Til dere som vil vise motstand mot et usosialt budsjett:

Noen poenger til dere som i dag viser motstand mot et usosialt kommunebudsjett:

Ingen økonomisk krise

«Den finansielle analysen konkluderer med at Nesodden kommune har greie finanser, på tross av lave frie inntekter...» konkluderer Agenda Kaupang, som har utredet kommunen på oppdrag av kommunestyret. Det er det nye «kravet» om 3% overskudd som har utløst behovet for nedskjæringer. Kommunen har ikke behov for hastevedtak knyttet til nye krav om store overskudd.

Rødt vil fjerne hele listen med usosiale kutt. Vi vil unngå at utsatte grupper settes opp mot hverandre.

 

Ta styringen – det er vår framtid

 

Mange opplever budsjettforslaget som nå diskuteres, som et urimelig angrep på utsatte grupper og alvorlig nedbygging av velferdsgoder. Men forslaget er politisk bestilt, og flertallet i kommunestyret har fått det de har bedt om.

 

Framtiden på Nesodden skal ikke avgjøres av en liten lukket krets politikere. Det er innbyggerne som skal styre utviklingen. Makta skal være hos dere – velgerne. Ta den tilbake.

 

Sterke lokale organisasjoner kan utfordre den politiske kursen slik dere gjør nå. Vær med å bygge opp fagforeninger, FAUer, brukerorganisasjoner osv. som forlanger innflytelse og respekt.

 

Vi har råd til velferd og sosialt sikkerhetsnett!

 

 

Det tegnes dystre bilder av muligheten for å holde velferds-ordninger oppe. Det handler ikke om muligheter, men om vilje.  Velferd og sosialt sikkerhetsnett koster, og må betales over skatteseddelen. Regjering og Storting gir store skatteletter til våre rikeste innbyggere. Forskjellene i Norge øker. Norge er ikke i en økonomisk tvangssituasjon. Det er de rikes revolusjon, deres løp for å slippe å bidra til fellesskap og sosiale ordninger. Det er en kamp de ikke skal få vinne.

 

 

 

 

Les mer på Nesodden Rødt: https://www.facebook.com/nesoddenroedt/?fref=ts

 

 

Barnehager eller barnefabrikker: Vær ærlige!

Formannskapsmøtet 2. november var en studie i ansvarsfraskrivelse.

"Vi har aldri gått for 28-barns-avdelinger i barnehagene," sa Arbeiderpartiets Truls Wickholm. Sist rådmannen foreslo 28-barns-avdelinger, var faktisk Arbeiderpartiet eneste parti som til slutt støttet ham. Vedtakene 31/10-13 om begrensinger til maksimalt 24 -barns-avdelinger og bemanning på minst en voksen pr seks store barn stemte Arbeiderpartiet imot.

Rådmannens forslag nå, som heller ikke Høyres Erik Adland ville ta ansvar for, er et direkte resultat av flertallet i kommunestyret sin bestilling fra 15, juni i år, hvor Rådmannen ble instruert om å:

• vurdere mulighetene for å praktisere bemanningsnorm og barnegruppestørrelse slik at det er nok voksne i alle barnehager, uten at ratio varierer mellom små og store barnehager. Det samme gjelder plasser pr. barnehagestyrer.

Siden punktet har litt preg av politisk tåketale, fremmet Rødt for sikkerhets skyld forslag om at:

• rådmannen ikke skulle fremme forslag i strid med kommunestyrevedtak (se over). Det ble nedstemt av Høyre, Arbeiderpartiet og Frp.

Wickholm (Arbeiderpartiet) og varaordfører Adland (Høyre) har direkte ansvar for det forslaget til omlegginger i barnehagene som nå foreligger.

For at foreldre skal få ro og vi ikke får nye overraskende angrep på bemanningsnormer og kvaliteten i barnehagene, utfordrer vi Adland og Wickholm på vegne av sine partier til å ut denne valgperioden garantere at:

• de står fast på fattede vedtak om bemanningsnormer 
• det i perioden ikke iverksettes ombygginger eller nybygginger for å øke størrelsen på avdelingene.
• At styrerfunksjoner ikke slåes sammen

Å gjemme seg bak rådmannen når det skal kuttes i tilbud til de som trenger det mest er ufint. Han har levert et budsjettforslag som Høyre og Arbeiderpartiet selv har bestilt. Han kommer dessuten med tydelige advarsler om konsekvensene dersom forslaget blir vedtatt.  Det er vi politikere, ikke rådmannen, som har ansvaret for budsjettet..

Rødt

Geir Christensen

Kjellaug Myhre

Hva er «forsvarlig», Jorunn Jensen?

Bjørnemyr barnehage

Det koker i barnehagene om dagen etter at budsjettforslaget for neste år er blitt kjent. 2,5 millioner i nedskjæringer på barnehagebudsjettet, og forslag om å øke til inntil 28 barn på én avdeling, har satt sinnene i kok både blant foreldre og ansatte.

Men fra administrasjonens side er det bare et spørsmål om innsparing, innsparing, innsparing. Er det overhodet mulig for kommunalsjef Jorunn Jensen å gi en faglig begrunnelse for at disse foreslåtte kuttene og omleggingene gir en «forsvarlig bemanning» og en «fortsatt høy kvalitet», som hun bramfritt uttaler til Amta 2.11.?

Fire ansatte på en avdeling med 28 barn, er ikke fire ansatte. Undertegnedes erfaring etter noen års jobbing i barnehage var at det var mindre enn 1/3 av åpningstiden at alle ansatte på avdelingen var til stede samtidig. Dette pga. tidligvakt/seinvakt, avvikling av pauser, møtevirksomhet mm.

Eivind Reiersen

Ordførerens nye krav til overskudd

Ordfører Sandberg prøver i leserbrev lagt ut 28/10 å forklare de sterke kuttene i budsjettet for 2017.

Kommunestyret la etter aktivt arbeid fra bl.a. Arbeiderpartiet inn kravet om 36 millioner i overskudd ut fra framtidsfrykt.
Budsjettet for 2014 hadde 8 millioner i overskudd, 2015 hadde 10 millioner mens 2017 skal ha 36 millioner.
Kravet om økt overskudd er hele forskjellen. Med samme krav til overskudd som før ville vi diskutert kutt på 1 til 3 millioner – ikke 29 millioner. Uten dette påfunnet hadde vi stått overfor den letteste budsjettøvelsen på mange mange år.
Er kuttene en god forberedelse på dårligere tider?

Dekke utgifter i framtiden?
Sandberg skriver: Den trengs for at kommunen skal evne å møte helt nødvendige kommende utgifter, særlig innen pleie, helse og omsorg.
Vi skal altså redusere voksentettheten i barnehager og skoler, nedlegge Nesoddtangen gård og redusere arbeidet med utsatt ungdom til nesten ingen ting for å kunne dekke utgifter til pleie helse- og omsorg i framtiden?
Kan ordfører forklare hvorfor dette «sjakktrekket» gir bedre evne til å klare fremtidige utgifter. Vil vi ikke med slike tiltak måtte bygge 10 isteden for 3 hardbrukshus i løpet av få år. Blir det billigere?

Lånegjelden
Voksende lånegjeld er den andre begrunnelsen. Det vi skal låne store penger til er å bygge omsorgsboliger. Disse skal leies ut. Er det et risikabelt lån? Vil ikke avdrag og renter av lånet betales av beboerne – og vel så det? De boligene kommunen har går med store overskudd. Dessverre subsidierer bl.a. husleie fra kommunalt tildelte boliger driftsbudsjett. Bygging av boliger for utleie er big bussines. Mener ordfører at prosjektene Nesodden setter i gang er så dyre at det er risiko for å tape penger på dem?

Er norsk økonomi i nedgang?
Sandberg skriver at norsk økonomi er i nedgang. Det står i motstrid til Statistisk Sentralbyrå (Økonomiske analyser 4/16) sin vurdering: «Samlet sett anslår vi at veksten i BNP Fastlandsnorge

som årsgjennomsnitt blir på 0,9 prosent i år, og litt over 2 prosent i de tre påfølgende årene. Gitt en trendvekst for fastlandsøkonomien på 2 prosent impliserer altså dette at vi kommer inn i en forsiktig konjunkturoppgang fra og med 2017.»

Hvor har ordfører sin påstand fra?

Samlet sett er hennes begrunnelse for det sterke angrepet på de mest utsatte gruppene på Nesodden og raseringen av forebyggende arbeid syltynne. I virkeligheten går hun i spissen for en omfordeling fra fattig til rik.

Mørke skyer over internasjonal økonomi?

Det Sandberg ikke skriver om – faren for internasjonale nedgangstider og økonomisk krise – er den virkelige trusselen. Økende arbeidsløshet – slik store deler av Europa har fått – vil redusere kommunens skatteinntekter dramatisk. Skal vi forberede oss på det må vi utvikle dugnadsånden og samarbeidet med frivilligheten. Da må vi ikke nedlegge frivilligsentralen og kutte i støtten til Velforbundet, men utvikle samarbeidet med disse.

Isteden for å gripe fatt i de virkelige utfordringene går her AP som vanlig sammen med Høyre om et brutalt angrep på de mest utsattte gruppene på Nesodden. Det er helt tradisjonell Høyrepolitikk.

Geir Christensen

Rødt

Kommunereformen: Mener Nesoddpartiene alvor?

Et enstemmig kommunestyre vil at Nesodden skal bestå som selvstendig kommune. Fylkesmannen vil innlemme oss i Oslo.   Stortinget avgjør. Mener lokalpartiene på Nesodden alvor og utfordrer egne moderpartier på Stortinget?

Interpellasjon fra Rødt og SV til kommunestyrets møte 9. november 2016

Fylkesmannens tilrådning om kommunereformen

Vi foreslår at følgende innspill fra Nesodden kommunestyre oversendes Stortingets kommunal- og forvaltningskomité:

Nesodden kommune har gjennom to år gjennomført en omfattende utrednings- og medvirkningsprosess i kommunereformsaken, ut fra Stortingets vedtak om dette.

• Mulig sammenslåing med Oslo, med enkelte av kommunene i Follo-regionen og med hele Follo er behandlet i ulike utredninger.
• Det er gjennomført en faglig basert spørreundersøkelse til et representativt utvalg av befolkningen
• Det er gjennomført «naboprat» med aktuelle kommuner
• Det er holdt flere ulike folkemøter
• Det har vært bred offentlig debatt
• Det er gjennomført rådgivende folkeavstemning.

Både høringen av utredningene og de representative prosessene ga det svært tydelige bildet at befolkningen mener kommunen ikke bør slås sammen med andre kommuner.

Kommunestyrets enstemmige vedtak 15.06.2016 om å fortsette som selvstendig kommune er således basert både på grundige faglige og politiske vurderinger, og på en klar tilrådning fra befolkningen etter bred debatt i lokalsamfunnet. Kommunestyret har vurdert alle de relevante konsekvensene denne beslutningen i overskuelig fremtid kan ha for

• gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
• helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
• bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
• styrket lokaldemokrati

Etter at kommunestrukturprosessen er gjennomført for del og kommunestyret har fattet sitt enstemmige vedtak, har Fylkesmannen i Oslo og Akershus nå lagt frem sin tilrådning. Her anbefaler fylkesmannen at Stortinget overprøver det enstemmige kommunestyrevedtaket.

Nesodden kommunestyre vil først peke på det uheldige i at staten, representert ved fylkesmannen, foreslår å gå på tvers av et enstemmig og svært bredt forankret kommunestyrevedtak. Dette fremstår som særlig uheldig i en sak der et av regjeringens hovedmål skal være å styrke kommunene overfor fylkesmannsmakten.

Videre vil kommunestyret peke på det vi mener er en rekke svakheter ved fylkesmannens tilrådning. Disse bidrar til å svekke dens seriøsitet, sett i forhold til de helhetlige utredningene, vurderingene og prosessene kommunen selv har lagt til grunn for sin beslutning:

• Fylkesmannen lanserer begrepet «mikrokommuner», tilsynelatende basert på innspill fra en enkeltstående konsulent, og legger det i stor grad til grunn for sine vurderinger. Dette fremstår som lite seriøst. For oss er ”mikrokommune” et ukjent begrep. Vi er ikke kjent med at det har vært brukt i forskning og utredningsarbeid, og er ikke kjent med hva kriteriene for en slik kommune er basert på. Eksempelvis faller Bærum kommune inn i kategorien ”mikrokommune”. Fylkesmannen gir ingen begrunnelse for hvorfor en kommune med liten geografisk utstrekning men stor befolkning skal være mindre bærekraftig enn andre. Vi ser begrepet som en konstruksjon som skal begrunne hvorfor kommuner som oppfyller Vabo-utvalgets anbefalte minstestørrelse også skal kunne tvangssammenslås.
• Å bruke Oslo med sine 634.000 innbyggere som dimensjonerende for figurer som skal vise Akershus-kommunenes folketall fremstår som lite hensiktsmessig.
• Risikoen for stordriftsulemper og byråkratisering i så store organisasjoner som fylkesmannen anbefaler er ikke omtalt eller vurdert, som for eksempel behovet for geografisk underinndeling, flere ledelsesnivåer og større interne avstander mellom tjenestestedene.
• At enkeltkommuner ser bort fra intensjonene i Regional plan for areal og transport brukes som argument for vesentlig større kommuner. For det første er det altfor tidlig å konkludere om oppfølgingen av den regionale planen. Videre har fylkesmannen ingen vurdering av om utfordringen blir mindre med et antall sterke regionkommuner. Det er i dag klare tendenser til at det er den største kommunen som er minst villig til å innordne seg en regional helhet. De sterke regionkommunene vil uansett ikke utgjøre en helhetlig ABS-region, og vil lett komme i konkurranse seg imellom.
• Fylkesmannen peker på at Nesodden har tidkrevende kommunikasjon og beskjeden pendling mot Follo (kun to prosent til regionsenteret Ski), og for øvrig er sterkt innrettet mot Oslo. Likevel anbefaler fylkesmannen subsidiært sammenslåing med Follo. Dette fremstår da som sammenslåing for sammenslåingens skyld.
• Det påstås at Nesodden kommune ”er avhengig av et utstrakt interkommunalt samarbeid”, uten noen form for begrunnelse eller nærmere angivelse av omfanget eller hvilke konkrete samarbeidsområder det dreier seg om. Reelt utgjør slikt samarbeid en liten del av kommunens samlede virksomhet.
• Det pekes på at det kan skape utfordringer for de øvrige kommunene dersom et sammenslått Oppegård og Ski avvikler sitt interkommunale samarbeid. Fylkesmannen har verken vurdert sannsynligheten for at dette skjer eller muligheten for at de øvrige kommunene viderefører et tilstrekkelig samarbeid for sin del. Disse kommunene vil til sammen 50-70.000 innbyggere, alt etter hvem som inngår.
• Det påstås at det interkommunale samarbeidet «ofte lever sitt eget liv uten demokratisk kontroll», uten noen form for begrunnelse. Det er ikke foretatt noen vurdering av hvordan den politiske styringen av samarbeidet faktisk foregår, og de eventuelle utfordringene er ikke satt opp mot sannsynligheten for annen outsourcing av virksomhet i større organisasjoner.
• Konsekvensene for lokaldemokratiet, som er ett av reformens hovedtemaer, er i praksis ikke berørt. Temaet omtales kun overfladisk i forbindelse med interkommunalt samarbeid.

I sin innledning skriver fylkesmannen at ”vi har og hatt ei kjensle av at vi til dels har plaga kommunepolitikarane med våre foredrag og råd.” Ettersom fylkesmannen i nokså begrenset grad har tatt del i de prosessene Nesodden kommune har gjennomført, er det neppe grunnlag for å mene det. Derimot har det vært tatt opp at fylkesmannen i denne saken har inntatt en rolle som er mer direkte politisk enn det har vært tradisjon for, og at det kan bidra til å svekke tillitsforholdet mellom kommunen og (den regionale) staten.

Nesodden kommunestyre vil peke på den sterke vektleggingen av at kommunesammenslåing skal være basert på frivillighet. Vi forventer at Stortinget vektlegger lokaldemokratiet i denne saken, ved å legge mer vekt på kommunens egen enstemmige og solid forankrede beslutning enn på fylkesmannens tilrådning.

Ny kurs for Nesodden - en alternativ budsjettdebatt

For n`te gang får vi budsjettframlegg for Nesodden med store nedskjæringer og økonomiske rammer som konsentrerer all oppmerksomhet om reduserte velferdstiltak istedenfor en debatt om hvordan vi kan utvikle Nesodden som et godt fellesskap.

Vi ønsker en debatt om hvordan vi kan snu politikken i kommunen bort fra kuttpolitikk og markedstenkning til et velferdssamfunn hvor innbyggerne står i sentrum og vi kan utvikle Nesodden til et bedre samfunn for alle.

Fakta om budsjettet:

Det politiske flertallet har bestilt et budsjettoverskudd på 3% eller 36 millioner.  Nedskjæringene på 29 millioner kommer som direkte følge av dette kravet. Noe av dette kommer flertallet til å tilbakeføre og derved framstå som «redningsmenn». Det blir å redde budsjettposter mot kutt de selv har forlangt å få fra rådmannen. Det er pinlig gjennomsiktig.

Langsiktige utfordringer:

På lang sikt henger det mørke skyer over kommunen med økende gjeld. Kuttene begrunnes med dette, men henger heller ikke her på greip. Hvilke utfordringer har vi?

• En krise i verdensøkonomien, en krise som før eller siden slår inn over Norge, med først og fremst massearbeidsløshet og fallende skatteinntekter.
• En økonomisk politikk for undergraving av fellesverdiene og privatisering av velferdsoppgaver. Skattelette for velbeslåtte, men  katastrofalt for den enkelte som blir ufør eller syk.

Når varaordfører Adland (H) i kommunestyret sier at vi ikke kan forvente vekst, og at kommunen må redusere velferdstilbudene til Nesoddens innbyggere, er dette uttrykk for en ideologi og politisk retning – ingen naturlov. Det er politisk styrt når det private forbruket vokser, når staten er styrtrik, mens kommunene blir stadig fattigere og må drive skoler og sykehjem billigere.

Hva er løsningen hvis vi frykter internasjonal økonomisk krise og massearbeidsløshet? Og derav fallende skatteinntekter?Feil medisin

Grunnleggende for oss er kravet om at staten skal prioritere sin rikdom til å ta vare på velferden.

I påvente av gjennomslag for dette er oppbygging av frivillighet og dugnadsånd for å ta vare på fellesverdiene svaret. Da er det økt samarbeid og støtte til Frivilligsentralen, Velforbundet, idretten osv, vi trenger, ikke nedbygging. I virkelig trange tider er det dugnad som må overta der kommunens inntekter svikter. Den typen kutt vi møter i flertallets bestillingsverk, svekker altså vår evne til å få kommunen helskinnet gjennom den internasjonale krisen som kommer til å ramme også oss. Ta utgangspunkt i innbyggerne og fellesbehovene

Kommunen er vårt felles redskap til å løse fellesutfordringene. Vi må sammen diskutere hvilke oppgaver vi skal løse i fellesskap, og hvordan vi skal få arbeidskraft og penger til å få til dette.

Skal vi i fellesskap brøyte Nesoddens veier og spleise på det gjennom kommunen, eller overlate det til de enkelte oppsitterne? Hvis vi skal spleise – hvordan skaffe pengene?

Skal vi spleise på omsorgen for pleietrengende? Hvordan skaffer vi inntekter til dette? Eller skal vi overlate omsorgen til den enkeltes familie? Hva med de som ikke har noen familie de kan støtte seg til?

I tillegg finnes det noen grunnleggende strategiske trekk for å møte en framtidig krise:

1. Kommuner med få arbeidsplasser er mest utsatt ved økende arbeidsløshet. Nesodden må føre en aktiv næringspolitikk og arbeide for å få balanse mellom innbyggertall og arbeidsplasser. Når Fagerstrand brygge ble omregulert fra næring til kombinerte formål, er det stor fare for at det bare blir boliger for velsituerte mennesker. Her kan vi følge opp næringsrådets forslag om at kommunen annonserer etter nye bedrifter og aktivt går inn i næringsutvikling på brygga.
2. En krise krever stor omstillingsevne og kreativitet i kommunen. Da må autoritære ledelsesformer bort, og ansatte må aktivt engasjeres i utviklingen. Her har Nesodden store utfordringer.

Rødt

Kjellaug Myhre

Geir Christensen

En kunstig framkalt kommunekrise: – ingen kutt er nødvendige

Nesoddtangen gård er et av tilbudene som foreslåes nedlagt

Rådmannens budsjettforslag for 2017 høster storm. En kuttliste på vel 29 millioner rammer nesten entydig de mest utsatte innbyggerne og vil i mange tilfeller medføre langsiktige kostnadsøkninger.

Noen eksempler:

Nedleggelse av frivilligsentralen gir en innsparing på en knapp 1 million, men fjerner ca 10 dugnadsårsverk.

Nedleggelse av Uteskolen på To og Steilene 2,6 millioner. Her skriver rådmannen: «En mulig konsekvens av nedleggelsen er at vedtak om spesialundervisning i grunnskolene for øvrig vil øke, og at enkeltelever får en vanskeligere skolehverdag».

Nedleggelse av Tangen gård (psykisk helse) ca 3 millioner. Til dette og alle andre kutt i forebyggende arbeid bør rådmannens ord høres: hver krone som kuttes i forebyggende tiltak vil det koste kommunen 2 kr senere

Reduksjon i kriminalitetsforebyggende arbeid, rusomsorg, ungdomsarbeid osv kan også nevnes

Svært mange av tiltakene som blir foreslått, likner disse og er av typen spare seg til fant.

Det spesielle med kuttene er at det skyldes en politisk bestilling fra flertallspartiene AP, H og MDG. De har for første gang funnet fram en gammel anbefaling fra Fylkesmannen om 3% overskudd som for neste år tilsvarer 36 millioner. Slike anbefalinger har stått så lenge vi kan huske, og de færreste kommuner har prøvd å leve opp til den. Kravet er at budsjettet skal gå i balanse = 0 millioner.

De siste årene har politikerne vedtatt budsjett med følgende «netto driftsresultat» som det heter: 2016: 10 millioner, 2015: 8 millioner og 2014: 10 millioner.

Med samme «overskuddskrav» som har vært vanlig, ville altså hele kuttlista kunne strykes. Vi ville kanskje diskutert innsparinger på en million eller tre. Krisa og de voldsomme kuttene er et resultat av økende overskuddskrav, slik nyliberalistene i særlig AP og Høyre på Nesodden, forsøker å tvinge fram.

Nå er det riktig at det blåser kalde vinder over velferdsnorge og at kommunene trenger større inntekter for å klare oppgavene på lang sikt. Men de tiltakene som flertallet , særlig Arbeiderpartiet, Høyre, har tvunget rådmannen til å legge fram, løser ikke de langsiktige utfordringene heller. Dette kommer jeg tilbake til i en annen artikkel.

Så langt kan vi fastslå at budsjettforslaget med krav om 36 millioner i overskudd ikke er å tisse i buksene for å holde varmen, men dummere - fordi det er meldt kaldt vær neste vinter. Krisetiltak i år som vil koste flesk framover er ikke egnede tiltak, tvert imot. Skadene disse kuttene vil forårsake, vil bli svært dyre å reparere. Det er som kjent langt rimeligere å forebygge enn å reparere.

Følgende krav håper vi kan forene de mange som ramme:

Slett kravet om 3% overskudd, og fjern hele kuttlista for neste år.

Så får vi ta en strategisk debatt om hvordan vi kan skaffe større inntekter til å drive gode barnehager, skoler, omsorgstilbud og andre velferdstiltak for fremtiden.

Rødt

Kjellaug Myhre

Geir Christensen

Hardbrukshus: Få høre fagfolkenes vurdering

 I kommunestyret stilte Rødt følgende spørsmål til ordfører:

Harald Johnsen, representant for FAU og Fagerstrand Idrettslag, tok opp spørsmålet om plassering av såkalte hardbrukshus for personer med dårlig boevne nær skole og idrettsanlegg. Mange foreldre var urolige. Han opplyste at:

• Myklerud skole ikke hadde uttalt seg grunnet administrasjonens  avgjørelse i saken.
• Ungdomsklubben på Fagerstrand Parlamentet uttalte seg heller ikke. De begrunnet det med følgende: «Det er unaturlig for oss som kommunal institusjon å uttale seg om saken.»

Kommunen er en sammensatt organisasjon. I forhold til uroen foreldre føler, er vurderingene til fagfolkene som jobber med ungdommen på Fagerstrand svært viktige, i tillegg til helsepersonalets vurderinger.

Så langt Rødt kan se, foreligger ikke uttalelser fra skole og ungdomsklubb før vedtak ble fattet ,og det er heller ikke referert noe om folkemøte.

For Rødt er det svært «naturlig» og ønskelig at disse gir vurderinger. Det ønskelige er selvfølgelig at de uttaler seg før vedtak fattes. Det har ikke skjedd i denne saken. Da må de gjøre det når foreldre på Fagerstrand reiser spørsmålet på ny. Vi vil derfor spørre rådmann og ordfører om de vil be de aktuelle instansene om å uttale seg.

Ordfører nektet å svare i kommunestyret. Vi utfordrer Sandberg til å svare her i avisen

Rødt

Kjellaug Myhre

Om god folkeskikk og behovet for lukkete rom

I et nytt leserinnlegg fortsetter Arbeiderpartiets Truls Wickholm sitt korstog mot Rødt generelt og Geir Christensen spesielt.

Wickholm uttrykker et ønske om at man i debattene skal ta ballen og ikke mannen. Dessverre faller den intensjo-nen raskt til jorden når han i samme innlegg passelig arrogant angriper Christensen for å mangle folkeskikk,

etterrettelighet og selvinnsikt. Lurer på hvordan det vil lyde hvis Arbeiderpartiet bestemmer seg for å begynne å ta

mannen?

Det har åpenbart falt Wickholm og Arbeiderpartiet tungt for brystet at Rødt har pekt på behovet for en granskning av arbeidsforholdene i Nesodden kommune. Det er trist at Arbeiderpartiet ikke ser behovet for å verne om arbeids-

takeres rettigheter. Ifølge Wickholm har Rødts interpellasjon om en mulig fryktkultur i Nesodden kommune blitt

«saklig imøtegått». Virkelig? Så hva med alle de som har tatt kontakt i takknemlighet for at

Rødt tar opp denne saken? Er det eventyr det de forteller?

Jeg antar at Wickholm innerst inne vet at det har vært mange kritikkverdige forhold, og at de derfor i en Arbeider-

partistyrt kommune ønsker å legge debatten død så fort som mulig. Eller som han selv sier «ta dette opp i lukkete møter og utvalg». Det er jo nettopp på grunn av denne praksisen med lukkete møter at mange synes det er så vanskelig å ta opp saker med kritikk av sine overordnete!

Jeg føler meg overbevist om at Geir Christensen ikke biter på dette forsøket på knebling av debatten, og sammen med sine meningsfeller i Rødt fortsetter å si NEI til lukkete møter, hersketeknikker og hemmelighold. I motsatt fall kunne han jo like gjerne ha meldt seg inn i Arbeiderpartiet

Geir Brandstadmoen

Brøyting og veilys nok en gang

I morgen skal kommunestyret nok en gang ta stilling til brøytesaken.

Høyre gikk til valg på: 

• Gjeninnføre brøyting og strøing i kommunal regi

Det burde sikret flertall for brøyting av velveier som før. 

Imidlertid er flertallsinnstillingen (AP,H, V MDG) som følger:

A. Kommunestyret ber rådmannen gå til anskaffelse av vintervedlikehold kun for kommunale veier.

B. Administrasjonen bes ta kontakt med veilagene for å drøfte interessen og muligheten for hvordan opsjonen, «lilla veier» (strategisk viktige private veier i Hovedplan vei), i anskaffelse 1 kan tas i bruk.

Bare Frp, SV og Rødt har støttet følgende:

"Alle private veier skal få vintervedlikehold så som strøing, måking, armatur og bytting av pærer."

Kommunestyret avgjør28/9

Folkeskikk: Hva mener leserne?

Wicholm er gruppeleder for AP og muligens påtroppende ordfører

Wickholms innlegg i Amta 26/9 hevder bl.a. at Rødts representant Geir Christensen:

• ikke viser god folkeskikk
• ikke er etterettelig
• har tatt opp spørsmål i åpent møte som må være lukket for offentligheten
• insinuert
• kommer med uriktig anklage
• har hengt ut personer
• har tatt mannen og ikke ballen
• har skrevet noe uriktig om anmeldelsen av rådmannen
• ikke har gjort rene taklinger
• har fått korreks av kommunestyret

Bakgrunnen er en interpellasjon i Nesodden kommunestyret som konkluderte med følgende vedtaksforslag:

«Kommunestyret vil gjennomgå ledelsesmetoder og se på tiltak for å bedre ansattes trygghet. Saken forberedes av et utvalg valgt av kommunestyret bestående av 5 medlemmer. Rådmannen stiller nødvendig administrativ støtte.»

Har Wickholm rett? Hva mener leserne?

Geir Christensen

PS: Les gjerne hans innlegg en gang til. Se om han belegger noen av påstandene.

Ta ballen eller mannen?

Et forsøk på å ta opp eksempler på dårlig ledelseskultur i kommunen fikk et spesielt svar i kommunestyret 7. september:

AP, H og MDG gikk til et massivt angrep på forslagsstilleren.

Ordfører Sandberg kom med hovedangrepet og sa :

«Konklusjonen er at uttalelser og opptreden til Rødt sin representant Geir Christensen er det eneste kommunens administrasjon har fått tilbakemeldinger om at skaper frykt blant de ansatte.»

Angrepene var sterke men luftige, bl.a.:

• feilinformerer og sprer skremselspropaganda
• Opptrer uetisk
• Ansatte blir skremt
• Ved rekruttering til stillinger innenfor helse- og omsorg er det allerede kommet kommentarer fra aktuelle kandidater om at de er skeptisk til å jobbe i en kommune hvor politikere kommer med feilinformasjon og beskyldninger som går ut over ansatte, uten at det får konsekvenser for politikeren.

For en ordfører er det særdeles viktig å skille mellom hodepinen hun og rådmannen får av innlegg, og ansattes ve og vel.

Ordføreren er bedt om å konkretisere og begrunne påstandene hun fremsatte eller dementere dem.

At en ordfører går til personangrep med sterke påstander mot en representant, uten å snakke med personen det gjelder på forhånd, til en sak i kommunestyret om dårlig ledelseskultur illustrere at noe av problemet er politisk.

Er dette et verdig debattnivå for et folkevalgt organ?

Det alvorlige med slike personangrep er at det gjør det vanskeligere for kommunestyret å fungere godt. Det kan skremme politikere fra å ta opp saker og hindre at politikere får informasjon fra ansatte.

Ansvaret for å gjenopprette et saklig debattnivå i Nesodden kommunestyre hviler på ordføreren.

Rødt lar seg ikke skremme til taushet!

Kjellaug Myhre

Geir Christensen

Efthimios Karantonis

Et ikke eksisterende problem?

Ordfører sier at Rødts interpellasjon i kommunestyret er fremmet på sviktende grunnlag. Vi overlater til leserne å bedømme saken. I kommunestyret beskrev Rødt 4 saker som er godt kjente:

Debatten om ledelsesformer handler til slutt om tilbudet til brukerne

Barnevernet

Fra Tangenten åpnet måtte ansatte jobbe med taushetsbelagte klientsaker i tilnærmet åpent kontorlandskap. Mange dyktige medarbeidere sluttet fordi de følte at de måtte tøye seg for langt med hensyn til samtaler og klientvern.. Saken ble ikke løst før samme formiddag arbeidstilsynet kom på inspeksjon.

Sykepleier alene på nattevakt

Ordfører Sandberg sier problemt ikke eksisterer

På Nesoddtunet med 122 pasienter ble det fra i vinter gjennomført at det er en utdannet sykepleier på jobb om natten. Nesoddtunet beskrives som et B-sykehus med store medisinske utfordringer, blant annet pasienter med morfinpumpe. For å endre innstilling på slikt utstyr er det et krav at to sykepleiere er tilstede for å gjennomføre endringer i dosering. En av de etiske vanskene sykepleier alene på nattevakt utsettes for, er om hun skal la en pasient med store smerter ligge til morgenen, eller gjøre justeringer som ikke er lovlig. Dette etiske presset vil ikke sykepleiere ha. Ordfører nektet i kommunestyret i juni å svare på hvor mange av nattsykepleierne som hadde sluttet etter at enmannsvakt var innført. Så langt vi kjenner til er det nå bare 2 nattsykepleiere igjen av staben fra før tiltaket ble innført.

Rusomsorgen

I juni ble det kjent at 9 tidligere ansatte i rusomsorgen har sluttet og anmeldt kommunen til arbeidstilsynet. De skriver bl.a.

«Hovedgrunnen til at vi har sluttet var opplevelse av stress, usikkerhet og maktesløshet.

• Flere opplevde stor grad av spenning når man var på jobb.
• Det var gjennomgående dårlig kommunikasjon med ledelsen. Oppståtte situasjoner ble sjeldent drøftet.
• Virksomhetsleder har ved flere anledninger reagert med det som av ansatte ble oppfattet som personforfølgelse, og har fratatt ansatte arbeidsoppgaver og ansvar.
• I møter ble ansatte som ikke var tilstede, omtalt negativt av virksomhetsleder.
• Flere fikk skriftlige innkallelser til møter med virksomhetsleder med varsel om sanksjoner, advarsler og trusler om oppsigelser.»

Rådmannsstaben

24/8 slår AMTA opp at rådmannen er anmeldt for vold mot en tidligere ansatt.  Det er svært motstridende beskrivelser av hendelsesforløpet. Rødt har ikke, og skal ikke, uttale seg om voldsspørsmålet men har kommentert at en medarbeider ble innkalt til møte med 3 sjefer og presset i forhold til å gjøre arbeid hun oppfattet som faglig uforsvarlig. Hun sluttet øyeblikkelig.

Rødt kjenner til flere saker hvor ansatte føler seg presset i utførelsen av tjenesten og saker hvor ansatte ikke blir hørt. I deler av kommunen er det ansatte som føler utrygghet i forhold til å kunne varsle om viktige forhold. Innenfor enkelte områder har det utviklet seg en ukultur som er sterkt i motstrid til det som står i kommuneplanen om åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere.

Dette var hva Rødts interpellasjonen om fryktkultur 7/9 handlet om.

Ordfører Sandberg svarer:

«Interpellasjonen er fremmet på sviktende grunnlag».. og ...

«tar sikte på å løse et problem som interpellanten ikke har grunnlag for å hevde at eksisterer»

I forhold til rusomsorgen sier hun at kommunen «har iverksatt en mengde tiltak», men uten å si hvilke tiltak dette er eller hva de har til hensikt å løse.

Realiteten er hemmelighold. Hverken politikere eller innbyggere skal få vite hva som foregår.

Uten innsyn og debatt vil ukultur kunne utvikle seg. Det vil gjøre tjenestene til befolkningene dårligere. 

Skal vi godta manglende åpenhet og dialog på arbeidsplassen?

Rødt

Kjellaug Myhre

Geir Christensen

Eivind Reiersen

Rønnaug Stensrud

Efthimios Karantonis

Anne Line Sund

Astrid Bodin

Christine Tetlie

Geir Brandstadmoen

Bjørn Kristiansen

KOMMUNEREFORMEN: Nei til tvang!

Regjeringens våte drøm. Hentet fra Fylkesmannens foredrag i Follorådet.

Fellesuttalelse fra Rødt i Follo

Resultatene av folkeavstemningene og kommunestyrevedtakene i Follo var klare i juni. Sentrumskommunen Ski var eneste kommune som hadde flertall i folkeavstemningene for sammenslåing. I Oppegård ble det ikke avholdt folkeavstemning, men en innbyggerundersøkelse viste at 46% var mot og bare 33% for sammenslåing. I de andre kommunene var det solide nei-flertall – fra 78 til 66%. Kommunestyrebehandlingene viste at Ski og Oppegård hadde et flertall som ønsket sammenslåing, de øvrige kommunene vedtok at de ville fortsette som egne selvstendige kommuner. Et lite unntak for Frogn, som kunne tenke seg en sammenslåing med Nesodden og Ås.

Respekten for disse vedtakene må overholdes. Men nå går ordførerne i Oppegård og Ski (ØB og Østlandssendingen 8.9.) ut og ber Fylkesmannen vurdere om ikke «Shoppegård» også skal overta halvparten av Ås kommune, noe som naturlig nok setter sinnene i kok - og kommer «svært overraskende» - på Ås. Det må stilles spørsmål ved det demokratiske sinnelaget til den politiske ledelsen i Ski, der både ordfører Tuva Moflag (Ap) og varaordfører Camilla Hille (V) etter folkeavstemningene sa at de håper Fylkesmannen vil overprøve kommunene! (Intervjuer i Kommunal Rapport).

Hva vil så Fylkesmannen gjøre? På et møte i Follorådet i november i fjor gikk Fylkesmannen ut med en kraftig propaganda for store sammenslåinger. Og på Fylkesmannens hjemmesider kan vi lese at hun i august har oppsummert kommunereformvedtakene i Akershus og gjennomgått innsendte dokumenter. Det er bare Ski og Oppegård i Akershus som har vedtatt sammenslåing, i tillegg til Asker som vil gå sammen med to Buskerudkommuner, og Aurskog-Høland med en Østfoldkommune. Likevel oppsummerer Fylkesmannen slik:0

«Fylkesmannen oppfatter at minst (sic!) halvparten, 11 av 22 kommuner, ønsker større kommuner i hovedstadsregionen. Fire kommuner har vedtatt sammenslåing; Asker, Aurskog-Høland, Ski og Oppegård. Fem kommuner ønsker sammenslåing, men får ikke med seg naboen(e): Bærum, Frogn, Skedsmo, Sørum og Ullensaker. Ni kommuner har vedtatt at de ønsker sammenslåing. 13 av 22 kommuner har vedtatt å fortsette alene.» 

Fylkesmannen skal nå gjennomgå innsendte dokumenter og ferdigstille sin sluttrapport som skal oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet innen 1.10.2016 og gi «sin selvstendige faglige tilrådning om framtidig kommunestruktur i fylket». 

Kommunene har nå over en lengre periode gjennomført innbyggerundersøkelser, «nabosamtaler», avholdt åpne møter og folkeavstemninger, diskutert stolper opp og ned, og gjort vedtak i de respektive kommunestyrer. Hvis disse vedtakene ikke skal respekteres, men «overprøves» av Fylkesmennene, Sanner og til slutt Stortinget – hvor er det da blitt av lokaldemokratiet?

Rødt i Follo krever at resultatene av de respektive folkeavstemningene og kommunestyrevedtakene respekteres. Vi oppfordrer innbyggerne i Follo å stille samme krav til Fylkesmannen, og at det lokale demokratiet blir tatt på alvor.

Ås Rødt v/Joachim Espe

Ski Rødt v/Tore B Kristiansen

Oppegård Rødt v/Siri R Iversen

Nesodden Rødt v/Eivind Reiersen

Fryktkultur

Hva vil ordføreren gjøre med fryktkulturen?

Interpellasjon til kommunestyremøtet 7. september fra Rødt

Fryktkultur

To saker har nylig blitt kjent i media:

9 tidligere ansatte i rusomsorgen har sluttet og anmeldt kommunen til arbeidstilsynet. De skriver bl.a.

«Hovedgrunnen til at vi har sluttet var opplevelse av stress, usikkerhet og maktesløshet.

• Flere opplevde stor grad av spenning når man var på jobb.
• Det var gjennomgående dårlig kommunikasjon med ledelsen. Oppståtte situasjoner ble sjeldent drøftet.
• Virksomhetsleder har ved flere anledninger reagert med det som av ansatte ble oppfattet som personforfølgelse, og har fratatt ansatte arbeidsoppgaver og ansvar.
• I møter ble ansatte som ikke var tilstede, omtalt negativt av virksomhetsleder.
• Flere fikk skriftlige innkallelser til møter med virksomhetsleder med varsel om sanksjoner, advarsler og trusler om oppsigelser.» 
  (AMTA 21/6)

I dag 24/8 slår AMTA opp at rådmannen er anmeldt for vold mot en tidligere ansatt.  Det er svært motstridene beskrivelser av hendelsesforløpet.

Vi kjenner til flere saker med lignende innhold. I deler av kommunen har det utviklet seg en fryktkultur. Kulturen står i sterk motstrid til det som står i kommuneplanen om åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere. Vi må allikevel se på om kommunestyret har gitt politiske føringer som har bidratt til stress i organisasjonen og høyt konfliktnivå. Det er kommunestyret som er ansvarlig arbeidsgiver.
Vi vil spørre ordfører om følgende:

• Hvor mange oppsigelser(både ansatte og vikarer og innleide) har kommunen foretatt i 2015 og hittil i 2016.
• Hvor mange ansatte sa opp sine stillinger i 2015 og hittil i 2016? Herunder sykepleiere og andre med helseprofesjoner.

• Hvor mange skriftlige advarsler er gitt i samme tidsrom?
• Har kommunestyrets vedtak bidradd til utvikling av en dårlig ledelseskultur?
• Hvilke tiltak foreslår ordfører for å gjenreise verdige arbeidsforhold?

Forslag til vedtak:
Kommunestyret vil gjennomgå ledelsesmetoder og se på tiltak for å bedre ansattes trygghet. Saken forberedes av et utvalg valgt av kommunestyret bestående av 5 medlemmer. Rådmannen stiller nødvendig administrativ støtte.

Mer utdypende forslag vil komme.

Å male over råte

I facebookgruppen Nesodden debatt og AMTA fikk jeg dette svaret til artikkelen under:

Den handlekraftige mann

Nesodden kommunestyre maler over råte, bestemmer Rødts Geir Christensen i Amta 4. august.
Bakgrunnen er kommunestyrets omtale av årets (og fjorårets) heteste politiske potet for visse: Skoklefallstien. Historielaget hadde nemlig innspill til en formulering som viste seg å ikke nå gjennom i kommunens styrende organer. Alarm! Råte i Danmarks hus! Og her hjelper det ikke med maling!
For oss som er vant til småpartienes nærmest trassige vilje til å erklære omkamp på tapte saker, kan dette utspillet ligne på mer av det samme. Men stien er jo allerede blitt anlagt, ikke bare vedtatt. Den brukes av tilfredse tangenboere hver dag. Så er det heller ikke i selve stien at den forbaskede råten har satt seg. Problemet er kommunestyret. (Nettversjonen av innlegget er illustrert med et flott portrett av ordfører Nina Sandberg).
Det er makta som er korrupt. Pill råtten. Så hva skal en opprørt avisleser gjøre? Vel, forrige gang Rødt kampanjeblogget mot skogsstien og dens tilblivelseshistorie startet folk å skru løs lyktestolper.
I påvente av svar fra Rødts velgerbase får vi andre rette blikket mot saker som lar seg løse på mer tradisjonelt vis, ved behandling i politiske organer.


Svein Jørgen Johansen
Blåbærstien


Her er mitt tilsvar:

Svein Jørgen Johansen går til angrep på mitt innlegg om kommunens årsrapport og Rødt generelt i AMTA 9. august. Han anbefales og puste å prøve å få med seg poenget:

«Den endelige utformingen ble gjort i samråd med Historielaget, slik at man tok bedre hensyn til den historiske isveien» står det i den politisk vedtatte (AP, H, Frp og V) årsberetningen.

Et samarbeid Historielaget ikke kjenner igjen. De har tvert imot anket saken inn for Fylkesmannen. Fylkesmannen har opphevet kommunes vedtak om byggetillatelse. Kommunen sitter med en ulovlig bygget sti og et manglende samarbeid.

At årsrapporten juger og later som alt er i orden oppfatter jeg som politisk dumt. Det er med på å skape mistillit til kommunen og politikerforakt. Synes Johansen det er klokt?

Geir Christensen

Rødt

Om å male over råte

Skryter usant

I vår kom kommunens årsberetning for 2016. Den starter med en skrytliste. En av skrytepunktene er Skoklefaldstien. Jeg skal ikke dra hele historien, bare en detalj som historielaget tok tak i. I brev til alle partiene skriver lederen for historielaget, Åste Eggen, følgende om administrasjonens forslag til årsberetning:

I teksten heter det om den gamle isveien «Skoklefallstien ble oppgradert med grusdekke, belysning og trebro over et ulendt og fuktig område. Den endelige utformingen ble gjort i samråd med Historielaget, slik at man tok bedre hensyn til den historiske isveien».

Historielaget kan ikke slutte seg til denne formuleringen. Tross innsigelser fra både historielaget og Akershus fylkeskommune, ble stien i stor grad utformet slik kommunen ønsket det. Ingen av våre viktige innsigelser ble etterkommet, eksempelvis mot de unødvendig tykke lagene med grus på den søndre delen, der isveien fra før av var i meget god stand. Å behandle et sjeldent kulturminne på en slik måte var så alvorlig at laget påklaget saken til Fylkesmannen, som i sin beslutning av 20.01.16 sier at saken ikke ble behandlet på korrekt måte av kommunen, og at kommunens vedtak av 09.12.14 og 24.03.15 oppheves.

Kommunen sitter altså med en ulovlig bygget sti og et manglende samarbeid. Administrasjonen skriver usant i sitt beretningsforslag.

Hva gjør politikerne med det, etter at de er blitt kjent med brevet fra Historielaget?  SV og Rødt foreslår å endre teksten i tråd med Historielaget sitt brev. Det ville ikke flertallet. AP, H, FrP og V stemte ned begge forslagene. Det som fra administrasjonen sin side var en usannhet, blir etter at partiene fikk brevet fra historielaget, en bevist politisk vedtatt løgn.  

På overflaten ser alt flott ut. Men hva skjer med en kommune som skyver problemene under teppet? Som påberoper seg samarbeid som ikke eksisterer. Som later som alt er i orden med et kostbart byggeprosjekt som ikke er lovlig? Det blir som å male over råte.  Det kan se pent ut en tid, men råta sprer seg.

Det halter i samarbeidet med innbyggerne ved flere avdelinger i kommunen. Plan- og bygg er kanskje mest beryktet. Maling hjelper ikke. Råta må fjernes. 

Geir Christensen