Kommuneplanens arealdel: Skal innbyggernes innspill avvises uten begrunnelse?

Gjesteblogger: Liv Klungsøyr

Befolkningen på Nesodden har vist et stort engasjement i kommuneplanens arealdel. Mengden høringsinnspill er overveldende. At så mange innbyggere deler av sin kunnskap og engasjerer seg gir grunnlag for en særdeles god kommuneplan, dersom innspillene behandles godt og vennlig. For en liten administrasjon er det svært arbeidskrevende og kan også oppleves som plunder og heft. Kommunestyret må velge mellom å ta innspillene positivt og prøve å få med kunnskapen de representerer i planen, eller unngå forstyrrelser og forsinkelser.

Ingen arealinnspill?

Så langt jeg kan se er stort sett alle innkomne forslag om endring av soning i arealplanen foreslått avvist.

Begrunnelsene er litt forskjellig, men som sum gis det inntrykk av at innspillene ikke kan eller bør behandles.

Eksempler er:

Alvern småbåthavn sones til faktisk bruk

Skjønhaug (Bergerskogen) sones til LNF (Landbruk, Natur og Friluftsliv)

Tomt på Bomansvik til LNF

Grøntdrag på Østsiden av Heia barnehage utvides til 80 meter for å sikre sammenheng mellom Nesoddmarka og Skoklefallskogen

Kollen bak Coop sones til LNF

Skogområdene som er sonet til sentrumsformål på Tangen sones tilbake til LNF

Strandsonen nord for Granerudstøa (Svestad) sones til LNF

Utvidelse av området grøntstruktur natur i Ursvikbukta utvides til å inkludere sjøområdene utenfor Hellviktangen.

Dette er et lite utvalg av svært mange konkrete og velbegrunnede forslag. Rødt spurte kommunedirektøren: Skal vi forstå kommunedirektørens innstilling slik at alle disse forslagene er greie å vedta? Eller vil Kommunedirektøren ha disse tilbake for utdyping?

Hvor demokratisk?

Hvis poenget med høring og demokrati skal fungere må det være mulig å endre administrasjonens forslag til soning i arealplanen. Hvis det i praksis ikke er mulig, vil innbyggernes innflytelse være borte og kommunestyret vil redusere seg selv til sandpåstrøingsorgan.

For de fleste nye forslag medfører det en ekstra runde med høring. Det har, de 16 årene vi kan huske å ha behandlet slike saker, alltid etterfulgt kommunestyrets vedtak. Vi forstår at det kan være arbeidsmessig besparende å prøve å unngå dette, men i våre hoder kan det ikke forsvares demokratisk.

Unnvikende svar

I Formannskapet svarer kommunedirektøren at hun har fått fire spørsmål det skal arbeides med i forbindelse med kommuneplanen og at disse forslagene ikke omfattes av det. Jeg forstår ikke svaret: Forslagene var til utarbeiding av planen. I høringssvarene til planen kan vi ikke se at det foreligger noen skriftlig instruks om å la være å svare ut forslag. Tvert imot er det en klar regel om at kommunedirektøren skal sørge for at en sak er forsvarlig opplyst. Det betyr at kommunestyret skal vite om det foreligger planfaglige argumenter mot noen av forslagene ovenfor eller andre innsendte forslag.

Spørsmål til ordfører

Jeg vil spørre ordfører: Er du kjent med noen avtaler om at høringssvar ikke skal utredes forsvarlig? Hvis ikke, vil du:

1. stemme for tilbakesendelse

2. alternativt stemme for ovennevnte forslag og andre innsendte forslag der det ikke foreligger planfaglige motargumenter?