Formålsbygg: Har vi råd til barn og gamle?

Har vi ikke råd til å pusse opp/nybygge skolene til tilfredstillende undervisningslokaler?

Har vi ikke råd til å bygge flere sykehjemsplasser?

Har vi ikke råd til et enkelt 25 meters svømmebaseng?

Flertallet synes å samle seg om at kommunenen ikke tåler å låne mer enn 750 millioner. Det er bygget på en forutsetning om at kommunen ikke kan skaffe seg økte inntekter. Derfor blir det halvdårlige og dyre skoleoppussinger, ikke flere sykehjemsplasser og ikke svømmebaseng. (Svømmebasenget forsvinner i utredninger)

Rødt har gått gjennom rådmannens tall og kommet til at kostnadene ved langsiktig rehabilitering og nybygging av skoler, sykehjemsplasser og et enkelt svømmebaseng koster ca 1,4 milliarder. Vi vil utvikle Nesodden kommune som en velferdskommune som klarer å gi innbyggerne tilfredfsstillende tjenester. Vårt spørsmål er ikke om kommunen har penger til dette, men om hvordan vi kan skaffe disse pengene. Spørsmålet om å skaffe disse pengene blir møtt med øredøvende taushet.

Den norske staten er styrtrik og det private forbruket i Norge vokser mye. (Ikke for alle, men et blikk på fjorden en solrik dag forteller oss et det er mye luksus). De siste 25 årene har kommunene fått flere oppgaver og fått mindre andel av samfunnets ressurser. (bruttonasjonalproduktet) Dette betyr nedbygging av velferden i samfunnet. Dette er feil utvikling for oss som synes det er viktigere med springvann på sykehjemmet enn på kjøpesenteret.

To spørsmål:

Høyre: Regjeringen har gitt store skatteletelser, først og fremst til rikfolk. Hvorfor er det viktigere enn å gi kommunene økonomi til å vedlikeholde skoler?

De såkalt rød-grønne: Deres stortingspartier sier alle at de vil satse på kommunene. Alle opposisjonsbudsjetter inneholder betydelig mere til kommunesektoren. Hvorfor vil/tør dere ikke kalkulere med dette når vi skal planlegge?

Konkret til Arbeiderpartiet: I statsbudsjettforslag for 2021 (som er det av opposisjonspartiene som gir minst ekstra bevilgninger til kommunene) lå det:

-Bedre og grønnere skoler, barnehagebygg og svømmeanlegg - 5 mrd til nybygg, rehabilitering og klimatiltak i ny rentekompensasjonsordning, Det betyr minst 17 millioner til Nesodden.
- Økte overføringer til kommunene med til Nesodden 8,6 millioner

Hvorfor tør/vil dere ikke planlegge med dette fra 2022?

Skolebygg og sykhjem er langsiktige – henholdsvis 40 og 50 årige investeringer.

Å investere 1400 milioner belaster driftsbudsjettet med nærmere 60 millioner årlig i renter og avdrag de neste 40 til 50 årene. Det er mye for en kommune med rundt 1300 millioner i årlig omsetning og vil påvirke hva vi kan gjøre. Vi må skaffe disse 60 millionene. Rødt inviterer til dugnad om det.

Geir Christensen

Rødt

Formålsbygg: Rødt sitt forslag:

Formålsbygg: Rødt sitt forslag:

Å bruke millioner på å pusse opp skoler for å nedlegge de etter 10 til 15 år er bortkastede penger. Vi kan ikke lage tilbygg, pusse opp toaletter osv på 10 års sikt.

Prioritet 1 

Ny  idrettshall med 2. etasje til spesialsaler/klasserom til ungdomssk. 130 millioner 

Tanken er at 2. etasje kan romme midlertidige klasserom for Tangenåsen og spesialsaler til idretten. (Erstatter påbygg Tangenten) 

Rehabilitering Tangen barneskole 305 millioner 

Rehabilitering/Nybygging Myklerud 260 millioner 

 Planlegging med vurdering av hva som kan rehabiliteres og hva som må nybygges starter straks. Nye klasserom bygges før gamle rives slik at provisoriske løsninger unngåes. Skolen planlegges som treparallell, gjerne slik at tredje sett klasserom kan bygges når behovet oppstår uten forstyrrelser. 

Hel rehabilitering  Alvern   262 millioner 

Nesoddtunet - rehabilitering A-blokka    94 millioner 

 sum: 1 051 000 

 Prioritet 2:   

5 parallell - 2deling barneskole Tangen  70 millioner   

 Med bare liten vekst i Tangen krets vil 4-parallell bli for smått. En barneskole med teoretisk plass til 1000 elever er for stort. Her må vi planlegge for framtiden med plass for 5 paralleller og en oppdeling som gir trygge rammer for elevene. 

Nytt sykehjem Fagerstrand. 200 millioner 

Sykehjemmet er fult, og eldrebefolkningen vokser fort. De nye demensplassene på¨Skoklefall gir en pust noen få år, men uten å starte planlegging nå vil vi måtte leie plasser utenfor kommunen om få år igjen. 

sum 270 millioner 

Prioritet 3 

25 meters basseng  100 millioner 

Totalsum: 1 421 millioner 

Dette er hva som trengs for å kunne gi det tilbudet en skal forvente av en moderne velferdskommune. 

Dette er betydelig mer enn kommunedirektøren sine beregninger viser er økonomisk tilrådelig. (740 mil) Kommunedirektøren har gjort en god analyse ut fra sitt perspektiv, slik hun skal, helt uten politisk vurdering av fremtiden. Som politikere derimot må vi gjøre en vurdering over hva som er sannsynlig og mulig politisk og planlegge ut fra det. (Vi understreker planlegge, ikke bevilge. Bevilge kan vi ikke gjøre før pengene er i boks.) 

Vår finansiering er: Økte tilbakeføring av skattepenger fra staten (jfr APs forslag til statsbudsjett 2021)  25 millioner årlig. Dette balanserer forslagene på ca 1,4 milliarder og kommer ut omtrent som kommunedirektørens forslag i belastning som følge av renter og avdrag.  25 millioner over 40 år = 1 milliard. 

En antakelse om regjeringsskifte til høsten er sannsynlig. Både Rødt, SV og SP har i sine alternative statsbudsjett økt overføringene til kommunesektoren betydelig. Den mest konservative faktoren ved en ny regjering er AP. 

For 2021 foreslo AP: 

-Bedre og grønnere skoler, barnehagebygg og svømmeanlegg - 5 mrd til nybygg, rehabilitering og klimatiltak i ny rentekompensasjonsordning Nesodden har ca 0,3% av landets innbyggere. 0,3% utgjør ca 17 millioner i til rentebetaling. (Det er presskommunene som har store renteutgifter så det er sannsynlig med større summer her) 

- Økte overføringer til kommunene med til Nesodden 8, 602 millioner 

Med et regjeringsskifte vil den mest konservative nye regjeringspartneren (AP) altså tilføre Nesodden minst 25 millioner årlig som kan brukes på å betale renter og avdrag på skoler svømmehaller og og sykehjem. (Dersom vi skal tro at de gjør det samme i posisjon som i opposisjon) Med 2% rente vil dette ekstra tilskuddet dekke rentene på en investering på ca 1,25 milliarder. 

Rødt søker samarbeid for å få til mest mulig av forslagene ovenfor. 

Rødt 

Geir Christensen

Myklerud skole: Totalpakke nå – ikke dyr midlertidighet

SV, MDG, V og AP har foreslått følgende på Fagerstrand:

«Oppgradering Myklerud barneskole starter fra sommeren 2021, for inntil 46 millioner kroner. I prosjekteringen bør man prioritere å gjøre kvalitative forbedringer av arbeidsforholdene til lærerne, spesialrom for elevene og kjøkken og garderobe for SFO. Bygget får en brukshorisont opptil 10 år, inkl. midlertidig flerbrukshall (rubb-hall). Eksisterende gymsal bygges om til å romme grupperom og spesialrom. Rubbhallen gir nye lokaler til kroppsøvingsundervisning, muligheter til lek for SFO, og kulturarangementer.

Planlegging og regulering av barneskole på Fagerstrand for byggestart fra 2028 innenfor en ramme på 250 millioner kroner. Plassering avklares gjennom arbeidet med områdeplan for Fagerstrand.»

Her skal altså et råtten skolebygg flikkes på i minst 7 år (Kommunale planer har en tendens til å blir forsinket betydelig) Til dette skal kommunen bruke 46 millioner. 46 millioner som etter minst 7 år blir verdiløse når ny skole ved Bakkeløkka eventuelt kommer.

Dette er en dyr og dårlig løsning. Her kastes altså mange titalls millioner bort for et dårlig begrunnet ønske om å flytte skolen.

Rødt foreslår

Rehabilitering/Nybygging på Myklerud nå.  260 millioner

Planlegging med vurdering av hva som kan rehabiliteres og hva som må nybygges starter straks. Nye klasserom bygges før gamle rives slik at provisoriske løsninger  unngåes. Skolen planlegges som treparalell, gjerne slik at tredje sett  klasserom kan bygges når behovet oppstår uten forstyrrelser.

Det ser ut som hele opposisjonen kan samles rundt totalpakke nå. Da mangler vi en -1- stemme i kommunestyret for å få stoppet sløsingen og få gode løsninger straks. Vi ber innbyggerne på Fagerstrand bruke sin innbyggermakt.

Geir Christensen

Rødt

AKTIVITETSDEPRIVASJON

I mars 2020 ble Norge stengt ned. Siden den gang har det vært restriksjoner på å samle mennesker fysisk på forskjellige arenaer.

Vi puster, derfor finnes vi. Vi puster ut, og gir til livet, vi puster inn, og tar til oss fra livet.

Nå er vi redde. Vi er omgitt av en usynlig fiende som kan gå til krig inne i kroppene våre og føre til at vi dør eller blir svekket for livet. Følger vi ikke smitteverns regler, kan vi påføre andre sykdom.

Psykologene sier at det er sunt å være litt forsiktig. Vi trenger å beskytte oss selv og andre ved å ta hensyn. Politikere og helse ledere sier at vi alle må delta i dugnaden. Vi har tillit til myndighetene, og skjønner det.

Det har kommet gode ting ut av det å bli tvunget til å stresse ned. Jobbreiser spiser av familiens tid, men hjemmekontor er kortreist og miljøvennlig.

Pappaer og mammaer har fått roligere morgener med barna sine, og utforsket friluftslivets gleder i eget nærområde.

Kjernefamilien har befestet sin stilling som samfunnets byggende element. For dem som har det godt i kjernefamilien.

Middelklassen på sine hjemmekontor har blitt flinke og effektive med zoom og teams og digitale hjelpemidler.

Men jeg kjenner en stigende uro for at under pandemien vokser forskjellene mellom folk, mellom rik og fattig, mellom dem som innenfor og dem som er utenfor.

Jeg jobber med psykisk helse i kommunehelsetjenesten. Vi skal tilby befolkningen likeverdige tjenester. Det har vi ikke kunnet etterleve det siste året.

Mesteparten av tiden min har tidligere vært brukt på å tilrettelegge for møter mellom mennesker. Det kan være alt fra at folk kan komme til avtalte samtaler på kontoret, via telefon eller video til å dra på kafe, gå i skogen, stikke innom aktivitetshuset eller delta i kurs og gruppevirksomhet.

Aktivitetsdeprivasjon er en tilstand av langvarig utestengelse fra deltagelse i nødvendige eller meningsfulle aktiviteter. For dem som lider av tilstanden, mangler hverdagslivet en naturlig balanse mellom aktivitet og fritid, og kan være preget av ensomhet og isolasjon.

Dette handler ikke bare om egenskaper hos enkelt mennesker, hvor godt hver enkelt takler pandemien eller ikke.

Jeg er bekymret for at grupper som er sosialt ekskludert fra før av, vil oppleve mer av det framover.

Dette er en sak for politikere, for brukerorganisasjoner, for tillitsvalgte, og det er stortingsvalg til høsten.

Er det rom for å være kritiske for tiden?

Vil avstanden mellom folket og samfunnets elite øke?

Går nedleggelser av tilbud og stillinger («Vi klarte oss jo uten under pandemien») under radaren til de folkevalgte?

Vil de som har tillitsverv i organisasjoner og politikk leve sitt liv og ta sine avgjørelser mer isolert fra dem de representerer?

Rønnaug Stensrud

Stortingskandidatene våre: Efthimios Karantonis

 

Efthimios Karantonis 48 År Alvern

Miljøarbeider på Alværn skole. Kommunestyremedlem og varamedlem i kultur, miljø og teknikkutvalget

Hjertesaken er internasjonal politikk. Engasjementet kommer fra urettferdighet i verden.

Min drøm for Nesodden er en mangfoldig kommune med respekt på miljø.

Stortingskandidatene våre: Marianne Bredesen

Marianne Bredesen, 39 år, Berger, Billedkunstner og lærer på Prosjektskolen Kunstskole. Medlem av Kultur-, miljø- og teknikkutvalget.

Da vi for noen år siden så en mørkeblå og tidvis brunaktig politikk få stadig større oppslutning i Europa, bestemte jeg meg for å melde med inn i partiet Rødt. Jeg så på det som et samfunnsansvar og hadde lyst til å være med på å snu denne trenden. Jeg ønsker å leve i en verden der rettferdighet, likeverd og likestilling er en selvfølge. For å komme dit mener jeg det viktig at folk engasjerer seg og står sammen i kampen mot de store forskjellene. 

Mine kampsaker ligger innenfor kunst og miljø. Jeg ønsker en rettferdig miljøpolitikk som ikke fører til enda større klasseskiller. Jeg er også opptatt av at vi skal ta vare på naturen og det biologiske mangfoldet, for å sikre habitat for ulike arter og naturressursene for fremtidige generasjoner.

Jeg mener at et rikt kunst- og kulturliv er viktig. De statlige ordningene for tilskudd til dette feltet har blitt kjempet fram fra 70-tallet og fram til idag. Dette er viktig for å opprettholde at kunsten skal kunne være fri og ytringsrommet stort. På denne måten kan kunsten bidra i samfunnsdebatten og være med på å engasjere og glede folk innenfor alle samfunnslag. 

Jeg ønsker at Nesodden skal være en kommune som tar naturen på alvor. Dette kan gjøres gjennom vern eller regulering av truede naturområder for å sikre leveområder både til lands og til vanns. Jeg ønsker også at kommunen skal leve opp til sitt rykte som ¨kunstnerkommune¨, og at vi skal få på plass flere ordninger og satsningsområder innenfor kulturfeltet. Kommunen må aktivt bidra til at vi får et yrende kulturliv her på halvøya.

I Nesodden kommune kan det være farlig å være varsler

 

I 2017 sendte et verneombud ved Nesoddtunet et varsel til Nesodden kommunes varslingsutvalg om bl.a:

• Utskjelling av sykepleiere på feilaktig grunnlag

• Trusler mot verneombud for utført arbeid

• Overvåking av ansatte gjennom CosDoc systemet. (datasystem for journaler)

• Referater som ikke forelegges ansatte og som gir dypt misvisende informasjon om samme ansatte.

• Bruk av skriftlige advarsler for å hindre kritikk

Varslingsutvalget innkalte aldri varsleren for å legge fram sin sak. Derimot fikk ledelsen ved Nesoddtunet komme og forklare seg for utvalget.

Deretter sendte Varslingsutvalget brev til verneombudet som hadde reist saken og gjorde klart at dette ikke dreide seg om en varslingssak, men en personalsak Nesoddtunet fikk ordne opp i som det. Dermed mistet varsleren de rettighetene og det vernet en varsler ifølge kommunens varslingsreglement har krav på.

Når varsleren får et brev der det står at utvalget «ser ikke dette som en varsling» men at «Varslingsutvalget ser dette som en personalsak som skal løses i linjen …», spør hun hvordan dette kan henge sammen, men får ikke noe svar.

I stedet blir hun innkalt til et møte om mulig tjenesteforsømmelse og mulig oppsigelse.

Ikke nok med det:

Tre år etter får varsleren gjennom et innsynskrav hos Statsforvalteren (tidligere kalt Fylkesmannen) kopi av et brev Nesodden kommunes varslingsutvalg i 2017 hadde sendt til kommunedirektøren og virksomhetslederen.

I brevet hevder Varslingsutvalget at varslerens rolle som verneombud var misbrukt, og Varslingsutvalget – av alle - anbefaler at ansettelsesforholdet til vedkommende må vurderes på ny!

Starten

Starten på saken var et møte med sykepleierne på en avdeling. Her fikk sykepleierne sterk kritikk for å ha forårsaket en øyeskade på en pasient og det blei opplyst at de ville bli innkalt hver enkelt for å forklare seg. Etter dette ba sykepleierne verneombudet om å følge opp saken.

Verneombudet kontaktet kirurg på Ullevål sykehus og fikk bekreftet at en slik skade ikke kunne settes i samheng med behandling på Nesoddtunet. Dette ble meldt sykepleiere og ledere.

Uten forklaring

Hva som var personalsaken, hvilke paragrafer i arbeidsmiljøloven som var brutt og hva som skulle være grunnlag for oppsigelse ble det ikke gitt noe informasjon om.. Du har rett til å få svare på påstander som blir framsatt mot deg (kontradiksjon), men kan selvfølgelig ikke det når du ikke får vite hva som ser sagt.

Roet seg etter at hun trakk seg som verneombud

Etter at verneombudet trakk seg fra vervet roet situasjonen seg noe, men da hun tre år senere på nytt ble valgt til verneombud, fikk hun ledelsens vrede mot seg igjen. Sist sommer fikk hun oppsigelse.. Saken om gjengjeldelse mot varsleren går nå for Follo Tingrett.

Voldsomme motangrep

I denne saka har kritikk av lederes måte å drive personalpolitikk på, blitt møtt med voldsomme reaksjoner. Lederes utsagn blir lagt til grunn, uten at den det gjelder har fått mulighet til å forsvare seg.

Varslingssystemet er ment som en mulighet til å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, med forutsigbarhet og ryddige forhold.

Nesodden kommune ved varslingsutvalget har fullstendig misforstått hva som er et slikt utvalg sin oppgave. Før det blir ryddet opp i dette bør folk som vurdere å varsle om kritikkverdige forhold hos ledelsen, tenke seg om to ganger.

De grunnleggende kravene er:

• Varslingsutvalg skal kun behandle varslingen. Punktum.

• Påstander utvalget eller ledere framsetter skal dokumenteres og forankres i lover og regler.

Minisommerleir Breivoll 24.–27. juni

Nesodden Rødts sin årlige minisommerleir går av stabelen 24.–27. juni på Breivoll innerst i Bunnefjorden. (Med forbehold om koronatiltak) Temaet er «veien til sosialisme», og vi vil se på hvilke krefter som kan bidra til å endre samfunnet fra profittstyring til styring basert på innbyggernes behov. Programmet er ikke klart, men noen av innlederne er klare: 

• Rolf Ringdal, leder i Norsk lokomotivmannsforbund: Å bygge en maktsøkende fagbevegelse 

• Kvinnelaget i Oslo forbereder innledning om den voksende kvinnelige arbeiderklassen og dens betydning og premisser for samfunnsendring. 

• Mikael Lyngaas, (Rød Ungdom og Rødt): Om å styre bevegelser nedenfra eller hvordan unngå å bli styrt av borgerskapets dagsorden. 

• Oskar Dybedahl er forespurt om å innlede om starten på den russiske revolusjonen og dobbeltmaktsystemet i St. Petersburg. 

Vi arbeider med innledninger om den voksende kvinnelige arbeiderklassen og dens betydning og premisser for samfunnsendring. Arrangementet vil avvikles sammen med Akershus Rød Ungdom som vil ha eget program deler av tiden. 

Mer om programmet legges ut på Nesodden Rødts hjemmesider og Facebooksider etter hvert som det blir klart. Pris 1200 kroner for hele leiren, eller 400 kroner pr. dag. 

Påmelding til geirchris@gmail.com

Ildsjelprisen 2021 – and the winner is...

 Vi ønsker å sette søkelyset på de som tar initiativ nedenfra. Som ut fra engasjement skaper bevegelse og er med på å forandre Nesodden. Den store løsing med ressurser i vårt samfunn er at så få får mulighet til å bruke vettet og kunnskapene sine til å forme samfunnet. Vi ønsker å legge til rette for at mange får være med å skape framtidens Nesodden. Det er ikke ledergrupper, sjefer eller for den saks skyld partier som er viktige for å utvikle et godt samfunn. Det er medmennesker som bryr seg om mennesker og natur. Det trenger vi mye mer av. I vårt samfunn vies denne innsatsen alt for liten oppmerksomhet og respekt. Min påstand er at det er nedenfra, som lokale initiativer de fleste viktige sosiale framskrittene skapes.

De første jernbanerallerne som organiserte seg og stiftet sykekasse på 1800tallet tok et initiativ de ikke ante konsekvensene av. Hva vi i dag har av sykelønn, omsorgløsninger og velferdssystemer kunne nok ikke de forestille seg. Men de var foregangsmennene. De forandret Norge.

Partier er i beste fall et hjelpemiddel, i verste fall en hindring.

Årets nominerte er i alfabetisk rekkefølge:

Bård Bredesen og Nesodden ornitologiske forening

Nesoddens skolestruktur ved Lea Coates og Marius Hagen

Remi T Moen

Gunnar Murstad

Nesoddungdommens foreldregruppe ved Tonje Tejera

Den ubehagelige delen av denne utdelingen er å velge en vinner. Alle her fortjener en pris og stor takk for innsatsen. Å forbigå noen er leit. Vi håper oppmerksomheten her virker for alle dere som en liten oppmuntring til å fortsette..

Vi endte opp med å se på lengden av engasjement. De som er relativt nye får flere anledninger. Derfor blir det i år bare diplom til

Lea og Marius

Remi T Moen

Gunnar Murstad

og Tonje Tejera

For de som husker tilbake var Bård nominert til den aller første ildsjelprisen vi delte ut for 9 år siden. Det har ikke gått et år uten at hans navn har vært med i diskusjonen. De mange rapportene og uttalelsene som er skrevet har gjort det å legge vekt på naturverdiene mye enklere for oss som steller i politikken. Dessverre får dette store arbeidet alt for lite oppmerksomhet og blir nok for mange liggende langt nede i bunken av sakspapirer. Men for oss som leser er det gull. Vi håper dette arbeidet fortsetter og i framtiden får all den oppmerksomheten det fortjener.

Gratulerer til Bård Bredesen og Nesodden ornitologiske forening.

Vi håper at denne lille oppmerksomheten stimulerer til videre innsats. Selve prisen er ikke stor, men den holder til en skikkelig fest.

TI TILTAK FOR Å REDDE NATUREN PÅ NESODDEN

De neste årene skal det arbeides mye med store, overordnede planer for Nesodden. Kommuneplanen skal rulleres. Denne er delt i to: samfunnsdelen, som skal være ferdig vedtatt ved utgangen av året - og arealdelen, som etter planen skal vedtas i slutten av 2022. 

Arealpolitikken har store konsekvenser for folks hverdag. Skjevheter i fordelingen av eiendom og kvaliteten på boliger forsterker ulikheten i samfunnet. I takt med at de rikere blir rikere og de fattige fattigere kan vi se hvordan boligene til dem med minst blir stadig mindre og presses lenger ut i arbeidsmarkedets utkanter. På mange måter kan vi se en slags repetisjon av boligforholdene under industrialiseringen på 1800-tallet: Godt voksne mennesker bor i kollektiv fordi de jobber i helsesektoren og kvadratmeterne per person blir stadig innsnevret i økonomiens og miljøets navn.  

Spekulativ boligbygging

Mer alvorlig enn det direkte angrepet på komfort og kvalitet i boligsektoren, er den spekulative og ekspansive boligvekstens frikobling fra naturens og infrastrukturens tålegrenser. Det bygges langt mer enn det trengs, og med bevisst korte levetider på bygningene, ofte så lite som 60 år - om det får stå så lenge. 

I vår egen kommune er byggetrykket skyhøyt, tross lovnader fra administrasjonen og partiene om at boligveksten skal reduseres. Store prosjekter reiser seg for tiden på Spro og Bomansvik, uten at andre tas ut av planene. De siste restene av ubebygd kystnatur på Nesodden er i ferd med å forsvinne. Det burde være selvinnlysende at en liten kommune med høy befolkningstetthet ikke kan fortsette å vokse inn i himmelen. 

Fortsette som nå

Kommuneadministrasjonen vil at rulleringen av kommuneplanen først og fremst skal være en fortsettelse av planen for 2018-2042, som ble vedtatt i fjor. De mener at planen er god og ambisiøs, at den har gått mye lenger enn tidligere tiders planer i å begrense spredt boligbygging og sette bærekraft på agendaen. Derfor bør den få tid til å virke og ikke kompliseres med nye bestemmelser og endringer.

Det kommer kanskje ikke som en overraskelse, at mange ikke ser på planen som like fremtidsrettet og bærekraftig, men heller vag og unnvikende. Det er lite å feste seg ved og lite å slå i bordet med når nye prosjekter bryter med målene man skryter sånn av. Spesielt arealdelen trenger konkrete skal-bestemmelser, istedenfor bør-bestemmelser.

Ti tiltak

I kommuneplanens arealdel fastsetter kommunestyret hva som er tillatt arealbruk, og hvilke restriksjoner som gjelder i planområdet gjennom arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. I forbindelse med rulleringen vil jeg derfor trekke frem ti tiltak som vi bør jobbe for å få inn i planer og bestemmelser fremover:

1)  Arealnøytralitet må vedtas og må gjelde for alle planer. Nesodden har ikke anledning til å gjennomføre kompensasjonstiltak som monner, og hovedgrepet må være å stadfeste i plan at all eventuell nybygging skal være på steder der grunnen allerede er sterk påvirket av mennesker. 

2) Å konservere evnen til å lagre karbon i jord og planter er i all overskuelig fremtid et viktigere og bedre miljøtiltak enn å bygge passivhus på den aktuelle jorda. Karbonutslippet fra nedbygging av areal må inn i klimaregnskapet.  

3) En plan for miljøet skal forstå biltrafikk både som forurensning og en farlig hindring for barn, eldre og ville dyr. Personbiler og veier er blant de største kildene til støyforurensning, mikroplast fra land, klimagasser, svevestøv, nedbygging av natur og lysforurensning. Listen med ulemper fortsetter nesten i det uendelige. Personbilbruken må drastisk ned gjennom et forbedret kollektivtilbud og gangbare lokalmiljøer. 

4) Lysforurensning er et betydelig større problem enn det som kommer frem i planene. Kommunen må revidere lysplanen sin for å bruke ny teknologi til å redusere bruken av lys der det ikke trengs, f.eks. utrafikkerte veier og stier. Rådene i Bevar mørkets lysveileder må implementeres.

5) Det må opprettes en grøntplan som sikrer grøntområder - spesielt i de pressede boligstrøkene. Den må sikre sammenheng mellom eksisterende grøntområder, sikre kantsoner og kartlegge hvilke barrierer som kan fjernes eller avbøtes.

6) Når kommunen skal restaurere natur i løpet av det neste tiåret (jmf. FNs tiår for naturrestaurering), må det prioriteres å sikre og styrke sammenhengen mellom pressede eksisterende grøntområder. Dette kan også skje passivt ved vern eller omregulering.

7) Selektiv hogst-/plukkhogstnorm innføres for hele Nesodden. Områder som kartlegges med høy verdi skånes for inngrep.  

8) Det må settes krav til at minst 70% av materialvolumet i nye byggeprosjekter må komme fra fornybare materialer med norsk opphav eller gjenbruk.  

9) Øvre og nedre størrelser på boliger må fastsettes. Det må etableres en nedre grense for r på minst 50 kvadratmeter (BRA), og et øvre tak på 220 m2. Makshøyde på fire etasjer i de to sentrumsområdene. Blokkbebyggelse skal unngås der det ikke allerede finnes.

10) Boligreserven sier noe om hvor mange boliger som er under planlegging og ferdig(?)regulert på Nesodden. For tiden er reserven på over 4000 boliger, som tilsvarer en befolkningsøkning på minst 10 000 mennesker. Boligreserven må tilgjengeliggjøres på nett og oppdateres jevnlig slik at det er lett for innbyggere å orientere seg.

Si fra hvis noe av dette engasjerer deg, og ta det opp med andre - spesielt med lokalpolitikere og kommunale planleggere. Om det er noe jeg har bitt meg merke i under min tid i plan- og byggesaksutvalget, så er det det at organisert press fra innbyggerne virkelig fungerer.

Christian Lycke

Ildsjelprisen 2021: De nominerte er:

Vi har fått mange forslag, men har ikke vurdert tidligere prisvinnere, Rødtmedlemmer eller politikere. Årets nominerte er i alfabetisk rekkefølge:

Bård Bredesen og Nesodden ornitologiske forening

for en utrettelig innsats på naturens side. Han og foreningen har han bidratt til å skaffe fram kunnskaper om våre naturverdier – og mangfold, og gjort det vanskelig for mange profitthungrige utbyggere og kommunen å gå utenom. I dag kan utbygger bestemme hva som skal legges fram om biologisk mangfold og stiller selv spørsmålene fagfolkene må besvare. De spørsmålene er ikke alltid det som er viktigst for naturen og setter ofte fagfolk i en vanskelig posisjon. Også her tørr Bredesen og si ifra når vurderinger har viktige mangler. Det krever mot i et ikke alt for stort fagmiljø.

Forslagsstiller: Marianne Bredesen

Nesoddens skolestruktur ved Lea Coates og Marius Hagen

De har gått i bresjen for å sloss for barnas uteareal og bevegelsesmuligheter. Ideen om å samle ungdomsskoleelever på Tangen og samtidig selge deler av skoletomta til boligbygging var utgangspunktet for engasjementet. Deres, og mange flere, sine grasrotbevegelser har betydd at salgsplanene er foreløpig stoppet og at Alværn ungdomsskole har fått ny sjanse. De opplevde raskt at kommunal lukkethet skapte vansker for innbyggerengasjement og tok den ballen også.

Remi T Moen 

er en ekte idealist! Han lanserte "Åmtankegenseren", (Åmtanke er bevisst skrevet feil av ham, fordi han vil vise at ingen er perfekt) som han gir til trengende, uteliggere, narkomane m fl. Han fikk til en avtale med et garnfirma som tente på ideen og selger garn og mønster til genseren. Alt overskudd av salget går uavkortet til Nesodden Ressurskafe.

I tillegg startet han og Arvid Dalseth Iversen "Maskustrikk", en strikkeklubb bare for menn. Den har blitt populær og det har vært gutter og menn fra ca 17 til nærmere 75 år der - oppmøte der er også gratis.  Også "Strikk og drikk"-konseptet har de satt i gang på Nesodden, her møtes alle interesserte til utveksling og info om div strikke- og andre håndarbeidsteknikker.

Forslagsstiller: May Liss Ananiassen

Gunnar Murstad 

har lagt ned et enormt arbeid i å gjøre Brattbakken tilgjengelig for alle. I tillegg har han jobbet med å tilrettelegge for para -alpin på en forbilledlig måte. Han har skaffet utstyr, sørget for at han og andre har gått kurs og han har fulgt opp Nesodden kommune og Sunnaas sykehus for å få med deltakere. Han har et utrolig smittende engasjement og er en unik tålmodig frivillig.

Gunnar har brukt usedvanlig mye tid i Brattbakken denne sesongen for å gi Nesodden et tilbud for skiglade brukere i en tid der mange andre aktiviteter har vært stengt. Det er nesten ufattelig hvor mange timer han har lagt ned i denne bakken, som drives av frivillige i samarbeid med kommunen.

Forslagsstillere Cato Zahl Pedersen og Mikkel Sandemose

Nesoddungdommens foreldregruppe ved Tonje Tejera

Hun administrator og initiativtaker til facebookgruppa Nesoddungdommenes foreldregruppe. Når det blir påstått at foreldrene på Nesodden ikke bryr seg så har Tonje til fulle motbevist det.

Hun så et behov for en møteplass for foreldre av ungdom på Nesodden til å dele erfaringer og bygge hverandre opp som foreldre. Et av resultatene er Sletta Cafe. Nå er avtalen med Røde Kurs i boks så framtidig drift virker sikkert.

Vi må ha en mer åpen kommune

 

Klipp fra amta: «Ønsket hadde vært at alle skisser ble lagt fram slik at innbyggerne kunne komme med innspill og involvere seg. Når de signaliserer bruker involvering må dette også gjennomføres i praksis. Ikke holde forutsetningene skjult og si at det finnes alternativer uten at de legger fram disse, sier Randi Aalgaard.» «Frist for innspill (Ungdomsskolestruktur og skolebygg) er satt til 15. mars. Hvordan kan man da svare opp på dette som jeg antar skal tas med i saken om skolestruktur som det skal informeres om i Formannskapsmøte den 17.03.21? Harald Johnsen» 

Ansatte opplever det samme: Tidligere SFO-leder på Tangenåsen skriver følgende etter at han fikk en advarsel for å henvende seg til politikere: «Jeg hadde ikke tidligere fått høre at jeg som leder av en kommunal organisasjon ikke skulle kunne formidle til dem jeg kommuniserer daglig med om konsekvenser av kommunale vedtak. Er det galt med åpenhet? Hvorfor i så fall?» 

Eksemplene ovenfor viser at Nesodden kommune fortsatt har en lang vei å gå for å bli en åpen og involverende kommune for sine innbyggere, og ikke en kommune der innbyggerne «straffes» for å vise engasjement. 

Kommunen skal vedta ny kommuneplan (samfunnsdelen) med høringsfrist 7. mai. I gammel kommuneplan stod det: «Åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere er et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til å informere om forhold som er av betydning for brukere og ansatte.» Dette ble fjernet i 2019, mot stemmene til Rødt og KrF. Kanskje dert er på tide å ta det inn igjen? Geir Christensen Skal

Skal vi ha rettighetsløse barn?

 «Det forventes at politikerne som jobber med oppvekst forstår at full barnehagedekning betyr at de som har rett på plass får plass» skriver ordfører Wickholm i amta 26. februar. 

Nesodden kommunes opptaksregler betyr at dersom du flytter til Nesodden og søker barnehageplass i mars så har du rett til plass i løpet august – året etterpå. Har du barn født i desember får du også rett til plass i august året etterpå. Dette er de «rettighetsløse barna» som ordfører Wickholm ikke vil regne med når «full dekning» skal beregnes. Beklager Wickholm, vi er mange politikere som forstår full barnehagedekning som at alle barn skal få rett til barnehageplass fra de fyller ett år. 

Rødt er derfor særdeles glade for vedtaket i oppvekstplanen i fra mars i år: «Nesodden kommune har en ambisjon om å tilby alle over ett år barnehageplass og tilstrebe at det kan tilbys plass i nærheten av der man bor.» Dette er en god intensjon, men forblir et papirvedtak fram til vi får endret opptaksreglene. Rødt vil følge opp med følgende to forslag: 

• løpende barnehageopptak med plass til alle barn fra de fyller ett år 

• rett til barnehageplass i barnets skolekrets  

Vi ber om støtte for disse kravene. 

Geir Christensen

GRØNN INVESTERING I BERGERSKOGEN?

Spørsmålet om det bør bygges i Bergerskogen har gjennom mange år vært oppe til debatt. Da vedtaket om byggeprosjektet ved Bergerås ble opphevet av fylkesmannen, var det lokalbefolkningen og foreningers innsats som førte til at vi fikk en naturkartlegging som omgjorde denne delen av skogen til en LNF- område. Mens denne prosessen pågikk kom det inn en ny søknad om bygging, denne gangen i området Skjønhaug, i den østre delen av Bergerskogen.

Igjen sto lokalbefolkningen og foreninger opp. Det ble blant annet arrangert folkemøte og under høringen om utbyggingsplanen på Skjønhaug møtte drøyt hundre Nesoddinger opp på Tangenten.

Partiene Venstre og Rødt har hele tiden vært imot utbygging i Bergerskogen og etter innspill som ble lagt fram under høringen, ble også flere partier usikre på om disse byggeplanene var en god idé. Det ble derfor bestemt at det skulle bestilles en ny rapport som kartlegger naturverdiene i skogsområdet.

RAPPORTEN FRA NINA

I januar i år var denne rapporten ferdig. En rapport som var utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Dette oppdraget var bestilt av utbygger, og etter gjennomlesning kommer det fram at den inneholder flere feil og mangler. NINA er en seriøs aktør når det gjelder slike kartlegginger, men problemet oppstår når den som ønsker å bygge er den som bestiller oppdraget og legger premissene for hva rapporten skal inneholde. NINA utfører jobben som er bestilt med de fokusområder som utbygger har presisert i oppdraget.

De som kom først på banen og kommenterte rapporten var NOF (Nesodden Ornitologforening). De har gått grundig igjennom rapporten punkt for punkt og laget et dokument der de påpeker svakheter, feil og mangler. Dette er nå oversendt til kommuneadministrasjonen.

VERDENS RESTUARERINGSÅR

FN har bestemt at 2021–2030 skal være verdens restaureringstiår. Bevaring av intakt natur er det mest effektive tiltaket mot klimaendringer og sikrer samtidig artsmangfold og naturgoder. Nedbygging av areal er den største trusselen mot biologisk mangfold i Norge. Mange naturtyper utsettes for massivt nedbyggingspress og er direkte truet, der i blandt en rekke skogtyper.

En skog er én enhet selv om den på areal-kartet deles opp i ulike eierdeler. Bergerskogen må sees på som ett økosystem, der livet går på tvers av teigene. Om bare noen ti-år vil Bergerskogen oppnå status som gammelskog hvis den får stå urørt. I Norge er kun cirka 2,4 prosent skikkelig gammelskog; altså skog som er 160 år eller mer, og med få eller ubetydelige spor etter tidligere hogst. Denne skogstypen regnes som truet, og er en svært viktig miljøfaktor, spesielt for karbonbinding, det biologiske mangfoldet og som habitat for mange arter.

Det er ikke bare det naturmessige som taler mot dette byggeprosjektet. Aksjonsgruppen mot utbygging i Bergerskogen er i gang med å lage et informasjonsskriv der de opplyser om alle faktorene som taler mot at et slikt prosjekt gjennomføres.

SAMLET UTBYGGING I OMRÅDET

De konkrete planene for Skjønhaug er:

-5 høyblokker (5,5 etasjer) med bl.a. 28 kommunale utleieboliger.

-11 hus i rekke

-6 store eneboliger

-et stort garasjeanlegg

De 98 planlagte boligene på Skjønhaug kommer i tillegg til to andre reguleringsplaner som er under arbeid. På andre siden av Hellvikveien, i det området som kalles Tre Eker, planlegges det opptil 33 boliger og i Evenstuveien planlegges det også en større utbygging. Til sammen betyr dette at Berger får flere hundre nye innbyggere på kort tid.

Aksjonsgruppen poengterer at kommunen ikke har undersøkt godt nok eller realistisk nok, hvilken effekt denne utbyggingen vil ha på miljøet på Berger i forhold til:

-manglende barnehageplasser og skoleplasser

-økt trafikk

-effektene av å samle så mange leiligheter med boligsosial profil i blokker i et etablert eneboligområde.

Planene strider dessuten mot det som er bestemt i kommuneplanens arealdel, nemlig at 20% av utbygging skal skje utenom Tangen og Fagerstrand.

RØDTS STANDPUNKT

Vi i Rødt har ved flere anledninger fått spørsmål om hvorfor vi er imot dette prosjektet som inneholder en sosial boligprofil. Svaret på dette er ganske enkelt at vi ikke ønsker å samle større grupper med økonomiske eller andre utfordringer innenfor små områder. Vi vil at måten vi lever sammen på skal gjenspeile hvordan samfunnet er, og tror at det at grupper innenfor ulike samfunnslag bor i samme område er noe alle er tjent, og kan være med på å skape samhold og likeverd. Det finnes utallige eksempler på at det å samle kommunale leiligheter innenfor et område kan ha negativ effekt.

I dette tilfellet skal bygging skal skje på bekostning av naturen. Vi ønsker at kommunen skal vedta prinsippet om arealnøytralitet slik at all eventuell nybygging skal skje på steder der grunnen allerede er sterk påvirket av mennesker. For oss i Rødt er derfor svaret enkelt når det gjelder spørsmålet om bygging i Bergerskogen, vi tror at den grønne investeringen på sikt veier tyngre enn den økonomiske.