Fire dager med beinbrudd uten legebehandling: Hva er gjort for å hindre gjentagelse av omsorgssvikt?

Nesoddposten avslørte for tre uker siden at et multihandicappet barn

Anita Nilsen er kommunalsjef for Helse- og omsorg.

på en av kommunens institusjoner pådrog seg beinbrudd under stell der. Barnet ble liggende i fire dager uten at institusjonen sendte barnet til legeundersøkelse. Først på rutinekontroll på sykehus om helt andre medisinske utfordringer ble bruddet påvist og behandling påbegynt. Det vil vel de fleste av oss oppfatte som alvorlig omsorgssvikt. Hadde det vært i en familiesituasjon, hadde barnevernet stått på døra. 

Saken burde ha ført til at kommunen ved helsesjefen umiddelbart hadde gått ut offentlig med en beklagelse på det som hadde skjedd og en forsikring overfor befolkningen om hvilke tiltak som var satt igang for å sikre at liknende hendelser ikke skulle forekomme igjen. . Dette har ikke skjedd. Isteden nekter administrasjonen ved helsesjef Anita Nilsen å svare på spørsmål eller redegjøre for saken med den begrunnelse at man ikke kan diskutere enkeltsaker. 

Men ingen har, så vidt vi kjenner til, bedt om innsyn i barnets eller de pårørendes personalia. Det er en selvfølge at slike opplysninger forblir anonyme. Men henvisning til "enkeltsaker" er selvsagt en grei måte for å slippe å forklare hvordan noe så alvorlig har kunnet skje på en kommunal institusjon som har som oppgave å ta vare på de mest sårbare blant oss. 

Beate Fahre (H) er leder for Helse- og omsorgsutvalget

Slik kan vi ikke ha det! 

Vi mener at innbyggere på Nesodden må få svar på hvordan dette kunne skje, hvilke tiltak som er gjort for å sikre at dette og liknende hendelser ikke skjer igjen i form av ny rutiner, opplæring osv. Dette er ikke å kreve innsyn i taushetsbelagte personopplysninger. Tvert om er det informasjon helsesjefen bør være forpliktet til å gi befolkningen på Nesodden. 

Urovekkende er det også at leder av Helse- og Omsorgsutvalget, Beate Fahre (H) også dekker seg bak at hun ikke svarer på enkeltsaker. Hun er folkevalgt for å ivareta innbyggernes interesser og burde, istedenfor å støtte administrasjonenspassivitet, gått aktivt ut og  krevd en full offentlig redegjørelse for saken. 

I 2009 kom Helsedirektoratets nasjonale rapport «Det vil helst gå bra» om kommunale institusjoner. Det stod ikke bra til på landsbasis. Nesodden sin institusjon kom på bunn med avvik på alle fire områder som ble undersøkt. En konklusjonen i rapporten var: «Kommunens ledelse må etterspørre og følge opp kvaliteten på tjenestene i hver enkelt barne- og avlastningsbolig. Det er uforsvarlig av ledelsen å bare legge ansvaret over på det utøvende personellet.» 

De ansatte var fortvilet. Rødt Nytt intervjuet dengang verneombud om bl.a. behovet for flere faste stillinger, reduksjon i vikarbruk samt faglig opplæring. I kommunens administrasjon møtte de en nokså kald skulder. Ni år senere ser situasjonen ut til å gå fra vondt til verre. Kan det henge sammen med de store nedskjæringene på budsjettet for helse- og omsorgstjenester kommunestyret har vedtatt de siste årene?

Dersom det skulle vise seg i ettertid at administrasjonen ved helsesjef Anita Nilsen ikke har satt i verk de nødvendige tiltak knytta til denne saka, må administrasjonen bære det fulle ansvaret for nye tilfeller av omsorgssvikt i denne sektoren

Kjellaug Myhre og Geir Christensen

Rødt