Ildsjelprisen 2023: De nominerte er

Ildsjelprisen deles ut for 11 gang på Tangenten under 1.mai-arrangementet ca kl 17:00

De nominerte er i alfabetisk rekkefølge:

Hege J. Emilsen og Hedda Mulholland

De har med sitt utrettelige arbeid skapt viktige og populære møteplasser for folk på Nesodden, som Fiin Fredag og Voksne Sammen.

Fiin Fredag startet høsten 2021, og har vokst til å bli et svært populært arrangement der får man gratis mat og kaffe/te, og kulturelle opplevelser. Voksne Sammen ble startet i februar 2023 og er en sosial møteplass for voksne. Deres arbeid for å skape møteplasser som ikke koster noe for de som kommer bidrar til å bygge ned klasseskiller, fremmer integrering og skaper økt trivsel og glede for innbyggerne på Nesodden.

Forslagsstiller Sigmund Espedal

Ola Jetlund og Kjærsti Telnes

for innsatsen for husholdninger som ikke får  fikk strømstøtte. De dro i gang en omfattende kampanje som gav uvanlig raske resultater. De startet med oppslag i AMTA og egen facebookgruppe i september. Med påfølgende demonstrasjoner, avisarbeid, lobbyarbeid mot Stortinget osv.   I februar kom stortingsvedtaket. Få aktivister har på så kort tid fått våre styresmakter til å snu i en så viktig sak for mange innbyggere.

Forslagsstiller  Geir Christensen

Hilde Grønner Flikke 

bor og arbeider aktivt som billedkunstner på Nesodden. Flikke er nominert til årets Ildsjelpris fordi hun er en èner i å formidle kunst til alle mennesker, noe hun startet med på Akershus kunstsenter for flere tiår siden. Hilde har kommuniserende evner som få, hun evner skape gode dialoger mellom de fleste, om det er kulturinstitusjoner, mellom barn og voksne, eller mellom kunstuttrykk - et maleri eller musikk - og det eldre individet på Ekelund seniorsenter. Å skape gode opplevelser for andre på slike måter som Hilde gjør, krever at en gir raust av seg selv. Tusen takk for din innsats!

Forslagstiller Anne Line Sund

Sara de Zwart Rørholdt Valen og Ole Jakob Store Valen

er nominert fordi de er privatpersoner som tilbød to mennesker - som var helt fremmede folk fra Romania uten bosted eller jobb - rom i sin egen husstand, fordi de anså at de hadde rom for det.

Nå, 5 år etter at de flyttet inn på Hellvik, arbeider både Christina og Kolai, - ikke med norsk statsborgerskap, men med personnummer, slik at de kan betale sin skatt med naturlig stolthet som oss alle.

Sara og Ole Valen ønsker ikke egenfokus, og fastholder begge at dette ikke er noen samaritetsgjerning, men at det hele er til gjensidig berikelse for begge parter fordi de hjelper hverandre med det de kan. 

Sara og Ole Valen viser at det ikke er farlig å tenke litt utenfor boksen, de har også døtrene Luna og Silja på henholdsvis 16 og 12 år - og med slike foreldre kan man jo tenke seg hvilken solidaritet disse unge lærer i praksis hjemmefra!

Forslagstiller Toni Sundaune 

 

Ser vi konturene av transformasjonen av Tangenbyen?

Bildet av «autostradaen» som planlegges fra Granholt til Tangen sammen med blokkene som reiser seg bak Tangenten, kan gi oss en anelse.

Store deler av Tangenbyen er i flere plandokumenter omtalt som transformasjonsområde. Hva som menes med transformasjon har vi ikke klart å få et godt svar på. Områdene er ferdig utbygget slik Rødt ser det. På spørsmålet til administrasjonen om det med transformasjon menes at tomannsboliger og rekkehus skal rives og erstattes med blokker, blir dette benektet. Det er bestemt at 45% av veksten på Nesodden skal foregå i dette området. Det finnes planer om mange tusen nye boliger andre steder på Nesodden. Hvor på Tangen skal det bli plass til flere tusen boliger? Kan dette løses på annet vis enn ved fortetning og blokker?

Med de nye blokkene som reiste seg på Tangen ble den første tomannsboligen revet. Blir det den siste? Er det et urimelig krav å be om forklaring på hvor flere tusen boliger skal få plass sentralt på Tangen? 

Planen for Tangen sentrum kommer muligens rett etter valget.

Fattig og trangbodd eller grønt og levende?

Blåbærstien er et eksempel på hvordan  boliger kan tilpasses naturen 

 

Tangentoppen kan varsle hva Nesodden endres til

Rødt Nesodden har ønsket en forsiktig vekst (50 nye boliger årlig) med vekt på næring og å bygge et kortreist samfunn.

Flertallet i kommunestyret ønsker en mye sterkere vekst. AP, Høyre og FrP(Betongkameratene) sikrer flertall for nesten alle større prosjekter som utbyggerne ønsker seg.

Litt fakta: I 2022 passerte folketallet på Nesodden 20 000 innbyggere

I Norge bor det i snitt 18 mennesker pr. kvadratkilometer. På Nesodden 327. Det er 14 mest tettbygde kommune i Norge etter byene Oslo, Bergen, Stavanger, Haugesund, Trondheim, Horten, Moss og Drammen og forstadskommunene Bærum, Lørenskog, Randaberget, Sola og Rælingen. (Tall fra 2022) 351 av Norges 365 kommuner har bedre plass enn oss.

Miljøtruslene

Dette er i en kommune med spesielt store naturverdier knyttet til klimaet i indre Oslofjord, skapt av terskelfjorden som er preget av relativt rolig vær, og med varme somrer og kalde vintre. Vi har på Nesodden syv verneområder for både planter og dyr og en mengde biotoper som finnes bare rundt indre Oslofjord. Av staten har vi fått ansvar for 11 arter som i hovedsak finnes her. (https://www.statsforvalteren.no/contentassets/78436292b84f4e18aa0edbe4489c0bf9/nesodden.pdf)

I tillegg må vi på halvøya stort sett greie oss med turområdene vi har lokalt. Vi trenger altså våre lokale skoger mer enn kommuner som grenser til store skogsområder.

Vekst til fattigdom

Når den store veksten i Akershus ble planlagt, bestilte fylkeskommunen en rapport om hva det ville bety for kommuneøkonomien. Agenda Kapang skriver i rapporten fra 2013 bl.a.:

«Det er alminnelig enighet om at sterk befolkningsvekst er en kommunaløkonomisk utfordring. Det koster mye penger å bygge nye skoler, barnehager, veier og vannanlegg.» og «Våre beregninger viser at hver ny innbygger medfører kommunale investeringer på i alt kr 162 700.» (2013 kroner omregnet til 2022: kr 210 000)

Tar vi utgangspunkt i at boligbyggingen øker med 200 boliger årlig betyr det ca. 440 nye innbyggere (2,2 pr. bolig) pr. år. Dette vil belaste kommunebudsjettet med gjennomsnittlige årlige investeringer på ca 100 millioner. Beløpet vil selvfølgelig variere med når nye skoler, sykehjem osv. vil tvinge seg fram og hva som allerede fins av infrastruktur

Hvorfor?

Store utbyggingsplanene vil være ødeleggende for en allerede anstrengt kommuneøkonomi. Dårligere skoler, barnehager og helseinstitusjoner kan bli resultatet. Rapporten spør derfor hvorfor mange kommuner allikevel ønsker sterk vekst: «Vekst forbindes med utvikling og framgang.» er svaret. Et svar som ikke er i samsvar med fakta, men som bygger på utbyggernes snevre profittankegang. Bakom synger store utbyggere som tjener store penger.

Samfunnsskadelig

Over halvparten av Norges kommuner beregnes å ha nedgang i folketallet framover. Den sterke sentraliseringspolitikken som innebærer en beregnet folkevekst på 350 000 mennesker i Akershus, er altså skadelig begge veier: Mesteparten av Norge får trøbbel med fraflytting, tomme hus og tomme skoler, mens vi får trøbbel med store naturødeleggelser og et voldsomt investeringsbehov.

Vil du være med å redde Nesodden fra vekstfantastene?

Er Norge i krig med Russland?

Jeg tror jeg har fulgt mer en middels godt med, men ble overrasket over nett- og avisnotiser om at et flertall i den tyske befolkningen mente at Tyskland var i krig med Russland. Jeg hadde ikke tenkt over spørsmålet en gang, eller sett noen debatt om Norge er i krig. Slik har det åpenbart ikke vært i Tyskland.

Et lett søk gav meg dette: https://juridika.no/innsikt/norske-v%C3%A5penleveranser-til-ukraina-og-hva-det-betyr-under-folkeretten Cecilie Hellestveidt skriver tungt juridisk, men kortversjonen er at land som leverer våpen til en krigførende land er et legalt angrepsmål etter folkeretten. Et norsk fly med våpen til Ukraina f.eks kan skytes ned. Som våpenleverandør regnes vi etter folkeretten som krigførende part. Dette er en kunnskap som jeg mener er viktig for debatten. Spørsmålet har, som mange vesentlige spørsmål i denne krigen, systematisk blir undradd offentligheten her hjemme.

Når Moxnes hevder at våpenstøtte ikke står i motstrid til fredsarbeid forutsetter det denne manglende kunnskapen. Å være en krigførende part gjør rollen som fredsskaper umulig.

Det knytter spørsmålet om våpenstøtte direkte til spørsmålet om vi skal delta i krigen. Vil vi at Norge skal være krigførende part?

Geir Christensen

1. mai

 

Ildsjelprisen 2023

deles ut for 11. gang 1. mai !

Vi lever i et samfunn som dyrker ledere og makt, og der elitens meninger oftest veier tyngst. Gjennom å tildele en Ildsjelpris ønsker vi rette søkelys mot den eller de som bidrar med de virkelig gode verdiene, de betydningsfulle endringene som skapes av rørelsene nedenfra.

Det finnes fantastiske entusiaster, foregangs- kvinner og menn som følger sine varme hjertelag og setter engasjementet ut i handling. De gjør enten høylydt eller i det stille en vesentlig innsats for å ta vare på mennesker og miljø, slik at samfunnet vårt utvikles i den gode retningen som vi ønsker.

Nesodden Rødt ønsker forslag på kandidater! 

Send innspill om enkeltperson eller grupper som kandidater til Årets Ildsjel, innen 25. april. Kontakt Anne Line Sund på epost: sundanneline@gmail.com eller Tlf 95 99 46 43

Se de nominerte 2022 her

https://roedt.blogspot.com/2022/04/kandidater-til-ildsjelprisen-2022.html

Se de nominerte 2021 her: https://www.blogger.com/blog/post/edit/42436139374207801/611812609279591002

Se de nominerte 2020 her: http://roedt.blogspot.com/2020/04/ildsjelprisen-2020_29.html

Se nominerte 2019 her: https://roedt.blogspot.com/2019/04/

og tidligere nominerte her:

https://roedt.blogspot.com/2018/04/ildsjelprisen-2018.html

Ukraina: En utfordring til Moxnes:

I et lengre innlegg forklarer Moxnes sitt syn og han oppfordrer til en saklig debatt.

Saklig meningsbryting – god debatt - forutsetter kunnskap. Vil Rødts ledelse bidra til det?

Jeg opplever Pentagons og Stoltenbergs krigshissing som ekstrem og skremmende. Ensidigheten og hemmeligholdet av viktig kunnskap skaper en krigspsykose som er livsfarlig. Dessverre føres debatten i Rødt uten at kunnskap, som for oss blir skjult, får rimelig plass. Test seg selv med disse spørsmålene:

1. Er Norge i krig med Russland?

2. Hvilket land har tatt imot flest flyktninger fra Ukraina?

3. Er mere våpen til Zelensky et viktig spørsmål for om Ukraina «vinner»?

4. Hvilke parter er det i krigen i Ukraina?

5. Hvilke spørsmål er avgjørende for krigens utfall?

Her kommer mine synspunkter/kilder

1. Jeg tror jeg har fulgt mer en middels godt med, men ble overrasket over nett- og avisnotiser om at et flertall i den tyske befolkningen mente at Tyskland var i krig med Russland. Jeg hadde ikke tenkt over spørsmålet en gang, eller sett noen debatt om Norge er i krig. Slik har det åpenbart ikke vært i Tyskland.

Et lett søk gav meg dette: https://juridika.no/innsikt/norske-v%C3%A5penleveranser-til-ukraina-og-hva-det-betyr-under-folkeretten Cecilie Hellestveidt skriver tungt juridisk, men kortversjonen er at land som leverer våpen til en krigførende land er et legalt angrepsmål etter folkeretten. Et norsk fly med våpen til Ukraina f.eks kan skytes ned. Dette er en kunnskap som jeg mener er viktig for debatten, men som systematisk blir undradd debatt her hjemme.

2. https://www.statista.com/statistics/1312584/ukrainian-refugees-by-country/ I følge denne oversikten: Rusland med 2,852,395. Hvorfor flykter Ukrainere til Russland? Er ikke dette en krig hvor stortmakten Russland angriper Ukraina og et heltemodig samlet folk sloss imot? Er det noe i denne historien som halter? Det er en debatt i noen fora om dette er en krig mellom Ukraina og Russland eller en proxykrig mellom USA/NATO og Russland. Krigen er selvfølgelig begge deler, skillene er hva som vektlegges. Men ingen snakker om borgerkrigen. Hvorfor er Ukraina sterkt splittet og at det sloss Ukrainere på begge sider? Uten å forstå dette vil vi ikke gjøre gode analyser.

3. Kriger avgjøres ikke av mengden våpen. Det var ikke luftvern som gjorde at USA (og Norge) måtte flykte fra Afghanistan eller Vietnam.

Jeg kjenner ingen general(stab) som ikke roper etter mere våpen og soldater. Tilgangen spiller også en rolle. Hvordan er situasjonen i denne krigen:

I følge Fredsforskningsinstituttet i Sverige var situasjonen slik når det gjalt militære utgifter i 2021:

NATO: minst 1050 milliarder dollar, mer enn 51% (Hvorav USA 801)

Russland 66 milliarder dollar ca 3,1% (+ noe kjøp fra Iran og Nordkorea)

Styrkeforhold NATO/Russland 16/1

Produksjon av våpen er ikke paralelt med militærutgifter, Her har nok USA og NATO en enda mer dominerende rolle.

Ukarina har i praksis fri tilgang til alle NATOs våpensmier med unntak av avanserte fly. Våpenstøtten overstiger det Norske oljefondet. Det underlige er at Russland har våpen igjen, ikke at Ukraina har det. Hvorfor i all verden er Rødt sin oppmerksomhet i denne krigen knyttet til å hjelpe NATO å produsere og sende mere våpen? Dersom Ukraina taper krigen er det garantert ikke på grunn av våpenmangel.

4. Moxnes gjentar NATO sin påstand om at dette kun er en krig mellom Ukraina og Russland. Det virker fordummende og hindrer en forståelse som kan bidra til at Ukraina kan samles igjen. En god debatt forutsetter innsikt i alle de 4 krigførende partene: Separatistene, Russland, Ukraina og USA/NATO. Kommer det noe stoff om dette fra Rødt sentralt? Vet du hva separatistene står for?

5. Det er litt underlig å bli kalt Putinist. Jeg har ingen sympati hverken for Putin eller Russlands angrep. Tvert imot. Jeg gremmes over at NATOs krigshissing og våpenhissingen hjelper Putin:

-Han holder støtten høy hjemme fordi han – med rette – snakker om krigen mot NATO. Den samler Russland. Og den hindrer støtte til Ukraina fra den delen av verden hvor de ca 20 millionene lik NATO har forårsaket de siste 30 årene er begravet. På tross av sine våpensmier er ikke NATO redningen for Ukraina, men en stor del av problemet.

-Dernest er den splittelsen og borgerkrigen som regimet i Kiev har skapt i sitt eget land en stor akilleshel og hindring for å få samlet Ukraina igjen. (Jeg har ikke skrevet om terroren de har bedrevet her, men den er sentral i forståelsen)

Disse spørsmålene handler Ukrainas framtid om. Som vanlig handler det mer om politikk enn våpen.

Beklager – debatten i Rødt er kunnskapsløs og på feil jorde. Imens dør tusenvis i en meningsløs krig hver dag. En krig som fort kan spre seg. På kort sikt må vi samle alle kreftene vi kan rundt spørsmålet om våpenhvile.

Jeg håper Rødt sitt landsmøte vil diskutere dette, samt avklare om Rødt på noe vis vil bidra til NATO sin våpenlanging til Ukraina eller oppbygging av NATO sin produksjonskapasitet for våpen. Det siste er det våpendebatten handler om. Tidliger forbehold om «utenom NATO» er borte i Moxnes sitt innlegg.

Når du er i nød: Kan kommunen svarer har ikke?

Høyre tok et godt initiativ og inviterte Hildegunn Fredheim til møte om demens. Hun har ektefelle som ble dement i ung alder. Hildegunn fortalte om sitt møte med kommunale omsorgstjenester i Oslo og Nordre Follo. Det ble for henne en lang og utmattende kamp for å prøve å få til et liv for sin kjære.

Jeg kan lite om demens, men historien var gjenkjennbar i forhold til historier fra pårørende til bl.a. psykisk utviklingshemmede med flere.

Noen av opplevelsene med kommunale omsorgstjenester:

• Vi har ikke noe tilbud som passer

• Du må skaffe personlig assistent selv.

• Du blir som pårørende tillagt tungt ansvar

• Opplysningene du får er ufullstendige og du må selv finne ut av muligheter og rettigheter

• Er utfordringene litt utenfor standard blir du sendt på rundgang til forskjellige instanser uten at noen tar ansvar

• Du blir som pårørende utslitt og syk av belastningene

Dette er sider ved det kommunale omsorgsapparatet som ikke er verdig. Når det gjelder omsorg for mennesker som ikke klarer seg selv skal, ikke en kommune kunne si nei, like lite som et sykehus kan nekte å behandle en sykdom.

Her trengs viktige endringer. Vi har ikke alle svarene, men har noen ideer:

• Tildelingsteamet skal legges ned og og behovene skal vurderes av den tjenesteyter som står tjenestemottaker nærmest. Alle skal få en ansvarlig i kommunen.

• Har ikke, skal aldri være et svar. Hva kan vi gjøre med det, skal være utfordringen når kommunen mangler tilbud.

• Tilbudet skal være slik at den det gjelder får et godt og verdig liv

• At tilbudene er gode nok forutsetter at ansatte får rom og mulighet til å gjøre fullverdig jobb. Kommunen må endre styringen fra ren økonomistyring til en ledelsesform som gir ansatte handlingsrom.

• Det må være åpenhet rundt kvaliteten på tjenestene.

Så må vi til elefanten i rommet. Kommunalt ansatte svarer ikke negativt av vond vilje. Men ofte blir trange budsjetter og budsjettstyring så tungtveiende at en tvinges til å gå på akkord med kvaliteten. Nesodden kommune er på vei med nye omorganiseringer og forsøk på effektivisering. Oppi dette må vi se på hvilket nivå vi ønsker på velferdstjenestene og hva som kreves for at alle får gode liv. Helsesektoren i Nesodden kommune er alvorlig underbudsjettert. Vil Høyre være med å skaffe kommunen inntekter som gjør det mulig å tette hullene i velferdssystemet?

Geir Christensen

Omkamp om næring: Ryddighet

Her peker partilederne på en tomt de vil ha omsonet til næring.
I desember hindret de avstemning om Rødt sitt forslag
om det samme. Foto Staale Reier Guttormsen

Høyre, FrP, KrF og SP ønsker å få behandlet forslag til omregulering av tomter til næring.

Flere av forslagene dere fremmer var til behandling i kommunestyret 1.12-2022. Bla annet dette forslaget fra Rødt:

"Følgende innspill sendes tilbake og utredes for muligheter for delvis eller helt omsoning til næring:

Sørby gård 8/1 Nord for Torget. (Avslag på bolig begrunnes, men ikke avslag på næring)

Urianstad eiendom 29/64 ved Fjellkrysset (Ikke aktuelt å utvide næring? Hvorfor?)"

Forslagene ble avvist behandlet med 16 stemmer (6 AP, 2 FrP, 6 H, 1 SP, 1 KrF) sammen med nesten alle andre innsendte forslag som var fremmet i kommunestyret.

Hvorfor dere stemte mot å behandle disse forslagene får dere forklare selv, men svært mange av de avviste forslagene handlet om miljøtiltak.

Mange av partiene som ønsket forslag til behandling, reagerer på denne omkampen. Det er ikke så merkelig. Dere blokkerte en stor gruppe forslag men prøver på nytt noen utvalgte dere ønsker behandlet. Det oppleves som en ufin framgangsmåte.

Rødt vil invitere dere til samarbeid om følgende:

• Vi ber samlet om at ordfører setter kommuneplanen på dagsorden i møtet i april.

• Vi stemmer samlet for at vedtaket om å avvise behandlingen av alle innleverte forslag oppheves og at kommunestyret tar disse til behandling.

Kommuneplanen vil da bestå med unntak av de områdene som det er flertall for å få utredet omsonet. (Det kan også vedtaes noen endringer i planbestemmelsene som gjelder straks det er fattet vedtak.)

Dersom dere ønsker å få omsonet flere arealer til næring er dette en demokratisk framgangsmåte vi bør kunne enes om og få flertall for.

Rødt

Olga Papalexiou
Geir Christensen

Mens vi venter på Godot: Strømprisene ned? Eller bare stemmetallene opp?

Balstad og Lorentzen (AP) drøfter i AMTA 22/2 hvordan vi kan få ned strømprisene. Tiltakene handler om forsøk på å fri Norge fra EUs grunnregel om fri flyt av varer(strøm) og sterkere politisk styring over strømprisene. I tillegg til Rødt har tunge deler av fagbevegelsen tatt til orde for lignende tiltak. Gode intensjoner.

De siterer Stoltenberg som i oktober 1994 svarte på spørsmål i Stortinget: «Et norsk medlemskap i EU vil ikke påvirke norsk politikk når det gjelder priser på elektrisk kraft». Videre at EØSavtalen heller ikke gjør det. De klarer imidlertid ikke å se at dette var en av mange politiske løgner fra en partileder godt plantet i kapitalistisk globalisering.

Jeg skal ikke spekulere i om det er hull i EØSavtalen eller ACER som gjør det mulig å få unntak fra selve grunntanken i EU om fri flyt. Det kan vi bare finne ut hvis vi får en norsk regjering som vil prøve ut mulighetene. Regjeringen Støre, selv med SP med på laget, vil ikke det.

Vi ønsker Balstad og Lorentzen lykke til med sitt forsøk på å snu AP. Mange har prøvd. Ingen har lykkes. AP er et parti som (sammen med H med flere) systematisk har sørget for å få den norske strømmen ut i det europeiske kraftmarkedet.

Folk som ønsker offentlig og nasjonal styring med strømmen i Norge må finne andre partier.

Nesodden Rødt

Geir Christensen

Er det mere våpen Ukraina trenger?

 Stoltenberg og USA sitt løp:

Av USA og NATO får vi framstilt krigen slik at fredforhandlinger er nederlag og at Russland blir kastet ut av Ukraina er eneste løsningen. Våpenmangel kan bety nederlag for Ukraina.

Hvordan ser dette ut i virkeligheten?
Det svenske fredsforskningsinstituttet har offentligjort oversikt over verdens militærutgifter i 2021:

Styrkeforholdet mellom Russland og NATO:

NATO: ca 1050 milliarder dollar ca 51% av verdens militærutgifter (Hvor av USA 801)
Russland 66 milliarder dollar ca 3,1% av verdens militærutgifter

Produksjon av våpen er ikke identisk med militærutgifter. Som store selgere har nok USA og NATO en enda mer dominerende rolle i våpenproduksjonen.

Styrkeforhold NATO - Russland 16 til 1

Ukrainas tilgang til våpen:

Militær støtte og lån fra NATO siste år overgår størrelsen på det norske oljefondet
Ukraina får praktisk talt alt de ber om unntatt kampfly så langt

Forslaget om Rødt sitt engasjement handlet om luftvern. Ukraina har tilgang til luftvern fra så godt som alle NATOland. Hva Rødt kan bidra med her er litt uforståelig. Og utenfor NATO er i strid med NATObestemmelsene så det er ikke mulig.

Hvis tilgangen på våpen skulle avgjøre burde Russerne være jaget for lengst.

Hvorfor våpenpropagandaen?

NATO har ført en langvarig politikk for å ruste opp NATO og prøve å støtte opp USAs vaklende verdensherredømme. Husk kampen for å få militærbudsjettene opp i 2% av bnp. Det er også en strid for å holde NATO samlet og givende.

Forslaget Rødt må ta stilling til er om vi skal støtte NATOkampanjen eller motarbeide den. Det er trist at så mange ledende Rødtere ser ut til å ha svelget NATOpropagandaen.

Påstand: Om Ukraina skulle tape krigen er det garantert ikke på grunn av manglende tilgang på våpen

Hva kan føre til tap for Ukraina?

Dette har jeg skrevet om før se: https://roedt.blogspot.com/2023/01/det-enkleste-er-pistol-men-er-det-det.html

Kortversjonen her:

3 forutsetninger for å vinne:

*Svekke moralen hos fienden (Russland)
*Internasjonal støtte
*Samlet folk

Her er Ukrainas svakheter:

*NATO sitt engasjement samler Russland og hindrer internasjonal støtte
*Ukraina var i utgangspunktet sterkt splittet og rasismen og den medfølgende undertrykkingen av rusisktalende og minioriteter har forsterket splittelsen

Skal vi bidra til samling av Ukraina må vi på til en prosess i Ukraina rundt dette. Det vil ta tid. I første omgang må vi bidra til fredsforhandlinger og våpenstillstand.

Hvorfor ville Høyre umyndiggjøre kommunestyret?

Rødt kritiserte Høyre for å ha sørget for å hindre behandling av alle forslag om å omsone arealer til næring når vi behandlet arealplanen. (Omsoning er å gi områder et spesielt formål: næring, bolig, landbruk osv og er en forutsetning for å få byggetillatelser)

Til det svarer Høyre i AMTA 24. februar at «vi må forholde oss til kommunens spilleregler. Det gjør ikke Rødt.»

Saken er som følger: Etter høringsrunden på kommuneplanens arealdel, hvor det kom inn svært mange forslag til endringer, går administrasjonen gjennom forslagene og lager en innstilling. Den var i hovedsak å avvise. En rekke av de innsendte forslagene var foreslått opprettholdt av både Rødt og Høyre med flere. Men et knapt flertall på 16 - i hovedsak bestående av den vanlige alliansen med AP, H og FrP – stemmer ned å behandle dem.

Vi som tilhørte mindretallet på 15 forholder oss visst ikke til spillereglene? Hvilke spilleregler Høyre? Loven sier: (§11-15) Kommunestyret selv vedtar kommuneplanen. Dersom kommunestyret vil treffe vedtak om kommuneplanens arealdel som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen, må de deler av planen som ønskes endret, tas opp til ny behandling. 

Det er første gang jeg har opplevd at det ikke blir ny høringsrunde etter kommunestyrets behandling av kommuneplanen og de endringene som der er gjort. Det er å umyndiggjøre kommunestyret og opphøye administrasjonen til allmektig. Samt å gjøre narr av alle de som har lagt tid og krefter i å sende inn høringssvar.

Påstanden om at vi i tilfelle står uten kommuneplan er usann. Eksisterende kommuneplan gjelder til ny blir vedtatt. Kommuneplanen kan vedtaes med unntak av de spørsmålene som må til ny høring.

Høyre varsler sak om delplan for å omsoning av tomter til næring. Det ser vi positivt på. Men vi må følge spillereglene. (De virkelige, ikke de oppdiktede) Endringer av kommuneplanen kan bare gjøres ved å behandle kommuneplanen på nytt. Det hadde vært fint. Kan vi oppfatte det som en selvkritikk fra Høyres side og et varsel om ny behandling?

Geir Christensen

Rødt

Her er Høyres innlegg som ovennevnte er svar på:  

Jo, Høyre har konkrete tiltak for mer næring på Nesodden

næringspolitikk

- Dette er et tilsvar til: Næringspolitikk: Skryt uten tiltak?

I Amta får Høyre kritikk av Rødt fordi vi ikke sonet om tomter til næring da arealplanen ble behandlet i desember. Selv om Høyre selvsagt ønsker mer næring på Nesodden, må vi forholde oss til kommunens spilleregler. Det gjør ikke Rødt.

Nesodden trenger flere arealer til næring, både for at nye aktører skal kunne etablere seg og for at eksisterende skal kunne utvide virksomheten sin. Dette var grunnen til at Høyre foreslå å sone om flere tomter til næring da arealplanen ble behandlet. Vi fikk imidlertid klar beskjed fra kommunens administrasjon om at behandling av forslagene ville utløse krav om en ny høringsrunde. Da ville vi stått uten en arealplan på ubestemt tid, og all utvikling i kommunen ville stoppet opp. Dette valgte Høyre, i motsetning til Rødt, å lytte til.

Nå må vi se fremover, og i neste kommunestyremøte vil Høyre – sammen med FrP, Sp og KrF – fremme forslag om å igangsette en delplan for omsoning av tomter til næring. Vi håper at Rødt vil støtte dette initiativet.

Selv om Høyre deler Rødts utålmodighet, må vi forholde oss til spillereglene for kommunale prosesser. Det er i hvert fall viktig for et styringsparti som Høyre.

Og at Høyres næringspolitikk er tiltaksløs, er en urimelig anklage fra Rødt. I flere av våre alternative budsjetter har vi blant annet foreslått å redusere skatten på næringseiendom, mens Rødt har ønsket å øke skatten. I tillegg er Høyre opptatt av å gi næringsdrivende forutsigbarhet, og gjøre Nesodden til et mer attraktivt sted å skape jobber.

Mens vår grunnholdning er «ja», har Rødt sin som regel vært «nei».

Trude Thorsdatter Evensen,

Kommunestyrerepresentant og

leder for Nesodden Høyre, Jaer

En merkelig reportasje om ny leieavtale for Signalen

 

Den 27/1 trykker AMTA en lang artikkel om kommunestyrets behandling av leieavtalen kommunen har med Signalen sjøbad AS. En merkelig artikkel, som ikke refererer synspunktene til oss som var skeptisk til endringene.

Eiers mulighet til banklån for å finansiere driften av restauranten.

Endringene gjaldt forlengelse av leieavtalen, mulighet for pantsettelse av bygget og fastsettelse av et sum som kommunen skal kunne kjøpe bygget ved leieavtalens opphør eller ved konkurs.

Flere av oss politikere hadde betenkeligheter om de endringene innebar risiko for kommunens skattepenger. Et notat fra et advokatfirma hadde vurdert risikospørsmålet og kom med anbefalinger. Vår skepsis var basert på dette. 

Rødts viktigste bekymringer for kontrakten:  

- kommunen ikke skal påta seg noen risiko for ekstrakostnader eller tvist med långiveren ved en eventuell konkurs. 

- at det skal ligge en garanti for at leietaker skal faktisk oppfylle vilkårene i kontrakten ved kontraktens opphør. Det er ikke mange år siden den forrige leietaker på Signalen tomten påførte kommunen kostnader ved oppsigelse.

- at kommunen ikke behøver å binde seg til kjøp av Signalen-bygget for 10 millioner, uten at det foreligger vedlikeholdskrav og uten at slitasjen som reduserer verdien av bygningen tas med i beregning.

I steden for å opplyse innbyggerne om innholdet i  argumentasjonen drar artikkelen en lang harrang om saken blir sendt til lovlighetskontroll, til tross for at ingen har tatt til orde for det. I tillegg gjør AMTA det til en diskusjon om Tjersland sin fortreffelighet, noe ingen har trukket i tvil.

Likebehandlingsprinsippet

Kommunen skal behandle alle interessenter likt og opptre skikkelig overfor deltagere i konkurranse. Utleie av Signalen-tomta ble annonsert som restaurantdrift med leiekontrakt på 5 år og krav om riving ved kontraktsslutt. Alle intersenter (14?) trakk seg fordi dette ble oppfattet som umulige vilkår for å drifte lønnsomt. Unntatt Tjærsland som fikk avtalen på disse vilkårene. Heller ikke han kunne drifte lønnsomt etter inngått avtale og har nå to ganger fått endret avtalen i sin favør. De andre interessentene er utestengt. Det svekker omdømme til kommunen som seriøs avtale og forhandlingspartner.

Ingen av disse spørsmålene finner AMTA interessante. Det hadde vært fint å ha et organ som prøvde å ta for seg debatten. Et lokalt Se og Hør kan være tidtrøyte, men er det det som er lokalpressens rolle?

Olga Papalexiou

Geir Christensen

43 år etterpå - tilbakeblikk

ELLOS EATNU

På samenes dag i går var jeg å så filmen "la elva leve". Det var rart å  være i Oslo og se samekofter på annenhver kinostol, høre surret av stemmer på et språk jeg ikke forstår et kvidder av og se Alta-aksjonistene hyllet som helter og forbilder. 

Slik var det ikke i 1980.  Vi som forvillet oss til Alta ble behandlet som farlige kriminelle. Å kreve at et urfolk skulle ha vetorett i forhold til bruk av land og vann var en alvorlig trussel mot samfunnet og demokratiet. Over 600 politifolk ble sendt til Alta for å stoppe demonstrasjonene.  Store deler av samfunnet ble hisset opp mot dette truende kravet. Statsminister Brundtland svingte pisken. Elva  ble demmet opp og lagt i rør.  Reindrift, laksefiske og samisk kultur ble skadelidende.  Jeg følte ikke at jeg var på seierherrenses lag da jeg kom hjem.

Mitt lille bidrag var å montere elektrisk lys på utedoene på Gargia fjellstue, hjelpe andre søringer med å gjøre livet komfortabelt i snøhuler og en bot på kr 3500,- for å ha gått på ski inn i forbudt område.  En nokså ubetydelig innsats. 

43 år etterpå har jeg følelsen av å ha vært tilstede da historiens gang ble endret.  Altakampen var starten på en samisk reising. Urfolks rettigheter i lovverket og Sametinget er blant endringene som har kommet.  Og ikke minst selvrespekten jeg kunne se i går.  Det var framtidshåp i talene som ble holdt. Det fyller meg med en stor glede.

Den samiske kulturen er fortsatt truet. I 2021  avsa Høyesterett dom i Fosen-saken. Det var staten (ved regjeringsavdvokaten) og utbyggerne av de store vindturbinanleggene på Fosen mot samene. Høyesterett slo fast at reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27, var krenket. Vedtakene om konsesjon til å bygge og ekspropriasjon av land var derfor ugyldige.

Turbinbene durer fortsatt halvannet år senere. Reindriften strever med midlertidige nødløsninger. Så langt gjelder ufolks rettigheter bare dersom det ikke truer fortjenesten til rike investorer. Stadig nye landområder blir kolonialisert.

Det er enda et langt stykke å gå før lov og rett trumfer store penger.