USA og hoffet

President Donald Trump bruker trusler for å oppnå det han vil, også overfor allierte. Her på Det ovale kontor 11. februar.

USA har lenge tatt rollen som «verdenspoliti» og  truet, intervenert og kriget over hele kloden. USA har over 800 militære baser i utlandet og har gått til 251 angrep på andre land siden 1991. (geopolitikalekonomi.com) Løselig anslått har  NATOterror forårsaket  ca 20 millioner døde de siste 30 årene.      

Som den største bølla i skolegården har USA holdt hoff. Hoffet tar drittjobbene mot løfter om beskyttelse. F.eks Norge som var fornøyd med innsatsen i Afghanistan, ikke fordi noen av krigens mål var oppnådd, men fordi USA var fornøyd med vårt militære bidrag.    

Nå kaster USA det europeiske hoffet under bussen.  Vi har fulgt USA i den store kampen mot Russland lojalt og malt fram djevelen slik USA alltid gjør når de skal ta knekken på noen.  Vi har brukt milliarder på krigen i Ukraina.  Ikke for å holde Ukraina samlet, som jo er et edelmodig ønske. Derimot på  en krig som hadde et helt annet formål – knekke ryggen på Russland  økonomisk og militært. Som er mislykket og tapt.  Og som også har betydd at en samling av Ukraina er lenger unna enn nå enn om Minskavtalen hadde blitt fulgt eller fredsforhandlingene når krigen startet hadde resultert i en avtale. Å støtte USA/NATO sin strategi i Ukraina har altså ikke vært støtte til Ukrainas selvstendighet.   

Bøller i maktkamp bytter ofte samarbeidspartnere etter taktiske styrkevurderinger.  Gamle hoffmedlemmer vrakes til fordel for nye som kan gi mer uttelling. USA søker nå samarbeid med Russland, antakelig for å prøve å splitte opp BRICS. Samt å gi regningen og oppryddingen til sine gamle hoffmedlemmer i Europa.  

Hoffmedlemmene i Europa er rystet. Tenk at USA behandler «oss» på samme måte som USA har gjort med mange hoffmedlemmer gjennom tidene. Eksempel:  Saddam Hussein og Irak var en nær alliert som sloss en tung krig som hjelpegutter for USA sin strategi for å knekke Iran. Det hindret ikke USA i etterpå å kaste Irak under bussen.  

Å alliere seg med bøller for å unngå angrep er alltid en dårlig strategi.  I disse tider bør vi prøve å  snu Norges underdanige utenrikspolitikk.

1. Skygg unna de store bøllene og stå for internasjonal solidaritet.

2. Sett opp alarmen når bøllene skal føre «progressive kriger». Det er alltid vikarierende og har imperialistiske målsettinger. 

3. Gi aldri imperialistiske organisasjoner (les NATO) lillefingeren. Du mister alltid handa.

4. Bygg forsvarsevnen på folkeforsvar og unngå imperialistiske allianser. 

Geir Christensen