1. Investere i utdanning?
2. Investere i helse?
3. Gamble bort pengene på børs?
Alle som svarer 3 bør fortsette å stemme på FrP, H, KrF, V, AP eller SV. Stortinget vedtok enstemmig å øke oljefondets kjøp av aksjer i mars i fjor etter forslag fra finansminister Kristin Halvorsen.
Rødt skrev til Halvorsen før dette å ba om at oljefondet ble trukket ut av børsen.
Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus
Sunday, March 22, 2009
Har vi råd til lokal legevakt?
(eller om uansvarlige politikere)
SV brukte mest økonomiske argumenter når de valgte å stemme mot lokal legevakt.
Å hoste opp drøyt tre millioner kroner er vanskelig for en fattig kommune. Når jeg sier til folk at dette er hinderet for lokal legevakt, er den vanligste reaksjonen: - Koster det ikke mer? Dette kan da virkelig ikke hindre et så viktig tiltak.
Til tross for finanskrise vasser Norge fremdeles i penger, både privat og offentlig. I fjor betalte vi på Nesodden over 1 423 millioner i skatt, en øking på 142 millioner. Å bruke tre av disse millionene til å hente legevakta hjem burde være lett. Folks reaksjon er helt naturlig.
Problemet er at kommunene er fratatt mye av denne rikdommen. Bare 366 av skattemillionene kom tilbake til kommunen. Det aller meste av kommunens skattepenger går til oppvekst, utdanning og omsorg. For kommunen er det å vri ut tre millioner ekstra faktisk vanskelig. Vi som fikk det til i vårt budsjettforslag (R, KrF og MDG) måtte gjøre vanskelige valg.
Hva gjør vi som kommunepolitikere når staten tar stadig mer av skattepengene vi skulle hatt til skolesatsing og velferd fra oss? Når Stoltenberg og Halvorsen fører tradisjonell Høyrepolitikk med å sette unge og eldre bakerst og banksjefene først på prioriteringslisten?
Rødt vil sette søkelyset på dette og gjøre det så politisk pinlig at de må snu. Bl.a. ved å foreslå vedtak i kommunestyret som stiller krav til regjeringen om en virkelig kommunesatsing.
SV og AP har stemt mot dette og vært mest opptatt av å skryte av sin Rød/Grønne regjering. Dette virker til å holde vanskene med å opprettholde kommunal velferd usynlig for folk. Det er å sette partitaktiske hensyn foran befolkningens behov. Dette tillot jeg meg i kommunestyret å kalle uansvarlig i forhold til Nesoddens befolkning.
Mine forventninger til Hintze Holm og Moe er:
Enten: Ta et offentlig oppgjør med regjeringens undergraving av kommunal velferd og forlange at kommunene får beholde mer av skatteinntektene.
Eller: Aldri mer si at det er økonomisk vanskelig å få til tiltak av typen lokal legevakt.
Inntil dere gjør dette er dere i mine øyne uansvarlige mot befolkningen.
Geir Christensen
Rødt
SV brukte mest økonomiske argumenter når de valgte å stemme mot lokal legevakt.
Å hoste opp drøyt tre millioner kroner er vanskelig for en fattig kommune. Når jeg sier til folk at dette er hinderet for lokal legevakt, er den vanligste reaksjonen: - Koster det ikke mer? Dette kan da virkelig ikke hindre et så viktig tiltak.
Til tross for finanskrise vasser Norge fremdeles i penger, både privat og offentlig. I fjor betalte vi på Nesodden over 1 423 millioner i skatt, en øking på 142 millioner. Å bruke tre av disse millionene til å hente legevakta hjem burde være lett. Folks reaksjon er helt naturlig.
Problemet er at kommunene er fratatt mye av denne rikdommen. Bare 366 av skattemillionene kom tilbake til kommunen. Det aller meste av kommunens skattepenger går til oppvekst, utdanning og omsorg. For kommunen er det å vri ut tre millioner ekstra faktisk vanskelig. Vi som fikk det til i vårt budsjettforslag (R, KrF og MDG) måtte gjøre vanskelige valg.
Hva gjør vi som kommunepolitikere når staten tar stadig mer av skattepengene vi skulle hatt til skolesatsing og velferd fra oss? Når Stoltenberg og Halvorsen fører tradisjonell Høyrepolitikk med å sette unge og eldre bakerst og banksjefene først på prioriteringslisten?
Rødt vil sette søkelyset på dette og gjøre det så politisk pinlig at de må snu. Bl.a. ved å foreslå vedtak i kommunestyret som stiller krav til regjeringen om en virkelig kommunesatsing.
SV og AP har stemt mot dette og vært mest opptatt av å skryte av sin Rød/Grønne regjering. Dette virker til å holde vanskene med å opprettholde kommunal velferd usynlig for folk. Det er å sette partitaktiske hensyn foran befolkningens behov. Dette tillot jeg meg i kommunestyret å kalle uansvarlig i forhold til Nesoddens befolkning.
Mine forventninger til Hintze Holm og Moe er:
Enten: Ta et offentlig oppgjør med regjeringens undergraving av kommunal velferd og forlange at kommunene får beholde mer av skatteinntektene.
Eller: Aldri mer si at det er økonomisk vanskelig å få til tiltak av typen lokal legevakt.
Inntil dere gjør dette er dere i mine øyne uansvarlige mot befolkningen.
Geir Christensen
Rødt
Legevakten og Høyre
Høyres Harald Tronvik sa i kommunestyret at han ikke ønsket å gå bort fra en velfungerende og faglig gode legevaktordningen på Ski til fordel for lokal ordning på Nesodden. Høyre reagerte også nesten med vantro på vår påstand om at legevakten på Ski ikke er tilfredsstillende for befolkningen på Nesodden og lurte på hvordan vi kunne motsi den faglige ekspertisen.
Vi kjenner Tronvik som en rederlig man som mener det han sier. Vi vil derfor utfordre ham rundt følgende:
Vårt utgangspunkt er at det er brukerne som er ekspertene. Hvis ikke brukerne får den oppfølgingen de trenger, er ikke tilbudet tilfredsstillende. Da kan Høyre hente hvilken ”ekspert” som helst. Det spiller ingen rolle. Bare på våre få timer med underskriftsinnsamling siste uke fikk vi mange traumatiske historier tilsvarende de som ble nevnt i kommunestyret på torsdag. Det er for oss nok til å fastslå at Ski legevakt ikke dekker behovene. Jeg ber Tronvik forklare hvordan han kan si så sikkert at legevakta på Ski er tilfredsstillende for folk på Nesodden?
Høyre er partiet for de velstående. Gode kjøredoninger, gode forbindelser og private ordninger er antakelig mer utbredt enn i befolkningen som helhet. Har du undersøkt hvordan situasjonen oppleves for de som ikke har bil stående utenfor døra når noe skjer og/eller ikke har tusen kroner til drosje i lomma bestandig? Vi opplever Tronvik som en Høyrepolitiker som bryr seg, og vil derfor utfordre deg til å spørre 10 familier i denne situasjonen.
Litt grundigere undersøkelser blant brukerne tror vi vil avklare denne siden av saken. Da sitter vi igjen med det vi oppfattet som SV sitt standpunkt: Lokal legevakt er et godt ønske, men 3 millioner i ekstra utgifter er mer enn kommunen klarer. Det utsettelsesforslaget som AP, H og SV fikk vedtatt, medfører nye runder om legevakt. Rødt oppfordrer brukerne til å organisere seg. Dere er også velgere og er de som egentlig skal bestemme hva kommunestyret skal mene.
Rødt Nesodden
Rønnaug Stensrud
Geir Christensen
Vi kjenner Tronvik som en rederlig man som mener det han sier. Vi vil derfor utfordre ham rundt følgende:
Vårt utgangspunkt er at det er brukerne som er ekspertene. Hvis ikke brukerne får den oppfølgingen de trenger, er ikke tilbudet tilfredsstillende. Da kan Høyre hente hvilken ”ekspert” som helst. Det spiller ingen rolle. Bare på våre få timer med underskriftsinnsamling siste uke fikk vi mange traumatiske historier tilsvarende de som ble nevnt i kommunestyret på torsdag. Det er for oss nok til å fastslå at Ski legevakt ikke dekker behovene. Jeg ber Tronvik forklare hvordan han kan si så sikkert at legevakta på Ski er tilfredsstillende for folk på Nesodden?
Høyre er partiet for de velstående. Gode kjøredoninger, gode forbindelser og private ordninger er antakelig mer utbredt enn i befolkningen som helhet. Har du undersøkt hvordan situasjonen oppleves for de som ikke har bil stående utenfor døra når noe skjer og/eller ikke har tusen kroner til drosje i lomma bestandig? Vi opplever Tronvik som en Høyrepolitiker som bryr seg, og vil derfor utfordre deg til å spørre 10 familier i denne situasjonen.
Litt grundigere undersøkelser blant brukerne tror vi vil avklare denne siden av saken. Da sitter vi igjen med det vi oppfattet som SV sitt standpunkt: Lokal legevakt er et godt ønske, men 3 millioner i ekstra utgifter er mer enn kommunen klarer. Det utsettelsesforslaget som AP, H og SV fikk vedtatt, medfører nye runder om legevakt. Rødt oppfordrer brukerne til å organisere seg. Dere er også velgere og er de som egentlig skal bestemme hva kommunestyret skal mene.
Rødt Nesodden
Rønnaug Stensrud
Geir Christensen
Norsk støtte til Israleske massedrap
Massedrapene som Israel har utført i Gasa med bombefly og tanks, gjøres med aktiv norsk hjelp.
- Norge selger våpen og våpendeler til Israel gjennom våre allierte.
- Norge investerer store penger i Israel gjennom oljefondet. Kristin Halvorsen avslo kravet fra SU, RU og AUF om å trekke oljefondet ut.
Vår utenriksminister snakker om de "to partene" som må slutte med vold. Okkupant- og apartheidstaten Israel, som har sperret inne Gazas befolkning, bombet og terrorisert den for å knuse all motstand, kan ikke slippe unna som en likeverdig sidestilt part med den palestinske motstanden og Hamas.
Situasjonen kan oppfattes litt som om utenriksministeren står å ser på et fengsel hvor tortur pågår.
Til offeret sier han: Vi kan ikke hjelpe deg før du slutter å sparke etter din motpart.
Til torturisten sier han: Fy deg, dette er ikke pent. Men hvis du vil kjøpe torturinstrumenter eller låne penger til det, så kan vi hjelpe deg.
Er dette en utenrikspolitikk som er Norge verdig?
Så lenge Norge og verdenssamfunnet ikke er villige til å benytte direkte midler, som økonomiske sanksjoner og handelsboikott, tillater man i praksis den Israelske statens vedvarende overgrep mot den palestinske befolkningen, slik imperialismens fanebærere, som Siv Jensen, ønsker det.
- Norge selger våpen og våpendeler til Israel gjennom våre allierte.
- Norge investerer store penger i Israel gjennom oljefondet. Kristin Halvorsen avslo kravet fra SU, RU og AUF om å trekke oljefondet ut.
Vår utenriksminister snakker om de "to partene" som må slutte med vold. Okkupant- og apartheidstaten Israel, som har sperret inne Gazas befolkning, bombet og terrorisert den for å knuse all motstand, kan ikke slippe unna som en likeverdig sidestilt part med den palestinske motstanden og Hamas.
Situasjonen kan oppfattes litt som om utenriksministeren står å ser på et fengsel hvor tortur pågår.
Til offeret sier han: Vi kan ikke hjelpe deg før du slutter å sparke etter din motpart.
Til torturisten sier han: Fy deg, dette er ikke pent. Men hvis du vil kjøpe torturinstrumenter eller låne penger til det, så kan vi hjelpe deg.
Er dette en utenrikspolitikk som er Norge verdig?
Så lenge Norge og verdenssamfunnet ikke er villige til å benytte direkte midler, som økonomiske sanksjoner og handelsboikott, tillater man i praksis den Israelske statens vedvarende overgrep mot den palestinske befolkningen, slik imperialismens fanebærere, som Siv Jensen, ønsker det.
Sunday, February 8, 2009
Krisepakke for arbeidplasser - ikke til banksjefer
Konkurser, permitteringer og oppsigelser blir dessverre mer og mer vanlig innenfor den norske fastlandsindustrien. Mange industribedrifter i Akershus, som for eksempel elbilfabrikken Think og Roma Mineralvannsfabrikk, sliter. 596 personer har siste måned føyd seg inn i køen av arbeidsledige på Romerike.
Regjeringens svar er å låne ut enda mer penger til bankene. Det redder nok banksjeflønningene (selv om de ikke får øke lønningene akkurat nå) og DNBNors nye bankpalass i Bjørvika. Men å tro at bankene dermed skal drive sosialhjelp overfor konkurstruet industri er i beste fall blåøyd. Rødt vil ikke redd aksjemarkedet – vi vil redde arbeidsplassene. Derfor ber vi regjeringen om å komme med en egen krisepakke for fastlandsindustrien som inneholder statsgarantier om lån og direkte driftsstøtte. Offentlige midler må brukes direkte til å støtte fremtidsrettet industri som f.eks Think.
En betingelse for en hver industribedrift som ønsker å få tilgang på en slik krisepake at bedriften inngår en bindende avtale som må inneholde krav:
- Lederlønningene reduseres eller fryses.
- Alle permitterte skal tas tilbake i jobb.
- Omfanget av utbetaling av overskudd til aksjonærene fryses.
- Bedriften avlyser samtlige utdelinger av opsjoner og bonuser.
- Bedriften skal følge de til en hver tid gjeldende tariffavtalene for sine ansatte.
Myndighetene må kontrollere at bedriftene ikke bryter en slik avtale.
En slik innretning vil sikre arbeidsplasser og industriutvikling. En slik politikk krever kanskje at statsministeren skaffer seg andre venner en sjefen for DNBNor? Rødt utfordrer LO avdelingene på Romerike til å stille krav til regjeringen om målrettede tiltak for å redde industriarbeidsplasser på Romerike.
Geir Christensen, 1. plass på Rødt Akershus' stortingsvalgliste
Regjeringens svar er å låne ut enda mer penger til bankene. Det redder nok banksjeflønningene (selv om de ikke får øke lønningene akkurat nå) og DNBNors nye bankpalass i Bjørvika. Men å tro at bankene dermed skal drive sosialhjelp overfor konkurstruet industri er i beste fall blåøyd. Rødt vil ikke redd aksjemarkedet – vi vil redde arbeidsplassene. Derfor ber vi regjeringen om å komme med en egen krisepakke for fastlandsindustrien som inneholder statsgarantier om lån og direkte driftsstøtte. Offentlige midler må brukes direkte til å støtte fremtidsrettet industri som f.eks Think.
En betingelse for en hver industribedrift som ønsker å få tilgang på en slik krisepake at bedriften inngår en bindende avtale som må inneholde krav:
- Lederlønningene reduseres eller fryses.
- Alle permitterte skal tas tilbake i jobb.
- Omfanget av utbetaling av overskudd til aksjonærene fryses.
- Bedriften avlyser samtlige utdelinger av opsjoner og bonuser.
- Bedriften skal følge de til en hver tid gjeldende tariffavtalene for sine ansatte.
Myndighetene må kontrollere at bedriftene ikke bryter en slik avtale.
En slik innretning vil sikre arbeidsplasser og industriutvikling. En slik politikk krever kanskje at statsministeren skaffer seg andre venner en sjefen for DNBNor? Rødt utfordrer LO avdelingene på Romerike til å stille krav til regjeringen om målrettede tiltak for å redde industriarbeidsplasser på Romerike.
Geir Christensen, 1. plass på Rødt Akershus' stortingsvalgliste
Billettkaos og privatisering
24. januar fortalte Lisbeth Iglum Rønnhovde en tragikomisk historie om sitt forsøk på å kjøpe togbillett fra Askim til Malmø. Flere har hatt lignende opplevelser. Årsaken til problemene er viktig å få fram. Forklaringen heter privatisering og konkurranseutseting. I gamle dager var NSB statens redskap for å kjøre tog og selge togbilletter. For NSB var det en del av samfunnsansvaret å selge utenlandsbilletter. Nå er NSB et aksjeselskap som skal tjene penger. Da er ikke interessen for å selge andre selskaper sine billetter, slik som strekningen Gøteborg- Malmø, særlig stor. På samme vis vil ikke Flytoget fortelle deg at du får NSB-billett på flytogstrekningen mye billigere. Mye av NSB sitt billettsalg er outsorset til Narvesen. Men de har begrensede kunnskaper og selger bare det enkle. Sammensatte reiser må du annet sted for å få. Osv.
For publikum ville de være et stort framskritt om du kunne gå et sted for å kjøpe billetter og få skikkelige svar på alle reisemuligheter og prisalternativ. Men "fri konkurranse" er ikke frihet for reisende, men først å fremst frihet for selskaper til å kunne tjene penger på oss.
Denne galskapen ønsker Venstre å videreutvikle. De vil gjerne legge flere ruter ut på anbud etter modell av Gjøvikbanen. Gjøvikbanen fikk mye bedre trafikktilbud etter anbudsrunden sier de. Det er sant, for det stilte det offentlige som anbudsvilkår. Det kravet kunne jo blitt stilt direkte til NSB istedenfor å gå veien om en omfattende anbudsrunde. Resultatet hadde blitt det samme. Nå vant NSB og kjører fortsatt, heldigvis.
Vi ser fram til at Venstre får gjennomslag for kravet sitt og at vi får forskjellige selskaper som kjører Skilokalen, Mosselokalen, Intercity fra Halden, Gøteborgtogene og lokaltogene på Østlina. Men hver sine rutetabeller og salgssteder som konkurrentene selvfølgelig ikke vil informere om. Da kan vi få lov å bruke dagen på å lete opp riktig billettluke på toget vi ellers kunne ha rukket.
Leve markedsliberalismen!
Eller?
Geir Christensen
Rødt Akershus
For publikum ville de være et stort framskritt om du kunne gå et sted for å kjøpe billetter og få skikkelige svar på alle reisemuligheter og prisalternativ. Men "fri konkurranse" er ikke frihet for reisende, men først å fremst frihet for selskaper til å kunne tjene penger på oss.
Denne galskapen ønsker Venstre å videreutvikle. De vil gjerne legge flere ruter ut på anbud etter modell av Gjøvikbanen. Gjøvikbanen fikk mye bedre trafikktilbud etter anbudsrunden sier de. Det er sant, for det stilte det offentlige som anbudsvilkår. Det kravet kunne jo blitt stilt direkte til NSB istedenfor å gå veien om en omfattende anbudsrunde. Resultatet hadde blitt det samme. Nå vant NSB og kjører fortsatt, heldigvis.
Vi ser fram til at Venstre får gjennomslag for kravet sitt og at vi får forskjellige selskaper som kjører Skilokalen, Mosselokalen, Intercity fra Halden, Gøteborgtogene og lokaltogene på Østlina. Men hver sine rutetabeller og salgssteder som konkurrentene selvfølgelig ikke vil informere om. Da kan vi få lov å bruke dagen på å lete opp riktig billettluke på toget vi ellers kunne ha rukket.
Leve markedsliberalismen!
Eller?
Geir Christensen
Rødt Akershus
Vi beklager
I siste kommunestyremøte var det debatt om det nye flerbrukshuset ved Tangenåsen. Bygget skal i første byggetrinn romme en ungdomsskole og et rådhus.
Amta refererer ikke fra debatten.
Avisen har denne gangen kun videreformidlet arkitektens uttalelser, på samme måte som den tidligere velvillig har referert plan komiteens ulike utsagn, men i liten grad motforestillinger som andre måtte ha.
Vi beklager at Nesoddingene derved ikke får innsyn i viktige problemstillinger omkring saken. Skal lokaldemokratiet fungere er det essensielt at innbyggerne får god informasjon.
Vi beklager at Amta ikke vil fortelle at det skal bygges en skole som er 36 % mindre enn Alværn ungdomsskole og 48 % mindre enn Bakkeløkka.
Vi beklager at Amta ikke vil fortelle at det planlegges en ungdomsskole som knapt har skolegård.
Vi beklager at Amta ikke vil fortelle at administrasjonsbygget, etter alle erfaringsnormer, ikke engang kan huse de som i dag jobber i kommuneadministrasjonen.
Vi beklager at Amta ikke vil fortelle at bygget i fremtiden sannsynligvis ikke har reelle utvidelsesmuligheter.
Vi beklager at Amta ikke vil fortelle at kommunestyrets flertall konsekvent avviser kravet om en behovsanalyse som kan sammenholdes med det konkrete byggeforslag.
Vi beklager at Amta ikke refererer andre løsningsforslag.
Per Slinde, Miljøpartiet de Grønne
Hennig Korsmoe, Kristelig Folkeparti
Pål-Erik Plaum, Kristelig Folkeparti
Geir Christensen, Rødt
Rønnaug Stensrud, Rødt
Amta refererer ikke fra debatten.
Avisen har denne gangen kun videreformidlet arkitektens uttalelser, på samme måte som den tidligere velvillig har referert plan komiteens ulike utsagn, men i liten grad motforestillinger som andre måtte ha.
Vi beklager at Nesoddingene derved ikke får innsyn i viktige problemstillinger omkring saken. Skal lokaldemokratiet fungere er det essensielt at innbyggerne får god informasjon.
Vi beklager at Amta ikke vil fortelle at det skal bygges en skole som er 36 % mindre enn Alværn ungdomsskole og 48 % mindre enn Bakkeløkka.
Vi beklager at Amta ikke vil fortelle at det planlegges en ungdomsskole som knapt har skolegård.
Vi beklager at Amta ikke vil fortelle at administrasjonsbygget, etter alle erfaringsnormer, ikke engang kan huse de som i dag jobber i kommuneadministrasjonen.
Vi beklager at Amta ikke vil fortelle at bygget i fremtiden sannsynligvis ikke har reelle utvidelsesmuligheter.
Vi beklager at Amta ikke vil fortelle at kommunestyrets flertall konsekvent avviser kravet om en behovsanalyse som kan sammenholdes med det konkrete byggeforslag.
Vi beklager at Amta ikke refererer andre løsningsforslag.
Per Slinde, Miljøpartiet de Grønne
Hennig Korsmoe, Kristelig Folkeparti
Pål-Erik Plaum, Kristelig Folkeparti
Geir Christensen, Rødt
Rønnaug Stensrud, Rødt
Riktig med politisk streik
Torsdag gikk politiet til politisk streik. Bakgrunnen for streiken er at regjeringa ønsker å få politiet til å akseptere unntak fra arbeidsmiljølovens vernebestemmelser om hviletid. De tillitsvalgtes rett til å forhandle om arbeidstidsordninger er også trua av et nytt forslag til forskrift fra regjeringa
Rødt Akershus mener det er riktig av Politiets Fellesforbund å gå til politisk streik på denne saken. Arbeidsmiljølovens vernebestemmelser om hviletid er viktige, og er dessverre under konstante angrep. Retten til politisk streik mot regjeringens undergraving av arbeidsmiljøloven må vi forsvare.
1.kandidat for Rødt i Akershus
Geir Christensen
Rødt Akershus mener det er riktig av Politiets Fellesforbund å gå til politisk streik på denne saken. Arbeidsmiljølovens vernebestemmelser om hviletid er viktige, og er dessverre under konstante angrep. Retten til politisk streik mot regjeringens undergraving av arbeidsmiljøloven må vi forsvare.
1.kandidat for Rødt i Akershus
Geir Christensen
Wednesday, January 21, 2009
Klimaplan som går utenom
Pendling er den saken som medfører mest forurensing på Nesodden. 74 % av våre klimautslipp kommer fra såkalte ”mobile kilder”. Det betyr stort sett bil, båt og buss. Bilen er verst, men selv om vi fikk all biltrafikk over til kollektivreiser så ville ca halvparten av våre utslipp bestå. Komiteen har diskutert og funnet ut at denne halvparten av klimautslippene vil de ikke gjøre noe med:
”Det ble avstemming over hvorvidt det skal tas inn et punkt om at arbeidsplasser skal ligge der folk bor. I utgangspunktet var det enighet om at det er en fordel om arbeidsplassene ligger i nærheten av der folk bor. Imidlertid har mange av Nesoddens innbyggere yrker og utdanning som ville kreve at store organisasjoner og etater som direktorater og lignende flyttes til Nesodden. Bortsett fra at det anses som vanskelig å få flyttet slike arbeidsplasser til Nesodden, vil det ikke være utelukkende Nesoddboere som vil jobbe der, og pendlingen inn til Nesodden kan medføre mer trafikk og forurensning enn man ville spare ved at Nesoddboere slipper å pendle til byen. Av den grunn ble forslaget ikke vedtatt.”
Jeg er overbevist om at de fleste ønsker at dagliglivet henger mer samen. At arbeidsplasser, boliger, skoler, barnehager, butikker og kulturtilbud og helseinstitusjoner skal planlegges slik at reisebehovet reduseres. Takk til De Grønne som reiste forslaget.
Mange vil velge jobber ut fra karriereønsker og yrkesforhold som medfører pendling. Men langt fra alle. Med en bevist nærings- og arealpolitikk kunne mange slippe lange reisedager og få et bedre liv i tillegg til miljøbesparelsene. Det kan et muligens et politisk flertall i kommunestyret sette en stopper for. Det vil være av interesse å få vite hvilke partier som ikke ønsker tiltak for å redusere pendlingen?
Påstanden om at innpendling til Nesodden vil medføre like mye forurensing er feil. Rushtidsbåtene går nesten tomme den ene veien. Flere passasjerer på dem skader ikke.
Rødt gjenta kravene til en klimaplan som ikke bare er kakepynt:
Tiltak for å redusere behovet for daglig reising:Nesodden kommune skal utforme arealplaner med sikte på at flest mulig tilbud finnes i nærområdet slik at de kan brukes uten behov for motorisert ferdsel. Dette krever- Plan for å utvikle lokalt næringsliv i stort omfang i alle kommunens bygder- Desentralisert skole- og barnehage og omsorgsstruktur.- Butikk og tjenestetilbud i alle bygder.- En desentralisert utvikling av kultur og idrettstilbud.Kommunen må planlegge langsiktig ut fra livskvalitet og miljøkvalitet og sørge for at kortsiktige profittinteresser ikke får satt slik planlegging til side.
Vi håper å få dette inn i klimaplanen når den kommer til kommunestyret, og utfordrer de øvrige partiene til å ta stilling til disse spørsmålene, gjerne her i AMTA.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
”Det ble avstemming over hvorvidt det skal tas inn et punkt om at arbeidsplasser skal ligge der folk bor. I utgangspunktet var det enighet om at det er en fordel om arbeidsplassene ligger i nærheten av der folk bor. Imidlertid har mange av Nesoddens innbyggere yrker og utdanning som ville kreve at store organisasjoner og etater som direktorater og lignende flyttes til Nesodden. Bortsett fra at det anses som vanskelig å få flyttet slike arbeidsplasser til Nesodden, vil det ikke være utelukkende Nesoddboere som vil jobbe der, og pendlingen inn til Nesodden kan medføre mer trafikk og forurensning enn man ville spare ved at Nesoddboere slipper å pendle til byen. Av den grunn ble forslaget ikke vedtatt.”
Jeg er overbevist om at de fleste ønsker at dagliglivet henger mer samen. At arbeidsplasser, boliger, skoler, barnehager, butikker og kulturtilbud og helseinstitusjoner skal planlegges slik at reisebehovet reduseres. Takk til De Grønne som reiste forslaget.
Mange vil velge jobber ut fra karriereønsker og yrkesforhold som medfører pendling. Men langt fra alle. Med en bevist nærings- og arealpolitikk kunne mange slippe lange reisedager og få et bedre liv i tillegg til miljøbesparelsene. Det kan et muligens et politisk flertall i kommunestyret sette en stopper for. Det vil være av interesse å få vite hvilke partier som ikke ønsker tiltak for å redusere pendlingen?
Påstanden om at innpendling til Nesodden vil medføre like mye forurensing er feil. Rushtidsbåtene går nesten tomme den ene veien. Flere passasjerer på dem skader ikke.
Rødt gjenta kravene til en klimaplan som ikke bare er kakepynt:
Tiltak for å redusere behovet for daglig reising:Nesodden kommune skal utforme arealplaner med sikte på at flest mulig tilbud finnes i nærområdet slik at de kan brukes uten behov for motorisert ferdsel. Dette krever- Plan for å utvikle lokalt næringsliv i stort omfang i alle kommunens bygder- Desentralisert skole- og barnehage og omsorgsstruktur.- Butikk og tjenestetilbud i alle bygder.- En desentralisert utvikling av kultur og idrettstilbud.Kommunen må planlegge langsiktig ut fra livskvalitet og miljøkvalitet og sørge for at kortsiktige profittinteresser ikke får satt slik planlegging til side.
Vi håper å få dette inn i klimaplanen når den kommer til kommunestyret, og utfordrer de øvrige partiene til å ta stilling til disse spørsmålene, gjerne her i AMTA.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Israels venner - jødenes farlige fiender
Gerard Oord forklarer i ØB 8. januar hvorfor Israel har rett til å massakrere palestinere i Gaza. Han kaller det selvforsvar mot stygge muslimske organisasjoner med et brutalt menneskesyn i motsetning til det edle Israel. Men når hadde en okkupasjonsmakt rett til "selvforsvar" på okkupert område?
Min palestinske kristne nabo har en helt annen historie å fortelle. I 1967 gikk den israelsk hæren inn i landsbyen hennes foreldre bodde i utenfor Jerusalem. De massakrerte en rekke av innbyggerne som ikke rakk å løpe fort nok. Mange flere flyktet i panikk uten å få med seg noen ting. Etterpå fikk ingen vende hjem. Hennes familie endte opp i en flyktningleir i Gaza. 20 år senere klarte moren hennes å få dagsvisum til å besøke Jerusalem. Hun brukte anledningen til å reise innom sin gamle landsby. I hennes hus bodde nå en israelsk setlerfamilie. Når hun ringte på og fortalte at dette var hennes hus fikk hun beskjed om at nå var det deres og døra smelt igjen.
Naboen er livredd for resten av familien sin, inklusive hennes mor, som nå i Gaza opplever en ny massakre.
Å kalle en stat som stadig rykker inn i ny landsbyer å jage innbyggerne der for å bosette nye settlere med en annen tro, for å drive forsvar er litt over min fatteevne. For meg er dette groteske overgrep som verden ikke kan akseptere.
Sioniststaten Israel er en religiøs stat som systematisk diskriminerer innbyggere med en annen tro. Det er verdens siste aparteidstat som har tillat seg å jage millioner av mennesker vekk fra sine hjemsteder for å flytte inn nye settlere, i stor grad fra Europa. En stat som stadig utvider sine bosettinger på okkupert jord.
Dette har ingen ting med jødedommen å gjøre. Sionismen er en imperialistisk overgrepsideologi som bygger opp under byggingen av "Stor-Israel".
For de som i sin brutalitet mener slik oppførsel går an å forsvare, tenk over følgende: Israel skaffer seg fiender i hopetall med sine folkefordrivelser og massemord. De lever bare i kraft av sin militære makt. Den bygger i stor grad på USAs voldsomme økonomiske og militære støtte. De bruker Israel og sionismen som brekkstang i kampen for kontroll over olja i området. Men olja i området tar slutt en gang. USA sin æra som verdens eneste supermakt er også på rask nedtur. Hva skjer når Israel ikke lenger har en slik militær styrke i ryggen?
Aparteidsystemet som Israel representerer kommer til å bli knust like sikkert som det ble knust i Sør-Afrika.
Vi kan da håpe på at det finnes en palestinsk Mandela som kan lege sårene og få folkene til å leve i fred sammen. Men at noen slik person vil overleve Israelsk bombing og/eller Israelske fengsler er svært tvilsomt.
Til alle de som støtter Israels massakre, folkefordrivelser og aparteidlover. Kan dere ikke se at for hvert overgrep så gjør dere situasjonen vanskeligere. Kan dere ikke se at det viktigste forsvaret for religionen jødedom og dens utfoldelse vi kan gjøre i dag er å skille skarpt mellom religionen jødedom og den brutale herrefolkideologien som sionismen representerer?
Rabineren Yisroel Dovid Weiss skriver:
"Jødisk rett påkrever å gi tilbake til de palestinske flyktningene deres hjem, byer og bosettinger."
De som vil hjelpe jødene må støtte den jødiske fredsbevegelsen.
Geir Christensen Rødt
Min palestinske kristne nabo har en helt annen historie å fortelle. I 1967 gikk den israelsk hæren inn i landsbyen hennes foreldre bodde i utenfor Jerusalem. De massakrerte en rekke av innbyggerne som ikke rakk å løpe fort nok. Mange flere flyktet i panikk uten å få med seg noen ting. Etterpå fikk ingen vende hjem. Hennes familie endte opp i en flyktningleir i Gaza. 20 år senere klarte moren hennes å få dagsvisum til å besøke Jerusalem. Hun brukte anledningen til å reise innom sin gamle landsby. I hennes hus bodde nå en israelsk setlerfamilie. Når hun ringte på og fortalte at dette var hennes hus fikk hun beskjed om at nå var det deres og døra smelt igjen.
Naboen er livredd for resten av familien sin, inklusive hennes mor, som nå i Gaza opplever en ny massakre.
Å kalle en stat som stadig rykker inn i ny landsbyer å jage innbyggerne der for å bosette nye settlere med en annen tro, for å drive forsvar er litt over min fatteevne. For meg er dette groteske overgrep som verden ikke kan akseptere.
Sioniststaten Israel er en religiøs stat som systematisk diskriminerer innbyggere med en annen tro. Det er verdens siste aparteidstat som har tillat seg å jage millioner av mennesker vekk fra sine hjemsteder for å flytte inn nye settlere, i stor grad fra Europa. En stat som stadig utvider sine bosettinger på okkupert jord.
Dette har ingen ting med jødedommen å gjøre. Sionismen er en imperialistisk overgrepsideologi som bygger opp under byggingen av "Stor-Israel".
For de som i sin brutalitet mener slik oppførsel går an å forsvare, tenk over følgende: Israel skaffer seg fiender i hopetall med sine folkefordrivelser og massemord. De lever bare i kraft av sin militære makt. Den bygger i stor grad på USAs voldsomme økonomiske og militære støtte. De bruker Israel og sionismen som brekkstang i kampen for kontroll over olja i området. Men olja i området tar slutt en gang. USA sin æra som verdens eneste supermakt er også på rask nedtur. Hva skjer når Israel ikke lenger har en slik militær styrke i ryggen?
Aparteidsystemet som Israel representerer kommer til å bli knust like sikkert som det ble knust i Sør-Afrika.
Vi kan da håpe på at det finnes en palestinsk Mandela som kan lege sårene og få folkene til å leve i fred sammen. Men at noen slik person vil overleve Israelsk bombing og/eller Israelske fengsler er svært tvilsomt.
Til alle de som støtter Israels massakre, folkefordrivelser og aparteidlover. Kan dere ikke se at for hvert overgrep så gjør dere situasjonen vanskeligere. Kan dere ikke se at det viktigste forsvaret for religionen jødedom og dens utfoldelse vi kan gjøre i dag er å skille skarpt mellom religionen jødedom og den brutale herrefolkideologien som sionismen representerer?
Rabineren Yisroel Dovid Weiss skriver:
"Jødisk rett påkrever å gi tilbake til de palestinske flyktningene deres hjem, byer og bosettinger."
De som vil hjelpe jødene må støtte den jødiske fredsbevegelsen.
Geir Christensen Rødt
Saturday, January 3, 2009
Den gangbare bygda
Nesodden kommune arbeider med klimaplan. Vi er spent på om den vil ta fatt i hovedproblemet. Utslipp fra transportsektoren (mobile kilder) utgjør 74% av utslippene i Nesodden. Veitrafikk, spesielt personbil, står for over halvparten av utslippene og er det som vokser. Her snakker vi i praksis om pendling.
I tillegg til miljøproblemene betyr pendling også en stor merbelastning for de det gjelder. Arbeidsmarkedet er slik at mange vil søke jobber de synes er attraktive, selv om det medfører pendling. For en kommune nesten uten eget næringsliv er pendling påtvunget for de fleste. Å skape balanse mellom arbeidsplasser og boliger bety dramatisk nedgang i transportutslippene. Først og fremst fordi behovet for daglig reising blir redusert, men også fordi kollektivnettet kan utnyttes bedre for de som allikevel velger å pendle. Med balanse mellom arbeidsplasser og boliger vil pendlingen gå begge veier og båt og buss vil ikke gå tomme den ene veien. I tillegg er handel og mange offentlige tiltak bygd opp basert på bilbruk. Den nylig vedtatte arealplanen i kommunen har ingen tiltak for å utvikle lokalt næringsliv og legger til rette for dramatisk økt boligbygging. Nesodden vil med denne planen bidra til å øke klimautslippene.
Som alternativ til denne kortsiktige og miljøfiendtlige utviklingen vil Rødt lansere den gangbare bygda.
Hovedsaken med denne ideen er at du innenfor gangavstand skal finne mest mulig av de tilbudene du trenger til daglig. Dette er slik som skole, barnehage, jobb, butikk, kafe, kulturtilbud, idrettstilbud osv.
Vanligvis vil dette måtte ligge innefor en radius på ca 800 meter hvis behovet for motorisert transport skal oppleves som unødvendig. Vi tror en arelplanlegging som hviler på dette grunnlaget for alle våre seks bygder kan bety dramatisk nedgang i daglig reising. Det vil selvfølgelig være vesentlig forskjell på bygdene. På Tangen vil et kjøpesenter kunne dekke mesteparten av innkjøpsbehovene mens det på Fjellstrand antakelig er vanskelig å få til mye mer en dagligvarehandel. I tillegg til å løse klimaspørsmålet vil en slik planlegging bety et adskillig mindre stressende liv for mange familier
Hovedutfordringen med denne ideen er å få utviklet lokalt næringsliv. De fysisk/tekniske vilkårene for å utvikle lokalt næringsliv er dramatisk bedret med datarevolusjonen. Den muliggjør å flytte mange arbeidsplasser nesten hvor som helst og legger til rette for at svært mange kan ta med seg jobben dit de ønsker å bo. De sosiale strukturene i næringslivet gjør at denne utviklingen blir en god del hemmet. Å utvikle lokalt næringsliv vil ta tid. Men i arealplanleggingen er det av avgjørende betydning å sette av arealer som gjør dette mulig.
Vekst-tenking
Sterke krefter motvirker en helhetlig samfunnsplanlegging. Vardenutbyggingen kan stå som eksempel. Attraktive tomter med utsikt over fjorden kan selges. Om det finnes jobber, skoler, sykehjemsplasser og barnehager er ikke viktig. Både flertallet av politikere og næringsinteresser tenker bare på kortsiktig profitt. Da blir mengdevekst og høye priser alt som teller. Å la dette styringsmålet dominere planleggingen er den sikre veien til sammenbrudd. Å la profitt styre samfunnsutviklingen er uforenlig med en bærekraftig miljøutvikling. Dette styringssystemet må erstattes med ett hvor livskvalitet og miljøkvalitet er sentralt og som ikke styres etter lommeboka, men etter demokratiske metoder.
Vi foreslår:
Tiltak for å redusere behovet for daglig reising:Nesodden kommune skal utforme arealplaner med sikte på at flest mulig tilbud finnes i nærområdet slik at de kan brukes uten behov for motorisert ferdsel. Dette krever- Plan for å utvikle lokalt næringsliv i stort omfang i alle kommunens bygder- Desentralisert skole, barnehage og omsorgsstruktur.- Butikk og tjenestetilbud i alle bygder.- En desentralisert utvikling av kultur og idrettstilbud.Kommunen må planlegge langsiktig ut fra livskvalitet og miljøkvalitet og sørge for at kortsiktige profittinteresser ikke får satt slik planlegging til side.Tiltak for at nødvendig daglig reising får reduserte utslippNesodden arbeider for ballanse mellom boliger og arbeidsplasser Nesodden kommune tilrettelegger for å utvikle et ladesystem for el.bilerNesodden
Rødt 17/9-2008
Sigmund Espedal ogGeir Christensen
I tillegg til miljøproblemene betyr pendling også en stor merbelastning for de det gjelder. Arbeidsmarkedet er slik at mange vil søke jobber de synes er attraktive, selv om det medfører pendling. For en kommune nesten uten eget næringsliv er pendling påtvunget for de fleste. Å skape balanse mellom arbeidsplasser og boliger bety dramatisk nedgang i transportutslippene. Først og fremst fordi behovet for daglig reising blir redusert, men også fordi kollektivnettet kan utnyttes bedre for de som allikevel velger å pendle. Med balanse mellom arbeidsplasser og boliger vil pendlingen gå begge veier og båt og buss vil ikke gå tomme den ene veien. I tillegg er handel og mange offentlige tiltak bygd opp basert på bilbruk. Den nylig vedtatte arealplanen i kommunen har ingen tiltak for å utvikle lokalt næringsliv og legger til rette for dramatisk økt boligbygging. Nesodden vil med denne planen bidra til å øke klimautslippene.
Som alternativ til denne kortsiktige og miljøfiendtlige utviklingen vil Rødt lansere den gangbare bygda.
Hovedsaken med denne ideen er at du innenfor gangavstand skal finne mest mulig av de tilbudene du trenger til daglig. Dette er slik som skole, barnehage, jobb, butikk, kafe, kulturtilbud, idrettstilbud osv.
Vanligvis vil dette måtte ligge innefor en radius på ca 800 meter hvis behovet for motorisert transport skal oppleves som unødvendig. Vi tror en arelplanlegging som hviler på dette grunnlaget for alle våre seks bygder kan bety dramatisk nedgang i daglig reising. Det vil selvfølgelig være vesentlig forskjell på bygdene. På Tangen vil et kjøpesenter kunne dekke mesteparten av innkjøpsbehovene mens det på Fjellstrand antakelig er vanskelig å få til mye mer en dagligvarehandel. I tillegg til å løse klimaspørsmålet vil en slik planlegging bety et adskillig mindre stressende liv for mange familier
Hovedutfordringen med denne ideen er å få utviklet lokalt næringsliv. De fysisk/tekniske vilkårene for å utvikle lokalt næringsliv er dramatisk bedret med datarevolusjonen. Den muliggjør å flytte mange arbeidsplasser nesten hvor som helst og legger til rette for at svært mange kan ta med seg jobben dit de ønsker å bo. De sosiale strukturene i næringslivet gjør at denne utviklingen blir en god del hemmet. Å utvikle lokalt næringsliv vil ta tid. Men i arealplanleggingen er det av avgjørende betydning å sette av arealer som gjør dette mulig.
Vekst-tenking
Sterke krefter motvirker en helhetlig samfunnsplanlegging. Vardenutbyggingen kan stå som eksempel. Attraktive tomter med utsikt over fjorden kan selges. Om det finnes jobber, skoler, sykehjemsplasser og barnehager er ikke viktig. Både flertallet av politikere og næringsinteresser tenker bare på kortsiktig profitt. Da blir mengdevekst og høye priser alt som teller. Å la dette styringsmålet dominere planleggingen er den sikre veien til sammenbrudd. Å la profitt styre samfunnsutviklingen er uforenlig med en bærekraftig miljøutvikling. Dette styringssystemet må erstattes med ett hvor livskvalitet og miljøkvalitet er sentralt og som ikke styres etter lommeboka, men etter demokratiske metoder.
Vi foreslår:
Tiltak for å redusere behovet for daglig reising:Nesodden kommune skal utforme arealplaner med sikte på at flest mulig tilbud finnes i nærområdet slik at de kan brukes uten behov for motorisert ferdsel. Dette krever- Plan for å utvikle lokalt næringsliv i stort omfang i alle kommunens bygder- Desentralisert skole, barnehage og omsorgsstruktur.- Butikk og tjenestetilbud i alle bygder.- En desentralisert utvikling av kultur og idrettstilbud.Kommunen må planlegge langsiktig ut fra livskvalitet og miljøkvalitet og sørge for at kortsiktige profittinteresser ikke får satt slik planlegging til side.Tiltak for at nødvendig daglig reising får reduserte utslippNesodden arbeider for ballanse mellom boliger og arbeidsplasser Nesodden kommune tilrettelegger for å utvikle et ladesystem for el.bilerNesodden
Rødt 17/9-2008
Sigmund Espedal ogGeir Christensen
Sunday, December 28, 2008
Fred og fordragelighet?
Dette er overskriften på AMTAs referat fra kommunestyremøtet som vedtok Nesoddens budsjett og økonomiplan.
Det er sant i den forstand at SV har snudd og nå støtter et budsjett som overgår investeringsplanene fra i fjor. (Det som SV bl.a. i samarbeid med oss anket til fylkesmannen fordi de fryktet kollaps i kommunens økonomi) Da blir flertallet for betongkammeratenes politikk overveldende.
Det er usant i den forstand at kommunestyret stemte over to budsjettforslag som stod for svært forskjellig politikk.
De fire hovedforskjellene er:
1. Betongkammeratene, nå med Venstre og SV på slep, vil spare utgifter ved å ta fra de fattigste og mest utsatte. Ved å
- fjerne graderte satser på barnehageplass. Noe som vil gi de med aller lavest inntekt (under 200 000) en øking på over 22 000 kroner i året i barnehageutgifter.
- Redusere lærertettheten. I følge Undervisningsforbundets leder vil det først og fremst ramme de barna som trenger tilpasset opplæring.
- Underbudsjettere helsesektoren bevist og legge presse på tildelingsteamet slik at det skal bli vanskeligere å få tildelt helsetjenester. Det vil også ramme de som ikke har mye støtte rundt seg som kan sloss for sine rettigheter.
KrF, Rødt og MDG ville
- bevare graderte barnehagesatser
- Stoppe litt av kuttene i lærerstillinger
- Tilføre helsesektoren over 5 millioner ekstra slik at tjenestene kan forstsette på dagens nivå.
2. Betongkammeratene, nå med Venstre og SV på slep vil bruke de siste restene av penger kommunen har og låne til over pipa. Virkninger av krisa som redusert skatt og økte sosialutgifter snakkes det ikke om.
KrF, R og MDG ville bremse investeringsmengden og sørge for å ha noen reserver for å takle brå svingninger uten at det får dramatiske følger for velferdsordningene våre.
3.KrF og Rødt vil stille krav til regjeringen om at den lar kommunene beholde mer av skattepengene slik at skikkelige velferdsordninger lar seg opprettholde. Flertallet – fra SV til FrP ville ikke stille noen krav til regjeringen.
4.Betongkameratene med V og SV på slep vil, innen for den milliarden i investeringsbehov som kommunen har, prioritere kontorbygg(Rådhus) framfor skoler og helsinstitusjoner.
KrF, MDG og Rødt ville satse på skoler (inklusive idrettsanlegg) og helseinstitusjoner.
Det er altså ikke særlig samstemmighet i kommunestyret på Nesodden, bare et uvanlig bredt flertall for å føre en usosial høyrepolitikk.
Geir Christensen
Rødt
Det er sant i den forstand at SV har snudd og nå støtter et budsjett som overgår investeringsplanene fra i fjor. (Det som SV bl.a. i samarbeid med oss anket til fylkesmannen fordi de fryktet kollaps i kommunens økonomi) Da blir flertallet for betongkammeratenes politikk overveldende.
Det er usant i den forstand at kommunestyret stemte over to budsjettforslag som stod for svært forskjellig politikk.
De fire hovedforskjellene er:
1. Betongkammeratene, nå med Venstre og SV på slep, vil spare utgifter ved å ta fra de fattigste og mest utsatte. Ved å
- fjerne graderte satser på barnehageplass. Noe som vil gi de med aller lavest inntekt (under 200 000) en øking på over 22 000 kroner i året i barnehageutgifter.
- Redusere lærertettheten. I følge Undervisningsforbundets leder vil det først og fremst ramme de barna som trenger tilpasset opplæring.
- Underbudsjettere helsesektoren bevist og legge presse på tildelingsteamet slik at det skal bli vanskeligere å få tildelt helsetjenester. Det vil også ramme de som ikke har mye støtte rundt seg som kan sloss for sine rettigheter.
KrF, Rødt og MDG ville
- bevare graderte barnehagesatser
- Stoppe litt av kuttene i lærerstillinger
- Tilføre helsesektoren over 5 millioner ekstra slik at tjenestene kan forstsette på dagens nivå.
2. Betongkammeratene, nå med Venstre og SV på slep vil bruke de siste restene av penger kommunen har og låne til over pipa. Virkninger av krisa som redusert skatt og økte sosialutgifter snakkes det ikke om.
KrF, R og MDG ville bremse investeringsmengden og sørge for å ha noen reserver for å takle brå svingninger uten at det får dramatiske følger for velferdsordningene våre.
3.KrF og Rødt vil stille krav til regjeringen om at den lar kommunene beholde mer av skattepengene slik at skikkelige velferdsordninger lar seg opprettholde. Flertallet – fra SV til FrP ville ikke stille noen krav til regjeringen.
4.Betongkameratene med V og SV på slep vil, innen for den milliarden i investeringsbehov som kommunen har, prioritere kontorbygg(Rådhus) framfor skoler og helsinstitusjoner.
KrF, MDG og Rødt ville satse på skoler (inklusive idrettsanlegg) og helseinstitusjoner.
Det er altså ikke særlig samstemmighet i kommunestyret på Nesodden, bare et uvanlig bredt flertall for å føre en usosial høyrepolitikk.
Geir Christensen
Rødt
Unge og eldre bakerst
Regjeringens påstår at den satser på velferd i kommunene.
”Full barnehagedekning” er satsingen vi ser i Nesodden. På andre områder har kommunen trøbbel:
10 eldre ligger utskrivningsklare og venter på sykehjemsplass eller har blitt plassert på leid plass i Ås.
Vi åpner for innføring av 2mannsrom igjen.
Helsebudsjettet sprekker med mellom 5 og 8 millioner i år fordi kommunen har fått flere pleietrengende enn den har budsjett til.
Neste år kutter kommunen 1 % på lønnsbudsjettet for alle avdelinger. Tilsvarende i 2011. Det ser lite ut, men dette kommer på toppen av avdelinger som er presset gjennom mange år.
Flertallet foreslår å fjerne ”graderte satser” på barnehagebetaling og vil ikke innføre det for SFO. For aleneforsørgere er barnehage og/eller SFO en stor utgiftspost. Graderte satser betyr at en god del mennesker slipper å gå den ydmykende veien til sosialkontoret eller å si fra seg plasser av økonomiske grunner.
Samtidig har Nesodden kommune kjøpt Gjestehuset for å utvikle omsorgsboliger for rusavhengige. Midler til å bygge det om og bemanne det finner ikke flertallet.
Som vanlig er det de svakeste som taper mest når kommunen har trøbbel.
Årsaken til kuttene er enkel: Staten tar stadig mer av de skattepengene som tidligere ble brukt til kommunal velferd. Kommunenes andel av bruttonasjonalproduktet (samlet forbruk i Norge) har utviklet seg slik.
1992 14,2 %
1997 12,6 %
2002 12,1 %
2005 11,1 %
2006 10,9 %
Utviklingen fortsetter i samme retning. Med stadig større arbeidsoppgaver (Sykehjemmene blir B-sykehus som tar imot pasienter som for kort tid siden lå på statlige sykehus) og stadig mindre av samfunnets ressurser, vil kommunale oppgaver måtte lide.
Nesodden er i en situasjon hvor vi mangler ca 15 millioner på driftsbudsjettet for å kunne leve opp til minimumskravene i regjeringens egen Soria Moria-erklæring. Regjeringens påstand samsvarer ikke med virkeligheten slik den oppleves hos oss.
Dette er situasjonen før virkningene av den krisa, som startet som en finanskrise, vil slå ut for kommunene. Vi ser for oss en situasjon med betydelig øking i arbeidsløsheten og derav reduserte skatteinntekter og økende sosiale utgifter for kommunene. Krisa vil forsterke nedbyggingen av kommunal velferd betydelig dersom ikke regjeringen går inn med en krisepakke. Rødt foreslår derfor for kommunestyret en uttalelse som slutter med:
”Ut fra dette forventer vi av regjeringen at den oppfyller minimumskravene i Soria Mori med å:
- Bevilge 10 milliarder ekstra til kommunene i form av fri midler
- Øke sitt rentefrie lån til oppussing av skoler og svømmebasseng fra 2 til 10 milliarder i 2009.
- Bruke en gylden anledning til å gjenreise den sosiale boligbyggingen. Fallet i boligbygging må erstattes med at Husbanken tilføres 10 milliarder ekstra øremerket til utleieboliger etter selvkostprinsippet og billige boliger med varig husleieregulering.
- Staten må garantere for ekstrabevilgninger i forhold til tap i skatteinntekter som nå forventes i 2009.”
Geir Christensen
Nesodden Rødt
”Full barnehagedekning” er satsingen vi ser i Nesodden. På andre områder har kommunen trøbbel:
10 eldre ligger utskrivningsklare og venter på sykehjemsplass eller har blitt plassert på leid plass i Ås.
Vi åpner for innføring av 2mannsrom igjen.
Helsebudsjettet sprekker med mellom 5 og 8 millioner i år fordi kommunen har fått flere pleietrengende enn den har budsjett til.
Neste år kutter kommunen 1 % på lønnsbudsjettet for alle avdelinger. Tilsvarende i 2011. Det ser lite ut, men dette kommer på toppen av avdelinger som er presset gjennom mange år.
Flertallet foreslår å fjerne ”graderte satser” på barnehagebetaling og vil ikke innføre det for SFO. For aleneforsørgere er barnehage og/eller SFO en stor utgiftspost. Graderte satser betyr at en god del mennesker slipper å gå den ydmykende veien til sosialkontoret eller å si fra seg plasser av økonomiske grunner.
Samtidig har Nesodden kommune kjøpt Gjestehuset for å utvikle omsorgsboliger for rusavhengige. Midler til å bygge det om og bemanne det finner ikke flertallet.
Som vanlig er det de svakeste som taper mest når kommunen har trøbbel.
Årsaken til kuttene er enkel: Staten tar stadig mer av de skattepengene som tidligere ble brukt til kommunal velferd. Kommunenes andel av bruttonasjonalproduktet (samlet forbruk i Norge) har utviklet seg slik.
1992 14,2 %
1997 12,6 %
2002 12,1 %
2005 11,1 %
2006 10,9 %
Utviklingen fortsetter i samme retning. Med stadig større arbeidsoppgaver (Sykehjemmene blir B-sykehus som tar imot pasienter som for kort tid siden lå på statlige sykehus) og stadig mindre av samfunnets ressurser, vil kommunale oppgaver måtte lide.
Nesodden er i en situasjon hvor vi mangler ca 15 millioner på driftsbudsjettet for å kunne leve opp til minimumskravene i regjeringens egen Soria Moria-erklæring. Regjeringens påstand samsvarer ikke med virkeligheten slik den oppleves hos oss.
Dette er situasjonen før virkningene av den krisa, som startet som en finanskrise, vil slå ut for kommunene. Vi ser for oss en situasjon med betydelig øking i arbeidsløsheten og derav reduserte skatteinntekter og økende sosiale utgifter for kommunene. Krisa vil forsterke nedbyggingen av kommunal velferd betydelig dersom ikke regjeringen går inn med en krisepakke. Rødt foreslår derfor for kommunestyret en uttalelse som slutter med:
”Ut fra dette forventer vi av regjeringen at den oppfyller minimumskravene i Soria Mori med å:
- Bevilge 10 milliarder ekstra til kommunene i form av fri midler
- Øke sitt rentefrie lån til oppussing av skoler og svømmebasseng fra 2 til 10 milliarder i 2009.
- Bruke en gylden anledning til å gjenreise den sosiale boligbyggingen. Fallet i boligbygging må erstattes med at Husbanken tilføres 10 milliarder ekstra øremerket til utleieboliger etter selvkostprinsippet og billige boliger med varig husleieregulering.
- Staten må garantere for ekstrabevilgninger i forhold til tap i skatteinntekter som nå forventes i 2009.”
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Kommunen er et lavtlønnsområde - for de fleste
Lang tids utarming av kommuneøkonomien har gjort kommunene til et lavtlønnsområde.
Martine Johannesen er nyansatt barnehageassistent med årslønn på 223 700. Etter 10 års arbeid kan Martine se fram til topplønn på 280 000. Tilkallingsvaktene som ringes ved sykdom får enda mindre. Kommunen har nylig mistet søkere til jobb som barnehageassistent fordi begynnerlønna på Meny er høyere enn begynnerlønna i kommunen. Varehandel er heller ikke fett betalt.
En gang i tiden bidro offentlig sektor til lønns utjamning ved å ha mindre lønnsforskjeller enn privat sektor. Nå er det langt på vei historie.
Rødt er bekymret for at dårlig lønn og krevende arbeidsoppgaver skal medføre at kommunen får trøbbel med å ivareta sine svært viktige samfunnsoppgaver på en god måte. Gjennomtrekken kan fort bli stor. At kvinnelønnsyrkene alltid skal være dårligst betalt er heller ikke i tråd med Rødt sine ønsker.
Kommunestyreflertallet var også bekymret i høst – for sin egen godtgjørelse. De satte opp politikergodtgjørelsene med 32 %
Ordførerlønna ble økt fra kr 546 000 til kr 604 000
Møtegodtgjørelsen for kommunestyremøter ble økt fra kr 460 til kr 830
Samt påplussinger flere andre steder.
Rødt ønsker å starte i motsatt ende.
Geir Christensen
Martine Johannesen er nyansatt barnehageassistent med årslønn på 223 700. Etter 10 års arbeid kan Martine se fram til topplønn på 280 000. Tilkallingsvaktene som ringes ved sykdom får enda mindre. Kommunen har nylig mistet søkere til jobb som barnehageassistent fordi begynnerlønna på Meny er høyere enn begynnerlønna i kommunen. Varehandel er heller ikke fett betalt.
En gang i tiden bidro offentlig sektor til lønns utjamning ved å ha mindre lønnsforskjeller enn privat sektor. Nå er det langt på vei historie.
Rødt er bekymret for at dårlig lønn og krevende arbeidsoppgaver skal medføre at kommunen får trøbbel med å ivareta sine svært viktige samfunnsoppgaver på en god måte. Gjennomtrekken kan fort bli stor. At kvinnelønnsyrkene alltid skal være dårligst betalt er heller ikke i tråd med Rødt sine ønsker.
Kommunestyreflertallet var også bekymret i høst – for sin egen godtgjørelse. De satte opp politikergodtgjørelsene med 32 %
Ordførerlønna ble økt fra kr 546 000 til kr 604 000
Møtegodtgjørelsen for kommunestyremøter ble økt fra kr 460 til kr 830
Samt påplussinger flere andre steder.
Rødt ønsker å starte i motsatt ende.
Geir Christensen
Et krisevarsel
Vi frykter at Nesodden kommune kan komme i alvorlige økonomiske vanskeligheter og måtte si opp mange ansatte og redusere tjenestetilbudet dramatisk i løpet av få år.
- På tross av nedskjæringer, dekker ikke driftsbudsjettet de reelle kostnadene til helseoppgavene. 5 til 8 millioner blir underskuddet i 2008. I budsjett for 2009 skal uspesifisert ”effektivisering” løse dette. Når en pasient er utskrevet og kommer med sykebil til sykehjemmet, kan ikke kommunen si: Beklager, budsjettet er brukt opp.
- Kjempeinvesteringer på til sammen 464 millioner er planlagt på 4 år. Det øker utgiftene til renter og avdrag med mange millioner. 2012 er planlagt med underskudd på 4 millioner og det vil fortsette i mange år.
- Nesoddens siste sparepenger går til ”flerbrukshuset” på Tangen og dersom kontrakten på første byggetrinn - 270 millioner – skrives i vinter så har ikke Nesodden en krone i pengereserver dersom inntektene skulle svikte.
- ”Finans”krisa betyr økt arbeidsløshet som for kommunen betyr tapte skatteinntekter og økende sosiale utgifter. Budsjettet kan allerede i 2009 svikte med flere titalls millioner.
Ut fra denne nokså dramatiske situasjonen prøver vi så godt vi kan å få til følgende:
- Redusere investeringsvolumet og konsentrere investeringene til ting som må bygges. Skoler, helseinstitusjoner og idrettshaller kan ikke leies. Det må gå foran kontorbygg(Rådhus)
- Budsjettere utgiftene realistisk. Ikke underbudsjettere for å skyve problemene foran seg.
- Prøve å holde en kommunal reserve til støtpute mot virkningene av krisa som er under utvikling.
- Legge maksimalt press på Halvorsen og Stoltenberg for å få fram en krisepakke til kommunene framfor all verdens redningsoperasjoner for børsspekulantene.
I denne avisen prøver vi å vise fram hva realitetene bak kommunens pengevansker er for befolkning og ansatte, samt å lanser ett forsøk på redningsoperasjon. En velfungerende kommune med gode oppvekstvilkår og skikkelige omsorgstilbud er viktig for oss alle.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
- På tross av nedskjæringer, dekker ikke driftsbudsjettet de reelle kostnadene til helseoppgavene. 5 til 8 millioner blir underskuddet i 2008. I budsjett for 2009 skal uspesifisert ”effektivisering” løse dette. Når en pasient er utskrevet og kommer med sykebil til sykehjemmet, kan ikke kommunen si: Beklager, budsjettet er brukt opp.
- Kjempeinvesteringer på til sammen 464 millioner er planlagt på 4 år. Det øker utgiftene til renter og avdrag med mange millioner. 2012 er planlagt med underskudd på 4 millioner og det vil fortsette i mange år.
- Nesoddens siste sparepenger går til ”flerbrukshuset” på Tangen og dersom kontrakten på første byggetrinn - 270 millioner – skrives i vinter så har ikke Nesodden en krone i pengereserver dersom inntektene skulle svikte.
- ”Finans”krisa betyr økt arbeidsløshet som for kommunen betyr tapte skatteinntekter og økende sosiale utgifter. Budsjettet kan allerede i 2009 svikte med flere titalls millioner.
Ut fra denne nokså dramatiske situasjonen prøver vi så godt vi kan å få til følgende:
- Redusere investeringsvolumet og konsentrere investeringene til ting som må bygges. Skoler, helseinstitusjoner og idrettshaller kan ikke leies. Det må gå foran kontorbygg(Rådhus)
- Budsjettere utgiftene realistisk. Ikke underbudsjettere for å skyve problemene foran seg.
- Prøve å holde en kommunal reserve til støtpute mot virkningene av krisa som er under utvikling.
- Legge maksimalt press på Halvorsen og Stoltenberg for å få fram en krisepakke til kommunene framfor all verdens redningsoperasjoner for børsspekulantene.
I denne avisen prøver vi å vise fram hva realitetene bak kommunens pengevansker er for befolkning og ansatte, samt å lanser ett forsøk på redningsoperasjon. En velfungerende kommune med gode oppvekstvilkår og skikkelige omsorgstilbud er viktig for oss alle.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
SV fra radikalt parti til administrasjonsparti
SV har radikale tradisjoner på Nesodden. I høst har partiet på flere områder grunnleggende endret posisjon.
Det investeringsbudsjettet som SV sammen med Rødt, De Grønne og KrF i fjor høst kalte dypt uansvarlig og anket inn for fylkesmannen, går de nå sammen med betongkammeratene (AP, FrP og Høyre) om å plusse på ca 45 millioner og vil vedta i felleskap for 2009 til 2012.
Partiet som på Stortinget markerer seg mot Stortingspolitkernes lønnsfest deltar på Nesodden gladelig i lønnsfesten kommunestyret vedtok for seg selv.
Partiet som har frontet stemmerett fra 16 år nasjonalt og gjort det til en av sine fremste kampsaker, stemmer ned å starte forsøksordningen på Nesodden.
Hva skjer?
Har makt og ordførerposisjon ført til at kua har glemt hvordan det var å være kalv?
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Det investeringsbudsjettet som SV sammen med Rødt, De Grønne og KrF i fjor høst kalte dypt uansvarlig og anket inn for fylkesmannen, går de nå sammen med betongkammeratene (AP, FrP og Høyre) om å plusse på ca 45 millioner og vil vedta i felleskap for 2009 til 2012.
Partiet som på Stortinget markerer seg mot Stortingspolitkernes lønnsfest deltar på Nesodden gladelig i lønnsfesten kommunestyret vedtok for seg selv.
Partiet som har frontet stemmerett fra 16 år nasjonalt og gjort det til en av sine fremste kampsaker, stemmer ned å starte forsøksordningen på Nesodden.
Hva skjer?
Har makt og ordførerposisjon ført til at kua har glemt hvordan det var å være kalv?
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Barna ingen vil snakke om
Bergertoppen tar seg av mange av de barna som sliter mest på Nesodden. Her har vi barn med alvorlige hjerneskader og multihandikap. Også barn vi ”ikke fagfolk” ville kalle superhyperaktive, men som personalet sier ”mangler impulskontroll”. Diagnosene er svært forskjellige, men barna har det til felles at de er meget arbeidskrevende. Oppgavene handler om alt fra å stå opp, spise, gå på do og alle de tingene som de fleste av oss ikke tenker over engang. Stort sett er forutsetningen at hvert barn har en voksen med seg bestandig.
3 barn bor her fast, mens 12 barn er her som avlastning for foreldrene mellom 4 og 10 døgn i måneden.
Bergertoppen er en av helseinstitusjonene som sprekker budsjettet sitt i 2008 med nærmere 2 millioner. Rådmannen har heller ikke har funnet midler som gjør budsjettrammene for 2009 realistiske.
Verneombud Janne Iversen forklarer hvorfor. De siste 2 årene har vi fått 6 nye (flere) barn på institusjonen som det ikke har fulgt penger med. Disse må ha tilsyn og da må vi bruke mange vikartimer for å få det til å gå rundt. Vikarbruk er vanskelig fordi disse barna krever at du kjenner dem godt for å kunne følge de opp skikkelig. Uten forsvarlig budsjett og faste medarbeidere blir jobben unødig tung.
Hun ønsker seg muligheter til å ansette flere i faste stillinger og et budsjett som tar hensyn til hvor mange barn de til enhver tid har.
Pårørendegruppen (foreldre) skriver til kommunestyret bl.a.: ”Vi viser til bekymringsmelding av 16.04.08 fra seksjonsleder ved Bergerstoppen, vår henvendelse av 13.05.08 til Helse- og Sosialutvalget, og vårt brev til partssammensatt utvalg. Vi har oppfordret kommunen til å rette opp budsjettet for 2008, samt gjennomgå gjeldende budsjettprosedyrer med sikte på å finne systemløsninger som sikrer gjennomføring av lovpålagte oppgaver på faglig og personellmessig forsvarlig måte. ”
Det er skremmende hvor få partier som i det hele tatt kommenterer denne klare utfordringen. Og diskusjonen som reises er om det tildeles for mye hjelp til disse barna og om tildelingsteamet bør få budsjettansvar, ikke bare faglig ansvar for at kommunen utfører sine lovpålagte oppgaver. Som om du kan si til et handikapet barn at nå må du klarer deg selv for kommunen har brukt opp budsjettet. Sist kommunen prøvde noe lignende endte saken hos fylkesmannen som gav kommunen pålegg om å gi avlastning. Om vi ikke har registrert stor bekymring for barna og deres familier i kommunestyret så har vi i alle fall merket at det pålegget føltes pinlig.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
3 barn bor her fast, mens 12 barn er her som avlastning for foreldrene mellom 4 og 10 døgn i måneden.
Bergertoppen er en av helseinstitusjonene som sprekker budsjettet sitt i 2008 med nærmere 2 millioner. Rådmannen har heller ikke har funnet midler som gjør budsjettrammene for 2009 realistiske.
Verneombud Janne Iversen forklarer hvorfor. De siste 2 årene har vi fått 6 nye (flere) barn på institusjonen som det ikke har fulgt penger med. Disse må ha tilsyn og da må vi bruke mange vikartimer for å få det til å gå rundt. Vikarbruk er vanskelig fordi disse barna krever at du kjenner dem godt for å kunne følge de opp skikkelig. Uten forsvarlig budsjett og faste medarbeidere blir jobben unødig tung.
Hun ønsker seg muligheter til å ansette flere i faste stillinger og et budsjett som tar hensyn til hvor mange barn de til enhver tid har.
Pårørendegruppen (foreldre) skriver til kommunestyret bl.a.: ”Vi viser til bekymringsmelding av 16.04.08 fra seksjonsleder ved Bergerstoppen, vår henvendelse av 13.05.08 til Helse- og Sosialutvalget, og vårt brev til partssammensatt utvalg. Vi har oppfordret kommunen til å rette opp budsjettet for 2008, samt gjennomgå gjeldende budsjettprosedyrer med sikte på å finne systemløsninger som sikrer gjennomføring av lovpålagte oppgaver på faglig og personellmessig forsvarlig måte. ”
Det er skremmende hvor få partier som i det hele tatt kommenterer denne klare utfordringen. Og diskusjonen som reises er om det tildeles for mye hjelp til disse barna og om tildelingsteamet bør få budsjettansvar, ikke bare faglig ansvar for at kommunen utfører sine lovpålagte oppgaver. Som om du kan si til et handikapet barn at nå må du klarer deg selv for kommunen har brukt opp budsjettet. Sist kommunen prøvde noe lignende endte saken hos fylkesmannen som gav kommunen pålegg om å gi avlastning. Om vi ikke har registrert stor bekymring for barna og deres familier i kommunestyret så har vi i alle fall merket at det pålegget føltes pinlig.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Lærere fjernes..
En nedbemanning vil føre til at det vil bli vanskeligere å følge opp tilpasset opplæring. Det er elever som trenger ekstra støtte og veiledning for å kunne henge med, som kommer til å være de som vil tape mest. Slik er reaksjonene på skolene på det foreslåtte kuttet, sier Janicke Ruud, leder i utdanningsforbundet.
I Rådmannens budsjettforslag er det foreslått 1 % kutt i alle lønnsbudsjetter for 2009 og tilsvarende i 2011. Barnehagene har allerede minimumsbemanning slik at hele reduksjonen innen oppvekstområdet antakelig må taes ut i skolen – til sammen ca 8 stillinger. Dette kommer etter en rekke år hvor antall ansatte i skolen har blitt redusert. I 2004 var det 200 årsverk i Nesoddskolen. I år er det 175 årsverk. Å fjerne enda 8 årsverk, samtidig med at flere årstrinn skal få flere undervisningstimer, er uansvarlig. Det er en grense for hvor kostnadseffektiv en skole kan drives uten at det går ut over kvaliteten på opplæringstilbudet, skriver utdanningsforbundet til kommunestyret.
Norske skoleresultater i internasjonale undersøkelser diskuteres heftig. En sammenheng mellom resultater og offentlig innsats er kanskje naturlig å se på? Vi deler Utdanningsforbundets bekymring.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
I Rådmannens budsjettforslag er det foreslått 1 % kutt i alle lønnsbudsjetter for 2009 og tilsvarende i 2011. Barnehagene har allerede minimumsbemanning slik at hele reduksjonen innen oppvekstområdet antakelig må taes ut i skolen – til sammen ca 8 stillinger. Dette kommer etter en rekke år hvor antall ansatte i skolen har blitt redusert. I 2004 var det 200 årsverk i Nesoddskolen. I år er det 175 årsverk. Å fjerne enda 8 årsverk, samtidig med at flere årstrinn skal få flere undervisningstimer, er uansvarlig. Det er en grense for hvor kostnadseffektiv en skole kan drives uten at det går ut over kvaliteten på opplæringstilbudet, skriver utdanningsforbundet til kommunestyret.
Norske skoleresultater i internasjonale undersøkelser diskuteres heftig. En sammenheng mellom resultater og offentlig innsats er kanskje naturlig å se på? Vi deler Utdanningsforbundets bekymring.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Stortingets krisepakke fungerer ikke for vanlige folk
Rødt Akershus er ikke fornøyd med stortingets krisepakker.
– Det er tydelig at toppene innafor bank, mekling, kreditt og finans har fått krisepakker som er skreddersydd for dem. Men det er vanlige folk som virkelig kommer til å merke krisa på kroppen. Vi trenger en krisepakke som sikrer folk en jobb å gå til, som forhindrer at folk blir kasta ut av hjemmene sine, og som sikrer at kommunene kan opprettholde velferdstilbudene.
Et enstemmig Storting har gitt en enorm gavepakke til næringslivstoppene. Det er ikke det som trengs. Det som trengs nå, er en krisepakke for vanlige folk.
Stortingets krisepakke går blant annet ut på at de norske bankene vil få nye langsiktige lån, ved at regjeringa gir dem sikkerhet gjennom nye statsobligasjoner på til sammen 350 milliarder kroner. Dagsavisen avslørte at krisepakka fører til at meglerne og banksjefene kan sikre seg fete bonuser. En enstemmig storting, inkludert FrP, stemte for denne «krisepakken». FrPs «krav» om at «krisepakken» ikke skulle kunne brukes til økte lederlønninger, bonuser eller opsjoner, var ikke noe annet enn spill for galleriet.
Regjeringa snakker ikke sant når den hevder at den styrker kommuneøkonomien. Så godt som alle kommuner må kutte i velferdsoppgavene.
Rødt Akershus' 5 forslag på umiddelbare tiltak mot krisa
1. Regjeringa må bryte handlingsregelen. Regjeringa må bla opp mye mer penger til jernbanen, vedlikehold av offentlige bygninger og kommuneøkonomien. Kommunene må få en ekstra straksbevilgning på minst 10 milliarder kroner.
2. Det må utvikles en tiltakspakke for å hjelpe boliglånsofre ut av gjeldsfellen. Husbanken bør innføre et krisetiltak som omgjør dyre boliglån til husbanklån med lang avdragstid og en lav fast rente.
3. Styringsrenta må umiddelbart settes ned med minst 2 prosent!
4. Start en offensiv satsing på bygging av ikke-kommersielle boliger med statlige tilskudd. Vi trenger en sosial boligbygging som er skjerma fra markedet.
5. Sprøyt inn statlig kapital i de norske elbil-fabrikkene, for å styrke elbilproduksjonen.
Geir Christensen
Rødt Akershus
– Det er tydelig at toppene innafor bank, mekling, kreditt og finans har fått krisepakker som er skreddersydd for dem. Men det er vanlige folk som virkelig kommer til å merke krisa på kroppen. Vi trenger en krisepakke som sikrer folk en jobb å gå til, som forhindrer at folk blir kasta ut av hjemmene sine, og som sikrer at kommunene kan opprettholde velferdstilbudene.
Et enstemmig Storting har gitt en enorm gavepakke til næringslivstoppene. Det er ikke det som trengs. Det som trengs nå, er en krisepakke for vanlige folk.
Stortingets krisepakke går blant annet ut på at de norske bankene vil få nye langsiktige lån, ved at regjeringa gir dem sikkerhet gjennom nye statsobligasjoner på til sammen 350 milliarder kroner. Dagsavisen avslørte at krisepakka fører til at meglerne og banksjefene kan sikre seg fete bonuser. En enstemmig storting, inkludert FrP, stemte for denne «krisepakken». FrPs «krav» om at «krisepakken» ikke skulle kunne brukes til økte lederlønninger, bonuser eller opsjoner, var ikke noe annet enn spill for galleriet.
Regjeringa snakker ikke sant når den hevder at den styrker kommuneøkonomien. Så godt som alle kommuner må kutte i velferdsoppgavene.
Rødt Akershus' 5 forslag på umiddelbare tiltak mot krisa
1. Regjeringa må bryte handlingsregelen. Regjeringa må bla opp mye mer penger til jernbanen, vedlikehold av offentlige bygninger og kommuneøkonomien. Kommunene må få en ekstra straksbevilgning på minst 10 milliarder kroner.
2. Det må utvikles en tiltakspakke for å hjelpe boliglånsofre ut av gjeldsfellen. Husbanken bør innføre et krisetiltak som omgjør dyre boliglån til husbanklån med lang avdragstid og en lav fast rente.
3. Styringsrenta må umiddelbart settes ned med minst 2 prosent!
4. Start en offensiv satsing på bygging av ikke-kommersielle boliger med statlige tilskudd. Vi trenger en sosial boligbygging som er skjerma fra markedet.
5. Sprøyt inn statlig kapital i de norske elbil-fabrikkene, for å styrke elbilproduksjonen.
Geir Christensen
Rødt Akershus
Rødt Akershus takker for støtten og ser fram til samarbeid
Representantskapet i Fagforbundet Akershus sier i en uttalelse at Arbeiderpartiets beslutning om å gå for en innføring av EUs tjenestedirektiv i Norge betyr at Fagforbundet Akershus vil gi sin støtte til SV, Senterpartiet og Rødt i valgkampen 2009.
EUs tjenestedirektiv er et djupt usosialt direktiv, som kommer til å øke omfanget av sosial dumping av lønn og arbeidsforhold i Norge. Direktivet truer fundamentet for fagbevegelsen, retten til tariffavtale. Dersom Rødt kommer inn på Akershus-benken på Stortinget, kommer vi til å gjøre det vi kan for å reversere alle eventuelle lovendringer som måtte komme som en følge av en implementering av EUs tjenestedirektiv. Dersom EUs tjenestedirektiv blir tatt inn i norsk lov, så må det snarest taes ut igjen!
Vi i Rødt Akershus er takknemlige for støtten! Fagforbundet er LOs største forbund, og er, i en rekke politiske saker, en viktig alliert for Rødt. Vi står sammen i kampen mot konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Vi står sammen i kampen for en bedre arbeidshverdag og en mer rettferdig lønn for den jevne kommunearbeider. Rødt Akershus vil ta imot alle eventuelle politiske innspill fra Fagforbundet Akershus fram mot valget med takk.
Geir Christensen
leder i Rødt Akershus
EUs tjenestedirektiv er et djupt usosialt direktiv, som kommer til å øke omfanget av sosial dumping av lønn og arbeidsforhold i Norge. Direktivet truer fundamentet for fagbevegelsen, retten til tariffavtale. Dersom Rødt kommer inn på Akershus-benken på Stortinget, kommer vi til å gjøre det vi kan for å reversere alle eventuelle lovendringer som måtte komme som en følge av en implementering av EUs tjenestedirektiv. Dersom EUs tjenestedirektiv blir tatt inn i norsk lov, så må det snarest taes ut igjen!
Vi i Rødt Akershus er takknemlige for støtten! Fagforbundet er LOs største forbund, og er, i en rekke politiske saker, en viktig alliert for Rødt. Vi står sammen i kampen mot konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Vi står sammen i kampen for en bedre arbeidshverdag og en mer rettferdig lønn for den jevne kommunearbeider. Rødt Akershus vil ta imot alle eventuelle politiske innspill fra Fagforbundet Akershus fram mot valget med takk.
Geir Christensen
leder i Rødt Akershus
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
