På Nesodden har vi arbeidet med nye vedtekter i Rødt og har med utgangspunkt i vanskene med å unngå at partier skifter farge har vi laget noen forslag:
Forslag til tillegg i § 1
3. Rødt styres nedenfra av medlemmene. Alle tillitsvalgte er underordna medlemmene og skal ikke få privilegier eller kunne gjøre karriere via tillitsverv i Rødt.
Begrunnelse:
Vedtekter for et parti styrt nedenfra
Når Rødt skal revidere vedtektene ville et naturlig utgangspunkt for en vedtektskomite være hvordan partiet skal styres nedenfra og hindre at ledelser blir lojale mot kapitalismen. Erfaringene fra Arbeiderpartiet og andre sosialdemokratiske partier i Vesten samt fra samtlige kommunistpartier som har fått makt skulle gjøre dette til et overordnet spørsmål og noe av det mest studerte og diskuterte i arbeiderbevegelsen. Vi finner ikke noen slik debatt eller slike vurderinger i innspillet fra vedtektskomiteen. Det overrasker oss. Å få oppmerksomhet rundt spørsmålet allerede i formålsparagrafen kan være en start.
Siden de første organiserte samfunnene har all organisering handlet om å hjelpe et herskende mindretall med å utnytte et flertall.
Vi kan se på alt fra pyramidene til våre dagers imperialisme og vi ser det samme. I Norge er store deler av organisasjonslivet også preget av det samme. Næringslivet styres ovenfra og ned. Sjefen bestemmer. En klok næringslivsleder lytter, men tar de beslutningene «som trengs». Pyramidene hvor ordreveiene går nedover er udiskutable.
Organisasjonslivet - partiene, fagforeningene osv – er i prinsippet styrt demokratisk. Det er et formalsystem hvor lokalorganisasjoner er utgangspunktet og «høyere» organer velges og skal styres nedenfra. Stort sett er virkeligheten motsatt. Det finnes en million teknikker for mennesker i maktposisjoner til å utmanøvrere bevegelser nedenfra. Reelt er nesten alle organisasjoner styrt på samme vis som næringslivet.
Med kommunismen kom en bevegelse som stilte seg det motsatte som mål: Å utvikle organisasjoner som redskap for et flertall til å ta styringen fra et mindretall. Oppgaven har vært vanskeligere enn det så ut som. Svært mange kommunistpartier har brutt sammen som følge av at ledelsene har degenerert, både i kapitalistiske samfunn og under forsøk på å utvikle sosialistiske stater. Svært mange fagforeninger har blitt knyttet til makta. Mange solidaritetsorganisasjoner er avhengige av, og er nært knyttet til staten og bevilgende myndigheter.
Oligarkiets jernlov
Her ligger marxismens største utfordring. Det finnes gammel marxistisk kunnskap om dette:
I 1911 formulerte Robert Michels Oligarkiets jernlov. Etter studier av partier og masseorganisasjoner (Det tyske sosialdemokratiske partiet særskilt) konkluderte han med:
• I alle organisasjoner av en viss størrelse utvikles avstand mellom ledelse og medlemmer.
• Lederne utvikler egne interesser i strid med medlemmenes.
• Fåmannsveldet (oligarkiet) av ledere har den virkelige makten i organisasjonen.
Dette har ridd arbeiderbevegelsen som en mare. Våre organisasjoner har systematisk blitt snudd mot oss. LO-ledelsen og Aps holdning til strømkrisen er et sluttprodukt etter en lang prosess som har knyttet ledelsen i disse organisasjonene tett til monopolkapitalen og delvis tatt de opp i seg.
De fleste kjenner utfordringene fra fagbevegelsen. En tillitsvalgt som gjør jobben sin overfor medlemmene, kommer ofte i trøbbel. Men de som er imøtekommende overfor ledelsen og blåser i medlemmene gjør ofte karriere.
LO-skolen
Teknikker for å holde kontroll med medlemmene slik at ledere kan «få handlefrihet» er systematisk utviklet.
En av våre medlemmer gikk på LO-skolen den gang Håkon Lies utplasserte sjef, Jacob Grava, enda regjerte. Jacob Grava var påsatt for å sørge for at rekruteringen til toppjobbene i fagbevegelsen skulle holdes under kontroll. Han foreleste bl.a. om hvordan vi skulle jobbe i redaksjonskomiteer.
Redaksjonskomiteer
«Jeg ble spurt om hva jeg mente var en redaksjonskomite sin oppgave.
Klargjøre hva som er de sentrale uenighetene og få de opp til debatt og avstemning slik at landsmøtet blir en best mulig prosess og at det får stemt over viktige uenigheter, sa jeg? Det var tydeligvis veldig naivt. Han så lenge på meg før tordentalen kom:
Komiteens oppgave – sa han – var å lage et samlende forslag, som både kunne bli vedtatt og som for ledelsen gav handlefrihet og dessuten legge det fram slik at det ble minst mulig debatt og en enklere avstemning.
Bak de forskjellige ordene skjuler det seg et svært forskjellig syn på hvordan et landsmøte skal fungere? Jeg vil gi landsmøtet best mulig utengangspunkt for debatt og vedtak. Han vil styre landsmøte sterkest mulig. Dypest sett handler det om hvem organisasjoner skal tjene?"
Organisasjoner som skal tjene medlemmene må:
- knytte ledelsen med sterkest mulig bånd til grunnplanet. Knytte framtiden til lederne sammen med medlemmenes framtid og ikke gi rom for å heve seg over egne medlemmer. Stille sterke lojalitetskrav til medlemmene i egen organisasjon. Ideologien i organisasjonen må være felles og knyttet til medlemmenes interesser.
Det motsatte ser vi ofte i bedrifters holdning til fagforeninger: «Frigjøre» ledelsen i fagforeningen mest mulig fra medlemmene. Gi ledelsen «handlefrihet», privilegier og en lys framtid bygget på lojalitet til makta. Fagforeningsledelsen må også akseptere og knyttes til herskernes ideologi
Nye forslag til §2
Medlemsrettigheter
Alle medlemmer har rett på tilgang på samme informasjon i en sak.
Medlemmer har rett til å få svar på spørsmål til ledelser på alle nivåer.
Medlemmer har rett til å legge fram sitt syn for medlemmene i laget og for medlemmer under høyere organer når saken skal avgjøres der.
Tillitsvalgte skal ikke holde tilbake informasjon som er viktig for medlemmene i en partidiskusjon.
Begrunnelse: Alle skal ha tilgang på samme informasjon.
Tradisjonelt har det i kommunistpartier vært fraksjonsforbud. Det betyr at ingen gruppe i partiet skal kunne organisere seg som et parti i partiet og ved hjelp av særorganisering kunne prøve på «kupp». Imidlertid er det oftest ledelsen i organisasjoner som monopoliserer kunnskap og som kan spille et flertall av medlemmene ut over sidelinja. Derfor har ofte bevegelser nedenfra i organisasjoner sloss mot fraksjonsforbud. Heldigvis har vi siden denne tesen ble lansert fått Berit Ås og dermed kunnskap om herskerteknikker.
Berit Ås formulerte sin herskerteknikk nr 3 slik: Tilbakeholding av informasjon (vi veit noe som ikke du veit). En av våre medlemmer møtte den på en av sine første fagforeningsmøter: «Da satt foreningsleder og forbundssekretær på podiet og vi i salen fikk stille spørsmål. Jeg husker ikke hva jeg spurte om lenger, men når forbundssekretæren kom til spørsmålet mitt bare så han på meg og sa: Og du har ikke gått tillitsmannsopplæringen enda hører jeg. Så gikk han videre.»
Her er vi ved kjernen: Alle medlemmer må ha rett på tilgang til samme kunnskap. Her står det lite i vedtektene, men vi mener det bør formuleres.
Forslag til endring § 4 Organisasjonsprinsipp
Ved val til tillitsverv skal ein arbeide for rotasjon. Dette gjeld både lokalt
og sentralt, ved val til partiet sine eigne organ og ved nominasjon til folkevalde verv.
Punkt 5 Endres til
I tillitsverv skal ingen sitte lenger en 8 år sammenhengende. I parlamentariske organ skal ikke medlemmer sitt lenger enn 3 perioder sammenhengende. Unntak kan søkes.
Forslag til tillegg § 4 Organisasjonsprinsipp
Heldagstillitsvalgte i partiet skal ikke sitte lenger enn 6 år. I ansettelsesvilkårene skal det framgå at lønn ikke skal overstige gjennomsnittslønn i arbeiderklassen eller medføre andre privilegier. Det forutsettes at etter endt heldagsengasjement søkes det tilbake til underordnede jobber.
Begrunnelse: «Tilbake og nyte fruktene av innsatsen»
Noe slappere formulering en den som står om rotasjon er vel ikke mulig. Rotasjon er svært viktig både for å unngå å utvikle eliter og for vitaliteten til partiet.
Om heldagstillitsvalgte står det, så langt vi kan se, ingen ting i vedtektene. Utviklingen av et eget sjikt som «organisasjonsaristokrati» er en av de viktigste driverne for å skape avstand mellom ledelse og medlemmer.
§ 14 kvotering:
I alle organ innenfor Raudt, ved val av delegater og ved nominasjon til Raudt sine vallister skal det være minst 60% tilhørende arbeiderklassen. (Så følger dispensasjonsbestemmelser)
Begrunnelse: Arbeiderandel
Partiet har strenge regler for kvotering av kvinner. Det er bra. Når det gjelder arbeiderklassen, som jo er grunnlaget for partiet vårt, er reglene slappere: «Ein skal freiste å ha ein høg arbeiderandel i alle organ.» Hadde vi foreslått noe lignende for kvinneandelen hadde det blitt rabalder. Er det mindre viktig når det gjelder arbeiderandelen? Dette henger nøye sammen med å unngå å lage unødig stort skille mellom ledelse og medlemmer. En politikk for mindre forskjeller må også styres av de som opplever voksende forskjeller.
Posts
No comments:
Post a Comment