Luftige løfter alene bringer ikke penger i kassa . Av og til må man slå i bordet

 

Partiløftene foran årets kommunevalg er mange: svømmebasseng på Tangen, Kulturlåve, gang- og sykkelveier m.m. 

Både befolkning og politikere (innklusive Rødt) hadde synes dette var fint.

Men akkurat som kulturhuset i tidligere valgkamper, flagrer dette valgløfte i det blå av en enkelt grunn. Kommunen har ikke penger til å bygge eller vedlikeholde. Nedslitte skoler og sykehjem må ordnes først. Underbemannede barnehager, hjemmetjenester osv trenger sårt flere stillinger. Uten økning i kommunens inntekter blir disse løftene tomme ord.

Norge er et styrtrikt land, så det skulle egentlig ikke by på noen økonomisk utfordring å skaffe et skikkelig basseng, eller en kulturlåve til 20 000 innbyggere. Problemet er fordelingen av pengene. Mens privat forbruk (for de rikeste) går til himmels og statlige inntekter øker, strever kommunene med å klare utgiftene til oppgaver som for få år siden var en selvfølge.

Arbeide for økte kommunale inntekter

Hvis vi skal få til svømmebasseng og kulturlåve må vi altså se på muligheten for å øke kommunens inntekter. Av innbetalt skatt fra innbyggere på Nesodden i 2022 beholdt kommunekassa bare en liten prosentandel. Det meste går rett i statskassa. I forbindelse med siste spareplan (kalt omstilling) fremmet Rødt følgende forslag:

«De økonomiske utfordringene søkes først og fremst løst ved at kommunen får beholde mere av skattepengene. Kommunestyret ber om sak knyttet til skatteøre, kostnader til strøm og andre kostnader som det er naturlig for kommunen å be om statlig støtte til.» Forslaget fikk kun Rødts stemmer og en fra Venstre.

Selv når kommunen får overført oppgaver fra staten uten å få tilstrekkelig finansiering, ønsker ikke flertallet å ta tak i dette finansieringsspørsmålet. Kommunestyret nøler med å slå i bordet.

Følgene av en stadig strammere kommuneøkonomi er at kommunen blir nødt til å utsette sårt tiltrengte investeringer. I sommer vedtok kommunestyret utsettelse av blant annet oppussing av Alvern ungdomsskole, prosjektering av omsorgsboliger på Fagerstrand. Likevel prøver mange av de partiene som godtar økende kommunal fattigdom, å framstå som forkjempere for både svømmebasseng, kulturlåve, skolefornying og «verdig eldreomsorg».

I Rødt er det samsvar mellom hva vi krever i kommunestyret og hva vi foreslår på Stortinget. I Rødt sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2023 lå det inne 13,2 millioner til Nesodden i økte kommunale inntekter, i tillegg til at en god del enkelttiltak, som prisregulering av strøm, som vil avlaste kommuneøkonomien.. (https://roedt.no/budsjett2023)

Få andre partier sier noe om hvor de skal hente pengene fra. Blodtappingen av kommunene fortsetter, mens luftige løfter flagrer i det blå! På sikt kan velferdssystemet vakle. Noen later som dette skjer nærmest som en lovmessighet. Rødt vet at dette handler om en kamp om fordeling av midlene. Rødt tar opp kampen for en mer robust kommune. Med bred støtte skal vi klare å stå løpet ut.

Rødt

Olga Papalexiou

Geir Christensen