«Autostradaprosjektet»: Hvem representerer ordføreren?

Foto: Siri Harr Stenvik

Ordfører svarte på spørsmål om det famøse autostradaprosjektet i kommunestyret 26 april. Et prosjekte med god mening - gang og sykkelvei fra Granholt til Flaskebekk. I byråkratiet er et positivt prosjekt forvandlet til noe som gir økt fart, økt trafikk og mere støy. Nabolaget protesterer. Rødt stilte ordfører følgende spørsmål:

«I kommunenes planvedtak står det: Det forutsettes at alle berørte naboer langs veien får nødvendig støyskjerming og at dette utarbeides i dialog med berørte naboer. Det forutsettes også at beplantning i størst mulig grad spares og at det også nyplantes grønt der det er mulig.

Ingen av kravene fra kommunen er så langt jeg har sette av presentasjonen i formannskapet m.m er oppfylt. Mener ordfører at disse to kravene er oppfylt? I tilfelle hvordan? I tilfelle ikke: Vil ordfører kreve planen justert slik at disse kravene oppfylles?»

Ordførers svar: «Naboer som kommer innenfor støysoner som kan kreve behov for tiltak, med isolasjon eller støykrav til vinduer, vil bli konkret behovsvurdert som del av gjennomføring av prosjektet. Dersom vurderingen viser at det er behov for etterisolering eller utskifting av vindu vil eier få tilbud fra Viken fylkeskommune om dette. Når det gjelder hvordan vegetasjonen blir berørt av tiltaket uttaler Viken fylkeskommune at de vil bestrebe seg på ikke å skade røtter til tilgrensende vegetasjon, og ikke å fjerne mer vegetasjon i beltet langs veien som de har midlertidig disposisjonsrett for enn det som er helt nødvendig i anleggsperioden.»

Om vegetasjon (les trær) svarer altså ordfører at ikke bare alt som «autostradaen» krever skal fjernes, men også trær der de har «midlertidig disposisjonsrett (les riggområde) kan bli tatt. Når kommunestyret vedtar at «beplantning i størst mulig grad skal spares» - hva betyr det? Trær kan ikke stå midt i gangveien. Den eneste måten å løse det på som jeg kan se, er å snevre inn det 14 meter brede veiprosjektet. Når kommunestyret vedtok dette, skal ikke det bety at plankart m.m. endres? At utbygger setter seg ned og lager et forslag tilpasset de endringene som lå i kommunestyrets vedtak? Eller har kommunestyrets vedtak ingen betydning? Er det ikke ordførers oppgave å forsvare kommunens vedtatte plan overfor utbygger som har ignorert dette?

Foto: Siri Harr Stenvik

Om støyskjerming: Hvorfor mener ordfører at Vikens minimumskrav er likt «nødvendig støyskjerming? Og det står i dialog. Meg bekjent har det ikke vært noen dialog. Er det ikke ordførers oppgave å påse at kommunestyrets vedtak blir gjennomført? Hvorfor begrenser hun seg til å beskrive Viken sin (manglende) praksis?

Spørsmål 2:

Innbyggernes ønske om redusert fart grunnet innvirkning på økt støy og redusert helse, oppfattet jeg det på prosjektansvarlig fra Viken slik at dette ikke kunne gjøres uten tiltak som fartsdumper o.l.

Jeg er undrende til denne påstanden, som ikke ble dokumentert. Jeg bruker Hellvikskog som eksempel der ombyggingen med gangveier er gjort nokså nylig. Den har 40 km fartsgrense men ingen fartsdumper. Ut fra saksfremstillingen, skjønte Formannskapet at farten skulle økes fra 40-50 km/t på hele strekningen? Hva slags bestemmelser bygger påstanden på om at fartsbegrensing til 40 eller 30 km ikke kan innføres på strekningen?

Hvis dette ikke kan dokumenteres, vil ordfører ta initiativ til at veistrekningen får lavere fartsgrense?

Ordførers svar: Statens veivesen har norm for fartsgrenser ut fra de ulike veiklasser. Fylkesvei av standarden på denne strekningen har generelt fartsgrense 50 km/t, dette er også en kollektivtrase og humper eller andre generelle fartsreduserende tiltak er dermed ikke hensiktsmessig.

Her svarer også ordfører ut hva som er veivesenets normer, uten å gå inn på unntakene, f.eks i forhold til skolevei som krysser. Hun vurderer ikke på noe sted hva som er bra for befolkningen på Nesodden, som mange av oss trodde var hennes oppgave. Legger økt fart til rette for mer sykling og gående? Nå er det opphøyde forgjengerfelt flere steder. Skal disse vekk? Bussen kjører begge steder så det er en rar forklaring. Her refererte ordfører faktisk til en arbeidsgruppe som skulle se på hastigheten. Men hun ikke en gang antydet at kommunen skulle ha noen egenvilje her. Vi har tidligere vært med å øve press på veimyndighetene for å få redusert fart, men altså ikke nå. Vil ordfører sette spørsmålet om hastighet på denne strekningen på dagsorden til neste kommunestyremøte?

Spørsmål 5.

«Naboer tar til orde for en nedskalering av prosjektet. Ordfører motsatte seg dette med begrunnelse av at prosjektet er vedtatt. Dette er jo inget hinder for formannskapet fra å be om en revitalisering av planen så det blir sikret at spørsmål som trafikksikkerhet, natur og helse faktisk er tatt hensyn til. Hva mener ordførere og Nesodden kommune er det verste som kan skje hvis en krever dette? Vil ordfører ta initiativ til en nedskalering av prosjektet?»

Ordørers svar: Statens vegvesens normer er grunnlaget både for den vedtatte reguleringsplanen og prosjektet som nå er startet opp. Kommunestyret har ikke anledning til å endre forutsetningene for prosjektet dersom Viken fylkeskommune skal bekoste og gjennomføre dette. Dersom kommunestyret ønsker å oppheve planen for så å regulere på nytt et nedskalert prosjekt må kommunestyret selv bære kostnadene for ny reguleringsprosess og Nesodden kommune må selv bære gjennomføringskostnadene for etablering av gang- og sykkelvei. Gjennomføringsprosjektet er i gang og vil bli ferdigstilt i 2025.

Her unngår ordfører på nytt å ta stilling til de viktigste spørsmålene nabolaget tar opp:

• Er planen slik den nå foreligger i strid med kommunestyretsvedtak i reguleringsplanen? I tilfelle ja – har Viken ett problem?

• Økt fart var så vidt jeg husker ikke en del av det vi behandlet. Det er, hvis jeg husker riktig, et spørsmål Viken har vurdert uavhengig av vedtatt plan. Vil ordfører ta et slikt initiativ her?

• Alle byggeprosjekter endres i løpet av prosessen. Ingen har tatt til orde mot bygging av gang- og sykkelvei, men nabolaget har bedt om hjelp til å få nedskalert prosjektet og gjort det bærekraftig i forhold til det som faktisk var målsettingen. Det er mulig. Hvorfor bruker ordfører sin energi på å stoppe dette ønsket framfor å støtte opp?

Geir Christensen
Rødt

Tanker etter landsmøtet i Rødt: Hva gjør vi krigsmotstandere?

Det er trist at antikrigsbevegelsen ikke har noe parti som taler fredens sak. Spesielt i en situasjon hvor verden balanserer på randen av verdenskrig. Sammenligningen med opptakten til 1. verdenskrig er god. En viktig årsak til at dette kunne skje er at antikrigbevegelsen er så svak. Den store utfordringen er å gjenreise en stor og slagkraftig fredsbevegelse. Nå finnes det en rekke initiativ. Desverre altfor små og toppstyrte alle.  Vi trenger en landsdekkende fredsbevegelse med lokallag og aktivitet i alle kommuner. Ta fatt i de kreftene som finnes nærmest deg og dann lokale avdelinger. Og lag en bevegelse for samarbeid og sammenslåing.

Lokalt på Nesodden har vi Fredsbevegelsen. https://www.nesoddenfred.no/ Den har hatt forsiktig men jevn aktivitet i 12 år og gjør en forskjell.

Nesodden Rødt må bruke de nærmeste månedene på valgkamp. Et godt kommunevalg har betydning for antikrigsarbeidet også. Etter dette vil jeg foreslå å gjøre arbeidet mot NATO, trusselen om verdenskrig og solidaritet med de tidligere kolonilandene til hovedsak. Det må også bli hovedsaken i Stortingsvalget i 2023.

Framover håper jeg vi får se mange kommunale antikrigslag med medlemmer og jevn aktivitet. Jeg håper de mange antikrigsinitiativene kan utvikle samarbeid og slå seg sammen. En landsdekkende antikrigsbevegelsen som på gata kan slå hull på krigspropagandaen fra Pentagon og NATO. Som kan snu opponionen i Norge

Ildsjelprisen 2023: De nominerte er

Ildsjelprisen deles ut for 11 gang på Tangenten under 1.mai-arrangementet ca kl 17:00

De nominerte er i alfabetisk rekkefølge:

Hege J. Emilsen og Hedda Mulholland

De har med sitt utrettelige arbeid skapt viktige og populære møteplasser for folk på Nesodden, som Fiin Fredag og Voksne Sammen.

Fiin Fredag startet høsten 2021, og har vokst til å bli et svært populært arrangement der får man gratis mat og kaffe/te, og kulturelle opplevelser. Voksne Sammen ble startet i februar 2023 og er en sosial møteplass for voksne. Deres arbeid for å skape møteplasser som ikke koster noe for de som kommer bidrar til å bygge ned klasseskiller, fremmer integrering og skaper økt trivsel og glede for innbyggerne på Nesodden.

Forslagsstiller Sigmund Espedal

Ola Jetlund og Kjærsti Telnes

for innsatsen for husholdninger som ikke får  fikk strømstøtte. De dro i gang en omfattende kampanje som gav uvanlig raske resultater. De startet med oppslag i AMTA og egen facebookgruppe i september. Med påfølgende demonstrasjoner, avisarbeid, lobbyarbeid mot Stortinget osv.   I februar kom stortingsvedtaket. Få aktivister har på så kort tid fått våre styresmakter til å snu i en så viktig sak for mange innbyggere.

Forslagsstiller  Geir Christensen

Hilde Grønner Flikke 

bor og arbeider aktivt som billedkunstner på Nesodden. Flikke er nominert til årets Ildsjelpris fordi hun er en èner i å formidle kunst til alle mennesker, noe hun startet med på Akershus kunstsenter for flere tiår siden. Hilde har kommuniserende evner som få, hun evner skape gode dialoger mellom de fleste, om det er kulturinstitusjoner, mellom barn og voksne, eller mellom kunstuttrykk - et maleri eller musikk - og det eldre individet på Ekelund seniorsenter. Å skape gode opplevelser for andre på slike måter som Hilde gjør, krever at en gir raust av seg selv. Tusen takk for din innsats!

Forslagstiller Anne Line Sund

Sara de Zwart Rørholdt Valen og Ole Jakob Store Valen

er nominert fordi de er privatpersoner som tilbød to mennesker - som var helt fremmede folk fra Romania uten bosted eller jobb - rom i sin egen husstand, fordi de anså at de hadde rom for det.

Nå, 5 år etter at de flyttet inn på Hellvik, arbeider både Christina og Kolai, - ikke med norsk statsborgerskap, men med personnummer, slik at de kan betale sin skatt med naturlig stolthet som oss alle.

Sara og Ole Valen ønsker ikke egenfokus, og fastholder begge at dette ikke er noen samaritetsgjerning, men at det hele er til gjensidig berikelse for begge parter fordi de hjelper hverandre med det de kan. 

Sara og Ole Valen viser at det ikke er farlig å tenke litt utenfor boksen, de har også døtrene Luna og Silja på henholdsvis 16 og 12 år - og med slike foreldre kan man jo tenke seg hvilken solidaritet disse unge lærer i praksis hjemmefra!

Forslagstiller Toni Sundaune 

 

Ser vi konturene av transformasjonen av Tangenbyen?

Bildet av «autostradaen» som planlegges fra Granholt til Tangen sammen med blokkene som reiser seg bak Tangenten, kan gi oss en anelse.

Store deler av Tangenbyen er i flere plandokumenter omtalt som transformasjonsområde. Hva som menes med transformasjon har vi ikke klart å få et godt svar på. Områdene er ferdig utbygget slik Rødt ser det. På spørsmålet til administrasjonen om det med transformasjon menes at tomannsboliger og rekkehus skal rives og erstattes med blokker, blir dette benektet. Det er bestemt at 45% av veksten på Nesodden skal foregå i dette området. Det finnes planer om mange tusen nye boliger andre steder på Nesodden. Hvor på Tangen skal det bli plass til flere tusen boliger? Kan dette løses på annet vis enn ved fortetning og blokker?

Med de nye blokkene som reiste seg på Tangen ble den første tomannsboligen revet. Blir det den siste? Er det et urimelig krav å be om forklaring på hvor flere tusen boliger skal få plass sentralt på Tangen? 

Planen for Tangen sentrum kommer muligens rett etter valget.

Fattig og trangbodd eller grønt og levende?

Blåbærstien er et eksempel på hvordan  boliger kan tilpasses naturen 

 

Tangentoppen kan varsle hva Nesodden endres til

Rødt Nesodden har ønsket en forsiktig vekst (50 nye boliger årlig) med vekt på næring og å bygge et kortreist samfunn.

Flertallet i kommunestyret ønsker en mye sterkere vekst. AP, Høyre og FrP(Betongkameratene) sikrer flertall for nesten alle større prosjekter som utbyggerne ønsker seg.

Litt fakta: I 2022 passerte folketallet på Nesodden 20 000 innbyggere

I Norge bor det i snitt 18 mennesker pr. kvadratkilometer. På Nesodden 327. Det er 14 mest tettbygde kommune i Norge etter byene Oslo, Bergen, Stavanger, Haugesund, Trondheim, Horten, Moss og Drammen og forstadskommunene Bærum, Lørenskog, Randaberget, Sola og Rælingen. (Tall fra 2022) 351 av Norges 365 kommuner har bedre plass enn oss.

Miljøtruslene

Dette er i en kommune med spesielt store naturverdier knyttet til klimaet i indre Oslofjord, skapt av terskelfjorden som er preget av relativt rolig vær, og med varme somrer og kalde vintre. Vi har på Nesodden syv verneområder for både planter og dyr og en mengde biotoper som finnes bare rundt indre Oslofjord. Av staten har vi fått ansvar for 11 arter som i hovedsak finnes her. (https://www.statsforvalteren.no/contentassets/78436292b84f4e18aa0edbe4489c0bf9/nesodden.pdf)

I tillegg må vi på halvøya stort sett greie oss med turområdene vi har lokalt. Vi trenger altså våre lokale skoger mer enn kommuner som grenser til store skogsområder.

Vekst til fattigdom

Når den store veksten i Akershus ble planlagt, bestilte fylkeskommunen en rapport om hva det ville bety for kommuneøkonomien. Agenda Kapang skriver i rapporten fra 2013 bl.a.:

«Det er alminnelig enighet om at sterk befolkningsvekst er en kommunaløkonomisk utfordring. Det koster mye penger å bygge nye skoler, barnehager, veier og vannanlegg.» og «Våre beregninger viser at hver ny innbygger medfører kommunale investeringer på i alt kr 162 700.» (2013 kroner omregnet til 2022: kr 210 000)

Tar vi utgangspunkt i at boligbyggingen øker med 200 boliger årlig betyr det ca. 440 nye innbyggere (2,2 pr. bolig) pr. år. Dette vil belaste kommunebudsjettet med gjennomsnittlige årlige investeringer på ca 100 millioner. Beløpet vil selvfølgelig variere med når nye skoler, sykehjem osv. vil tvinge seg fram og hva som allerede fins av infrastruktur

Hvorfor?

Store utbyggingsplanene vil være ødeleggende for en allerede anstrengt kommuneøkonomi. Dårligere skoler, barnehager og helseinstitusjoner kan bli resultatet. Rapporten spør derfor hvorfor mange kommuner allikevel ønsker sterk vekst: «Vekst forbindes med utvikling og framgang.» er svaret. Et svar som ikke er i samsvar med fakta, men som bygger på utbyggernes snevre profittankegang. Bakom synger store utbyggere som tjener store penger.

Samfunnsskadelig

Over halvparten av Norges kommuner beregnes å ha nedgang i folketallet framover. Den sterke sentraliseringspolitikken som innebærer en beregnet folkevekst på 350 000 mennesker i Akershus, er altså skadelig begge veier: Mesteparten av Norge får trøbbel med fraflytting, tomme hus og tomme skoler, mens vi får trøbbel med store naturødeleggelser og et voldsomt investeringsbehov.

Vil du være med å redde Nesodden fra vekstfantastene?

Er Norge i krig med Russland?

Jeg tror jeg har fulgt mer en middels godt med, men ble overrasket over nett- og avisnotiser om at et flertall i den tyske befolkningen mente at Tyskland var i krig med Russland. Jeg hadde ikke tenkt over spørsmålet en gang, eller sett noen debatt om Norge er i krig. Slik har det åpenbart ikke vært i Tyskland.

Et lett søk gav meg dette: https://juridika.no/innsikt/norske-v%C3%A5penleveranser-til-ukraina-og-hva-det-betyr-under-folkeretten Cecilie Hellestveidt skriver tungt juridisk, men kortversjonen er at land som leverer våpen til en krigførende land er et legalt angrepsmål etter folkeretten. Et norsk fly med våpen til Ukraina f.eks kan skytes ned. Som våpenleverandør regnes vi etter folkeretten som krigførende part. Dette er en kunnskap som jeg mener er viktig for debatten. Spørsmålet har, som mange vesentlige spørsmål i denne krigen, systematisk blir undradd offentligheten her hjemme.

Når Moxnes hevder at våpenstøtte ikke står i motstrid til fredsarbeid forutsetter det denne manglende kunnskapen. Å være en krigførende part gjør rollen som fredsskaper umulig.

Det knytter spørsmålet om våpenstøtte direkte til spørsmålet om vi skal delta i krigen. Vil vi at Norge skal være krigførende part?

Geir Christensen

1. mai

 

Ildsjelprisen 2023

deles ut for 11. gang 1. mai !

Vi lever i et samfunn som dyrker ledere og makt, og der elitens meninger oftest veier tyngst. Gjennom å tildele en Ildsjelpris ønsker vi rette søkelys mot den eller de som bidrar med de virkelig gode verdiene, de betydningsfulle endringene som skapes av rørelsene nedenfra.

Det finnes fantastiske entusiaster, foregangs- kvinner og menn som følger sine varme hjertelag og setter engasjementet ut i handling. De gjør enten høylydt eller i det stille en vesentlig innsats for å ta vare på mennesker og miljø, slik at samfunnet vårt utvikles i den gode retningen som vi ønsker.

Nesodden Rødt ønsker forslag på kandidater! 

Send innspill om enkeltperson eller grupper som kandidater til Årets Ildsjel, innen 25. april. Kontakt Anne Line Sund på epost: sundanneline@gmail.com eller Tlf 95 99 46 43

Se de nominerte 2022 her

https://roedt.blogspot.com/2022/04/kandidater-til-ildsjelprisen-2022.html

Se de nominerte 2021 her: https://www.blogger.com/blog/post/edit/42436139374207801/611812609279591002

Se de nominerte 2020 her: http://roedt.blogspot.com/2020/04/ildsjelprisen-2020_29.html

Se nominerte 2019 her: https://roedt.blogspot.com/2019/04/

og tidligere nominerte her:

https://roedt.blogspot.com/2018/04/ildsjelprisen-2018.html

Ukraina: En utfordring til Moxnes:

I et lengre innlegg forklarer Moxnes sitt syn og han oppfordrer til en saklig debatt.

Saklig meningsbryting – god debatt - forutsetter kunnskap. Vil Rødts ledelse bidra til det?

Jeg opplever Pentagons og Stoltenbergs krigshissing som ekstrem og skremmende. Ensidigheten og hemmeligholdet av viktig kunnskap skaper en krigspsykose som er livsfarlig. Dessverre føres debatten i Rødt uten at kunnskap, som for oss blir skjult, får rimelig plass. Test seg selv med disse spørsmålene:

1. Er Norge i krig med Russland?

2. Hvilket land har tatt imot flest flyktninger fra Ukraina?

3. Er mere våpen til Zelensky et viktig spørsmål for om Ukraina «vinner»?

4. Hvilke parter er det i krigen i Ukraina?

5. Hvilke spørsmål er avgjørende for krigens utfall?

Her kommer mine synspunkter/kilder

1. Jeg tror jeg har fulgt mer en middels godt med, men ble overrasket over nett- og avisnotiser om at et flertall i den tyske befolkningen mente at Tyskland var i krig med Russland. Jeg hadde ikke tenkt over spørsmålet en gang, eller sett noen debatt om Norge er i krig. Slik har det åpenbart ikke vært i Tyskland.

Et lett søk gav meg dette: https://juridika.no/innsikt/norske-v%C3%A5penleveranser-til-ukraina-og-hva-det-betyr-under-folkeretten Cecilie Hellestveidt skriver tungt juridisk, men kortversjonen er at land som leverer våpen til en krigførende land er et legalt angrepsmål etter folkeretten. Et norsk fly med våpen til Ukraina f.eks kan skytes ned. Dette er en kunnskap som jeg mener er viktig for debatten, men som systematisk blir undradd debatt her hjemme.

2. https://www.statista.com/statistics/1312584/ukrainian-refugees-by-country/ I følge denne oversikten: Rusland med 2,852,395. Hvorfor flykter Ukrainere til Russland? Er ikke dette en krig hvor stortmakten Russland angriper Ukraina og et heltemodig samlet folk sloss imot? Er det noe i denne historien som halter? Det er en debatt i noen fora om dette er en krig mellom Ukraina og Russland eller en proxykrig mellom USA/NATO og Russland. Krigen er selvfølgelig begge deler, skillene er hva som vektlegges. Men ingen snakker om borgerkrigen. Hvorfor er Ukraina sterkt splittet og at det sloss Ukrainere på begge sider? Uten å forstå dette vil vi ikke gjøre gode analyser.

3. Kriger avgjøres ikke av mengden våpen. Det var ikke luftvern som gjorde at USA (og Norge) måtte flykte fra Afghanistan eller Vietnam.

Jeg kjenner ingen general(stab) som ikke roper etter mere våpen og soldater. Tilgangen spiller også en rolle. Hvordan er situasjonen i denne krigen:

I følge Fredsforskningsinstituttet i Sverige var situasjonen slik når det gjalt militære utgifter i 2021:

NATO: minst 1050 milliarder dollar, mer enn 51% (Hvorav USA 801)

Russland 66 milliarder dollar ca 3,1% (+ noe kjøp fra Iran og Nordkorea)

Styrkeforhold NATO/Russland 16/1

Produksjon av våpen er ikke paralelt med militærutgifter, Her har nok USA og NATO en enda mer dominerende rolle.

Ukarina har i praksis fri tilgang til alle NATOs våpensmier med unntak av avanserte fly. Våpenstøtten overstiger det Norske oljefondet. Det underlige er at Russland har våpen igjen, ikke at Ukraina har det. Hvorfor i all verden er Rødt sin oppmerksomhet i denne krigen knyttet til å hjelpe NATO å produsere og sende mere våpen? Dersom Ukraina taper krigen er det garantert ikke på grunn av våpenmangel.

4. Moxnes gjentar NATO sin påstand om at dette kun er en krig mellom Ukraina og Russland. Det virker fordummende og hindrer en forståelse som kan bidra til at Ukraina kan samles igjen. En god debatt forutsetter innsikt i alle de 4 krigførende partene: Separatistene, Russland, Ukraina og USA/NATO. Kommer det noe stoff om dette fra Rødt sentralt? Vet du hva separatistene står for?

5. Det er litt underlig å bli kalt Putinist. Jeg har ingen sympati hverken for Putin eller Russlands angrep. Tvert imot. Jeg gremmes over at NATOs krigshissing og våpenhissingen hjelper Putin:

-Han holder støtten høy hjemme fordi han – med rette – snakker om krigen mot NATO. Den samler Russland. Og den hindrer støtte til Ukraina fra den delen av verden hvor de ca 20 millionene lik NATO har forårsaket de siste 30 årene er begravet. På tross av sine våpensmier er ikke NATO redningen for Ukraina, men en stor del av problemet.

-Dernest er den splittelsen og borgerkrigen som regimet i Kiev har skapt i sitt eget land en stor akilleshel og hindring for å få samlet Ukraina igjen. (Jeg har ikke skrevet om terroren de har bedrevet her, men den er sentral i forståelsen)

Disse spørsmålene handler Ukrainas framtid om. Som vanlig handler det mer om politikk enn våpen.

Beklager – debatten i Rødt er kunnskapsløs og på feil jorde. Imens dør tusenvis i en meningsløs krig hver dag. En krig som fort kan spre seg. På kort sikt må vi samle alle kreftene vi kan rundt spørsmålet om våpenhvile.

Jeg håper Rødt sitt landsmøte vil diskutere dette, samt avklare om Rødt på noe vis vil bidra til NATO sin våpenlanging til Ukraina eller oppbygging av NATO sin produksjonskapasitet for våpen. Det siste er det våpendebatten handler om. Tidliger forbehold om «utenom NATO» er borte i Moxnes sitt innlegg.

Når du er i nød: Kan kommunen svarer har ikke?

Høyre tok et godt initiativ og inviterte Hildegunn Fredheim til møte om demens. Hun har ektefelle som ble dement i ung alder. Hildegunn fortalte om sitt møte med kommunale omsorgstjenester i Oslo og Nordre Follo. Det ble for henne en lang og utmattende kamp for å prøve å få til et liv for sin kjære.

Jeg kan lite om demens, men historien var gjenkjennbar i forhold til historier fra pårørende til bl.a. psykisk utviklingshemmede med flere.

Noen av opplevelsene med kommunale omsorgstjenester:

• Vi har ikke noe tilbud som passer

• Du må skaffe personlig assistent selv.

• Du blir som pårørende tillagt tungt ansvar

• Opplysningene du får er ufullstendige og du må selv finne ut av muligheter og rettigheter

• Er utfordringene litt utenfor standard blir du sendt på rundgang til forskjellige instanser uten at noen tar ansvar

• Du blir som pårørende utslitt og syk av belastningene

Dette er sider ved det kommunale omsorgsapparatet som ikke er verdig. Når det gjelder omsorg for mennesker som ikke klarer seg selv skal, ikke en kommune kunne si nei, like lite som et sykehus kan nekte å behandle en sykdom.

Her trengs viktige endringer. Vi har ikke alle svarene, men har noen ideer:

• Tildelingsteamet skal legges ned og og behovene skal vurderes av den tjenesteyter som står tjenestemottaker nærmest. Alle skal få en ansvarlig i kommunen.

• Har ikke, skal aldri være et svar. Hva kan vi gjøre med det, skal være utfordringen når kommunen mangler tilbud.

• Tilbudet skal være slik at den det gjelder får et godt og verdig liv

• At tilbudene er gode nok forutsetter at ansatte får rom og mulighet til å gjøre fullverdig jobb. Kommunen må endre styringen fra ren økonomistyring til en ledelsesform som gir ansatte handlingsrom.

• Det må være åpenhet rundt kvaliteten på tjenestene.

Så må vi til elefanten i rommet. Kommunalt ansatte svarer ikke negativt av vond vilje. Men ofte blir trange budsjetter og budsjettstyring så tungtveiende at en tvinges til å gå på akkord med kvaliteten. Nesodden kommune er på vei med nye omorganiseringer og forsøk på effektivisering. Oppi dette må vi se på hvilket nivå vi ønsker på velferdstjenestene og hva som kreves for at alle får gode liv. Helsesektoren i Nesodden kommune er alvorlig underbudsjettert. Vil Høyre være med å skaffe kommunen inntekter som gjør det mulig å tette hullene i velferdssystemet?

Geir Christensen

Omkamp om næring: Ryddighet

Her peker partilederne på en tomt de vil ha omsonet til næring.
I desember hindret de avstemning om Rødt sitt forslag
om det samme. Foto Staale Reier Guttormsen

Høyre, FrP, KrF og SP ønsker å få behandlet forslag til omregulering av tomter til næring.

Flere av forslagene dere fremmer var til behandling i kommunestyret 1.12-2022. Bla annet dette forslaget fra Rødt:

"Følgende innspill sendes tilbake og utredes for muligheter for delvis eller helt omsoning til næring:

Sørby gård 8/1 Nord for Torget. (Avslag på bolig begrunnes, men ikke avslag på næring)

Urianstad eiendom 29/64 ved Fjellkrysset (Ikke aktuelt å utvide næring? Hvorfor?)"

Forslagene ble avvist behandlet med 16 stemmer (6 AP, 2 FrP, 6 H, 1 SP, 1 KrF) sammen med nesten alle andre innsendte forslag som var fremmet i kommunestyret.

Hvorfor dere stemte mot å behandle disse forslagene får dere forklare selv, men svært mange av de avviste forslagene handlet om miljøtiltak.

Mange av partiene som ønsket forslag til behandling, reagerer på denne omkampen. Det er ikke så merkelig. Dere blokkerte en stor gruppe forslag men prøver på nytt noen utvalgte dere ønsker behandlet. Det oppleves som en ufin framgangsmåte.

Rødt vil invitere dere til samarbeid om følgende:

• Vi ber samlet om at ordfører setter kommuneplanen på dagsorden i møtet i april.

• Vi stemmer samlet for at vedtaket om å avvise behandlingen av alle innleverte forslag oppheves og at kommunestyret tar disse til behandling.

Kommuneplanen vil da bestå med unntak av de områdene som det er flertall for å få utredet omsonet. (Det kan også vedtaes noen endringer i planbestemmelsene som gjelder straks det er fattet vedtak.)

Dersom dere ønsker å få omsonet flere arealer til næring er dette en demokratisk framgangsmåte vi bør kunne enes om og få flertall for.

Rødt

Olga Papalexiou
Geir Christensen

Mens vi venter på Godot: Strømprisene ned? Eller bare stemmetallene opp?

Balstad og Lorentzen (AP) drøfter i AMTA 22/2 hvordan vi kan få ned strømprisene. Tiltakene handler om forsøk på å fri Norge fra EUs grunnregel om fri flyt av varer(strøm) og sterkere politisk styring over strømprisene. I tillegg til Rødt har tunge deler av fagbevegelsen tatt til orde for lignende tiltak. Gode intensjoner.

De siterer Stoltenberg som i oktober 1994 svarte på spørsmål i Stortinget: «Et norsk medlemskap i EU vil ikke påvirke norsk politikk når det gjelder priser på elektrisk kraft». Videre at EØSavtalen heller ikke gjør det. De klarer imidlertid ikke å se at dette var en av mange politiske løgner fra en partileder godt plantet i kapitalistisk globalisering.

Jeg skal ikke spekulere i om det er hull i EØSavtalen eller ACER som gjør det mulig å få unntak fra selve grunntanken i EU om fri flyt. Det kan vi bare finne ut hvis vi får en norsk regjering som vil prøve ut mulighetene. Regjeringen Støre, selv med SP med på laget, vil ikke det.

Vi ønsker Balstad og Lorentzen lykke til med sitt forsøk på å snu AP. Mange har prøvd. Ingen har lykkes. AP er et parti som (sammen med H med flere) systematisk har sørget for å få den norske strømmen ut i det europeiske kraftmarkedet.

Folk som ønsker offentlig og nasjonal styring med strømmen i Norge må finne andre partier.

Nesodden Rødt

Geir Christensen

Er det mere våpen Ukraina trenger?

 Stoltenberg og USA sitt løp:

Av USA og NATO får vi framstilt krigen slik at fredforhandlinger er nederlag og at Russland blir kastet ut av Ukraina er eneste løsningen. Våpenmangel kan bety nederlag for Ukraina.

Hvordan ser dette ut i virkeligheten?
Det svenske fredsforskningsinstituttet har offentligjort oversikt over verdens militærutgifter i 2021:

Styrkeforholdet mellom Russland og NATO:

NATO: ca 1050 milliarder dollar ca 51% av verdens militærutgifter (Hvor av USA 801)
Russland 66 milliarder dollar ca 3,1% av verdens militærutgifter

Produksjon av våpen er ikke identisk med militærutgifter. Som store selgere har nok USA og NATO en enda mer dominerende rolle i våpenproduksjonen.

Styrkeforhold NATO - Russland 16 til 1

Ukrainas tilgang til våpen:

Militær støtte og lån fra NATO siste år overgår størrelsen på det norske oljefondet
Ukraina får praktisk talt alt de ber om unntatt kampfly så langt

Forslaget om Rødt sitt engasjement handlet om luftvern. Ukraina har tilgang til luftvern fra så godt som alle NATOland. Hva Rødt kan bidra med her er litt uforståelig. Og utenfor NATO er i strid med NATObestemmelsene så det er ikke mulig.

Hvis tilgangen på våpen skulle avgjøre burde Russerne være jaget for lengst.

Hvorfor våpenpropagandaen?

NATO har ført en langvarig politikk for å ruste opp NATO og prøve å støtte opp USAs vaklende verdensherredømme. Husk kampen for å få militærbudsjettene opp i 2% av bnp. Det er også en strid for å holde NATO samlet og givende.

Forslaget Rødt må ta stilling til er om vi skal støtte NATOkampanjen eller motarbeide den. Det er trist at så mange ledende Rødtere ser ut til å ha svelget NATOpropagandaen.

Påstand: Om Ukraina skulle tape krigen er det garantert ikke på grunn av manglende tilgang på våpen

Hva kan føre til tap for Ukraina?

Dette har jeg skrevet om før se: https://roedt.blogspot.com/2023/01/det-enkleste-er-pistol-men-er-det-det.html

Kortversjonen her:

3 forutsetninger for å vinne:

*Svekke moralen hos fienden (Russland)
*Internasjonal støtte
*Samlet folk

Her er Ukrainas svakheter:

*NATO sitt engasjement samler Russland og hindrer internasjonal støtte
*Ukraina var i utgangspunktet sterkt splittet og rasismen og den medfølgende undertrykkingen av rusisktalende og minioriteter har forsterket splittelsen

Skal vi bidra til samling av Ukraina må vi på til en prosess i Ukraina rundt dette. Det vil ta tid. I første omgang må vi bidra til fredsforhandlinger og våpenstillstand.