Kommunen skal være innbyggernes redskap

Gjesteblogger Kjellaug Myhre

Nesodden Rødt nytt presenterte to av mange innbyggerinitiativ som bidrar til å skape det gode liv på Nesodden. Så langt har de ikke fått til noe samarbeid med kommunen. Det er alt for mange slike historier ute og går.

Når kommunen ikke stiller opp er det knyttet til den politiske tenkningen rundt driften.  Kommunen styres som ”a/s billige velferds-tjenester». Innbygger-initiativ blir oppfattet som plunder og heft. Budsjettall og begrensning av virksomheten til det absolutt nødvendige minimum blir målsettingen. 
Minimumstenkningen som preger kommunen gir ikke rom for å ta inn betydningen av dugnadsånd og engasjement.  Dette – det virkelige limet i et samfunn – er helt avgjørende for at kommunen skal klare å skape det gode liv – også økonomisk. Den tenkemåten som gjennomsyrer administrasjonen på dette feltet, gjør Nesodden fattigere. I disse krisetider, med fare for børskrakk, med økende arbeidsløshet og økonomisk nedgang, vil denne styreformen forsterke alle problemene. 
Alle partier snakker pent om  frivillig-heten. Men hyllesten til frivilligheten er forsvunnet som dugg for solen når vi kommer til budsjettbehandlingen. Da setter minimumstenkningen inn med full styrke. 

Vi ønsker å endre kommunen ut fra tenkingen: Kommunen er innbyggernes fellesorgan som skal brukes til å utvikle Nesodden på en allsidig måte. Skal vi få til dette, kreves det endringer i prinsippene kommunen styres etter.

1. Innbyggerne må bli de viktigste premissleverandørene for utviklingen i kommunen. Områdeplaner må utvikles i skolekretsene etter innbyggernes ønsker og prioriteringer og IKKE styres av kortsiktige profittinteresser hos eiendomsspekulanter. For å få til dette bør det velges områdeutvalg i skolekretsene. Disse utvalgene vil bli sentrale når det gjelder utbyggingsplaner. Rødt ønsker et innbyggerstyrt, ikke et utbyggerstyrt, Nesodden. Kommunen må også legge overordnede planer. Når planene er utarbeidet, må de iverksettes, ikke forsvinne ned i en skuff. Det er det dessverre altfor mange eksempler på i Nesoddens forvaltning.

2. Kommunen må sette av ressurser og tid til å støtte opp om lokale initiativ. Planavdelingen må få rom til å følge opp, både administrativt og økonomisk, tiltak som vel eller nabolag tar initiativ til. Teknisk avdeling må ha budsjett og ressurser til å bidra.

3. Innen andre kommunale avdelinger må det også lages rom for støtte til innbyggerinitiativ.
En slik omlegging vil gjøre at kommunen oppleves som medspiller – ikke motpart, slik mange innbyggere opplever administrasjonen i dag. Mange små tiltak kan gi stor effekt. Dyrt? Tidkrevende? Absolutt ikke. Når et slikt system kommer i drift, vil man spare både penger og tid. Det vil virke forebyggende på mange felter. Og det vil styrke samholdet i kommunen. 

Vi utfordrer alle lag og foreninger på Nesodden til å komme med innspill om hvordan en slik omlegging kan gjøres. Vi har noen ideer. Men endringene må skapes i fellesskap – mellom engasjerte mennesker som vil bidra til det gode liv. SAMMEN skaper vi det gode liv på Nesodden!

Hvorfor Rødt

Gjesteblogger: Christine Tetlie

Christine Tetlie er Rødt sin andrekandidat

I hele mitt liv har jeg hatt et stort engasjement for miljøet. Jeg var faktisk litt miljønerd før det ble mainstream. Jeg har vært medlem i de fleste organisasjoner du kan være medlem av, og betaler fremdeles hver måned for å redde regnskogen. I WWF er jeg med i deres Ren kyst-kampanje, og skal ta kurs som skadestedsleder oljevern til høsten. Det å stå med beina på en kyststripe som er asfaltert av olje etter et utslipp, gjør noe med deg som menneske.
Jeg har også vært aktiv i Greenpeace i mange år, og sett steder som kan skremme opp den mest hardbarka person. Det øde månelandskapet i Alberta, USA, er et sånt tilfelle, fullstendig blottet for liv, så stort at det er synlig fra verdensrommet. Et stort ødelagt sår i naturen, omringet av demninger med giftig avfallsvann som siver ned til de store innlandssjøer og så ut i Barentshavet. Kreftfremkallende og forurensende tar det liv på sin vei.
Etterhvert kom jeg til at selv om seieren er grønn og skjønn, er den bare midlertidig. Det er ikke mulig å ha et kapitalistisk system sammen med en bærekraftig utvikling. Det å kjempe for miljøet uten å gå til roten av problemet, det er bare bortkasta tid og energi.
Hvorfor?
Kapitalismen er et system som er bygget på økonomisk vekst. Selv om detaljene kan diskuteres, er det konsensus om at kapitalismen er basert på prinsippene om profitt. Det betyr at overskuddet investeres for å generere mer profitt. Kapitalismen blir aldri tilfreds - den må vokse og ekspandere. Det er selve kapitalismens natur. Denne veksten kommer bl.a. av å gjøre den frie naturen til en handelsvare - noe som blir kontrollert, kjøpt og solgt
Derfor tror jeg at hvis denne planeten skal bestå som et levelig sted i fremtiden, er vi nødt til å tenke annerledes nå. Vi er nødt til å tenke felleskapsløsninger og samarbeid, istedenfor konsumering og profittjag. Det er tross alt konsumering som er drivkraften i hele systemet - som samfunnet vårt bygger opp under.
Vi har media og reklamebransjen som prakker på oss falske behov. Vi har mennesker i den politiske elite i Norge som daglig selger ut landet vårt til utenlandske investorer, som bygger ned og privatiserer felleskapsløsninger overlevert fra forrige generasjoners samarbeid og slit.
Derfor må vi huske på at vekst innenfor et kapitalistisk system betyr ikke mer av fellesskapets goder, eller større tilgang til ting vi ønsker oss, men simpelthen det å øke pengeverdien på disse varene. Og det eneste som kommer ut av det, er mindre sosiale goder for den jevne borger og en følelse av isolasjon, større forskjeller i samfunnet, som igjen fører til flere problemer ...

Privatisering og anbud i Nesodden kommune

I sommer avslørte Kommunal Rapport at Nesodden kommune har brukt et ikke godkjent renholdsfirma i tre år. Ifølge rådmannen var visst dette svært vanskelig å avvikle. Bruken av vikarbyråer og innleid arbeidskraft til erstatning for fast ansatte eksploderer. To nye OPS (Offentlig privat samarbeid) er påbegynt i år. Det betyr at private skal drifte omsorgsboliger i tredve år mens kommunen bare er leietaker. Tilsvarende for fjernvarmeanlegg for Nesoddtunet og Sunnaas. Da saken om omsorgsboliger var oppe til debatt i kommunestyret, bekreftet økonomisjefen at OPS blir dyrere enn om kommunen drifter selv. Han talte for døve flertallsører. Flertallet kommenterte overhodet ikke denne meget viktige opplysningen. Hadde de kunnet tilbakevise slik informasjon, ville de sikkert gjort det.

Arbeiderpartiet skriver i sin valgløpeseddel:
«Nei til privatisering av kommunale tjenester.
De ansatte er kommunens viktigste ressurs. Arbeiderpartiet sier nei til privatisering som gir et dårligere tilbud eller svekker de ansattes rettigheter. Trygge medarbeidere gir rom for kreativitet og yrkesglede, og med det får befolkningen et bedre tilbud. Vi vil bekjempe sosial dumping gjennom bedre anbudsprosesser og ved å stille krav i innkjøp som kommunen gjør.»

Dette er helt i tråd med Rødt sitt program. Men Arbeiderpartiet og ordføreren gjør i praksis det motsatte.

Derfor spør vi ordfører Sandberg:

• Vil AP snu og vedta at omsorgsboliger skal eies og driftes av kommunen?
• Vil AP avvikle bruken av vikarbyråer som erstatning for fast ansatte?
• Vil AP bidra til å rydde opp i dårlig personalpolitikk og gjenreise respekten for de ansattes innsats?

Kjellaug Myhre
Geir Christensen
Rødt

Øyeblikkelig hjelp – Nesodden?

Professor i almenmedisin Bjørgulf Claussen

Lokalt har fastlege Asbjørn Grini engasjert seg mot å etablere øyeblikkelig hjelp på Nesoddtunet. Han argumenter rundt faglige spørsmål og fortjener seriøse svar. Han har brukt svært tunge KOLS-pasienter som eksempel på hva som håndteres bedre på en større avdeling. Vi har forelagt debatten for professor i almenmedisin Bjørgulf Claussen. Her er svaret:

Utgangspunktet til Grini er at samhandlingsreformen dytter et tungt ansvar over på kommunene, og at utskrivningspolitikken på sykehusene er så tøff at kommunene kan bli sittende med ansvar for pasienter de ikke takler. Det er en bekymring vi deler, og vi er på lag med Grini når grensene skal settes for hvor syke pasienter en kommune skal ta ansvaret for.

Det forandrer ikke på det faktum at pasienter utskrevet på sykehus blir sendt hjem til egen bolig eller til Nesoddtunet for oppfølging når de er ferdig utredet på sykehus. Lederen for sykehjemmet sier de nå har en del lettere KOLS-pasienter, men at de er forberedt på å få pasienter som trenger pustemaskin. I så fall får de utstyr med seg fra Ahus som Nesoddtunet kan bruke inntil de får skaffet eget.

En typisk utskrevet KOLS-pasient får hjelp av pårørende med medisiner og surstoffapparat. Dersom man ikke har pårørende, eller de trenger avlastning, er innleggelse på lokal øyeblikkelig hjelp naturlig.

Hvis tilstanden forverrer seg, må hjemmeboende KOLS-pasienter oppsøke fastlege eller legevakt, som jo på dagtid er fastleger, for å bli henvist til øyeblikkelig hjelp drevet av kommunen eller innlegges på sykehus. Her er det svært viktig at våre lokale leger er godt trent og kjenner pasientene godt.

Har du pusteproblemer, er en biltur til Ski før du blir undersøkt ofte både farlig og angstfremkallende. Er det i tillegg en omvei fordi du må raskt på sykehus, kan følgene bli store. God lokal håndtering og godt trenede lokale fastleger/legevaktleger er altså her svært sentralt. For oss er det viktigere enn at vi lokalt skal kunne håndtere svært syke pasienter. Kravene vi utsettes for er å ta imot sykehuspasienter tilsvarende 2,2 sengeplasser.

Vi kan i stor grad velge/avtale med Ahus hva slags pasienter dette skal være. For oss er det ikke viktig å få et mest mulig avansert B-sykehus, men å få gode og klare avtaler slik at de som trenger avansert behandling, får det på ordentlig sykehus og de som er i kommunen får en god oppfølging når tilstander forverrer seg eller de trenger hjelp. Kort vei for pårørende er også svært viktig.

Kulturdebatten: Tre forslag Rødt vil følge opp

Efthimios Karantonis

Kjellaug Myhre

På møtet om kultur i Skoklefaldsalen 31. august kom blant annet disse tre spørsmålene opp, spørsmål som Rødt vil ta initiativ til oppfølging av:

1) Utvidelse av Aktiv på dagtid til også å omfatte kulturtiltak. Fysisk aktivitet er flott, men å trimme hjernen er også viktig. Å utvikle kulturtilbud etter samme modell var et godt forslag som Rødt vil følge opp.

2) Brukerundersøkelse blant kunstnerne om hva de kan tilby, og hva de trenger. Gjensidig forståelse mellom kommune og kunstnere gir gevinst for begge parter. Det er et initiativ  vi vil videreføre i samarbeid med Kulturrådet.

3) Utvidelse av fondet som gir støtte til kunst- og kulturtiltak. I år ble det avsatt 100 000 kroner. For 2016 bør det økes betraktelig. Det må det forhandles om i budsjettdebatten, men Rødt vil foreslå minst 250.000. Dette ut fra prinsippet om at samarbeid med befolkningen gir vinn-vinn. Det handler nettopp om å få til det samspillet mellom innbyggerne og kommunen som Rødt er opptatt av på alle områder.  

I tillegg vil Rødt arbeide for opprusting av de flotte kulturarenaene som allerede finnes på Nesodden. Vi mener det ikke er økonomisk grunnlag for å gå videre med planene om et dyrt kulturhus på Tangen. Erfaringene fra andre steder i landet peker i samme retning: Kultur-signalbygg som sliter økonomisk, noe som i verste fall fører til konkurs, kulturarenaer der leieprisene er så høye at det utestenger lokale kulturtiltak, amatørforestillinger etc.  Dessuten strider det mot Rødts grendetenkning.  Kulturarenaer og -tilbud skal finnes rundt omkring i grendesamfunnene våre, ikke samles på ett sted. Skoklefaldsalen er et utmerket eksempel på en mye brukt arena. Men den må rustes opp, blant annet med større scene og tilfredsstillende garderobeforhold.

 

Kjellaug Myhre, førstekandidat

Efthimios Karantonis, tredjekandidat

Nesodden Rødt

Til forsvar for arbeidstakerne

Her er noen av Rødt sine initiativ:

Tiltak mot sosial dumping

For å demme opp mot sosial dumping vil Nesodden kommune gjennomføre følgende tiltak:

1. I anbud stille krav om at firma skal ha lønns- og arbeidsvilkår som tilsvarer standarden i bransjen.
2. Stille krav om tariffavtale for kommunens leverandører.
3. Arbeide for at ansatte i virksomheter som arbeider for kommunen har like gode
pensjonsvilkår som kommunalt ansatte. Herunder å tilby private barnehager medlemskap i KLP gjennom kommunen.

Dette ble vedtatt mot stemmene til Frp, H og Krf i desember 2012, men er ikke fulgt opp. Vi skal sette det på dagsorden igjen.

Bruk av vikarbyråer - privatisering i Nesodden kommune:

I kommunestyret våren 2013 fikk ordfører følgende spørsmål:
”Kommunestyret har i flere år ventet på en utredning fra rådmannen om hvordan bruken av vikarbyråer kan begrenses. På mail får jeg opplyst fra rådmannen at vilkårbyråbruken har økt vesentlig. I 2011 utbetalt kommunen ca 2,2 millioner til vikarbyråer. I 2012 utbetalte kommunen ca 16,6 millioner til vikarbyråer

Vikarbyråer oppfattes av LO som en alvorlig trussel mot tariffavtalene og sikkerheten for ansatte. Oppfatter ordfører denne store økingen i bruk av vikarbyråer som akseptabel? Vil ordfører ta initiativ til å få ned bruken av vikarbyråer? Når vil sak om vikarbyråer som kommunestyret har bestilt komme til behandling i kommunestyret?”

Ordføreren var «egentlig» i mot stor bruk av vikarbyråer, men den spesielle situasjonen i 2012 gjorde det nødvendig. På oppfølgingsspørsmålet om hva det «spesielle» var, unnlot hun å svare. En betydelig del av vikarbyråbruken handler om renhold og hjelpepleiere.
EUs direktiver har blitt en het potet i norsk fagbevegelse og har økt motstanden mot hele EØS-avtalen. Vikarbyrådirektivet ble trumfet gjennom mot politisk streik og 30.000 fagorganiserte arbeidere i demonstrasjoner og markeringer over hele landet. Direktivet normaliserer innleid arbeidskraft til erstatning for trygge arbeidsplasser.
Ordfører forklarer ikke hvorfor det brått er nødvendig med omfattende bruk av vikarbyråer, mens den har klart seg uten i over 100 år
Vi får ikke svar, men skal sette saken på dagsorden igjen.

Lærerstreiken

I kommunestyremøte 13.03.14 foreslo Rødt:
 «Kommunestyret på Nes-odden ber KS om å legge bort forslaget om å endre lærernes arbeidstidsordninger i tarifforhandlingene i vår.»

Forslaget ble nedstemt med knapp margin etter betydelig innsats fra ordfører Sandberg som drev en aktiv kampanje for KS sine krav om å få bort sentrale arbeidstidsavtaler. Heldigvis vant lærerne streiken, og splittelsen i kommunestyret ble lagt merke til.

Andre utspill

Om kriseteamet: Rødt stilte spørsmål til arbeids-giverpolitikken til Nesodden kommune under henvisning til oppslag i Amta om at en ansatt var fjernet fra kriseteamet. Ingen inrømmelser i forhold til manglende arbeidsinstrukser og rettigheter kom fra ordfører.
 
Om seniorpolitiske tiltak fremmet vi mange av fagforeningenes krav, men ble nedstemt.

Om antall barn pr voksen i barnehagene støttet vi opp de ansattes kamp for å stoppe rådmannens barnehagestapping. Vi fikk flertall i kommunestyret mot Aps stemmer for maks 6 barn pr. voksen i avdeling for store barn.

I kommunestyret på Nesodden er det usedvanlig lite forståelse for faglige rettigheter.  Få av kommunestyre-medlemmene  har hatt en jobb på “gølvet”.

Hva flykter de fra?

Flyktningetragediene i Middelhavet opprører oss. Desperate mennesker i synkeferdige båter er et skremmende syn. Det få snakker om er årsakene til flyktningestrømmene. Fra Libya flykter folk fra utbombede byer i et lovløst samfunn. Norge deltok svært aktivt i en bombekrig for «å fjerne en diktator». I Sirte – Gadaffi-klanens senter – fantes ikke et helt hus etter krigen. Men bilder av skadene norske bomber gjorde, har vi ikke sett på trykk i norske aviser. I Sirte hersker nå en milits tilknyttet IS, som i mange andre deler av Libya. Er dette et stort demokratisk framskritt?
Men oljen i Libya er kommet under vestlig kontroll. Handlet krigen vi deltok i mest om kontroll over oljen? Er det å støtte en klan mot andre klaner i en borgerkrig med massive bombetokter aktverdig? Er de desperate menneskene du ser i Middelhavet et akseptabelt offer for dette? Krigen ble støttet av et enstemmig Storting. Rødt er alene om å si nei til å delta i angrepskriger. Det viktigste bidraget Norge kan gjøre for flyktningene, er å slutte å bidra til konflikter og kriger.

Bløffer om døgnlegevakt

På Nesoddtunet skal legevakten ligge

Motstandere av døgnlegevakt i AP og Høyre tyr til ufine triks for å skremme velgerne: 

”Paramedic blir nedlagt”

Det blir hvisket i krokene, men også åpent påstått f.eks. på debattmøte på Fagerstrand. Helse sør-øst som driver Paramedic avviser dette kontant og sier det ikke er noen sammenheng. Paramedic er ikke døgnlegevakt. Paramedic er ment for livstruende tilstander. Alle andre må til Ski i dag – for fremtiden til Nesoddtunet. Påstanden er ren skremselspropaganda.

”Ikke plass på Nesoddtunet”

Arbeiderpartiets ”valgkampmedarbeider” Terje Lundefaret skriver i AMTA at det ikke er plass på Nesoddtunet. Vi har spurt daglig leder på Nesoddtunet, Per Kristian Larsen. Han bekrefter at det etter åpning av ny avdeling 1. oktober enda står en tom sengepost med 8 plasser på Nesoddtunet. Posten er spesialutstyrt for tyngre pasienter og kan også romme øyeblikkelig hjelp-pasienter som vi så langt har vedtatt å sende til Ski. Det er også kontorplasser for psykisk helse på Nesoddtunet som ikke har noen forbindelse med sykehjemsdriften. Disse kontorplassene kan brukes til legevakt. Samlokalisering vil være svært gunstig for pasientene på Nesoddtunet.

”Døgnlegevakt lokalt koster minst 4 millioner mer…”

klarer AMTA å gjenta og til og med å legge inn som et faktum i sin meningsmåling. Nittedal legevakt drives for en netto kommunal kostnad på ca 4,3 millioner totalt. Det er ca en million mer enn Nesodden har i utgifter i dag. Nesodden har muligheter til å gjøre det billigere. Det avhenger av hvor godt samarbeid kommunen får til mellom legevakt, lokal øyeblikkelig hjelp og sykehjemmet. Litt enkelt sagt: Sykepleier på legevakt kan ha mye dødtid når det ikke er pasienter. Hvis jobben samordnes mellom lokal øyeblikkelig hjelp og sykehjemmet, slik at dødtiden utnyttes til annet helsearbeid, blir det billig. Hvor godt dette kan samordnes må utredes av Rådmannen. Det er ikke gjort.


21. august ble leserbrev med grundig dokumentasjon om pris sendt inn. 1. september kom følgende svar:  Vi har ikke kapasitet til å ta alle innlegg inn i papiravisa før valget. Derfor vil ditt innlegg kun ligge på amta.no   

"Lokal legevakt betyr dårlig kvalitet"

Jeg kommer tilbake med egen artikkel om dette, men intet kan være fjernere fra sanheten.
 

Gang- og sykkelvei Ommen-Bleksli

Valgflesk eller realitet?

Høyre lover å forskuttere for gang- og sykkelvei mellom Omen og Bleksli. Etter fire år uten et eneste kommunalt initiativ om trygge skoleveier ut over tiltak knyttet til Tangenten går det an å mistenke partiet for valgflesk.

Strekningen har stått øverst på kommunens prioriteringsliste i snart 10 år uten at noe har skjedd. I nytt utkast til trafikksikkerhetsplan står den blant mange gang- og sykkelveier som det skal påbegynnes reguleringsplan for i 2017. Som kjent har slike framtidsplaner en tendens til å bli forsinket et år ved alle årlige rulleringer. I 2019 er det nytt valg og nye løfter. Troverdighet handler om å få til oppstart på prosjektering og regulering.

Politikere som vil noe må få i gang arbeidet.

Utfordringen er til Høyre: Vil dere støtte følgende interpellasjon:

• Prosjektering og regulering av gang- og sykkelvei mellom Ommen og Bleksli påbegynnes straks. Rådmannen setter av kr 200 000,- til dette i 2015 hentet fra mindreforbruk renter. For 2016 legges nødvendig beløp inn i budsjett.

Uten fortgang i planleggingen blir lovnad om kommunal forskuttering lite verdt. 

Rødt

Geir Christensen

Stem mot nedleggelse av Nesodden kommune

Gjesteblogger: Eivind Reiersen

Tegning: Roar Hagen VG

Rødt mener spørsmålet om kommunesammenslåing er en av de viktigste sakene i årets valg.

De siste 15-20 års reformer har alle hatt som mål å skape større enheter og åpne opp for mer privat inntreden i kommunenes oppgaver. Sykehusreformen, NAV-reformen, samhandlingsreformen, politireformen har ført og fører til store endringer i samfunnsstrukturen vår. Kommunereformen er også et gigantisk privatiseringsframstøt.

Erfaringer fra Danmark, der antallet kommuner i 2007 ble redusert fra 271 til 98 har ført til drøyt 2000 færre folkevalgte, men 6000 nye administrative stillinger! Over halvparten av kommunene fikk økte utgifter til administrasjon. Valgdeltakelsen falt markert i 2009. Og antallet skoler har blitt redusert med 22% siden 2007.

Det påstås at vi har for små og lite ”robuste” kommuner. Men en rekke undersøkelser viser at folk er mer fornøyd med tjenestetilbudene i mindre kommuner, og at det også gjør det lettere for innbyggerne å påvirke. Nærhet til sakene gjør at folk engasjerer seg mer. Og små kommuner har ikke større kompetanse- og rekrutteringsproblemer enn de større.

Valgdeltakelsen er også større i mindre kommuner, og ikke minst viser endringer på partienes lister store forskjeller: i småkommuner har det vært rettelser på 60% av listene, i Oslo bare på 2%!

Hvis Nesodden skulle bli en del av en stor Follokommune, eller en ny bydel i Oslo, vil vi bli en ”utkant” i mye større grad enn i dag. Vi ser jo i dag at fylkestinget ikke er særlig interessert i hva som skjer hos oss. Ski-ordføreren sa til Amta i desember i fjor at hun mislikte Nesoddens motstand mot sammenslåing til en ny Follokommune. ”Uansett skal sentrum ligge i Ski,” sa hun.

Høyre fortviler

Jan Tore Sanners mål om å skjære ned til 100 kommuner ser heldigvis ut til å bli stadig mer fjernt. Motstanden mot kommunesammenslåinger er stor over hele landet, også blant mange Høyreordførere. For noen måneder siden sendte Høyre ut brev til alle sine lokalpolitikere med en ”bruksanvisning” på hvordan de skulle forhindre folkeavtemning om saken. Det gikk ikke upåaktet hen.

Regjeringen har som mål å fjerne ”tidstyver” i forvaltningen. Men kommunereformen er den største tidstyven noensinne, sier Rindal-ordfører Ola T. Heggem. Rindal kommune med 2046 innbyggere fikk Europarådets pris i 2014 for godt styresett, og topper når det gjelder innbyggernes tilfredshet med tjenestetilbud og lokaldemokrati. Ordføreren sier videre: ”Jeg føler meg misbrukt av statsråd Sanner når han beskriver den store entusiasmen som preger dette arbeidet rundt om i landet. For mange av oss foregår dette arbeidet uten entusiasme. Og det vet statsråden.”

Hva skjer på Nesodden?

Høyre og Ap vil helst sitte på gjerdet til etter valget, men Høyres ordførerkandidat Erik Adland har nå sagt at han vil ha sammenslåing med Oslo. Sandberg har sagt at Ap ikke vil ta stilling før ”de vet mer”. Men i en interessant valgportal i Dages Næringsliv har samtlige partier unntatt Venstre svart på bl.a. spørsmålet om kommunesammenslåing: http://www.dn.no/valg2015/#!kommune/216/Nesodden Høyre og KrF svarer at de er for, Ap vet ikke, mens Rødt, SV, MDG, Sp og Frp er mot. Heldigvis vedtok kommunestyret før sommeren at det skal avholdes folkeavstemning om spørsmålet dersom flertallet i det nye kommunestyret går inn for en eller annen form for sammenslåing.

Men det er opp til velgerne å stemme på et parti som klart sier fra om at vi også skal ha kommunevalg på Nesodden i 2019. Lokaldemokratiet er utvilsomt best tjent med det!

Boliger for folk - ikke for spekulasjon

Utbygginger, slik som på Varden, blir unødig dyre

Det bygges for få og for dyre boliger i Norge. Spekulantene klager på tomtemangel, tungvinte reguleringsbestemmelser og kommunalt sommel. De lyver. Det er «det ufrie markedet» - spekulantene selv - som sørger for få og dyre boliger.

Boligbyggingen bremset opp på midten av 80-tallet, da den sosiale boligbyggingen ble avskaffet av Willochregjeringen. Nå bygges under 30 000 boliger årlig mot over 40 000 på 70-tallet. Da boligsøkende (gjennom boligbyggelag) i samarbeid med kommuner og stat drev mesteparten av boligbyggingen i Norge, bygget de godt, lyst og billig. Da det ufrie markedet overtok ble det stort, dyrt og dårlig. Det er ikke mangel på områder regulert til boligbygging på Nesodden eller i Norge. Det er derimot spekulantene som holder igjen og venter med å bygge til de har fått høye ”nok” priser. Nå selges ofte boligene før spaden settes i jorda. Ingenting bygges før dyr pris er akseptert av kjøper. Med krisevarslene og økende arbeidsløshet vil vi se redusert boligbygging i Norge i høst, fordi utbyggerne kniper igjen for å holde prisene oppe.

For lave?

Nylig fikk vi demonstrert hva som gjør boliger dyrt på Nesodden. En tomt på 5 mål i Øvre Utsiktsvei ble av en spekulant kjøpt for 10 millioner i januar og videresolgt for 17,5 millioner i april. Spekulanten henter ut 7,5 millioner på 3 måneder – like mye som netto lønn for en hjelpepleier i 25-30 år. Gjett hvem som må betale hans 7,5 millioner i fortjeneste? Hvor mange millioner leiligheter i Øvre Utsiktsvei vil koste, vet vi ikke. Men det står i skarp kontrast til prisene i tiden det var sosial boligbygging. 21 år gammel og i jobb som postbud kjøpte jeg en brukt 4 roms borettslagsleilighet for 30 000 kroner i 1973. Det tilsvarte nesten en halv årslønn for et postbud den gangen. For dagens ungdom å kunne kjøpe 4 roms borettslagsleilighet for 200 000,- og med en husleie på kanskje et par tusenlapper i måneden må fortone seg som en drøm.

Spekulanten i Øvre Utsiktsvei er ikke den eneste som tjener fett på å gjøre boliger dyre:
- Utbyggere tar store fortjenester på eiendomsutvikling.
- Bankene har solid fortjeneste på lån, selv nå med lav rente, etter at statens rentestyring ble opphevd.
- Staten gir ikke lenger MOMSfritak til boliger med Husbankstandard.

Alt dette gjør at boligprisene er svimlende mye høyere enn byggekostnadene. Byggekostnadene finner du i ferdighuskatalogene – med litt tillegg av grunnmur samt vann og kloakk og fradrag av MOMS. Eneboliger kan leveres nøkkelferdig for godt under to millioner og rekkehus/leiligheter antakelig ned mot en million. Mellomlegget mellom dette og markedspris skyldes i hovedsak at spekulanter får lov å ta privat skatteavgift av boligkjøpere.

Tilbake til Øvre Utsiktsvei: Spekulanten driver en kampanje for å få fjernet reguleringen til natur og miljøformål som gjelder for deler av tomta. En teknisk feil på kommunens kart ble brukt som argument for å bygge ned verneverdig natur. I stedet for noen eneboliger, som tomta er regulert for, vil utbygger bygge 22 leiligheter. Også med små leiligheter på tomta kommer prisen til å bli urimelig høy.

Vi får ikke flere eller billigere boliger av å legge oss flate for utbyggeres krav om å få bygge tett og ødelegge verdifull natur. Det handler bare om profitt, ikke om å skaffe boliger til de som trenger det.

Har du penger nok er det ikke noe problem å investere i kostbar bolig. For mange er «markedspris» umulig å klare – de er dømt til et enda dyrere leiemarked på livstid. For de fleste betyr boligkjøp å bli gjeldsslave mesteparten av voksenlivet.

Sosial boligbygging

Alternativet til det ufrie markedet er sosial boligbygging som skjærer bort alle snyltende og fordyrende mellomledd i boligbyggingen. Hvor prosessen styres av boligsøkende, kommune og stat i fellesskap. Grunnleggende er det å bygge utenfor markedet. Så lenge det er boligmangel vil prisene i markedet være unødvendig og urimelig dyre. Vi må altså tilbake til borettslag som bygger billig og hvor omsetningen er styrt.

Her er et av Rødt sine forslag i kommunestyret til boligsosial handlingsplan:

”Boliger for unge i etableringsfasen

Fra 2014 bygges det 25 boliger årlig som utleieboliger eller borettslag med husleieregulering. Leiligheter for salg organiseres som borettslag med husleieregulering, og gjøres så billige at husleieregulering kan forsvares.”

Forslaget fikk i likhet med lignende forslag bare støtte av MDG og SV.

Forslaget forutsetter at kommunen spiller en aktiv rolle i boligbyggingen sammen med ungdommen som trenger boligene.

Vi fikk flertall for at kommunen skulle bygge utleieboliger etter modell av Kløverveien, men så langt har ingen konkrete tiltak blitt gjort.

Intet grønt skifte uten et sterkt Rødt

Biedøden er et en av de biologiske katastrofene.

 

 

 

 

Et grønt skifte krever at du går til roten av miljøproblemene, ikke bare pynter på et ødeleggende  system.

MDG og Rødt er partiene som i kommunestyret oftest stemmer sammen. Særlig i miljøspørsmål er det svært stor enighet. Vi kan ikke huske noen sentrale spørsmål vi har stemt forskjellig. 

En miljøforskjell

Rødt vil begrense boligbyggingen til ca femti boliger årlig, mens MDG står sammen med AP, H og Frp om å ville bygge hundre eller mer. Hva betyr dette for det biologiske mangfoldet på Nesodden? Vi er en av Norges minste kommuner i areal og en av Norges tettest befolkede kommuner. Indre Oslofjord har biologiske verdier som er unike i Norge.  

Strategi

Den sentrale forskjellen  består i strategien vi har.  På Nesodden har Rødt vektlagt  at profittinteresser hos utbyggere er den største trusselen mot biologisk mangfold. Det dreier seg også om den stadig mer foruroligende utviklingen av Nesodden som sovekommune med forurensende pendling. Vi har døpt AP, Høyre og Frp for  «betongkameratene». Disse partiene overlater ansvaret for boligutviklingen og for det biologiske mangfoldet til private utbyggere.  Mange av utredningene om biologisk mangfold som utbyggerne har levert, har vist seg å ikke holde mål miljøfaglig sett. I kommunestyret har AP og H regjert sammen. Rødt arbeider for at de skal miste sitt flertall slik at miljøinteresser  kan få rom i kommunestyret igjen. Vi vil styrke miljøorganisasjonene og vellens stilling i forhold til kommunen slik at de kan få større påvirkning på utviklingen av lokalmiljøene. Vi henger bjella på katten og har en plan.

MDG flørter for tiden med AP på Nesodden for å komme inn i varmen og dra AP i miljøvennlig retning. MDG er ikke det første miljøpartiet i Norge. SV har vunnet valg på sin gode miljøpolitikk, men flørtet også med Arbeiderpartiet og kom i regjering med bl.a. uttrykt mål om å henge i APs venstre øreflipp og dra partiet til venstre. Det ble ingen ny miljøpolitikk, AP sin kurs lå fast, og de samarbeidet med H og Frp når det trengtes. SV ble filleristet  og ligger igjen med brukket rygg.  Vi frykter at MDG på Nesodden kan få samme skjebne. Hos MDG finner vi ikke noen analyse av hvorfor miljøproblemene vokser. Et sterkt Rødt kan motvirke det.

Andre spørsmål

Ellers er det forskjeller mellom Rødt og MDG i andre saker:
MDG støttet KrF sitt forslag om kommunal kontantstøtte til småbarnsforeldre. Rødt støtter kvinnebevegelsens krav om billige barnehager og svangerskapspermisjon. 

Rødt er et antikrigsparti mens MDG på Stortinget har stemt for å sende soldater til Irak igjen.

Rødt motarbeider EU og EUs miljø-ødeleggende politikk. MDG «har ikke tatt stilling».

Rødt deltar på mange politiske områder som MDG ikke prioriterer.

Med Rødt vet du hva du får.

Skolebussruter nedlagt

Lily Agnes Koltveit Ford og Trym Nikolay Nikolaysen

 

Mange elever på Nesodden får lenger reisevei i høst. Eksempelvis er skolebussen fra Drøbak til Nesodden videregående borte, og rutebuss tilbys som erstatning. For elever fra Nesodden som går på skole andre steder i Follo, kan reiseveien bli nesten umulig. Emilie Faksvåg må bruke 4 busser som delvis ikke korresponderer for å komme fra Fagerstrand til Drømtorp videregående i Ski. Og tilsvarende tilbake.

Bak denne uholdbare situasjonen ligger skoleskyssreglementet som er vedtatt av Akershus fylkeskommune: Anbefalt sammenlagt reise- og ventetid er maksimum 15 timer per uke, og det regnes til skolens ordinære (første) starttid og fra skolens ordinære (siste) sluttid.
At skolene har varierende start og sluttid for forskjellige klasser, gjør ofte ventetiden enda lenger . Hva som er å spare på å nedlegge tilnærmet fulle skolebusser, er vanskelig å forstå.  Det fremmer i alle fall ikke bruken av kollektivreiser. Dessuten sliter det på elevene, de bruker verdifull tid på reising istedenfor på skolearbeid.

Lily og Trym fra Rød Ungdom på Nesodden ber lokalpolitikerne på Nesodden om å gå sammen om et krav til Fylkestinget og RUTER om å gjenåpne nedlagte bussruter. Kjellaug Myhre, Rødt sin førstekandidat, mener det er nødvendig at lokalpolitikerne engasjerer seg og håper at alle lokalpartier vil stille seg bak en slik henvendelse.

Kollektivtrafikken skal styrkes – ikke svekkes. Når du skal bestemme deg for hvem du skal stemme på i Fylkesting-valget, bør du ta denne saken med i betraktning! Høyre går som kjent inn for fritt skolevalg – tydeligvis for alle som har foreldre som kan kjøre deg til skolen.

Nesoddens velveier. Et hett valgkamptema.

Gjesteblogger: Kjellaug Myhre

En av de stadig tilbakevendende "kampsakene" i Nesodden  kommunestyre inneværende periode har vært  vintervedlikehold og belysning av velveiene. Saken henger fremdeles i løse luften. Derfor er det nødvendig med en oppsummering, slik at innbyggerne vet hva de stemmer "ja" eller "nei" til - alle fall i denne saken.

Ved siste behandling i kommunestyret skjedde følgende:
Rødt fremmet disse forslagene:

• «Kommunen skal brøyte velveier og holde gatelys i orden som tidligere. Rådmannen bes forhandle avtaler om dette før vinteren. Kostnader legges inn i budsjett for 2016.
  
• Kommunen viderefører ikke ordningen med en stor brøyteavtale når den løper ut, men går tilbake til å utlyse flere mindre roder.
• Budsjettet for 2015 justeres med kr 200 000,- til brøyting av velveier. Som motpost føres reduserte renteutgifter.»

Forslagene fikk støtte fra alle partier, unntatt Høyre og Arbeiderpartiet. Dermed ble de nedstemt.

Arbeiderpartiet fremmet følgende forslag:
«Rådmannen bes gjennomgå erfaringer med brøyteavtalene sammen med Nesodden Velforbund, med sikte på å etablere en ordning som får kostnadene for beboere i private veier på et akseptabelt nivå.»
Forslaget ble selvsagt enstemmig vedtatt, rett og slett fordi det er umulig å stemme imot en så rund formulering. Men forslaget er helt uten praktisk betydning og har selvsagt ingen konsekvenser for oppfølging av velvei-saken. Hva er forresten "et akseptabelt nivå" for kostnader som de beboerne det gjelder, ikke burde pålegges?  Hvorfor skal noen beboere betale for tjenester andre beboere, i parallelle tilfeller, får dekket av kommunen?

Nesodden kommune er ikke part i avtale mellom vel og brøytefirma. Samtaler om hva som kan gjøres med disse avtalene, uten at kommunen går inn og tar ansvar, er å invitere til en runde med ørkesløst prat.

Høyres forslag, som også ble vedtatt, er en bedre kamuflert måte å si nei på:

«Rådmannen legger frem en sak til kommunestyret om brøyting og strøing av veier som tidligere ble vintervedlikeholdt av kommunen, slik at vi kan få saken til budsjettbehandlingen for 2016. Kostnaden for dette (brøyting og strøing) legges inn i budsjett 2016.»

Her høres det ut som om saken skal ordnes fra 2016, men i virkeligheten stemte Høyre mot at

kommunen skal ta ansvar for velveiene og erstattet dette med å be om en utredning. Ingenting forplikter Høyre til å si ja etter at utredningen er levert.
Nå står riktignok brøyting på Høyres liste over valgløfter - som siste punkt... Men hvorfor i all verden har Høyre da - i allianse med Arbeiderpartiet - sørget for å avvise ethvert forsøk fra de andre partiene på å få "gammel ordning" ikke bare til å fortsette, men også knesatt formelt? Hvor troverdig er det?
Man kan jo selvfølgelig ha et fromt håp om at Høyre er mer villig til å bevilge penger til dette etter valget enn før valget.
I så fall vil Nesodden bli  gjenstand for ikke bare en lokal sensasjon, men en sensasjon som vil være av nasjonal interesse. Minst.Den eneste garantien for at denne stadig tilbakevendende saken om  vintervedlikehold og veilys får en permanent og rettferdig løsning,  er at allinasen mellom Høyre og Ap brytes. Det er tilstrekkelig at de to store mister hver sin representant i det nye kommunestyret.

Kjellaug Myhre
Førstekandidat, Nesodden Rødt

Opplysningene som AMTA ikke vil ha

AMTA stiller det ledende spørsmålet i sin meningsmåling om hvor kommunen skal ta de «4 millionene som lokal legevakt koster ekstra fra». I AMTA 20/8 fortsetter Lundefaret å behandle 4 millioner i ekstrakostnader for lokal legevakt som en absolutt sannhet. I over et år har en mye billigere løsning vært kjent. I legevaktavisen april 2014 fikk Rådmannen følgende svar:

«Nittedal – legevakta som lønner seg

Rådmannen legger på nytt fram regnestykker som sier at kommunen vil få merutgifter på mellom 4,1 og 5,7 millioner på å etablere døgnlegevakt på Nesodden. Det står i sterk kontrast til professor Claussen som mener lokal legevakt kan drives billigere. Hvem skal vi tro? Kan andre kommuners erfaring komme oss til gode?

Som jeg nevnte tidligere er Nittedal den Akershuskommunen som ligner mest på Nesodden demografisk. Nittedal har 22000 innbyggere og ligger i en sidedal til Romerike med bedre kommunikasjoner til Oslo enn Romerikskommunene.

Nittedal legevakt har et budsjett totalt på 5,142 millioner i 2014 for døgnlegevakt. (Inklusive daglegevakt men uten husleie) Utenom dagtid består legevakta av en lege og en sykepleier.  Når de regnet på kostnader i forhold til å kjøpe seg inn på interkommunal legevakt på Romerike regnet de merkostnadene til ca 800 000 ved lokal legevakt. Men tilleggstjenestene legevakta utfører sparer kommunen for mer enn dette:  Sykepleierne brukes i tillegg til legevakt til andre formål. Bl.a.: 
- 40% stilling med miljørettet helsevern.
- Administrasjon og vakt i forhold til trygghetsalarmer
- Datateknisk oppfølging av helsenettet.
- Vaksineprogrammer
- Oppgaver i forhold til kriseteamet
Det viktigste er allikevel at kommunen kan gi et bedre tilbud til innbyggerne.

Med legevakt på sykehjemmet har Nesodden adskillig bedre muligheter enn Nittedal til å kombinere arbeidsoppgaver. Dersom vi forutsetter at administrasjonen på Nesodden ikke har flere tommeltotter enn de har i Nittedal vil altså økonomiske vurderinger tilsi lokal legevakt på Nesodden.» 

Nesodden billigere

På Nesodden må utgiftene til Ski legevakt, transportstøtte og daglegevakt trekkes fra og vi får en modell for legevakt på Nesodden til en ekstrakostnad på ca en million, totalt 4,3 millioner. Rådmannen ble utfordret på å forklare hvorfor vi på Nesodden måtte gjøre det dyrere, men valgte å ikke svare. Fra april 2014 til dags dato kan jeg ikke huske at AMTA har referert dette eksempelet eller noen andre argumenter mot rådmannens 4 millioner. Eksempelet er presenterte for Lundefaret, men han tier om det.

I hans tall fra Nes glemmer han å nevne at lokal legevakt i Nes til knappe 7 millioner ble stilt opp mot interkommunal legevakt til over 6,5 millioner. Hvorfor både lokal og interkommunal legevakt koster mer på Romerike sier Lundefaret intet om. Da kan tallene heller ikke sammenlignes med Ski slik han gjør.

Nå er det min oppfatning at vi kan få til døgnlegevakt billigere enn dette. Rett og slett fordi en samordning med sykehjemmet kan utnytte dødtiden til sykepleierne på legevakt mye mer omfattende enn de de får til i Nittedal med legevakt i Rådhuset.

Eksempelet setter så store spørsmålstegn ved rådmannens framlegg at det hadde vært naturlig for AMTA å grave i hvordan han kommer fram til slike voldsomme kostnader og hvorfor Nittedal kan gjøre det så mye billigere. Eller følge opp de spørsmålene jeg stilte ham i kommunestyret om dette. AMTA har stukket fingrene i ørene og nektet å høre og repeterer isteden en allerede motbevist påstand som en sannhet. Så beskylder de til overmål legevaktstilhengerne for å ikke ha argumenter. Det er ikke folkeopplysning. Å legge påstanden inn i en spørreundersøkelse som «sannhet» er en påvirking av intervjuobjektene som er utilbørlig.

Geir Christensen

ps

Det finnes ikke et regnestykk som sier sannheten om kostnadene ved lokal døgnlegevakt. Det avhenger av hvordan et kommunestyre velger å organisere dette og i Nesodden – om hvor god samhandling du får til mellom sykehjem, lokal øyeblikkelig hjelp og legevakt. Det krever at administrasjonen utfordres på hvordan dette kan samordnes, noe rådmannen ikke har utredet. En slik utredning kan gi politikerne svar som gir grunnlag for valg av legevaktsopplegg og prisen på dette. Det kan resultere i både billigere og dyrere løsninger enn vi i dag har med Ski.

Det vi kan konstatere er at tre Akershuskommunener som har gjort slike vurderinger har kommet fram til lokale løsninger til omtrent samme pris som interkommunal legevakt men med bedre kvalitet.

Om sopp og boliger

Som et tilsvar til mitt lille sleivspark til Haldorsen om sopp og boliger, skriver Frp-leder Nielsen i Amta 19.8. at Frp er mer opptatt av mennesker enn sopp når det gjelder boligbygging. Feil – Frp

støtter spekulanter mot boligkjøpere og naturen.

Det bygges for lite boliger i Norge. Akkurat det har Frp rett i. Boligbyggingen bremset opp på midten av 80-tallet, da den sosiale boligbyggingen ble avskaffet av Willochregjeringen. Nå bygges under 30 000 boliger årlig mot over 40 000 på 70-tallet. Når boligsøkende (gjennom boligbyggelag) i samarbeid med kommuner og stat drev mesteparten av boligbyggingen i Norge bygget de godt, lyst og billig. Da det ufrie markedet overtok ble det stort, dyrt og dårlig. Det er ikke mangel på områder regulert til boligbygging på Nesodden eller i Norge. Det er derimot spekulantene som holder igjen og venter med å bygge til de har fått høye ”nok” priser. Med krisa i oljebransjen vil vi se redusert boligbygging i Norge i høst, fordi utbyggerne kniper igjen for å holde prisene oppe.

For lave?

Nylig fikk vi demonstrert hva som gjør boliger dyrt på Nesodden. En tomt på 5 mål i Øvre Utsiktsvei ble av en spekulant kjøpt for 10 millioner i januar og videresolgt for 17,5 millioner i april. Spekulanten henter ut 7,5 millioner på 3 måneder – like mye som netto lønn for en hjelpepleier i 30 år. Gjett hvem som må betale hans 7,5 millioner i fortjeneste? Han er ikke den eneste som tjener fett på å gjøre boliger dyre. Utbyggere tar også for seg. Og bankene har solid fortjeneste på lån, selv nå med lav rente. Boligprisene er svimlende mye høyere enn byggekostnadene. Byggekostnadene finner du i ferdighuskatalogene med litt tillegg av grunnmur og vann og kloakk. Eneboliger kan leveres nøkkelferdig for under to millioner og rekkehus/leiligheter antakelig ned mot en million. Mellomlegget mellom dette og markedspris skyldes at Frp sammen med Høyre og Ap lar spekulanter få lov å ta privat skatteavgift av boligkjøpere.

Alternativet til det ufrie markedet er sosial boligbygging som skjærer bort alle snyltende og fordyrende mellomledd i boligbyggingen. Hvor prosessen styres av boligsøkende, kommune og stat i fellesskap. I kommunestyret har Rødt bare fått støtte fra SV og MDG i forslag om dette. FrP sørger sammen med støttespillerne i AP og Høyre for få og dyre boliger.

Biologisk mangfold

I tillegg kommer at de vil ødelegge vårt unike biologiske mangfold for å gi spekulantene ekstra profitt.

Tilbake til Øvre Utsiktsvei: I tillegg starter spekulanten en kampanje for å få fjernet reguleringen til natur og miljøformål som gjelder for deler av tomta. En teknisk feil på kommunens kart bruker han som argument for å bygge ned verneverdig natur. I stedet for noen eneboliger, som tomta er regulert for, vil utbygger bygge 22 leiligheter. Selv med små leiligheter på tomta kommer prisen til å bli urimelig høy.

Når en spekulant kommer med krav om omregulering, slik som her, står flertallet i kommunestyret i giv akt. Frp, H og AP selvfølgelig, men her også dessverre støttet av KrF, la opp til omregulering av tomten. Hva naboene mente, spilte som vanlig ingen rolle.

Norge (men antakelig ikke Nesodden) har god plass og det er ikke vanskelig å finne utbyggingsområder som er i liten konflikt med å ta vare på det biologiske mangfoldet. Men spekulantenes press for å få bygge hva de vil hvor de vil fører ofte til at de biologisk viktigste områdene bygges ned først.

Oppsummert: Med Frp får du få og dyre boliger med store naturødeleggelser. Med Rødt kan du få mange, billige boliger uten at vesentlig biologisk mangfold ødelegges.

Eivind Reiersen

Nesodden Rødt

Nesodden ikke attraktiv nok?

Gjesteblogger: Eivind Reiersen

12.8. har Amta et oppslag om en rapport NHO har lansert, der de måler og veier kommunene ut fra næringslivets perspektiv. Her havner Nesodden på en ”lunken” 87. plass, dvs, vi har ca 80% av kommunene ”bak” oss. Kanskje ikke så lunkent likevel?

Men mest oppsiktsvekkende er at NHOs regiondirektør for Akershus, Nina Solli, er ”krystallklar” på at løsningen for Nesodden er kommunesammenslåing. Nåja, så oppsiktsvekkende er det vel ikke. NHO vil ha større enheter, fordi det vil gjøre det mer attraktivt for private å komme seg inn på markedet for offentlige tjenesteytelser, noe de til en viss grad har greid f.eks. med omsorgstjenester og kommersielle barnehager. Men at kommunesammenslåing skal gjøre Nesodden mer ”attraktiv” å etablere seg i, blir helt feil. Vårt største problem når det gjelder næringsetablering er vår geografiske beliggenhet og dårlige adkomstveier. Her vil vel neppe noen kommunesammenslåing være til særlig hjelp. Og på dette området kan vi vel heller ikke vente noen drahjelp fra NHO?

Eivind Reiersen

Nesodden Rødt

AMTA har et horn i siden

I sitt forsvar for ordfører Sandberg og AP slår redaktør Larsen seg løs i lederen i AMTA10/8 kalt «Mannen i hornet»:

Han vil hjelpe Sandberg å unngå Christensen , «som for mange i lokalmaktens korridorer på Tangen nesten ikke er til å holde ut med sin aktivisme og ustanselige kritikk.»

Larsen er litt tidlig ute med å henge meg i et horn. Riktignok er jeg bestefar, men hornet er for syvende far i huset. Der mangler det fire generasjoner enda. Etter 8 år i lokalpolitikken hører jeg også der til nybegynnerne. Jeg har meddelt kommunestyret at jeg antakelig ikke tar mer enn 7 perioder til. Hornet må nok vente 20-30 år.

Larsen gjør et nummer av at jeg står på 4. plass på Rødts liste og derfor kanskje ikke blir valgt. Rødt er et parti med mange svært gode kandidater. Rødt ønsker rullering av verv. Vi overlater til velgerne å bestemme hvem av Rødts 6 kumulerte kandidater som skal få plass i kommunestyret.

Som den selvopptatte mannen jeg er, drømmer jeg om å klone meg selv. Det viktige spørsmålet velgerne avgjør 14. september er om det blir 2, 3 eller 4 kommunestyremedlemmer som «for lokalmaktens korridorer nesten ikke blir til å holde ut».

Larsen viderebringer også Aps våte drøm om at Rødt vil isolere seg selv. Det høres litt ut som den engelske avisen som skrev om stormen i den engelske kanalen: «kontinentet isolert».

Larsen bør lytte til litt flere kilder enn Sandberg.

Kan Larsen og APs uro handle om at Rødt viderebringer viktige krav fra innbyggere inn i kommunestyret?

• Om døgnlegevakt
  
  
• Om brøyting av velveier
  
  
• Om den profittbaserte ødeleggelsen av Nesoddens biologiske mangfold
  
  
• Om ordføreres støtte til KS mot lærerne under streiken i fjor?
  
  
• Om innbyggernes innsyn og mulighet til å bestemme?
  
  
• Om de uverdige køene til Nesoddtunet.
  

For å nevne noe.    Kanskje fordi Rødt faktisk gjør mer enn å prate?

Godt valg

Geir Christensen

ps – I følge AMTAs meningsmåling mangler Rødt ca. 70 stemmer på å få tre representanter.

ps 2 - Vil du være med og gjøre det til «nesten ikke til å holde ut for for mange i lokalmaktens korridorer på Tangen»?
Meld deg inn i Rødt!
http://rødt.no/innmelding/

AMTA med useriøs meningsmåling

Argumenterende spørsmål om legevakt.

«AMTA har akkurat fått gjennomført en ny meningsmåling. Der presterer de å påstå at lokal døgnlegevakt vil koste kommunen 4 millioner ekstra. Dette blir fastslått som et faktum, og du blir spurt om hvor kommunen skal ta pengene fra. En meningsmåling bygd på presentasjon av et svært omstridt «faktum» er en ganske spesiell form for politisk propaganda. Det hører med til historien at Lundefaret i AMTA 30/8 lanserte samme påstand. Jeg var intervjuobjekt og leverte mange argumenter for at legevakt kan drives for samme kostnad som interkommunale legevakter. Ingen av argumentene blir tatt med, jeg blir feilsitert og forespørsel om å få tilsvar blir avslått av Lundefaret. Leserbrev har i løpet av en uke heller ikke kommet på trykk.

Partipolitisk slagside

AMTA har under Lundefarets ledelse i mange valg fungert som propagandamaskin for Arbeiderpartiet. Det er fult lovlig for en avis, men fjerner ikke kravet til saklighet og objektivitet.

Å lage meningsmålinger bygget på løst baserte påstander er et nytt lavmål.

Kommunen kan organisere legevakt nokså fritt innenfor lovens bestemmelser. Vi kan velge å lage legevakt billigere eller dyrere enn det vi i dag betaler til Ski. De kommunene som har valgt egen legevakt mener selv de leverer et like godt tilbud som en interkommunal legevakt til samme pris.

Å påstå kjempekostnader fungerer som et forsøk på å skremme folk fra å støtte legevaktskravet. Det er en form for journalistikk vi burde slippe.»

Geir Christensen
Rødt

En sopp til besvær

Takk for at Haldorsen(Frp) (AMTA 28 juli) reiser debatt om boligbyggingen på Nesodden.(Kommer mer om dette)  Han tror tydeligvis at vårt ønske om å ivareta det biologiske mangfoldet handler om å redde en «tilfeldig» sopp. Så lite kunnskap har store deler av kommunestyret om den naturen vi lever av.  

Om morgenen da kommunestyret i juni omsonet store områder fra natur og friluft til boligområder var det bier i Rhododendronbusken min. Jeg gledet meg fordi det ikke er noen selvfølge. Plantevernmidler (neonikotinoider) vi har tatt i bruk, uten å vite hva vi gjør, lager biedød i stort omfang. Dør biene går store deler av vår matproduksjon (korn og grønnsaker) i stå. Den er avhengig av pollinering. I Norge er 12 biearter utryddet. Mange er truet. Vi sjanser med menneskehetens framtid, ikke bare bienes.

Naturens oppbygging og sammenheng er komplisert. Mange små, tilsynelatende uvesentlige, planter og dyr spiller en avgjørende rolle i næringskjeden. Vi vet foreløpig lite om sammenhengene. Nettopp derfor er det viktig å ta vare på det biologiske mangfoldet. Vi gjør det motsatte – på under 100 år regner forskerne med at vi har utryddet omtrent halvparten av de artene som var på jorden. I Norge har vi en rødliste. Det er arter som er truet med utrydding. Formelt i lovverket har vi et stort ansvar for å ivareta disse slik at de overlever. I Bergerskoen finnes flere rødlistede arter. Utbygger sin biologiske undersøkelse registrerte ikke rødlistarter. Når naboene skranglet sammen til egen undersøkelse (Ikke Rødt) ble rødlistartene registrert. Ser ikke Frp det problematiske i å overlate undersøkelser som kan koste utbyggere dyrt – til nettopp utbyggerne?

Spiller det så noen rolle om en soppart eller tre overlever? Kanskje noe å tenke over neste gang du trenger penicillin? Vi bør spare den diskusjonen til vi vet hvilken rolle de spiller i økosystemet, ikke ta den på forskudd.

Indre Oslofjord, med Nesodden som en vesentlig del, er biologisk sett spesielt rikt. Skal vi ivareta dette kan vi ikke bygge ned disse områdene. Vi har svært god plass til å bygge boliger i områder med mindre biologisk betydning i Norge. Derfor byr det ikke på vansker å finne arealer nok til boliger samtidig som vi ivaretar naturen i Norge. Nesodden derimot er en av Norges minste arealmessig (ca nr. 20 nedenfra) og tettest befolkede kommuner (ca nr. 20 ovenfra). Her må vi være varsomme.

I kommunestyret høster disse synspunktene alt fra overbærende latter til sure kommentarer.

Moder jord bryr seg ikke om det. Hun slår tilbake mot dumskap når den blir plagsom. Hva gjør du?

Den dagen Haldorsen ser en død bie og vi sammen bekymrer oss for våre barns framtid har vi kanskje kommet litt lengre.

Geir Christensen
Rødt