Kampen om Nesoddens sjel

Kommuneplanen har vakt sterke reaksjoner og mye engasjement. Det er viktig å se planen i et

langsiktig perspektiv. Her er noen spørsmål og påstander:

1. Hvem styrer utviklingen og hva er målene deres?

Utviklingen er styrt av hva som gir størst profitt. To eksempler:

Cirkel K på Fagerstrand brygge.

Den gamle Statoil tomta på170 mål var regulert til næring og Statoil fikk mange tilbud – godt over takst – som jeg tror var rundt 40 millioner da de utlyste den for salg som næringseiendom. Statoil innkalte imidlertid formannskapet til eget møte. Den pensjonerte direktøren, Harald Norvik, var aktiv lokalt det året. Formannskap og kommunestyre fikk seg forelagt at en av tilbyderne var et søppelhåndteringfirma, og det ville vi vel ikke ha? Kunne Statoil(nå Cirkel K) få omregulert området til kombinerte formål isteden. Det fikk de, mot to stemmer. I fjor kom søknad om reguleringsoppstart. Kombinerte formål viste seg å være 600 til 800 boliger og diffuse næringsarealer. Hvis vi gjetningsvis regner fortjeneste på ca en

million pr bolig så snakker vi altså om en salgsfortjeneste på 600 til 800 millioner kroner.

Ketil Johansen kjøpte Vestre Skoklefall gård på over 400 mål for 5 millioner som landbrukseiendom. Gården omfatter den delen av Nesoddmarka som ligger nærmest Tangen sentrum. Han har fått Filago til å gå i front for «miljølandsby» som i praksis er omregulering til boligbygging. (Det er ikke mulig å regulere til «miljølandsby»). Hvis han får omregulert alle sine 400 mål fra såkalt LNF( Landbruk, Natur og Friluftsliv) til utbyggingsområde vil verdien stige til mer enn 1 million pr. mål. Ketil Johansen vil

kunne rykke opp i milliardærklassen.  Dette er svært sterke drivkrefter

 Fra presentasjonen til Filago

I tillegg har Norgesgruppen på Tangen senter, Spro har Merkantilbygg, et stort Hallingsdalsfirma i eiendomsbransjen, Svestad har Aspelin/Ram (De som bygget ut Tjuvholmen) og flere store utbyggere.

Vi snakker altså om mange av de største selskapene i Norge som faktisk styrer det ufrie boligmarkedet. Boliger blir solgt





før spaden blir satt i jorda, og utbygging blir strupt straks prisene er fallende. Denne monopolkontrollen betyr at boligprisene ligger skyhøyt over byggekostnadene og at det er enorme monopolprofitter. Det betyr også at det bare bygges boliger for kjøpesterke mennesker. Når den sosiale boligbyggingen ble avviklet på 80-tallet falt byggetakten fra ca 40 000 til ca 20 000 boliger årlig, men arealet forble like stort. Boligene ble altså i gjennomsnitt dobbelt så store.

Disse styrer markedet slik vi feks ser det på trekantomta ved Tangensenteret hvor de fleste boligene allerede er solgt til svært høy pris. (Rødt var alene om å stemme mot fordi vi ville ha mindre bygg med mer næring.)

Det er altså helt enkelt kravet om maksimal profitt som ligger bak gigantplanene. Maksimal profitt forutsetter billigst mulig utbygging og dyrest mulig boliger i salg. Utbyggingene på Nesodden øker ikke mengden boliger som blir bygget men flytter utbygging fra f.eks. Ski og Ås sentrum der fylkesplanene vil konsentrere utbyggingen.

2. Lokale støttespillere for profittjakten? 

• Lokale grunneiere med muligheter for tomtesalg til boligbygging vil fort få blanke øyne
• Byggefirma med kortsiktig perspektiv vil se for seg store oppdrag. At det kommer en nedtur etterpå får ofte mindre plass i tankegangen.
• Spekulanter i boligbransjen kan gjennom kjøp og salg høste store fortjenester. Jfr tomta i Øvre Utsiktsvei som mer en doblet prisen i løpet av noen uker. 

Ideologiske bortforklaringer

Disse bortforklaringene møter jeg oftest:

• vekst – vi må ha utvikling (all vekst er bra- vekst er livsnødvendig for kapitalismen) og
• Nesodden må ta sitt ansvar for å skaffe boliger.
• Vår utbygging handler om miljøvern.

Som det vises ovenfor handler dette om profitt, resten er dårlige unnskyldninger. Det er kommunens ansvar å skjære gjennom å stille samfunnskravene. Når kommunen ikke gjør det, vil reklameuttalelser ha liten verdi. Men noen tror allikevel på disse framstillingene.

Partiene som støtter profittjakten

• Høyre er en åpenbar støttespiller for «næringslivet». (Nå skaper profittjakten på
  
  byggemarkedet  trøbbel for den delen av næringslivet som produserer ved å gjøre lokaler dyre og vanskelig tilgjengelig – men det er et spørsmål som ikke omtales)
• 
  
  
  
  
  
• 
  
• 
  
• AP er i praksis et høyreparti med stor tro på «vekst» og tett samarbeid med utbyggere. I tillegg er partiet knyttet tett til
  tomteiere bl.a. fra gamle nesoddengårder.
• 
  
• 
  
• 
  
• 
  
• 
  
• 
  
• 

  Frp er et liberalistisk parti som vil la utbyggere gjøre som de vil.

Jeg kan ikke huske at disse partiene har stemt mot noe utbyggingsforslag som kan komme gjennom fylkesmannens kontroll.

Disse tre tror jeg ikke lar seg særlig påvirke og kan bare overvinnes i valg.

• 
  
• 
  
• 
  
  
  
• 
  
  
  
• 
  
  Venstre og KrF er borgerlige partier med tro på vekst og utvikling og tillit til «næringslivet». Men de lytter av og til til folkebevegelser og kan av og til sette ned foten. Jeg ville legge arbeid i å påvirke disse i forhold til kommuneplanen.
• MDG på Nesodden er tilknyttet Ketil Johansen og FILAGO som har spilt på høyre ving i utbyggingsspørsmål. MDG har, så langt jeg husker, stemt for alle utbygginger bare under forutsetning av at de får «grønne tak». Det er positivt at de har vært pådriver i forhold til å få inn strengere og mer miljøriktige byggekrav raskt, men ut over det har partiet vært lydige mot utbyggernes profittkrav. Solum har formulerte det omtrent slik: «For å få til økolandsbyer er vi avhengig av grunneiere som er positivt innstilt.» Utbyggere som har tomter regulert for boliger vil tape store summer på «økolandsbyprosjekter». Så da blir samarbeidet med grunneiere som sitter på tomter det er vanskelig å få byggetillatelser på og som kan tenke seg å bruke «øko» som brekkmiddel for omregulering. MDG har mange medlemmer med stor miljøinnsikt og må kunne påvirkes. 

• Det kommunale byråkratiet blir utsatt for stor pågang og press og blir ofte lojale mot utbyggerne. Det skaper minst trøbbel for byråkratiet. 

3. HVA SKJER I PROSESSEN FRAMOVER

Rødt har så langt ikke fått svar på når saken kommer til behandling. Normalt vil det gå 14 dager fra rådmannens innstilling blir lagt ut som sak til formannskapet og til kommunestyrebehandlingen er og vedtak fattes. Alt som lå ute til høring i sommer hvor det ikke foreligger så alvorlige mangler at ny høring er absolutt nødvendig, vil da antakelig blir vedtatt.

Det er grunn til å tro at flertallet vil følge hovedlinjene i forslaget uansett de 250 høringssvarene som har kommet og hvor de fleste ønsker en helt annen utvikling. Kanskje vi får et par mindre innrømmelser i tillegg til Vanntårnåsen.

Så kommer en ny runde med gamle forslag som har vært så mangelfullt utredet at de må ut på ny høring og nye forslag (f.eks. «økolandsbyen» på Vestre Skoklefall gård) som ikke var med i første høringsrunde.

Det er et tydelig ønske å få avsluttet saken i god tid før valget. I valget vil flertallet snakke om noe annet å late som ikke mer kan gjøres.

Så vil all utbygging bli behandlet som enkeltsaker. Bare nabolag vil vise motstand og de fleste vil ikke kjenne enkeltvedtakene og engasjere seg.

Eller – kan utbyggingspolitikken radikalt endres?

4. Hva er innbyggernes og boligsøkeres ønsker?

Rødt skal ikke bestemme hva folk vil ha, det skal prosesser i befolkningen bestemme, men noen tanker har vi:

Kortreiste samfunn daglig, gjerne baserte på gangbare bygder. (Sammenheng mellom bolig, jobb, skole, barnehager, eldresenter, butikker idrettsanlegg og fornøyelse) Dette trenger vi miljømessig. Mesteparten av utslippene kommer fra trafikk og betydelig reduksjon i daglig reising er nødvendig.

Sosialt er levende bygder hvor du kan leve hele liv også svært viktig. Stor grad av daglig langpendling reduserer mulighetene for deltagelse.

Hvis innbyggerne faktisk engasjeres vil ideene flomme kreativiteten være stor.

Det krever at vi erobrer mest mulig av styringen fra «markedet» - dvs de store utbyggermonopolene der deres profittkrav strider mest fundamentalt mot det innbyggerne ser på som «det gode liv»

5. Hvilke krav kan det samles bred støtte rundt?

Fremdeles hverken kan eller vil Rødt bestemme det, men av de spørsmålene vi har observert er dette sentralt:

Drastisk reduksjon i utbyggingstakten med klare grenser for årlig bygging.
• Sosial boligbygging prioriteres.

• Infrastruktur på plass først
• Helhetlig miljøtenking i bånn for planlegging
• Faste sikre markagrenser gjennom å gjøre markaloven gjeldende for Nesodden.
• Ta vare på de grønne lungene.
• Ikke bygging på landbruksjord
• Tangenbyen skal ikke være «transformasjonsområde»
• Næring førsteprioritet i utbyggingsområder

Det er sikkert flere spørsmål som er sentrale.

Det vil bli brukt all verdens påskudd for å lage splid i motstandernes rekker. Det er viktig med en strategi som samler og ikke gir rom for splittelsesutspill. De viktigste poengene jeg ser er

• De boligsøkende må inkluderes i motstandsarbeidet. Ikke gi rom til utbyggings kapital eller støttespillere til å framstå som «deres talerør». Vi må lansere en plan for sosial boligbygging og med krav som vil gi alle rett til egen bolig.
• Fagerstrand mot Tangen. Vi må samles om å få ned takten begge steder. 20-80 fordelingen fra fylket er en nøtt. Vi har vært passive i forhold til søknad om annen fordeling. Stille vilkår til begrensing på 50 boliger årlig for å støtte det?
• «Mijøprosjekt» i marka må parkeres. Ikke gi kapitalen unnskyldninger for massiv utbygging under dekke av miljøprosjekt
• Næringsbehov må få prioritet.

6. Hvem kan mobiliseres for en annen utbyggingspolitikk?

Den profittstyrte utviklinger er til skade for:

• praktisk talt alle nabolag
• alle som sliter på boligmarkedet spesielt. Det er verre å være fattig i Bærum enn i Berlevåg. Boutgifter er viktigste forskjell.
• miljøet vi alle er avhengig av.

Det viktige er at befolkningen faktisk blir mobilisert og får organisasjoner som kan samle støtte for krav og mobilisere.

Viktige organisasjoner kan være:

Barnebokaksjoner. Det har dukket opp to i denne saken. Jeg håper de blir varige og evner å utløse engasjement.  

Velforbundet og lokale vel har kommet med svært gode uttalelser. Jeg håper synspunktene og kommunale svar gjøres godt kjent blant medlemmene og at Vel-bevegelsen tar mål av seg til å bli hørt. At makten som mange tusen medlemmer gir blir brukt. I valget for 3 år siden kjørte Velforbundet politikermøte og grillet politikerne. Det kan godt gjentas.

Miljøorganisasjonene. Her sitter veldig mye kunnskap og uttalelsen til fellesorganet, «Forum for natur og friluftsliv», er god. Utfordringen også her er i hvilken grad alle de som er opptatt av miljøspørsmål blir mobilisert rundt kravene. Frognmarkas venner har flere tusen medlemmer og samordner krav fra forskjellige nabolag. Vi mangler en slik organisasjon på Nesodden.

Vi kan fortsette med fagforeninger, idrett- og kulturorganisasjon osv.

Det er tyngden disse organisasjon klarer å få som avgjør hvordan det går med Nesodden sin sjel.
Høringsuttalelsene til disse organisasjonene finner du her:  https://www.nesodden.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2018001636&scripturi=%2Finnsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=14203&pf=pl

Partier

• Rødt ønsker som parlamentarisk parti først og fremst å være redskap for organisasjonene.
• SV er et viktig verdibevarende parti. Historisk har det spilt en viktig rolle, særlig i kampen om brygga. Det virker litt mer passivt nå og kan med hell trekkes mer direkte inn i samarbeid med folkebevegelsene.
• Tidligere har jeg beskrevet mulighetene for å få KrF, V og MDG på laget (og SP).

7. Hva kan gjøres for å å ta styringen fra kapitalen og få innbyggernes krav om «det gode liv» til å bli styrende?

Vi kan bremse kapitalen og få mer av det folk trenger.

Eksempelvis: Markagrense i Oslo og Bærum har overlevd i snart 50 år. Hvorfor skal vi ikke klare det samme på Nesodden? Noen ting kan festes så dypt at økonomisk makt ikke tørr å angripe.

Bergerskog ser også ut til å bli vunnet på tross av to kommunestyrevedtak om utbygging. Det lokale engasjementet og at saken aldri ble oppgitt til tross for to kommunestyrevedtak er viktige lærdommer.

Det avgjørende for utviklingen er at de reelle spørsmålene blir diskutert og at de folkelige organisasjonene får innflytelse og makt.

Første distanse er kommunevalget. Jeg vil foreslå at Rødt går til valg på å kreve omkamp. Valgmålet må være at H, AP og Frp til sammen kommer i mindretall. De valganalysene som foreligger nå tyder på at det er akkurat på grensen – at de får mellom 15 og 16 mandater.

Dernest vil alle saker bli en kamp som trenger samordning. Hver byggesak må følges til døra og de må samordnes på kommunenivå. Ikke bli hver enkelt nabolag sin kamp.

Det trengs altså en langsiktig strategi. Hva slags organisasjoner har vi og trenger vi til å føre den kampen?

Geir Christensen

PS:  Det kan være klokt å tenke på hva slags maktendringer som kan gjøres for at ikke folkelige bevegelser alltid må sloss mot overmakt. Hva kan gjøres for at innbyggerne får makt over utbyggerne?

Starten på valgprogrammet til Nesodden Rødt har noen tanker om det. Kan leses her:
http://nesodden.roedt.no/wp-content/uploads/2015/07/lokalt_partiprogram_2015-19.pdf