Hva slags utvikling ønsker Rødt for Nesodden?

 

Neste periode kan bli avgjørende for Nesoddens framtid som grønn kommune. Innbyggerne vil vite partienes planer for kommunen, spesielt når det gjelder utbygging.

Det er flere momenter som er viktige å ta hensyn til når man tenker på steds- og samfunnsutvikling. Vi kan begynne med det viktigste. Vi som kommune må gjøre et solid samfunnsplanleggingsarbeid. Vi må vite hvor stor befolkningsvekst kommunens infrastruktur kan tåle uten å forringe alle de stedskvalitetene vi ønsker å ta vare på. Dette handler like mye om skole-, barnehage-, og omsorgsplasser, som vannkapasitet, veinett og gang- og sykkelveier med mer. I dag gjøres dette på et teoretisk nivå (i diverse kommuneplaner), mens i praksis styres utbyggingstakten av utbyggernes økonomiske muskler.

Rødt ønsker videre at utviklingen skal respektere Nesoddens stedsidentitet og karakter. Vi ønsker ikke en stor fortetting på Tangen/Oksval og Fagerstrand som gir et trangt bypreg. Vi vil verne om grønne korridorer, hundremeterskoger og viktige trær i nærmiljøet. Dette innebærer en mer beskjeden utbyggingstakt enn i dag.

Samtidig er Nesodden en grendekommune, derfor ønsker vi at også grendene skal ha sine samlingssted med grunnleggende servicetilbud som butikk, frisør, legesenter, cafe/bakeri og annen lokal næring. I tillegg ønsker vi utbyggingsprosjekter som tar hensyn til estetikk, bomiljø og natur og som avsetter en viss prosent av boligmassen til boliger med sosial profil.

Dette er ikke noe man kan forvente at en utbygger skal ta initiativ til uoppfordret. Utbyggerne ønsker maks profitt, det er ikke vanskelig å forstå. Dette er politikernes oppgave under reguleringsprosessen. Mange opplever også at nybygg, og spesielt leilighetskomplekser har en arkitektonisk utforming som er fremmed, invaderende og dyster. Som følge av det har det oppstått en konflikt mellom tradisjonell og modernistisk arkitektur som jeg synes er uheldig. For i realiteten handler det ikke først og fremst om tradisjonell versus modernistisk arkitektur. Men heller om god versus dårlig arkitektur. Det vil si motsetningen mellom arkitektoniske former som er inviterende, varme, overraskende og fantasifulle versus de som er kalde, harde og «menneskefiendtlige». Det handler om at arkitektur må respektere omkringliggende bebyggelse og integreres på en fin måte i miljøet. At arkitektur ikke bare gjelder det enkelte bygget, men også rommet det skaper i relasjon til de andre legemer i landskapet. En bygning er ikke bare en bolig eller et næringslokale, den kommuniserer med alle som bor og ferdes der. Arkitektur avspeiler veldig mye i samfunnet, ikke minst maktstrukturer. Hvor mye lys og skygge en bygning medfører, hvem bor på skyggesiden? Hvem får utsikten og hvem mister utsikten. Arkitektur og utbyggingsstruktur kan forsterke skiller i samfunnet like mye som de kan utjevne.

Til syvende og sist er det opp til oss innbyggerne og politikerne å styre utviklingen i den retningen som vi synes er den beste. Derfor jobber Rødt for at reguleringsplaner skal ha gode, tydelige og hensiktsmessige bestemmelser. Rødt har mange ganger etterlyst klarere kriterier til estetikk, materialbruk, og andre kvaliteter.

I denne kommunestyreperioden har Rødt foreslått:

• at rekkefølgebestemmelser som sikrer nødvendig infrastruktur før et utbyggingsprosjekt, skal være ufravikelige

• makshøyder i flere område- og reguleringsplaner

• færre etasjer i blokkleilighets-komplekser

• å avsette en viss prosent av boligmasse til sosiale boliger

• at uteoppholdsareal til skolene skal være på minst 25m2

• at kommunen skal utarbeide klarere kriterier til estetikk

• at alle store byggeprosjekter avsetter nok areal til næring

Vi vil fortsette også i neste periode å arbeide for at Nesoddens skal utvikles til en moderne kommune med god arkitektur, vakker natur og levende grender.

Rødt

Olga Papalexiou