Snømåking og veilys

I vinter trumfet et flertall med AP og Høyre i spissen igjennom utkast til ny veiplan for Nesodden. Planen er i hovedsak en plan om hvordan kommunen kan redusere sin innsats og overlate velveier til vel/veilag. Spesielt gjelder dette snømåking og veilys som blir veilagenes ansvar. (veilys på litt sikt) Planen har nå vært ute på høring og 37 vel, veilag osv har svart. Nesten alle svarer at kommunen bør ta ansvar.

Til dette svarer rådmannen enkelt at etter loven har kommunen ingen slik plikt. Hva som er fornuftig er uinteressant når kommunen kan spare penger.

Privatisering en har betydelige konsekvenser:

• Forurensing som følge av brøytebiler som kjører på kryss og tvers etter som hvilke veilstubber de har fått kontrakt på, framfor systematisk brøyting i et sammenhengende område.
• Byråkrati ved at mange veilag må forhandle og administrere avtaler framfor en felles kommunal løsning.
• Å få til strømsparing ved å bytte ut til LED-lys blir vanskeligere når det ikke gjøres etter en samlet plan, men er avhengig av hvert enkelt veilag sin økonomi og innsats.
• Dyrt som følge av ovennevnte og at samlede planer mangler. Særlig dyrt er det om hvert veilag må administrere eget abonnement for gatas veilys.

Kommunestyret får forslagene på sitt bord 12. september. Det skal bli spennende å se hvilke partier som vil trumfe gjennom slik privatisering.

Dårlig økonomi er en unnskyldning. Kommunen kan spare mellom 1,1 og 1,8 millioner. (avhengig av om vi får skiftet ut til LEDlys, noe som kan redusere strømregningen fra 1 million til ca 300 000.)

Kommunal fattigdom er en trussel mot gode felleskapsløsninger, men da må vi ta de grepene som er mulig og forsvarlig for å skaffe inntekter. Et slikt grep som tilfører kommunen ca. 5 millioner er “kjøpesenterskatten” (Skatt på næringseiendom)

Største bidragsyter her med opp mot halvparten blir Norgesgruppen(Tangensenteret). Norgesgruppen hadde i fjor et overskudd på ca 2,5 milliarder, i stor grad som resultat av ågerleier. Det kan de ta ved at de har monopol på de mest attraktive salgsstedene(kjøpesentere) hvor de presser leietakere mot (og noen ganger over) grensen for konkurs. Her burde selvfølgelig muligheten til en slik monopolist til å ta urimelige husleier blitt begrenset, men så lenge kan godt litt av overskuddet brukes til å måke velveier og betale veilys.

Geir Christensen
Rødt