Friday, March 27, 2020

Korona, arbeidsløshet og økonomisk ruin



x


Det synes ​som kommunen gjør et grundig arbeid for å begrense spredning av​ koronasmitte. Imidlertid har​ koronatiltakene utløst en økonomisk krise som rammer mange hardt. Antall arbeidsledige på Nesodden har økt fra 207 7. mars til 883 24. mars. Mer enn fire ganger økning på 17 dager er foruroligende. Vi kan forvente at antallet arbeidsledige øker. De som mister inntekt kan fort oppleve at boligen går på tvangsauksjon. De vil tape stort, mens finansinstitusjoner som kjøper kan sko seg grovt på ulykkene. Paradokset i dag er at inkassoselskapene vil øke sin fortjeneste i takt med at arbeidsfolk, frilansere og andre, ikke får full lønn eller mister inntekt. For at staten skal kunne finansiere forslagene under er det viktig å sørge for at tiltakspakker til næringslivet ikke brukes til personlig berikelse.
Folks hverdag må sikres, skal samfunnet vårt komme oss velberget gjennom pandemien. Her trengs både kommunale og statlige tiltak.
Tiltak:
Rødt vil derfor i formannskapet 1. april foreslå at kommunen gjør vedtak om kommunale tiltak og krav til staten:
- Krav til Staten: Fritak for renter og avdrag for de som er arbeidsløse. (Eventuelt maksimal rentesats lik styringrenten til Norges Bank – for tiden 0,25%)
- Krav til kommunen: Fritak eller utsettelse for kommunale utgifter m.m. for de som er arbeidsløse.
- Krav til Staten: Ekstraordinære overføringer fra staten til kommunene som dekker kostnader til koronatiltak, sosial støtte og andre tiltak gjennom NAV, tapte kommunale utgifter og tapte skatteinntekter
- Krav til Staten: Suspensjon av mulighetene for inkasso, forsinkelsesrenter og tvangsinndrivelse mot de som har mistet inntekten så lenge arbeidsløsheten varer
- Krav til Staten:  Det må innføres forbud mot at selskaper som gis statlig lånegaranti eller statlige støtteordninger, betaler utbytte. 

Rødt kommunestyregruppe
Helge Seeser Hoff
Geir Christensen

Thursday, March 19, 2020

Demokratisk galskap

Erna Solberg begrunner kriseloven som i realiteten innfører unntakstilstand I Norge. Skjermdump fra NRK.


av Morten Walløe Tvedt, førsteamanuensis i jus

Klokken 17:45 onsdag 18. mars la regjeringen frem forslag til «Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)». Det er to hovedinnvendinger mot dette lovforslaget:

Hva gir loven regjeringen makt til å gjøre?

Koronaloven gir regjeringen makt til å fravike lovene som gjelder i dag. På alle områder uten begrensning. Dette skal gå raskt og uten offentlig høring. Forslag gir ikke andre politiske partier mulighet til å si hva de mener og sperrer for en demokratisk diskusjon.
Koronaloven stiller ikke noe krav om at en slik regel må være nødvendige på grunn av koronasituasjonen. Et eksempel her er det nyutnevnt fiskeriminister Ingebrigtsen gjorde første dag på jobb. Han suspenderte med «umiddelbar virkning at bearbeidingsplikten i regelverket for tilbudsplikt for torsketrålere […] inntil videre». Han tok denne beslutningen i skyggen av koronakrisen, men som kan være en katastrofe for arbeidsplasser langs kysten og som ikke nødvendigvis er begrunnet i den spesielle situasjonen. Spørsmålet om leveringsplikt er politisk betent og kan ha irreversible følger.
Et tenkte eksempel er at det innføres en lov som krever at alle som tester positivt for viruset tvangsinterneres. (Jeg sier ikke at dette er verken ønskelig eller trolig, bare at dette vil være lovlig for Regjeringen å vedta). Et annet eksempel er at regjeringen kan endre på reglene om hvordan domstolene er organisert. Hvis regjeringen skal endre lovene og kunne endre på domstolene er det ikke mye igjen av maktfordelingen vår grunnlov er bygget på. Poenget med å ha en deling og spredning av makt er å unngå misbruk av makt.
For å bøte på dette kunne koronaloven kreve at en slik forskrift skal gjennom en gruppe som består av en fra hvert parti på Stortinget etter modellen som Stortinget brukte til å forhandle frem tiltakene som ble vedtatt enstemmig på mandag.

Stortingets rolle

Mæland og Støre viste til i debatten i Dagsnytt 18 på onsdag 18. mars er at Stortinget kan oppheve en slik forskrift. I forslaget til koronalov § 5 annet ledd står det «Stortinget kan til enhver tid treffe vedtak som helt eller delvis opphever forskriften, med minst en tredjedel av stemmene.» Stortinget skal kunne gjøre en etterfølgende kontroll med om hver av forskriftene er akseptable etter mindretallets syn.
I dagligtalen har ordet «Stortinget» ulike betydninger. Det er et hus. Ofte tenker vi på alle typer diskusjoner blant de folkevalgte som «stortinget». Men når en lov bruker ordet «Stortinget» betyr det beslutningsorganet der hovedregelen er at 169 representanter sitter sammen inne i stortingssalen. For at Stortinget skal kunne treffe en beslutning må minst halvparten være fysisk tilstede inne i salen. Det betyr for at Stortinget skal kunne oppheve en slik forskrift så må først Stortinget være samlet og ha møter. Fra en gang i juni til september møtes ikke Stortinget. Det betyr at i over to måneder av de seks månedene koronaloven er ment å gjelde så er det ingen mulighet for Stortinget til engang å diskutere om en forskrift skal oppheves.
Det andre som gjør at denne regelen er demokratisk galskap er at koronaloven nettopp skal være virksom i tilfeller hvis Stortinget ikke kan treffe beslutninger. I dag gjelder det et generelt forbud i Norge mot å møtes i ett lokale med mer enn et visst antall mennesker. Smittefaren ved å bringe sammen minst 85 stortingsrepresentanter i stortingssalen vil gjøre det vanskelig å kalle sammen Stortinget for å diskutere om en forskrift skal oppheves. Hvis Stortinget ikke kan møtes vil de ikke ha noen mulighet til å oppheve en forskrift.
Den praktiske muligheten for Stortinget til å oppheve en forskrift ikke er praktisk. Det er sannsynlig i dagens smittesituasjon at Stortinget ikke vil kunne samles regelmessig. Da blir denne kontrollfunksjonen tillagt Stortinget ikke mulig å praktisere. Det er altså ingen som kan føre kontroll med regjeringen i de tilfellene der koronaloven er ment å tre inn.

Hva er alternativene?

Hvis Norge skal beholde Grunnloven og dens system er det to muligheter for å lage andre systemer for kontroll. To mulige modeller er mulige. Stortinget har etablert et koronautvalg. Muligheten som kan utforskes er om koronaloven kan formalisere dette utvalget av folkevalgte som kan ha den muligheten som forslaget til koronaloven § 5 annet ledd foreslås lagt til Stortinget. Her kunne hvert av partiene ha en representant eller et annet antall. Dette «Stortingets koronautvalg» kunne utøve Stortingets kontrollfunksjon de seks månedene koronaloven i første omgang skal gjelde. Dette ville bryte med Grunnloven § 49 om at det er institusjonen Stortinget, men en ville beholde deltagelse far alle politiske partier i kontrollfunksjonen. Dette «Stortingets koronautvalg» vil kunne unngå smitt mye mer smidig enn Stortinget samlet.
Det andre alternativet er å vurdere en utvidelse av regjeringen med en fra hvert av partiene på Stortinget. Disse kunne ha utøve den kontrollfunksjonen som Stortinget ikke vil kunne utøve. De vil også kunne danne grunnlaget for brede politiske kompromisser og samlende reguleringer gjennom denne vanskelige tiden for Norge. Vi så at denne typen brede politiske løsninger er mulige med fremlegget av hjelpepakken på mandag den 16. mars. En slik løsning ville ha preg av det som etter andre verdenskrig ble kalt for en «samlingsregjering».
Ingen av disse alternativene er perfekte. Begge alternativene er mer demokratiske enn å samle all makt til en mindretallsregjering i en situasjon der smittefaren vil sette Stortinget ut av spill. Vi trenger ikke politisk splittelse i en tid som dette, men brede politiske løsninger der hele folket via deres folkevalgte deltar i forhandlinger. Dette ville sikre at alle demokratisk valgte partier fikk delta i utarbeidelsen av forskriftene samtidig som en anerkjenner at Norge kan komme i en situasjon der Stortinget ikke kan sitte sammen. Hadde regjeringen åpent for en demokratisk diskusjon av koronaloven fra sist helg kunne disse løsningene har blitt diskutert bredt og demokratisk.



Saturday, March 14, 2020

Velferd, klassekamp og økonomisk krise i coronans tid




Vi får nå to kriser i fanget.

*Coronaviruset, som er ille nok og medfører drastiske tiltak.

*En alvorlig økonomisk nedtur som kan bli langvarig og dyp. Selv om regjeringenes redningspakker (USA: 1500 milliarder dollar) fredag 13. mars gir noe effekt, er det store muligheter for nye børsfall med derpå følgende nedleggelser og konkurser.

Gjennom seddeltrykking og nullrentepolitikk har statene og det internasjonale bankvesenet produsert gjeld. Hele den vestlige industrialiserte verden sitter på et gigantisk fjell av statsgjeld (unntatt Norge) og personlig gjeld. De begrensa oppgangskonjunkturene det siste tiåret skyldes først og fremst kreditt og pengetrykking.

Risikoen for folk flest er bl.a:

*Stor øking i arbeidsløsheten
*Derav følgende reduserte skatteinntekter med press på kommunale velferdsordninger og statlige ytelser (NAV, helsevesen, utdannelse)
*Fare for mangel på (livs)viktige varer som medisin, mat osv.

Konsekvensene av en internasjonal økonomisk nedtur kan bli adskillig større enn av coronaviruset - også for folkehelsen. Vil velferdsstaten overleve?

Erfaringene fra finanskrisen

Finaskrisa slo mesteparten av verdens storbanker og finansinstitusjoner faktisk konkurs (Ibereget DNB). For å redde bankene, ble de hovedmottakere av gigantiske subsidier fra skattebetalerne, antatt å være opp mot 13 000 milliarder dollar globalt. Eller dengang 13 norske oljefond. (Iberegnet DNB som fikk låne «gullkortet» av finansminister Kristin Halvorsen) Som takk har i ettertid de internasjonale bankene brukt statsgjelda som ble tatt opp for å redde dem til å presse stater med stor gjeld økonomisk. Hellas er det best kjente eksempelet. Resultatet er en omfattende privatisering og avvikling av velferdstiltak.

Jeg ser en stor risiko for at også denne økonomiske krisa blir brukt til fortsatt å finansiere internasjonal storkapital og akselrere den makten disse har og som er bakgrunn for utviklingen som har skapt krisa.
Det mest grunnleggende spørsmålet den økonomiske krisa stiller er om vi skal la internasjonal kapital bli «reddet» og la de styrke seg og fortsette sin kamp for å ta makten og skattepengene fra arbeidsfolk. Eller motsatt: Sette inn tiltak først og fremst for å bevare velferden for folk flest.

Her er et raskt forsøk på sentrale krav i coronans tid:
  • Ikke en krone til internasjonal storkapital. Statlig overtakelse av selskaper som trues av konkurs. Staten skal overta selskapene, ikke gjeldsforpliktelsene!
  • Gjenreis nasjonal produksjon av sikkerhetskritiske varer som legemidler m.m.
  • Avvis alle EØS-avtalens begrensninger på statsstøtte og statlig eierskap.
  • Bruk oljefondet! Omgjør vedtaket om at oljefondet ikke kan brukes innenlands!
  • Full lønnskompensasjon ved permitteringer og omsorgsforpliktelser
  • Minst seks måneders rente- og avdragsfritak på alle boliglån til «vanlige» boliger
  • Krisepakke til de som blir(og er) arbeidsløse eller perimitert og de som mister oppdrag.
  • Alt helsepersonell må tilbys heltidsstillinger NÅ!
  • Stopp sykehusnedlegginger, bygg heller nye!

Geir Christensen
Medlem av Rødt






Sunday, February 23, 2020

Vern av Bergerskogen - Sammen kan vi nå de nasjonale klimamålene


For to år siden ble byggeplanene ved Bergerås i Bergerskogen stoppet, blant annet pga. trusselen mot det biologiske mangfoldet. Deler av Bergerskogen ble omgjort til LNF-område, men ikke hele. Bergerskogen inneholder gammelskog, som nå utgjør rundt 2 % av norges totale skogmasse. Dette er en truet naturtype som er svært viktig for karbonbinding. Skogtypen har et høyt biologisk mangfold og er levestedet til mange truede arter. 

Nå er Bergerskogen igjen selv truet av utbygging og tirsdag 25. februar er det høring av planforslag for utbygging på Tangenten. Denne gangen har utbyggingsplanene heldigvis blitt kommunisert slik at folk har fått det med seg. Det har satt i gang et stort engasjement mot planene blant befolkningen. 

Det er foreslått 98 boliger fordelt på 11 rekkehus, seks eneboliger og fem blokker over fem etasjer hver. Forslaget har visstnok en sosial og miljøvennlig profil. Det kan høres flott ut, men det er grunn til å bekymre seg. Prosjektet har først og fremst et mål om profitt på bekostning av et skogsområde som allerede er under press. 

Lokalt er nasjonalt 

I artikkelen «Klimagevinst i kommunenes planarbeid» fra Miljødirektoratets hjemmeside kan man lese at “klimaeffekten av omdisponering av karbonrike arealer er i liten grad omtalt i retningslinjer for arealplanlegging i kommunene.” Direktoratet anbefaler videre å endre departementets styringsdokumenter for at det skal reflektere at nettopp å avstå fra arealendringer i naturområder er et klimatiltak. 

I KOB-planen til Nesodden Kommune står det blant annet: 

“Tap av biologisk mangfold er utpekt som et av vår tids største globale miljøproblemer, ved siden av klimaendringer. Det er en utbredt oppfatning at det globale tapet av biologisk mangfold i dag er så omfattende at det etter hvert vil undergrave muligheten for bærekraftig utvikling. Nedbygging av arealer er en av de viktigste årsakene til tap av biologisk mangfold, både gjennom direkte inngrep og fragmentering som hindrer utveksling av individer mellom gjenværende naturområder. Gjennom rollen som planmyndighet har kommunen derfor et viktig ansvar dersom en skal unngå ytterligere tap av biologisk mangfold.” 

Er det ikke akkurat dét det er snakk om i dette tilfellet? Frustrasjonen blant befolkningen er legitim. Er disse planene utarbeidet kun for at det skal se bra ut på papiret? Eller er de laget for at vi faktisk skal følge dem?

Nesodden Kommune burde gå foran som et godt eksempel, og vise seg som en grønn kommune som ønsker å kjempe for å nå nasjonale klima- og miljømål.

Tap av biologisk mangfold vs. sosial boligbygging

For mange begynner det å skurre når det snakkes varmt om den sosiale profilen i dette prosjektet, når man ser den høye kvadratmeterprisen som anslås. Utbygger har allerede opplyst at det ikke skal bygges i massivt tre likevel, men med betong kledd med fasade i tre. Det ble rett og slett for dyrt å være miljøvennlige. 

Rødt mener at naturen bør komme i første rekke. Det finnes andre tomter der man kan satse på boligsosiale prosjekter. Her må miljøaspektet stå i fokus. Vi må gi en stemme til de som ikke har stemmerett: dyrene, trærne, plantene og barna. Hvis enda en bit av denne skogen blir bygget ut vil livet her forandre seg drastisk. Mange arter er avhengige av en viss størrelse på leveområdene sine, og vil derfor miste livsgrunnlaget sitt og forsvinne. En annen faktor er bruksslitasjen på skogen som vil komme av at nesten hundre nye husstander flytter inn. Bygges det ut her finnes det ingen mulighet for retrett. Skogen vil forsvinne for godt, så her må man tenke seg grundig om. Vil vi virkelig frata kommende generasjoner denne lille frodige grønne lungen? 

Heldigvis er ikke Rødt det eneste partiet som går imot disse planene. Både Venstre og Senterpartiet har gått klart ut og sagt at de kommer til å stemme imot et slikt prosjekt. Etter at det har kommet ny informasjon på bordet i denne saken håper vi at de andre partiene som har miljøkamp som en av sine hovedsaker også vil slutte seg til denne konklusjonen.

Marianne Bredesen

Friday, January 31, 2020

Hvordan skal kommunestyret fatte avgjørelser?

Den 11/12/2019 behandlet kommunestyret budsjettet for 2020. Foruten tallbudsjett for 2020 fremmet partiene
også en del verbalforslag. De fire samarbeidspartiene (Ap, SV, Mdg og V) fremmet både felles tallbudsjett og verbalforslag, derfor var det ikke overraskende at disse ble vedtatt.
Det interessante er det som skjedde under avstemningen av verbalforslagene fra opposisjonspartiene. Etter at alle forslagene ble presentert og tilsynelatende debattert gikk kommunestyret til avstemning. I følget reglementet skal ingen forlate salen når et forslag er kommet opp til avstemning eller på andre måter avbryte avstemningen.

Men da forslaget fra Rødt om 
«Fortsatt prosjektering av gang- og sykkelveier: Etter at Kirkeveien er prosjektert forsetter kommunal prosjektering av Fylkesveier uten gang- og sykkelvei og kommunale veier. Strekningen Fjellstrand-Spro prioriteres.» ble av ordføreren tatt opp til avstemning skjedde noe underlig. 
Avstemningen var i gang og kommunestyremedlemmene løftet sitt stemmetegn opp i været. Ordfører telte stemmer. Forslaget hadde stemmeflertall. Men i stedet for å meddele stemmeresultatet, avbrøt ordføreren avstemningen og ba om gruppemøtet. Representantene fra de fire samarbeidspartiene forlot da salen. Etter gruppemøte ble det holdt ny avstemning med endret resultat.

Hva hadde skjedd? Det viser seg at lederne i de fire partiene (AP, V, MDG og SV) hadde avtalt på forhånd å stemme likt på alle de nesten 60 verbalforslagene som lå på bordet. Så, da egne medlemmer av samarbeidspartiene syntes, under avstemningen, at forslaget til Rødt var fornuftig og stemte for forslaget, ble dette ikke akseptert av ordføreren. Ordføreren valgte å bryte reglene for lovlig gjennomføring av avstemning for å disiplinere dissidenter i egne rekker.

Ordførerens framgangsmåten var i strid med reglementet, men viktigere enn ordførers regelstridig inngrep, er hva dette sier om avtaler på bakrommet og mangelen på åpne prosesser.

Varaordfører Eivind Hoff Elimari fra Mdg prøvde i etterkant å forklare hendelsen ved å argumentere mot selve innholdet i forslaget. Det er godt mulig han har gode argumenter mot forslaget, men kommunestyret fikk ikke høre dem under budsjettmøtet. Det ble ikke ført debatt om forslagene fordi flertallet hadde på forhånd bestemt valgresultatet. Og da noe ikke gikk som «avtalt» godtok både SV, MdG og V brud på reglene, enn å akseptere et annet resultat enn det de forventet.

Det er naturlig at partier forbereder seg på forslagene og gjør seg opp en mening før vedtaksmøtet. Men virker det konstruktivt når man forutbestemmer avgjørelser etter møter på bakrommet og ikke føre debatt i det hele tatt?
Gir det kommunestyret den politiske rollen det skal ha? Eller bør vi finne fram til former hvor vi faktisk lytter til hverandre?

Elimari er en åpen og tenkende mann. Jeg oppfordrer ham, samt lederne av de andre partiene til å legge fram hvordan de mener prosessene i kommunestyret bør være.

Olga Papalexiou
Rødt

Sunday, January 26, 2020

Nyttårsfest




Arne Todok Eriksen fra Nesodden Nei til EU holder tale.
Silja Jacobsdottir synger

Fra Nesodden Rødt sin nyttårsfest    Cirka 50 var innom i alder fra 7 til over 80.   Opptreden til Blakstad kan du se og høre her:  https://www.facebook.com/Rodtakershus/videos/189233458942400/

Monday, January 20, 2020

Private barnehager, Gudmundsen og kapitaltilskudd


Gudmundsen påstår i AMTA(15/1) at:

  • Hvis kommunen bygger en barnehage til 100 millioner så vil kostnadene til renter og avdrag de neste 40 årene utgjøre 131 millioner.
  • En privat barnehage derimot vil bare ha et finansieringstilskudd på 33 millioner på de 40 årene. Tallet er ikke begrunnet. Det hadde vært et godt argument for private barnehager hvis det bare hadde vært riktig.
Mine undersøkelser gir følgende:
En 6 avdelings barnehage har plass til maksimalt 144 barn. Kommunen må betale årlig kr 23 900,- pr. barnehageplass i kapitaltilskudd. (Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-10-09-1166)
Dersom kommunen må betale for maksimalt antall barnehageplasser vil regnestykket bli: Kr 23 900,- ganger 144 barn ganger 40 år = 137,7 millioner på 40 år.

Jeg har ikke funnet noe i forskriftene som sier at kapitaltilskuddet opphører etter 40 år når kommunen med egen barnehage vil ha nedbetalt lånet.

Selv med den uforutsette høye kommunale byggesummen på 108 millioner til Eplehagen er det altså sansynlig at utgifter til renter og avdrag blir lavere enn det kommunen må ut med i kapitaltilskudd til en barnehagekjede som bygger en tilsvarende barnehage.

Mye viktigere: Kommunalt bygget vil vi eie barnehagen og ha verdiene i felleskap. Ved utbygging av en privat barnehagekjede vil de eie verdiene og kapitatilskuddet skattebetalerne gir dem vil gå i deres lommer.

Høyre snakker om at det finnes ingen fri lunch, men later som det finnes fri lunch når det gjelder å la private utføre kommunale oppgaver. Det er her som alltid: Det er billigere med matpakke.

Hovedpoenget: La debatten om Eplehagen handle om å få ned byggekostnadene. Det er det viktige for å ivareta kommunen og innbyggernes skattepenger.

Geir Christensen
Rødt
---------------------------------------------------------------
Gudmundsens artikkel til orientering:

Private kontra kommunale barnehager: Vis redelighet i argumentasjonen

I et innlegg den 6/1 hevdet Geir Christensen(rødt) at kommunen må betale både renter og avdrag selv om barnehagen bygges av en privat barnehagedriver. Sistnevnte vil da ha null byggekostnader og likevel sitte igjen med eiendomsretten til bygg/eiendom, sier Geir Christensen
Jeg respekterer at Rødt er imot private barnehager og argumenterer sterkt og ideologisk for det synspunktet. Imidlertid så savner jeg redelighet i argumentasjonen.
Geir Christensen faktapåstand er direkte feil og faller på sin egen urimelighet. Det er imidlertid riktig at private utbyggere får et finansielt tilskudd når de bygger en barnehage, men det dekker langt fra kostnadene.
Bygger kommunen en barnehage til 100 millioner (mva. fratrukket) så låner de 100 millioner i kommunalbanken til ca. 1,5 % rente – nedbetalingstid 40 år. Sum renter og avdrag blir 131 millioner. En privat utbygger vil i den samme perioden på 40 år ha fått et finansieringstilskudd fra stat/kommune på 33 millioner. Det betyr at kommunen har spart 98 mill.
Igjen vil jeg hevde at kommunen kan ta opp et lån på 98 millioner nedbetalt over 40 år som de kan bruke til annet formål – type ny flerbrukshall, kulturarena etc. Da får man både en barnehage og noe annet fint og positivt.
Ifølge KS (Kommunenes Sentralforbund) er det under arbeid en utredning/forslag for å justere skjevheter i det årlige driftstilskuddet til private barnehager. Endringen blir trolig i sum et redusert tilskudd.

Sunday, January 19, 2020

Noen tanker og konklusjoner etter kommunestyrets behandling av budsjettet 2020

Rødt sine viktigste saker under kommunevalgkampen var å bevare og utvikle Nesodden som en grønn kommune gjennom bl.a en dempet boligutbygging og bevaring av Nesoddmarka og grønne områder. Det er også viktig for oss å nedbygge de sosiale forskjellene i kommune. Dette var saker som også partier som Mdg, SV, og Venstre stort sett var enige i. Vi hadde derfor et visst håp om at noen av disse sakene ville kunne få gjennomslag ved hjelp av samarbeidspartiene og Rødt sine stemmer i kommunestyret. I tillegg ville vi tro at Krf og SP ville støttet mange av disse forslagene.

Her tok vi dessverre feil. Samarbeidspartiene (AP, Venstre, MdG og SV) fremmet et felles budsjettforslag med svært små endringer i forhold til kommunedirektørens budsjettforslag. Et budsjett som var laget etter politiske innspill før sommeren, dvs et budsjett som bygde på ønskene til AP og Høyre som den gangen hadde flertall. For de mange velgerne på Nesodden som gikk til valg med ønske om endringer, må resultatet fra budsjettbehandlingen framstå som et svik.

Total enighet?

Enda underligere ble det når vi kom til de såkalte verbalforslagene. Dette er enkeltforslag som ofte gir informasjon om hvordan partiene ønsker å utvikle kommunen. Alle forslag som kunne bety reelle politiske endringer ble nedstemt av samarbeidspartiene. Bare symbolske endringer ble gjort:
-MDG fikk noen beskjedne midler til forsøk med skolehager
-SV fikk en miljøarbeider
I praksis opptrådte de som ett parti og stemte likt på alle de ca 60 verbalforslagene fra du ulike partiene. Rødt finner ingen annen forklaring på dette enn at samarbeidspartiene må ha inngått en avtale på forhånd om at de skulle stemme likt, dvs at alt var avgjort på bakrommet.
I praksis fortsatte altså politikken til AP og Høyre, men med den viktige forskjellen at nå var Venstre, SV og MDG med på laget.


Fra Rødt ble det framsatt motforslag som kunne ha betydd viktige, reelle endringer.
For eksempel foreslo vi at det skulle utarbeides en sak om endring av kommuneplanen, slik at det ikke skulle bygges mer enn 100 boliger årlig. Dette forslaget ble nedstemt og isteden ble det vedtatt et intetsigende forslag om å be kommunedirektøren vurdere om det trengtes tiltak.

Rødt la også fram budsjettforslag som holder barnetrygd utenom beregninger av sosialhjelp. Det ble nedstemt og erstattet av et «papirvedtak» om å utrede saken. For Rødt er det umulig å forstå hva som i så fall skulle utredes. Formålet med å ikke regne barnetrygden inn i sosialhjelpen ville selvsagt være å gi de familiene som må leve på sosialhjelp litt bedre økonomi. Budsjettkostnadene er velkjent: Kr 1,2 mill.

Venstre erklærte fra talerstolen at de vil innføre eiendomsskatt på boliger men fremmet ikke forslag om dette. Derimot stemte de ned et forslag om dette ( i likhet med MdG og SV) som Rødt fremmet. En slik kuvending er svært vanskelig å forstå, og det ble heller ikke gitt noen forklaring på den.

Det er vanskelig å ikke konkludere annerledes enn at behandlinga av budsjettet for 2020 ble en total seier for AP sin tidligere politikk sammen med Høyre. Ingen av de endringene valget bar bud om fikk gjennomslag. Den nye samarbeidskonstellasjonen har så langt vært en brems for endringer. Men det trenger ikke være slik: Tidligere hadde AP flertall sammen med Høyre og Frp. Det har de ikke lenger. Dersom V, MDG og SV velger samarbeid med Sp, Krf og Rødt kan disse partiene få flertall for mange av de sakene de tidligere har flagget som viktige.

Bakromspolitikken» fortsetter

På Nesodden har bl. a. SV og Rødt kritisert bakromspolitikken som ble utviklet de åtte årene AP og Høyre hadde makten. Mange beslutninger ble tatt i lukkede rom og kommunestyremøtene ble mer og mer arena for formaliteter. Avtalene på bakrommet ble ikke begrunnet offentlig. Det skadet demokratiet. Det er svært trist at denne framgangsmåten nå fortsetter med nye aktører. Velgerne har krav på innsikt.

Rødt vil

Rødt vil fortsette å invitere til samarbeid med andre partier som vi har felles programformuleringer med. Vi vil nekte å akseptere en situasjon hvor avtaler på bakrommet medfører at normal politisk diskusjon blir unngått. Vi vi fortsette å behandle alle partier i kommunestyret som selvstendige organisasjoner. Vi vil fortsatt forvente å kunne føre dialog og debatt med alle på selvstendig grunnlag.
Olga Papalexiou
Rødt

Monday, January 6, 2020

Hvorfor skjule de faktiske forholdene på Tunet?


I AMTA 20 desember svarer kommunalsjef Anita Nilsen på spørsmål om hvor mange av de 33
sykepleierstillingene på Nesoddtunet som er besatt  at  de har totalt 18 sykepleiere ansatt. Det er noe ganske annet enn rapporten hun framla i kommunestyret i august hvor hun gav inntrykk av at det var 33 sykepleiere på Tunet. ( sykepleierfaktor på 0,27)

Fremdeles er ikke Nilsens beskrivelse nøyaktig. Totalt 18 ansatte er ikke det samme som at 18 sykepleierstillinger er dekket. Hun svarer videre at noe av problemet løses ved innleie av 5 sykepleiere fra vikarbyrå.

Det er ikke billig! Nesoddtunet er tilnærmet et B-sykehus med svært store medisinske oppgaver. Sykepleiermangelen løses i dag delvis ved bruk av helsefagarbeidere.

På bakgrunn av det som kommer fram i AMTA ønsker jeg å stille kommunalsjef Anita Nilsen 4 spørsmål:
  1. Hvorfor framla kommunalsjefen en uriktig tilstandsbeskrivelse i august for kommunestyret?
  2. Når man omregner deltidsansatte til heltid, og trekker fra permitterte og langtidssykemeldte – hvor mange stillinger er faktisk dekket?
  3. Hvor mye ekstra koster det kommunen å leie inn eksterne sykepleiere?
  4. Hvor mange sykepleiere trengs for å drive et tilnærmet B-sykehus med svært store oppgaver medisinsk forsvarlig?

Til slutt et spørsmål til kommunedirektøren:
  1. Det er svært alvorlig når kommunestyret ikke får presentert saksforholdene korrekt. Hva vil kommunedirektøren gjøre for å sikre at rapporter for framtiden gjengir de faktiske forholdene?

Geir Christensen
Rødt

Sunday, January 5, 2020

Eplehagen barnehage: For dyrt – privat utbygging blir enda dyrere.


108 millioner er alt for dyrt for barnehagen på Fjellstrand. Allerede når kostnadsøkningen til 86
millioner kroner ble behandlet i kommunestyret for et år siden foreslo Rødt: "Forslaget gjennomgås for kutt i utgifter på minst 20 millioner." Det ble nedstemt. (R, KrF og Frp for, H, AP, MDG, SV og V mot. Rødt vil fortsatt at kommunen går gjennom planene med sikte på å få ned byggekostnadene. Skattepenger skal brukes med forsiktighet og omtanke.

Når Høyres Kjell Gudmundsen i AMTA (27/12) tar til orde for at private skal gjøre det i steden så løser det ingen problemer. Dersom en privat barnehagekjede bygger barnehagen må fremdeles kommunen betale utgiftene til renter og avdrag på byggesummen. Det er lovpålagt. Den eneste forskjellen er at da vil den private eieren eie bygget i steden for kommunen. Det er omtrent like lurt som å la andre bygge og eie huset du skal bo i mot avtale om at du skal dekke alle kostnader til bygging og i tillegg betale husleie. Gudmundsen foreslår altså en fordyrende framgangsmåte som bare virker til å gi private sugerør i kommunekassa.

La oss konsentrere oppmerksomheten om det sentrale: Få ned byggekostnadene.



Geir Christensen
Rødt

Monday, December 9, 2019

En utfordring til miljøpartiene på Nesodden

Selv om Norge – ifølge en ny undersøkelse – er på verdenstopp i
Christian Lycke sitter i Planutvalget for Rødt


klimafornektelse, har de fleste av oss fått øynene opp for sakens alvorlighet. Det har derimot ikke blitt kommunisert like sterkt at det pågår en biologisk krise. Mye av verdens natur- og biomangfold er presset til en yttergrense, og utsatte dyre- og plantepopulasjoner begynner å kollapse. Her i Norge er det arealendringer som truer de viltlevende artene i 9 av 10 tilfeller. FN sidestiller farene ved den pågående utarmingen av naturmangfoldet med de fra klimaendringer. Vi kan ikke behandle den ene, uten å behandle den andre.
 

Det er allment akseptert at vi har mye natur å ta av i dette landet. Men det stemmer ikke. I Sør-Norge finnes det snart ikke villmark lenger. I et land som domineres av næringsfattige fjellstrøk er det ekstra viktig å ta vare på de frie områdene med skog, strand og ferskvann – og det lille vi har av produktiv jordbruksareal.

Når grøntområdene bygges ned av boliger, hytter, veier, kjøpesentre og diverse næringer, sprer ringvirkningene seg forbi det lille området som blir lagt under asfalt eller betong. Vi bryter opp sammenhengene mellom grøntområdene, og dermed bevegelsesmulighetene som er helt livsnødvendige for mange arter. Der det kommer en vei kommer det også bygg, og omvendt.
Nesodden kommune styres nå av et «grønnrødt» samarbeid mellom Ap, MDG, Venstre og SV, som profilerer seg både på klima- og miljø og sosiale tiltak. Resultatet er så langt at de har flyttet på mindre enn to promille av budsjettet, 2 millioner av 1,4 milliarder. Miljøpartiet De Grønne sier seg fornøyd med å få gjennom at 300.000 kroner går til et pilotprosjekt for matdyrking tilknyttet skolene. Man kan håpe de ikke skyver fra seg velgere med slik radikal politikk! Vi i Rødt kan bare drømme om å finne på noe så omveltende.
I klimadelen til budsjettforslaget for 2020–23 har kommunen ramset opp en rekke gode mål og ambisjoner for de neste årene. Men, (overraskelse!) det er enten enkle, symbolske tiltak eller helt nødvendige og forefallende infrastrukturoppgraderinger som det faktisk budsjetteres for. I lys av kommunens historiske og nåtidige praksis bør ambisiøse tiltak som settes ti år frem i tid tas med en spade salt.

Flere og flere kommuner sliter med å dekke tjenester som skole, barnehage og eldreomsorg. Regjeringens ostehøvelpolitikk fører til snikprivatisering, nedlegginger og sammenslåinger, samtidig som vi øker politikerlønningene og kaster bort penger på symbolsaker og signalbygg.
Å motvirke denne konstante undergravingen av kommunens finansielle frihet krever strukturelle endringer og store omprioriteringer – ikke babyskritt og små justeringer.

Det blir for dumt om kommunen med hippierykte og «grønnrød» styring ikke skal få til ett eneste miljøtiltak som virkelig monner. Det finnes en vilje i befolkningen til å gjøre noe på kollektivt plan, men mange syns det er vanskelig å gjøre personlige endringer i hverdagen. Da er det forvaltningens oppgave å tilrettelegge for det.

Rødt har lyst på en kortreist kommune. Vi vil at folk skal kunne både jobbe og bo på Nesodden, og enkelt kunne komme seg rundt uten å måtte bruke bilen. Vi vil at det skal være skog og jorder her, og at ville dyr og natur skal være en synlig del av hverdagen. Det krever at vi bygger annerledes, planlegger annerledes og budsjetterer annerledes. Her er noen av tingene vi ønsker oss.

Rødt vil:
... at den planlagte LED-lysplanen skal føre til mindre lysforurensning, benytte trestolper, utstyres med sensorstyrte dimmere og drives av solceller – slik det er gjort i Ullensvang og Kristiansand.

... at et robust og gratis kollektivtilbud skal føre til en drastisk nedgang i personbiltrafikken – kommunens reelt største utslippskilde hvis man ikke regner med forbipasserende cruise- og containerskip. I likhet med Moss, Fredrikstad og Rygge, kan Nesodden (og Frogn) utvikle et prøveprosjekt for gratis buss, med sikte på å gjøre det permanent.

... sette tydelige materialkrav til utbyggere som går lenger enn kommunens ambisjoner i dag. Det skal settes krav til norsk treverk i bærekonstruksjonen, gjenbruk, samt organiske isolasjonsmaterialer og kledning. Vi vil sette begrensninger på plast, betong, asfalt og stål i byggeprosjekter. I forbindelse med overvannshåndtering på bakkeplan vil vi minimere unødvendig etablering av hardt dekke og fremme tiltak som øker grøntarealet.

... gjøre Nesodden til en arealnøytral kommune, i likhet med Flakstad – uten å bruke det som foranledning til å bygge høyblokksentra rundt knutepunktene. Arealnøytralitet betyr at man ved bygging benytter seg av områder som allerede er bebygd eller utsatt for betydelige inngrep, i tillegg til å implementere arealregnskap og arealavgift. I korte trekk betyr det at nærskogen ikke skal gå tapt når man har forfalne parkeringsplasser å ta av. Robust natur er avhengig av store, sammenhengende områder og uendelig vekst er ikke mulig på et endelig areal.

Rødt utfordrer miljøpartiene MDG, Venstre og SV til å stemme med oss og støtte opp om miljøpolitikk som faktisk monner. Og vi utfordrer dere som stemte på disse partiene med et håp om endringer til å legge press på representanter og folkevalgte. Si fra om hva dere vil ha fra dem, det er meningen med demokratiet.

Ingen er fritatt fra å dra lasset i den pågående klima- og miljøkrisen. Det gjelder også små kommuner som kontinuerlig legger ansvaret for å rydde opp til et mer beleilig tidspunkt mange år frem i tid.

Christian Lycke
Rødt


Saturday, December 7, 2019

Helse- og sosialpolitikken - hvor er SV?


Rådmannens budsjett for 2020 på helse- og sosialområdet innebærer økt belastning for de ansatte og
dermed dårligere tilbud for brukerne. Budsjettet tar ikke høyde for at antall eldre øker og at belastningen på de ansatte har økt dramatisk. På ett år har antall vedtak om hjemmesykepleie økt fra 363 til 419, mens vedtak om praktisk bistand har økt fra 234 til 258. Rødt har derfor i sitt budsjettforslag gått inn for å styrke disse tjenestene ved å legge til ny stilling, 100 000 til praktisk bistand og en ekstrapott på 2 millioner til reserve der det blir kritisk. I tillegg har Rødt i et eget verbalforslag bedte rådmannen om bl.a. å kartlegge det reelle behovet for ressurser på området. I fellesforslaget fra AP/SV/Mdg/V er det dessverre ingen tiltak for å styrke de hjemmebaserte tjenestene.

SV har programfestet å styrke «de hjemmebaserte tjenester, særlig hjemmesykepleie og det psykiatriske dagtilbudet». Vi oppfordrer derfor SV med utgangspunkt i eget program om å støtte forslagene fra Rødt om å styrke disse tjenestene.

SV har også programfestet at barnetrygden skal holds utenfor foreldrenes inntekt når sosialhjelp beregnes. Dette har SV heller ikke fulgt opp gjennom det felles budsjettforslaget. Kostnadene ved en slik endring er på ca.1,2 millioner som Rødt har funnet finansiering for innafor sitt budsjett.

SV har tidligere sammen Rødt alltid hatt en klar sosial profil til støtte for de svakeste i sine budsjettframlegg. En profil som er forankret i begge partiers valgprogrammer. Det er trist om SV nå «glemmer» sine egne valgløfter.

Odd Edvardsen
Rødt


Friday, December 6, 2019

Ordførerens seksualitet


Ansvarlighet er sexy, erklærer Wickholm i leserbrev om kommunebudsjettet. Ansvarlighet er for ham å støtte nesten alle de nedskjæringsforslagene som kommunedirektøren la inn.

Det er altså ansvarlig/sexy å:
  • Ikke sette av en krone til kantinedrift på Nesoddtunet
  • Ikke skaffe elevene på Bakkeløkka (bl.a.) nok lærere til å kunne følge opp de mange elevene med rett til spesialundervisning.
  • Ikke sette av penger til rekrutteringstiltak der vi er i stor mangel på fagfolk. (Barnevern, sykepleiere og lærere)
  • redusere på kulturskolen
  • stoppe prosjektering av gang- og sykkelveier når Kirkeveien er ferdig planlagt
  • la skoler, barnehager og helseinstitusjoner forfalle mot revisjonens råd om økte vedlikeholdsmidler.
  • Fremdeles trekke de som har krav på sosialhjelp for mesteparten av barnetrygden
  • Ikke skaffe helseområdet de ressursene som trengs for å opprettholde kvaliteten i tjenestene nå som antallet eldre og behovene øker sterkt

Bare for å nevne litt. Hvordan han kan erklære at «tjenestene til befolkningen allikevel kan opprettholdes» må han forklare. Hva er ansvarlig med dette?. 

Kommunene har blitt overført flere og flere oppgaver de siste 20 årene, mens andelen av skatteinntektene vi får beholde har sunket i forhold. Dette setter velferden under press. 

Rødt har i denne perioden sloss for at kommunen skal stille krav om fullfinansiering av statlige reformer som påfører kommunen utgifter og at kommunene får beholde mer av skatteinntektene. AP har sjelden støttet dette. Nå kutter budsjettkameratene (AP,V, MDG og SV) slik Erna har planlagt, uten så mye som en protest. Kanskje Ap ordføreren ønsker å fremstå som sexy for Erna og co, men velgerne som håpet på en venstre dreining av politikken på Nedodden synes neppe at resultatet er like sexy!


Nesodden Rødt
Geir Christensen


Wednesday, December 4, 2019

Rimelige boliger?


«Vi må få bygget flere rimelige boliger og  sosiale boliger», sa Claudia Behrens på SV sitt møte om boligpolitikk
og la til: «Det er politikerne som skal styre utviklingen».  Dette er positive signaler sett fra Rødt sin side. Vi har følt oss nokså alene om å fremme forslag om å få fram kommunalt engasjement for  billige boliger.
I budsjettforslaget fra SV, MDG,AP og Venstre finner vi ikke forslag som følger opp Behrens ønsker.  Vi vil derfor utfordre SV og øvrige partier i kommunestyret på følgende:

Vil SV gå mot kommunedirektørens forslag om å selge Løesboligene? Kommunen har ikke flust med boliger og tomter.

Vil SV støtte følgende to forslag fra Rødt:

Utvikle boligsektor utenfor markedet:
Kommunen tar initiativ til bygging av lavprisboliger beregnet på ungdom, enslige forsørgere osv som ikke kan klare kjøp av bolig i markedet. Gratis/billig tomt, bygging styrt av boligsøkere og husbankstøtte søkes for å få kostnadene ned mot byggekostnader.   Boligene må husleiereguleres slik at de også neste kjøper får lavprisbolig.

Kommunale boliger:
Kommunale boliger behandles som et sosialpolitisk  virkemiddel.  Kommunen fraviker markedsleie på kommunale utleieleiligheter og  begrenser husleie til dekning av reelle utgifter.  Kommunen lager eget regnskap over kostnader til vedlikehold og renter på lån til boliger. 

Geir Christensen
Rødt