Norges største folkevandring

Statssekretær Heidi Sørensen (SV) har presentert planene om en gigantisk folkevandring for Follorådet. Som leder i samordningsorganet mellom stat, Oslo, Akershus og kommunene i Akershus var Heidi Sørensens budskap at vi skal forberede oss på en befolkningsvekst på 380 000 mennesker i Oslo-området de neste 20 årene, og at oppgaven vi står overfor er å tilrettelegge for denne masseforflytningen av folk.

Sørensen kaller framtidsvisjonene for norgeshistoriens største folkevandring. For kommunene betyr folkevandringen omkring befolkningsvekst på ca 35% hvis økningen fordeles jevnt. Mye tyder på at det kommer til å legges opp til konsentrerte utbygginger. Forslaget om å bygge metrolinje mellom Oslo og Fagerstrand og Drøbak må tolkes i dette perspektivet.

Foran skjema

Politikerne i Follo protesterte ikke mot framtidsvisjonene som regjeringens og statens talskvinne presenterte. – Fylkesordfører Jegstad (H) skrøt tvert imot at veksten i Akershus er sterkere. Akershus ligger foran planen, var Jegstads melding.

Rødt er nokså alene om å sette spørsmålstegn ved den voldsomme sentraliseringen som vi kan forvente med en økning på 35 prosent i innbyggertallet de neste 20 årene.
Misforholdet øker– Norge har 30.000 tomme boliger i utkantstrøk, men mangler om lag 50.000 boliger i sentrale strøk. Folkevandringen vil øke dette misforholdet voldsomt. Utkantkommuner sliter med skolenedleggelser og døende bygder. Såkalte innkantkommuner som Follokommunene mangler barnehageplasser, sykehjemsplasser, har dårlig infrastruktur og kommunebudsjetter som ikke tåler de investeringene befolkningsveksten krever. Norge har god plass og flott natur, men innkantkommunene plages av nedbygging av grøntområder, forurensning og køer. Samfunnsmessig er sentraliseringsplanen miljøfiendtlig, menneskefiendtlig og ekstremt dyr.

«Voks eller dø»

Hvorfor er sentraliseringsplanen ønsket av et samlet næringsliv og politikerkorps. Det unngår alle å svare på – og later som det er noen slags naturlov. Kanskje er tanken om bærekraftige regioner i Europa ett av svarene. Kravet om økonomisk vekst blir videreført til samfunnsplanleggingen – der «voks eller dø» blir tankegangen. Det er riktig at industri i sin tid krevde sentralisering. Akers Mekaniske Verksted med over 1000 ansatte er ett av mange eksempler på hvorfor Vika ble by. Men nå er industrien flyttet ut. Etter industrietableringen krevde byråkrati og utdanning byer. Statsadministrasjon og universitetet fikk Oslo til å vokse. Men nå lever vi i dataalderen. Det er ingenting i veien for å spre universitet og høyskoler rundt i landet – og flytte fiskeridepartementet til Vardø og miljødepartementet til Ås og Nesodden.
RikmannsghettoerFor makteliten betyr rikmannsghettoene i Holmenkollen, Bærum og Asker mye. Og skal bedriftens administrasjon ligge i passende avstand fra bolig og golfbane, blir det i området rundt indre Oslofjord at alle feite jobber må plasseres. Rødt mener de må styres. I sin tid forlangte direktør Hermansen at Telenor skulle få sitt hovedkvarter med 3000 ansatte på Fornebu. Slik ble det. Et Storting med litt vilje til å tenke samfunnsmessig hadde for eksempel sagt at siden han skryter så fælt av småbruket sitt på Løten, kunne han legge hovedkvartere dit. Området trenger arbeidsplasser, har god plass og det er kortere til Gardermoen. Da ville utbyggingspresset rundt Oslofjorden blitt betydelig mindre.

Framtiden handler om kvalitet

Innkant- og utkantkommuner har felles interesse av at sentraliseringsplanene stoppes. I framtiden blir ikke kvantitet, altså mer penger, flere, større og høyere bygg det viktige. I framtiden blir stikkordet kvalitet: Bedre, mer sosialt, mer menneskevennlig og miljøvennlig er framtidas planmål.

Geir Christensen
Rødt i Akershus