Hvitsnippranet.

210 millioner kroner, tilsvarende nesten fire NOKAS-ran, var styret i Norsk Hydros gave til 35 toppledere. Administrerende direktør Eivind Reiten fikk sjølsagt mest, 27,7 millioner kroner. I tillegg fikk han et lønnspåslag på 1 millioner kr pr år. Det smaker fugl av slikt!

For regjeringa ble situasjonen såpass kritisk at næringsminister Dag Terje Andersen måtte avbryte ferien, og ha oppklarende møte med styreleder Jan Reinås torsdag 2.august. Her ble det raskt enighet om hvem som var ansvarlig for styrevedtaket. Styret i Hydro hadde ansvaret, men regjeringa var orientert om hvordan opsjonsavtalene skulle avsluttes. Dermed var skapet satt på plass, og regjeringa kunne frikjennes. - Sådan er kapitalismen i Norge.

Adel

Opsjons- og fallskjermadelen i Norge har gjennom mange år, fra jappetida starta på 80-tallet, fått grafse til seg milliardbeløp. Dette har skjedd i både private og offentlig eide bedrifter. Hver gang slike tilfeller blir offentlig kjent (ikke alle blir det) så er det en voldsom blest - og den store trusselen blir dratt fram: «Dette kan true moderasjonen i lønnsoppgjørene». Men så har det hele blitt roet ned igjen. For det hele er en del av den formidable snuoperasjonen i Norge med overføring av verdiskapning i Norge fra arbeidstakersida til eierne og lederne.

Moral og politikk

«Vi kan ikke bryte inngåtte avtaler», sier minister Andersen. Men det holder ikke å dekke seg bak jussen i denne saken. Først og fremst dreier det seg om moral og politikk. Grådige ledere har ingen jobb uten eiernes tillit.
Uansett hva man måtte mene om opsjonsavtaler, så er det åpenbart for alle at premissene for utbetaling i dag er vesensforskjellig fra da avtalene ble inngått. Det er først og fremst India og Kina som er årsaken til den formidable aksjekursstigningen i industriselskap som Norsk Hydro. En vesentlig del av opsjonspengene burde derfor vært sendt dit. I tillegg er en viktig årsak sammenslutningen av Statoil og Hydro. Uansett hvor udugelig ledelsen i selskapet hadde vært, ville selskapet hatt en stor aksjekursstigning. Selvsagt kunne derfor opsjonsavtalene ha blitt reforhandlet.

Handlekraft???

Stoltenbergregjeringen vil ikke stanse utbetalingene. De nøyer seg med at pensjonisten Reinås trekker seg litt før tiden, og at Reiten avstår fra knappe 8 millioner slik at opsjonsfesten bare blir på 202 millioner. Skal slikt skremme grådige ledere fra å fortsette festen? Dette er bare avlat etter mediakjøret. Vi trenger en politisk kraft som ikke bare blinker til venstre men faktisk har tenkt å svinge også?

Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse