har altså ikke vært støtte til Ukrainas selvstendighet.   

Bøller i maktkamp bytter ofte samarbeidspartnere etter taktiske styrkevurderinger.  Gamle hoffmedlemmer vrakes til fordel for nye som kan gi mer uttelling. USA søker nå samarbeid med Russland, antakelig for å prøve å splitte opp BRICS. Samt å gi regningen og oppryddingen til sine gamle hoffmedlemmer i Europa.  

Hoffmedlemmene i Europa er rystet. Tenk at USA behandler «oss» på samme måte som USA har gjort med mange hoffmedlemmer gjennom tidene. Eksempel:  Saddam Hussein og Irak var en nær alliert som sloss en tung krig som hjelpegutter for USA sin strategi for å knekke Iran. Det hindret ikke USA i etterpå å kaste Irak under bussen.  

Å alliere seg med bøller for å unngå angrep er alltid en dårlig strategi.  I disse tider bør vi prøve å  snu Norges underdanige utenrikspolitikk.

1. Skygg unna de store bøllene og stå for internasjonal solidaritet.

2. Sett opp alarmen når bøllene skal føre «progressive kriger». Det er alltid vikarierende og har imperialistiske målsettinger. 

3. Gi aldri imperialistiske organisasjoner (les NATO) lillefingeren. Du mister alltid handa.

4. Bygg forsvarsevnen på folkeforsvar og unngå imperialistiske allianser. 

Geir Christensen

Å vedta at jorda er flat

Dette er hva Rødt stemte for

Landsmøte i Rødt vedtok: «Tilslutninga betyr ikkje at partiet støtter regjeringa si proposisjon i sin heilskap. Raudts motstand mot USA-avhengigheit, Nato og amerikanske militærbasar ligg fast.

Her er forsvarsforliket slikt det er vedtatt i forsvarskomiteen:

«Komiteen viser til at det gjennom behandlingen i Stortinget er oppnådd et bredt politisk forlik om langtidsplanen for forsvarssektoren for 2025-2036. Forlikespartiene Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet de Grønne og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av denne enigheten og partienes forpliktelse til å følge opp og finansiere planen.»  

I komiteen sitter partilederne og for Rødt Bjørnar Moxnes. Spørsmål til Moxnes:  Står du fast på dette forliket?  Til Sneve Martiniussen: Står partiet bak dette forliket?  

Videre:  Hvilke deler av langtidsplanen er Rødt uenige i?  Det har vi ikke hørt et knyst om.

Videre: «Rødts mål er å styrke den nasjonale forsvarsevnen. Derfor har Rødt tilsluttet seg forsvarsforliket.»  

Langtidsplanen er laget etter 34 spesifikke krav framsatt av NATO, og skriver direkte at:

-Opprustningen integrerer så godt som alle norske militære kapasiteter I NATO sine innsatsstyrker.

-Norske styrker skal i stor grad brukes utenlands (Siste nytt: militærøvelse I Elfenbenskysten)

-Mere NATOstyrker i Norge og tilrettelegging for trening – les baser.

-Et integrerte kommandosystem hvor Norske styrker i praksis underlegges styring fra USA.

Hvordan er dette kompatibelt med et selvstendig norsk forsvar som skal kunne forsvare Norge dersom f.eks Trump truer med å angripe Svalbard eller Nordnorge? 

Eller er det å integrere hele det norske forsvaret i NATO sine angrepsstyrker?  Man skal være usedvanlig blind for ikke å se at langtidsplanen innebærer mere bomber til Netanyahu, større norsk deltagelse i USA sin bombekrig mot Jemen, større støtte til franske kolonitropper i Elfenbenskysten osv. 

96 oppegående mennesker stemmte for to opplagt uriktige påstander  Er det tilgangen på kunnskap som svikter? Eller er det blind lojalitet til ledere?  

Uansett, Rødt har blitt fanget i NATO sitt spill. Det er et nederlag for solidariteten. Men også en pyrrhosseier for ledelsen i Rødt.

Geir Christensen 

Ressurskafeen feiret tiårsjubileum: En hyllest

Sammen skaper vi det gode liv er mottoet til Nesodden kommune. Dessverre er det oftest brukt i festtaler. I kommunepolitikken herjer blårusstenking hvor rød strek i budsjettet går foran alle menneskelige hensyn. 

Det gode liv finnes i et inkluderende, trygt og godt miljø.  Hvor vi hjelper hverandre.  Ressurskafeen skaper det gode fellesskapet.   Dere er viktigere enn al verdens partier og byråkratier. 

Vær stolt av dere selv.

Tre råd for framtiden:

1 Dere har kunnskapen, ikke bankdirektører, ordførere eller butikksjefer.  En bankdirektør vet kanskje mer om renteberegning, men han vet ikke hvordan du skal betale husleie på en uføretrygd. En butikksjef vet å selge, men kanskje ikke hvordan det går ann å ha penger igjen før neste utbetaling.

Tenk på dere selv som kunnskapsbærere og ta styring.  Eller for å si det med Vigdis Hjort i «Arv og Miljø»:  «Å være utafor gir kompetanse. Å ha dårlig råd gir kompetanse, å være i klammeri med kemneren gir kompetanse, å være undertrykket gir kompetanse. Det må man ikke glemme, hvis man er så heldig at det likevel går godt, hvilken kompetanse man ervervet seg som ulykkelig.»

2 Motstå alle forsøk på avledning.  Ikke alle som vil samarbeide har gode motiv.  Det er viktig å møte politikere og pengefolk med vikarierende motiver med vennlig distanse.   Hold fast på egen dagsorden og egne prioriteringer. 

3 Ta vare på organisatorene så de ikke sliter seg ut. Ikke bare Camilla, men alle de som drar lasset. Del på arbeidet og støtte hverandre. I felleskap kan energien bevares. 

Med håp om mange flere tiår hvor dere utvikler et nesoddsamfunn som er inkluderende og godt felleskap.

Geir Christensen