SV: Fra fredsparti til Bush-hjelpere

I det programmet som siste SV-landsmøte vedtok, kan vi lese om "USA, som i dag er den største trusselen mot verdensfreden". Likevel har SV i de siste 4 årene ment at det er riktig av Norge med okkupasjonsstyrker i Afghanistan. Bare en norsk offiser har mistet livet fordi andre NATO-land har tatt den delen av krigen hvor tapstallene er høyest. Nå sender regjeringen spesialstyrker for "å bidra til forsvaret av Kabul".
Det er grunn til å se på noen av merkesteinene SV har passer på veien dit:
Desember 1995: SVs fraksjon i Utenrikskomiteen på Stortinget erklærer "at NATO-samarbeidet forblir ankeret i norsk sikkerhetspolitikk".
Mars 1999: SV sier JA til norsk krig mot Jugoslavia. Med to presise setninger på landsmøtet slår partileder Kristin Halvorsen knockout på krigsmotstanderne: "Problemet for dere er ikke at Erik [Solheim] er for krigen. Problemet for dere er at jeg er enig med Erik."
12. september 2001, sier Kristin Halvorsen og resten av den utvida utenrikskomiteen i Stortinget JA til at NATO for første gong skulle ta i bruk Artikkel 5 i NATO-pakta. De forplikter Norge til militær gjengjelding som svar på terroraksjonene i USA dagen før. SV erklærer krig før de veit hvem de skal føre krig mot.
11. april 2002: E enstemmig forsvarskomité sier ja til å sende soldater til Afghanistan. SVs Bjørn Jacobsen er enig med resten av forsvarskomiteen om at "norske allianseforpliktelser gjør det nødvendig at Norge bidrar til kampen mot internasjonal terrorisme. Komiteen støtter Regjeringens syn på at merutgifter knyttet til Forsvarets terrorberedskap og internasjonal deltakelse som det redegjøres for i proposisjonen, må dekkes ved økning av statsbudsjettet for 2002." SV stemte samtidig mot bevilgningene til den delen av norske styrker som ble satt direkte under amerikansk kommando.
6. august 2005: Jens Stoltenberg seier til Dagsrevyen at "SV har gjort det klart at de ønsker å bygge videre på medlemskapet i NATO".
Etter at USA i 2005 bad NATO å overta det militære ansvaret i hele Afghanistan har regjeringa trappet opp den norsk NATO-innsatsen.
I dag er det lett å se at Erik Solheim og Paul Chaffey markerte en framsynt kursendring da de for 11 år siden erklærte på vegne av SV "at NATO-samarbeidet forblir ankeret i norsk sikkerhetspolitikk". Kan vi si at den kursendringa er nesten fullført nå, etter at nestleder Audun Lysbakken sist onsdag kvitterte ut norske spesialstyrker til "forsvaret av Kabul" med å si til Dagsrevyen at "SV tjener mer på å sitte i regjering enn på å la være".
Rundt 4000 sivile Afghanere ble drept under de anslagsvis 2000 bombetoktene NATO gjennomførte i 2006 i følge Senlis Counsil. Hvor mange med hilsen fra Norge vet vi ikke. At innsatsen hjelper USA til å frigjøre styrker til krigen i Irak vet vi.
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse