Avgiftsparkering - Tangenten og Kongleveien

Avgiften for å parkere har hatt stor virkning.

Av de negative er at presset på naboveier og innfartsparkering har blitt stort. Misnøyen blandt ansatte er stor og presset på kommunens bil pool øker. Det sies at kommunen har mistet medarbeidere som har fått store belastninger som følge av avgiften. Det ser ikke ut som inntektene av automatene blir så store som forutsatt.

I kommunestyremøtet som behandlet saken i 2013 ble rådmannen bedt om å drøfte saken med de ansatte. Vi ber om at møtebok for disse drøftelsene legges fram. Dersom dette ikke er gjennomført ber vi om at slike drøftelser holdes.

Forslag til vedtak:

«Kommunestyret ber rådmannen om å drøfte med de ansattes organisasjoner tiltak for å avbøte de negative virkningene av parkeringsavgiften. På bakgrunn av disse drøftelsene og vurderinger av hele trafikkbildet bes rådmannen legge fram forslag til avbøtende tiltak for kommunestyret i desembermøtet. Automatene taes ut av bruk til dette er gjort.»

Avbøtende tiltak kan være:

• Kommunen reserverer et antall gratis parkeringsplasser som rådmannen, i samarbeid med fagforeningene, tildeler ansatte etter særlige behov samt til kommunens egne biler.
• Skilting i særlig belastede nabogater. Tilsetting av parkeringsvakt for særlig å følge opp dette.
• Gratis handicap-parkering.

Her har sikkert fagforeningene flere innspill. Med så sterk utbygging som det er på Tangen er parkeringsregulering nødvendig, men med samarbeid og tilpassningsdyktighet kan det gjøres mindre konfliktfylt.

Rødt

Batteriferger - noen oppklaringer

 

Jo Herringstad kommenterer Rødt sin interpellasjon om batteriferger. Han har misforstått en grunnleggende ting. RUTER har ikke utredet spørsmålet i det hele tatt. Det er hovedhensikten i vår interpellasjon å få RUTER til å gjøre det. Derimot har større firma, bant andre DNVGL (tidligere Veritas), utredet spørsmålet grundig, så det er bare lokale forhold (strømtilgang og ruteferkvens) som RUTER trenger å legge til kunnskapen som allerede finnes. Vi trenger miljø- og pengeregnskap på hva en slik overgang betyr.   

0m el-ferger i første omgang skal komme for å ta forventet trafikkvekst eller om de skal erstatte eksisterende ferger, er et av de spørsmål som en slik utredning kan belyse. El-ferger er mest lønnsomt på relativt korte strekninger med stor trafikk. Ellers er det et norsk valg om vi skal bruke vår el-kraft til å erstatte forurensende transport hjemme eller selge strømmen ut av landet.

Kjellaug Myhre og Geir Christensen 

Rødt 

Kommunen som enevelde?

Som politikere har vi registrert at det i løpet av noen år har blitt helt slutt på uttalelser og synspunkter fra kommunalt ansatte. Da vi mangler kunnskaper bak avgjørelsene vi må ta fremmet SV, V, KrF, MDG og Rødt følgende førslag i formannskapet 6/11:

«Kommunestyret er avhengig av mange innspill for å kunne lage et godt budsjett. Formannskapet ber rådmannen oppfordre de ansatte til å komme med synspunkter på budsjettet, slik at kommunestyret kan få et bredere utgangspunkjt for debatten. Vi henviser til kommuneplanen: «Åpenhet mellom ansatte, innbyggereog politikere er et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til å innformere om forhold som er av betydning for brukere og ansatte.»

Rådmannen reagerte spontant med å si at: «Det er fagforeningene som uttaler seg på vegne av de ansatte. Det kan da ikke være rådmannens oppgave å be fagforeningene om å uttale seg?» Rådmannen er tydeligvis av den oppfatning at ansatte ikke har lov å uttale seg uten som fagforening. Dette står i sterk kontrast til kommunestyrets vedtak ovenfor og praksis som har vært i alle år på Nesodden. (Jeg har liggende bunker med henvendelser fra ansatte, både enkeltpersoner, grupper og melomledere.)

På spørsmål om hvorfor han ikke har lagt framlagt forslag om å begrense retten for de ansatte til å uttale seg svart han at det ville han ikke men at det fantes regler i arbeidslivet som han forholdt seg til. Hvilke regler? Bedrifter har svært forskjellig holdning til dette. Rådmannen må svare for om han har innført regler for ansatte som begrenser deres demokratiske rettigheter på noe vis.

Kan rådmannen gjennomføre politiske endringer på dette området i strid med kommuneplanen? Foregår det etter avtale på bakrommet med Høyre og Arbeiderpartiet. Svaret på det får vi når kommunestyret stemmer over forslaget torsdag 13/11.

 

Geir Christensen

Rødt

Utfordringene i Nesoddbudsjettet

Hva er rådmannens forslag?

Nesodden kommunes budsjett for 2015 er beregnet til 1 110 millioner. Dette er 58 millioner mer enn i fjor, og tilsynelatende bra.

Men beregnet lønns- og prisvekst tar 37 millioner av dette. Legger vi til befolkningsveksten forsvinner 13 millioner til. Da gjenstår en realøkning på 8 millioner. Nå kan dette se ut som vekst, men da har vi ikke regnet inn ekstraoppgaver kommunene har fått, og som vi får virkning av nå. F.eks. 2,6 millioner ekstra i sosialhjelp samt administrasjon i NAV. Dette er en direkte følge av at folk faller ut av ordningen med arbeidsavklaringspenger i år, og utgiftene skyves fra stat til kommune. Med kutt i uføretrygden vil også sosialhjelp øke. Pasienter skal ut av sykehus og stelles på sykehjem og/eller akuttplasser. Dette er utgifter som overføres fra staten til kommunen. Flere eldre krever økninger på sykehjem og dagsenter.

Det er vanskelig å beregne nøyaktig, men det er grunn til å tro at kommunen vil mangle rundt 20 millioner for å kunne opprettholde samme tjenestetilbud som i fjor. Mye av dette vil rådmannen ta inn ved kutt på til sammen 16 millioner.

Viktigst er 1% flatt kutt på alle avdelinger. Dette vil true driftsnivået, og føre til oppsigelser. Tydeligst er dette på skoler og barnehager. I tillegg kuttes brøyting og lys på velveier 1 mill, idrett 1 mill, barnehager 2 mill, dataflyt 1 mill, strukturelle grep ledere 2 mill, ikke lovpålagte tjenester 1 mill.

Hvilke konsekvenser dette får er umulig å forstå uten at brukerne og ansatte informerer oss. Det håper vi på å få mye hjelp til.

Det er helt uansvarlig av et kommunestyre å vedta kutt som det ikke vet konsekvensene av. Rødt vil kreve at det skal redegjøres for konsekvensene av alle kuttforslag. De som ikke er klarlagte, må tas ut.

Hva er hovedutfordringene?

At kommunens økonomi er presset er ingen hemmelighet.

Statsbudsjettet tar fra de fattigste, og staten gir oss økt ansvar for dette området. Mindre hjelp til spesialoppfølging i barnehager og skoler, økte priser på matomdeling osv. Hvordan skal vi få vernet de mest utsatte gruppene og bedre den sosiale profilen?

Kommunen begrenses i hva den har krefter til å engasjere seg i. Privatisering av veivedlikehold kjenner de fleste til. Manglende støtte til idrett og kultur synes tydelig. Dette er en del av et løp for å privatisere offentlige oppgaver. Hvordan kan vi komme på offensiven i forhold til gode fellesskapsløsninger?

Kommunen trenger ca 40 millioner mer i inntekter for å løse sine oppgaver forsvarlig. Det skyldes en kombinasjon av at kommunene får stadig mindre andel av skatteinntektene, og at store mengder velferdstiltak flyttes fra staten og over til kommunene. Rødt vil kreve at staten kompenserer fullt ut for de oppgavene kommunen blir pålagt. Dersom vi ikke er i stand til å få staten til å ta sitt ansvar – da må vi finne lokale løsninger i mellomtiden. Hvordan skal vi klare å øke inntektene til kommunen?

Vi håper du vil være med å diskutere hvordan vi kan snu den skuta som nå bygger ned velferdsstaten og fellesskapsløsningene som har gjort Norge til et rikt og effektivt land. Vi ser at de landene som har privatisert mest blir ranet for fellesverdier og blir liggende igjen bankerott som fattige nasjoner. Det gjelder faktisk vår framtid.

Geir Christensen
Rødt

Åpenhet og Demokrati

Gjesteblogger  Eivind Reiersen

Amta har 27.10. et oppslag om rapporten Oslo Redaktørforening la fram 23.10. Amta gir «Nesodden bestått uten glans». Men rapportens del om Nesodden konkluderer med: «Det er nesten ingenting som sies om verken demokrati, åpenhet, allmennhetens behov for tilgang til informasjon, ansattes adgang til å delta i debatt osv. I sum er resultatet dermed ganske nedslående.

I gjeldende Kommuneplan er imidlertid følgende vedtatt (etter forslag fra Rødt): «Åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere er et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til å informere om forhold som har betydning for brukere og ansatte.»

Men hvordan er virkeligheten?

Jeg vil påstå at kommunen langt fra er så demokratisk og åpen som noen ønsker å gi inntrykk av – verken fra politikernes eller administrasjonens side. De siste årene har det skjedd store endringer i kommunen, med omorganiseringer og innsnevring av demokrati og åpenhet.
Det første det nye kommunestyret gjorde etter siste kommunevalg, var å fjerne retten til krav om folkeavstemning. Flertallet av politikerne viser liten respekt for innbyggerinitiativ som de er uenige i. Underskriftsaksjonen for gjenåpningen av døgnlegevakt blir f.eks. møtt med mistenkeliggjøring og avvisning til tross for at over halvparten av den stemmeberettigede delen av innbyggerne har skrevet under. Mye av avgjørelsene er flyttet inn i de lukkede rom.
I motsetning til tidligere får politikere svært sjelden henvendelser fra ansatte om ulike saker, f.eks. under budsjettdiskusjonene. Vi ser også svært sjelden leserinnlegg fra ansatte om forhold i kommunen. Er dette resultat av krav om lojalitetsplikt og/eller munnkurv? Er både mellomledere og andre ansatte satt i en skvis der de kan risikere svartelisting hvis de går ut med egne meninger og en eventuell kritisk holdning til forhold på arbeidsplassen? Og blir de ansatte hørt internt? (Eksempel: I parkometersaken skulle det, i henhold til kommunestyrevedtak i mars, avholdes drøftinger med de ansatte. Ble dette gjort? Lite tyder på det, når verneombudene i et brev til kommunestyret dagen før saken skal opp til endelig vedtak, skriver ”på vegne av fortvilte ansatte”.)

I pågående konfliktfylte saker kan det være vanskelig å få informasjon. Eksempelvis i saken rundt konflikten mellom lærerne og KS. Hvem var det som bestemte kommunens politikk her – hvem hadde ansvaret for kommunens vedtak? Likedan med større omstridte utbyggingssaker.
Rapporten konkluderer altså med at resultatet for Nesodden er nedslående. Hvis kommunen vil framstå som åpen og demokratisk, er det mye som må endres.
For de spesielt interesserte finner du hele rapporten her: http://www.nored.no/content/download/10526/87474/version/1/file/2014-10-22

Sjikane i kommunestyret

Rikke Lind (AP) holdt innlegg knyttet til habilitet da områdeplan for Bomansvik ble behandlet i kommunestyremøte 16. ds. Hun startet innlegget sitt med at innlegget handlet om etikk og moral og la deretter ut om aktiviteten til ekteparet Arne og Grete Maus i forhold til utbyggingsplanene: At de sender e-poster og skriver høringsuttalelser mot utvidelsen av utbyggingsplanene skulle visstnok være svært umoralsk. Som "skjerpende omstendighet" med hensyn til ekteparet Maus sitt engasjement, trakk representanten Lind fram deres lange erfaring i kommunestyret.

Dersom en politiker har personlige interesser i en sak til behandling i et kommunalt forum, i dette tilfellet en fritidseiendom, skal vedkommende ikke delta i saksbehandlingen av den. SV er svært nøye med dette. Derfor hadde Arne og Grete Maus som vanlig fratrådt som inhabile, idet Grete Maus er deleier i en fritidseiendom på Bomansvik. Dermed kan de selvsagt engasjere seg i sitt nabolag.

Vi andre satt sjokkerte igjen etter Linds utfall og lurte på hva som er umoralsk i at en grunneier engasjerer seg i utbyggingsplaner i lokalmiljøet. Det er jo nettopp derfor de er inhabile i kommunestyret! Riktignok har Arbeiderpartiet tidligere sagt og vist at de ønsker alle slags aksjonsgrupper bort, og at alt skal foregå gjennom partiene, men å kalle nabolagsengasjement for umoralsk er vel kanskje litt i overkant? Selv for partier (AP/H/Frp) som stort sett overser nabouttalelser i utbyggingssaker. Det er helt klart i plan- og bygningsloven (og kommuneplanen) at innbyggerne har rett til medvirkning i planprosessen. De opptrer faktisk helt i tråd med lovens forutsetninger og intensjoner.

Ordfører Sandberg klubbet ikke Lind sitt innlegg, og nektet SVs gruppeleder ordet til et svar. Siden klubbet hun andre som prøvde å gi tilsvar. Hun nektet også plass til å legge fram en protokollmerknad før helt på slutten av møtet. Vi må tolke dette slik at Sandberg støtter mistenkeliggjøringen.

Ekteparet Maus har opptrådt helt korrekt. At de sitter i kommunestyret, fratar dem selvsagt ikke elementære borgerrettigheter – så lenge de følger habilitetsreglene. Med ordførerens samtykke fikk representanten Lind likevel lov til å rette et personlig angrep mot dem, som etter vårt syn savnet ethvert saklig grunnlag, uten at de kunne forsvare seg.

Det er ikke første gang ordføreren lar representanten Lind få vise sin manglende respekt for sine kommunestyrekolleger. Det er på høy tid at ordføreren følger kommunestyrets regler, og sørger for at dette opphører og at representantene opptrer i tråd med god folkeskikk.

Våre spørsmål til ordfører Sandberg er:

Støtter hun og AP opp om påstandene til Lind?

Hvorfor ble ikke Lind klubbet når hun angrep medrepresentanter som ikke kunne svare?

Hvorfor nektet hun andre representanter å svare?

Geir Christensen (Rødt)

Gudveig Havstad (SV)

Christian Hintze Holm (SV)

Kjellaug Myhre (Rødt)

Flaskebekktjernet bekymrer stadig

Rødts representant Kjellaug Myhre uttrykte bekymring for lekkasjen i Flaskebekktjernet, og stilte ordfører Nina Sandberg (Ap) spørsmål i kommunestyret om framdriften i sikringsarbeidet.
http://www.amta.no/lokale_nyheter/article7643498.ece

Sammen skaper vi det gode live for familien Sævareide/Aase

Gjesteblokker: Kjellaug Myhre:

I innlegg i Amta 9. oktober går daglig leder ved Fager Skog FUS barnehage AS, Inger Lise Holst Johannesen, til frontalangrep på meg , fordi jeg i et innlegg i Amta 30. f.m. nevnte at Fager Skog FUS på Fagerstrand er del av et konsern som drives kommersielt.
Mitt innlegg dreide seg ellers ikke om Fager Skog FUS, men om formelle - les formalistiske -  krav som gjør at verken en del små familiebarnehager eller rideskolene kan fritas for eiendomsskatt.
Siden vi i Rødt var pådrivere for å få innført eiendomsskatt for bedrifter med store overskudd, føler vi også et stort ansvar for å få rettet opp utilsiktede virkninger som slår feil ut.

Johannesen tillegger meg meninger jeg verken har eller har hevdet. 

"Drives ikke Fager Skog FUS ideelt nok," spør hun retorisk. Her har hun nok kommet i skade for å forveksle ordet "ideell" (som brukes som motsats til "kommersiell") med "idealistisk" (som ofte brukes om holdningene hos personer som arbeider med mennesker).
La det være klinkende klart: Jeg har aldri hevdet at Fager Skog FUS drives med mindre idealisme enn andre barnehager. Jeg er overbevist om at barna som går der, omfattes av like mye omsorg, like mye trygghet, like sunn sosialisering, like god pedagogikk etc som en hvilken som helst annen barnehage.  

Johannesen: "Og hvordan skal vi forklare tydeligere at vi ikke har profitt som motiv." Jeg har selvsagt aldri hevdet at de ansatte ("vi") driver Fager Skog FUS med profitt som motiv. Det er jeg overbevist om at de IKKE gjør. At Fager Skog FUS tar ut utbytte, har jeg selvsagt heller ikke vært i nærheten av å hevde. Det jeg skrev, var at barnehagen er del av ET KONSERN SOM DRIVES KOMMERSIELT. Det er noe helt annet,  og det står jeg fast ved. Det er et faktum og ingen hemmelighet.  

For det tilfelle at Johannesen ikke skulle være klar over det: FUS-systemet er et helkommersielt aksjeselskap, eiet av Trygge Barnehager. Trygge Barnehager  eies igjen av familene Sævareide/Aase, gjennom flere ledd av holdingselskaper og eiendomsutviklingsselskaper. Eli Sævareide er styreleder i Fager Skog FUS og, så vidt det har vært mulig å få verifisert, i  alle de 160 barnehagene i FUS-systemet. Hun har 265 roller i norsk næringsliv. Familien Sævareide/Aase har i løpet av få år klatret opp i milliardærklassen. Formuen er  i hovedsak tuftet på kommersiell barnehagedrift.

I 2013 gikk Trygge Barnehager med overskudd på minst 34 millioner - 23 millioner etter skatt, altså nesten det dobbelte av det jeg hadde klart å finne ut under arbeidet med mitt innlegg 30.september.  Regnskap for  Vista Holding og Bifrost og Darupne foreligger ikke i Brønnøysund-registeret for 2013, men  de kan ikke ha gått dårlig. Det ble tatt ut utbytte på 60 millioner fra Trygge Barnehager sist år.

 De 60 millionene i overskudd betyr et bidrag på 375 000 kroner i gjennomsnitt fra hver barnehage. Inger Lise Johannesen sier at det ikke betales konsernbidrag, og at det ikke taes ut profitt i Fager Skog FUS. Begge deler er sikkert riktig. Jeg har da heller aldri hevdet noe i nærheten av det. Hun utfordrer Rødt til å se på regnskapet. Det formelle regnskapet viser ikke hvordan Fager Skog FUS tappes for penger. Der står det bare lønnskostnader, avskrivninger og andre direkte kostnader. For å finne ut av hvordan pengestrømmene går, må man granske bilag som viser internhandelen mellom Fager Skog FUS og selskapene som eies av familen Sævareide/Aase, da spesielt Vista Holding og FUS. Det gjør vi gjerne hvis  regnskapsbilagene stilles til disposisjon for slik gransking. Spørsmål som reiser seg etter Johannesens utblåsning, er: Hvor nøye kan de ansatte i Fager Skog FUS følge pengestrømmene i konsernet? Muligens har de ikke dybdeinformasjon om det? Regnskapene føres kanskje ikke av barnehagen selv? OG: Hvor i all verden har Johannesen funnet belegg for at jeg trekker i tvil at Fager Skog FUS er en barnehage av høy kvalitet? Tvert om! Jeg er overbevist om at Fager Skog FUS er et verdifullt bidrag til å skaffe full barnehagedekning på Nesodden! Men det er altså ikke det denne saken handler om.

Sluttelig: Å beskylde andre for å fare med usannheter er en alvorlig sak. I det minste må man være sikker på at man har forstått de momentene som fremsettes. Den forutsetningen er Johannesen milevis unna å oppfylle. Johannesen avslutter med å avfyre følgende: "Sammen skaper vi det gode liv(et) på Nesodden. Bortsett fra om du går i privat barnehage?" Det er så man knapt tror sine egne øyne. Rødt har tatt opp denne saken NETTOPP for at private barnehager skal kunne få fritak for eiendomsskatt!
Det Rødt mener er etisk og moralsk betenkelig, er å frita en barnehage som er knyttet til et konsern der det tas ut kjempeoverskudd. Dersom de bindingene  løses opp, stiller saken seg helt annerledes. Men at det skal skje, er det intet som tyder på. Dessverre. 

Rødt
Kjellaug Myhre

Batteriferger på Oslofjordsamband

Interpellasjon til kommunestyremøtet

Etter jul settes Norges første rene batteriferge i drift. På strekningen Lavik-Oppedal skal det settes inn en ferge som skal ta 120 biler og 360 passasjerer. Reisetiden er 20 minutter (10 knops fart) og ladetiden er 10 minutter under av og påstigning samt lading om natten. Båten skal driftes av Norled etter anbud de fikk av Vegvesenet.
Batteriferger er p.g.a. mange driftstimer i døgnet langt mer effektivt miljømessig enn el-biler. Med så omfattende fergedrift som vi har både her på Nesodden og i Oslo-fjorden for øvrig, vil miljøgevinstene være voldsomme både i forhold til diesel og gassdrift. Karbonfri transport til Oslo vil antakelig være det viktigste miljøtiltaket vi kan gjøre på Nesodden.   Økonomisk ser batteridrift ikke ut til å være dyrere enn konvensjonell drift. 

Ruter har akkurat levert en rapport om framtidig fergedrift i Oslofjorden. Der er batteriferger nevnt, men ingen tiltak for å utrede spørsmålet eller ta ny teknologi i bruk er foreslått. Dette er ikke holdbart. For mer informasjon se: http://media.wix.com/ugd/b5a2e7_bbeb1dbd9fe14733a235b5b66d00eedf.pdf

Forslag til vedtak:
Nesodden kommune ber Fylkestinget om å sørge for at RUTER utreder spørsmålet om batteriferger på Oslofjordsamband grundig. Rapporten må beregne miljøgevinster og økonomiske følger på kort og lang sikt samt når det er mulig å starte opp med batteridrift. Rapporten bør foreligge  våren 2015.

Nesodden Rødt

Geir Christensen

Frp retter baker for smed

Bjørn Vatn fra Frp hamrer i AMTA 1.10 løs på den nye skatten på næringseiendom som ble innført i år og bruker Schrader gartneri som eksempel på hvor håpløs den er. Nå er det ikke skatt på næringseiendom, men skatt på "verker og bruk" Schrader har klaget på. Det er en gammel skatteordning som Vatn og Frp (og Høyre) har stemt for ved hver eneste budsjettbehandling så lenge jeg kan huske. I beste fall må vi ta innlegget som en selvkritikk.

Etter ny taksering av "verker og bruk" har noen fått store økinger i denne skatten og Schrader har etter ny vurdering ikke lenger fått fritak. Rødt tok dette opp i kommunestyret og mente gartneriet fremdeles burde ha fritak som annen landbrukseiendom. Det er fint om FrP vil støtte oss i å skjerme norsk landbruk. I tillegg tok vi opp det urimelige i at produksjonslokaler ble taksert høyt, nesten på linje med kontorbygg.  En smøregrav hos Urianstad har ikke samme kvadratmeterpris som lokalene i Tangen senter.  Dessuten er det viktig å støtte opp om den produktive virksomheten vi tross alt har på Nesodden.  Vi vil derfor oppfordre takstnemndene til å vurdere dette når ankene skal behandles.  Kanskje  Frp og de andre som for tiden gjør billige poeng på feil grunnlag, i steden kan være med for å få løst de virkelige problemene. Skal vi lage en felles oppfordring til nemndene?

Geir Christensen
Rødt

Seniorpolitikk i Nesodden: Forskjellsbehandling

Kommunestyret har talt for tredje gang . Eldre (over 60 år) i stillinger som ikke krever vikar skal fortsatt kunne få redusert arbeidstid med 5 timer i måneden. De i stillinger som krever vikar (skoler, barnehager, omsorg osv) skal ikke kunne få redusert arbeidstid. Dette ble vedtatt mot stemmene til Rødt og MDG før sommeren.

Vedtaket bygger på et regnestykke om kostnader for vikar for de 118 rådmannen mener vil trenge vikar. Hva som kommunen vil få av utgifter på tidlig AFP pensjon for f.eks. barnehageansatte eller sykehjem ansatte som ikke klarer full jobb lenger etter 60 er ikke med i regnestykket.

56 ansatte (for de meste administrativt går jeg ut fra) får fremdeles mulighet til å ta ut sine 5 timer ekstra fri.

Forstå forskjellsbehandlingen den som kan. Kan særlig AP og SV forklare meg hvorfor dette kan forsvares som anstendig?

Geir Christensen
Rødt

Hvem skal betale skatt på næringseiendom?

 Yvonne Schilling lovpriser Aps «prinsippfasthet» i AMTA 19/9. Hun glemmer å fortelle hva slags «prinsipper» AP sloss for og hva Rødt tapte gjennom Aps lovlighetskontroll.

Kommunestyret kan frita for skatt: «Stiftinger eller institusjonar som tek sikte på å gagne ein kommune og som ikkje har økonomisk overskudd som mål eller deler ut utbytte.»

Rødt ønsket å frita alle barnehager som ble drevet ideelt, uten profitt som motiv. I praksis alle unntatt Fagerskog FUS som er en del av et konsern som tar ut mange millioner i fortjeneste.  Anken til AP handlet ikke om realiteter, men om organisasjonsform. Fylkesmannen fastslår at stiftelser og aksjeselskap kan fritaes dersom de ikke tar utbytte, men enkeltmannsforetak ikke kan fritaes, fordi de per definisjon har fortjeneste som mål. I praksis betyr det at familiebarnehager som drives i eget hjem må pålegges skatt på næringseiendom, mens FUS på Fagerstrand, som er del av et konsern  med et netto overskudd på rundt tolv millioner sist år, faktisk fyller de formelle kravene til skattefritak!  Dette er juridiske finurligheter som vi absolutt ikke trengte. Det strider rett og slett mot den allmenne rettsoppfatning. Men det ser man først når man går inn i de faktiske forhold, hvilket Ap ikke gjør. Det er ikke merkelige formaliteter som gir oss muligheten til sammen å skape "det gode liv" på Nesodden, men de realitetene som både enkeltmenneskene og næringslivet må forholde seg til i hverdagen. 

I tillegg ønsket Rødt å frita rideskolene. De er en av de viktigste idrettsarenaene for unge jenter. Selvsagt er det også gutter som drar nytte av dette tilbudet, men  jentene er i overveldende flertall og vi ville ikke bidra til økte kostnader her. Dette ble også kjent ulovlig av samme grunn.

Aps anke og Fylkesmannens avgjørelse av denne gjør et fritak for disse umulig. Vi har ingen annen løsning enn å oppfordre de som får denne skatten til å vurdere omdanning av selskapet til «stiftelse, aksjeselskap eller idrettsforening». Da kan de fritaes. Vi foreslo å utsette fristen for å søke fritak for 2015 slik at en slik omdanning kan gjøres. Det ble dessverre nedstemt med 16 mot 15 stemmer. Med sin store kommunestyregruppe var det i realiteten Ap som sørget for å få dette forslaget nedstemt.  Frist for å søke fritak er 15. oktober. 

Rødt var første parti som foreslo å innføre eiendomsskatt på næringseiendom (Kjøpesenterskatt) I all hovedsak henter det penger til kommunens drift fra foretak med god fortjeneste. Norgesgruppen (eier av Tangen nærsenter) bidrar med 1,3 millioner. Det er to lærerstillinger minst. Vi ønsker imidlertid å unngå uheldige utslag av skatten som vil skade samfunnsnyttig virksomhet og utsatt næringsliv. Som på alle andre områder handler det om litt sunt bondevett. Vi ble stoppet av et lokalt AP som rir de merkeligste prinsipper. 

 

Kjellaug Myhre

Rødt (Gjesteblogger)

Ordførerens bortforklaringer

Sandberg fortsetter å fraskrive seg ansvaret for lærerkonflikten hvor Nesodden, uten noe politisk mandat fra kommunestyret, tok aktiv stilling for KS sine arbeidstidskrav og mot lærerne.

Saken ble tatt opp på formanskapets seminar, forklarer ordføreren. Kommunen styres politisk gjennom vedtak, på bakgrunn av utsendte sakspapirer i beslutningsdyktige organer. Det er formannskapets møter. Der er saken ikke behandlet. Å nevne spørsmålet på et seminar som ikke kan fatte beslutninger, er ikke kommunal saksbehandling.

Det kommunale forhandlingsutvalget er delegert tariffspørsmål, skriver først AMTA på lederplass og deretter ordføreren noen dager etterpå.   Jeg har spurt etter delegeringsvedtaket og møtereferatet der utvalget besluttet at kommunen skulle støtte KS sine arbeidstidskrav.    Så ble det taust. Det finnes ingen slik delegasjon.

Nå skriver ordfører at rådmannen er delegert ansvaret for tariffoppgjør.  Rådmannen kan delegeres myndighet i "enkeltsaker og saker av ikkeprinsipiell karakter". Å påstå at lærerkonflikten ikke handlet om prinsipper er det ingen som har prøvd. Dersom Rådmannen på egen hånd har besluttet komunens politikk forventer jeg en offentlig refs fra ordfører. I motsatt fall må ordfører ta ansvaret.
Gjennnom å hindre at kommunestyret tok stilling til spørsmålet om lærernes arbeidstid og deretter støtte KS sine krav gjennom å stemme ja i tariffoppgjøret har ordføreren satt seg ut over sine fullmakter og bedrevet politikk uten politisk forankring.

Ordføreren påstår i AMTA at dersom 428 kommunestyrer skal bestemme i tariffoppgjør så må forhandlingene foregå lokalt. Rødt ønsker sentrale forhandlinger. Også i sentrale forhandlinger skal medlemmene bestemme, ikke bare i fagforeningene, men også på arbeidsgiversiden. Det betyr at 428 kommunestyrer skal bestemme arbeidsgiverpolitikken og ikke noen få toppolitikere i KS.   Dette kalles demokrati, men forståelsen for dette begrepet virker noe mangelfull.

Geir Christensen

Rødt

 

Ordfører Sandberg sin akrobatiske øvelse

Etter å ha jobbet hardt for å unngå motstand mot et vaklende KS i konflikten med lærerne velger Sandberg å gå ut med positiv holdning til lærerne dagen etter at streiken er avsluttet. Kanskje litt sent? I leserbrevet 2/9 kommer ordførerens rolle klarere fram:

Etter å ha holdt skjult kommunenes stemmegiving under hele streiken innrømmer Sandberg etterpå at kommunen stemte ja til det forhandlingsresultatet som framprovoserte streiken. Hun forsvarer det med at forslaget var anbefalt av Utdanningsforbundet. Hun nevner ikke at det var forkastet av tre andre forbund (hvorav to LOforbund) og at disse var i streik når hun valgte å si ja.

 

Hun begrunner sin motstand mot at kommunestyret skulle uttale seg om KS sine krav til arbeidstiden at hun ikke vil sette til side den frie forhandlingsretten. Den frie forhandlingsretten handler nettopp om at partene må fire på krav for å komme til enighet. At vi på arbeidsgiversiden ber våre forhandlere om å fire på krav truer ikke forhandlingene – det hjalp forhandlingene videre.

Det sammenligner hun med tvungen voldgift. Tvungen voldgift er å frata partene forhandlingsrett. Det er ikke det samme som å fire på kravene. Ordføreren blander begrepene.

 

Sandberg presterer å si at den oppfordringen 11 av kommunestyrerepresentantene på Nesodden kom med til KS om å trekke kravene til endringer i arbeidstidsavtalen var et angrep på streikeretten. Hvordan klarer hun å få et ønske om å etterkomme de streikens krav til å bli et angrep på streikeretten? Ordføreren blander flere begreper. 

 

For å dekke over kommunestyrets ansvarsfraskrivelse hevder hun at myndigheten til å godta forhandlingsresultat i KS er delegert til et kommunalt forhandlingsutvalg etter § 10.2. Kommunestyret kan delegere oppgaver til utvalg. Det krever et delegeringsvedtak, normalt et reglement for utvalget, at møter annonseres og gjøres åpne for publikum og at det føres protokoll. Vi har bedt om å få oversendt dette og ser fram til svaret. Se på kommunens hjemmeside om politiske utvalg å se om du kan finne noe om forhandlingsutvalget?

 

I ettertid gjør hun et poeng av et forslag til uttalelse fra Arbeiderpartiet på fylkeskonferansen til KS om lærernes arbeidstid. Hun nevner ikke hva det inneholdt og det står ikke noe om et slikt forslag i referatet fra møtet.

Hun hevder også at saken ble drøftet i Formannskapet. Jeg har ikke funnet noe i referatene fra Formannskapet om dette?

 

Sandberg velger å gjøre Rødt til fienden. Hun underslår at 5 partier (SV, MDG, V og KrF) og utbrytere fra Arbeiderpartiet har stått sammen om å støtte lærerne. Hun  prøver å gjøre Rødt til fiendebilde ved å overse de andre.

 

Ordfører Sandberg  mener selv å forholde seg til de etablerte spillereglene. Det er imidlertid ikke noen etablerte spilleregler som sier at kommunestyret skal stå last å brast med krav fra KS. Svært mange politikere har uttalt seg mot KS sin agressive linje og det er en av årsakene til at lærerne vant. Å drive konflikt med lærerne uten klart mandat fra kommunestyret, slik Sandberg gjorde, er i strid med alle demokratiske prinsipp og spillereglene i arbeidslivet.

 

Det hadde vært fint å kunne diskutere sak, kommunestyret  sitt arbeidsgiveransvar og ordførerens rolle som representant for kommunestyret, ikke bare høre dårlige bortforklaringer.

 

Nesodden Rødt

Geir Christensen

Lærerkonflikten er folkevalgte sitt ansvar

Det er en ære å bli objekt for AMTAs leder 29/8. AMTA beskriver meg som en mulig fare. Redaktørens uvitenhet framstår for meg som et større problem. Han tar feil når det gjelder ansvars- og oppgavefordelingen i lærerkonflikten.
Kommunestyret er arbeidsgiver og ansvarlig for hvordan vi behandler våre ansatte.

Konflikten med lærerne

Når det gjelder sentrale oppgjør, som det lærerne nå er oppe i, gjelder følgende:
Kommuneloven  § 28. Overdragelse av tariffavtalemyndighet.
"Kommunestyret og fylkestinget kan selv gi en sammenslutning av kommuner og fylkeskommuner fullmakt til å inngå og si opp tariffavtale....."

Kommunenes Sentralforbund (KS) driver altså den aktuelle konflikten på kommunestyret sine vegne. Forhandlingsutvalget, som AMTA blander inn i debatten, har ikke noe med de sentrale forhandlingene å gjøre. På KS sitt fylkesmøte,som forbereder tariffoppgjøret, møter politisk valgte representanter for Nesodden kommune. Kommunestyrets representanter var Sandberg og Gudmundsen. (Holm hadde forfall).
Har de på kommunens vegne gitt KS støtte i å kreve omfattende endringer i arbeidstidsavtalen? Hva slags synspunkter og vedtak har de støttet på vegne av kommunestyret?

Tidligere ble KS sitt debattopplegg behandlet i Formannskapet. I Sandbergs periode har dette tatt slutt. Det pågående tariffoppgjøret er ikke diskutert i noe kommunalt organ jeg vet om.

Normalt vil ikke en del av arbeidsgiversiden kommentere krav under veis i et oppgjør. Dette skal gjøres gjennom politiske styringsvedtak på forhånd, og ved en vurdering av resultatet etterpå. Ingen av delene har skjedd på Nesodden. Så langt har Sandberg nektet å svare på spørsmål om kommunens stemmegiving.

Den eneste gangen saken har blitt behandlet i kommunestyret var en interpellasjon fra Rødt i mars. (Etter at forhandlingsopplegg var vedtatt, og det var tydelig at KS styrte mot konflikt). Vårt forsøk på å få kommunestyret til å ta stilling til innholdet i konflikten – KS sine krav til endringer i arbeidstidsavtale – mislyktes fordi Sandberg fremmet et alternativt forslag, som ikke omhandlet lærernes arbeidstid.

AMTA kritiserer ikke at kommunestyret, som er ansvarlig arbeidsgiver, har unnlatt å tatt stilling til de prinsipielle spørsmålene i tariffoppgjøret.

AMTA kritiserer ikke at kommunens politiske linje i lærerkonflikten utformes av enkeltpersoner uten politisk forankring. Tvert imot støtter AMTA Sandbergs manøver for å unngå at kommunestyret skulle ta stilling til arbeidstidskravet.

AMTA reagerer ikke på hemmeligholdet til Sandberg om hva kommunen faktisk har gjort.

AMTA reagerer på det uvanlige i å uttale seg i en konfliktsituasjon. Ikke ved å si at det er bedre sent enn aldri. Tvert imot, synes AMTA å mene at når Kommunestyret svikter sine plikter som arbeidsgiver, skal det fortsette.

Rådmannen og forhandlingsutvalget.

Forhandlingsutvalget som AMTA trekker fram har de lokale forhandlingene på Nesodden. Der kan rådmannen delegeres myndighet som følger:

kommuneloven paragraf 23 punkt 4
"Kommunalt og fylkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet."

Enkelt sagt: Kommunestyret bestemmer det grunnleggende, gjerne gjennom en vedtatt arbeidsgiverstrategi. Rådmannen kan ta detaljene.

AMTA skriver: «Javisst sitter ordføreren selv i dette (forhandlings)utvalget , men i følge henne selv, mer for å «holde oversikt» enn for å «blande seg inn». Dette demonstrerer en ordfører som har har valgt å overlate den politiske styringen til Rådmannen. Hun sitter i utvalget for å sikre at forhandlingene skjer i tråd med kommunestyrets arbeidsgiverpolitikk. En ordfører som ikke forstår at hun representerer organet som bestemmer, er oppsiktsvekkende.

Kommunestyret kan delegere oppgaver, men kan ikke delegere bort ansvaret. Vi har ansvaret for hva KS gjør på våre vegne. Vi har ansvaret for hvert eneste tiltak Rådmannen gjør.

At en avis ikke stiller politikere til ansvar, men gir hjelp til politikere som løper fra ansvaret, er nokså originalt. AMTA er en Arbeiderpartiavis, og jeg kan forstå en redaktør sitt behov for å vise lojalitet. Men det fritar ikke for plikten til å undersøke fakta og prøve å stille kritiske spørsmål.

Geir Christensen
Rødt

Lærerstreiken: AMTAs kortslutning

Som politiker blander man seg ikke inn i en streik før det er absolutt nødvendig – skriver AMTA som kommentar til debatten om kommunestyrets holdning i lærerstreiken. Stort galere kan ikke utgangspunktet være.
Politikerne vi snakker om her er arbeidsgiverne til lærerne som er i streik. Vi er den ene parten i konflikten. Å la være å blande seg inn er dessverre umulig. Det er oss lærerne streiker mot.
Kommunestyret har valgt ordfører Sandberg til å representere oss i KS møtet som diskuterer KS (Kommunenes sentralforbund) sine tariffkrav. Hun er altså en av dem som har utformet kravene lærerne nå streiker mot.

Kommunen stemmer også over om den godtar tariffresultatet. Øverste myndighet er kommunestyret, men så langt har Sandberg nektet å opplyse hva kommunen har stemt. Demokratisk? Hun er en av dem som representerer Nesodden i forhold til valg i KS. KS sitt styre består nesten bare av partipolitikere og er partipolitisk sammensatt.
Å si at politikere ikke skal blande seg inn i konflikten blir i praksis et krav om at arbeidsgiversiden ikke skal moderere kravene sine. Det er et merkelig standpunkt for en avis. Ville det ikke være et urimelig lederkrav i AMTA at medieeierne ikke skal foreta seg noe neste gang Journalistlaget er i konflikt?
Tariffoppgjøret for lærerne og andre kommuneansatte er politisk styrt fra A til Å på arbeidsgiversiden. Tidligere diskuterte formannskapet på Nesodden KS sitt debattopplegg før tarifforhandlingene. Det ble orientert om resultatet. Nå har jeg ikke registrert at saken har vært satt til behandling noe sted. Kommunens standpunkter blir utformet på bakrommet, utenfor de besluttende organene. Det er ikke nytt at Høyre og AP gjør avtaler på bakrommet uten å ta dem til offentlig debatt. Det er også en politisk tradisjon i noen partier å gjemme seg bort når de tar kontroversielle standpunkter, og å late som de ikke har noe med saken å gjøre.
Det er merkelig av en avis å forsvare en slik oppførsel. Jeg hadde forventet at også AMTA krevde åpenhet.
I KS er det stor uenighet.  Ordføreren i Stavanger(H) har gått offentlig ut å bedt KS besinne seg. Kommunestyret i Trondheim har vedtatt å be KS trekke kravene til arbeidstidsavtale. Det er to av de tre største kommunene innen forhandlingsområdet. Nesoddens høyreflertall, med Sandberg i spissen, er derimot lojale mot KS sin aggressive linje.

Geir Christensen
Rødt

El-ferger på Nesoddensambandene?

Åpent møte

mandag 1. september kl 19:15 i Tangenten auditoriet

Eirik Ovrum innleder om tekniske muligheter for el-drift i Oslofjorden. Han er en av Norges fremste eksperter på batteriteknologi og el-ferger.

Geir Christensen innleder om de politiske og strukturelle vanskene med å få tatt i bruk ny teknologi.

De viktigste ankepunktene mot å stase på fergedrift i Oslofjorden er
- miljømessig. Forurensingen fra diesel og gassferger er betydelig.
-økonomisk. RUTERS regnestykker viser store kostnader pr. passasjerkilometer for båtene.

Batteriferger er antakelig miljømessig enda bedre enn elektriske tog. Teknologien er ferdig utviklet. Norges første el-fergesamband åpner til nyttår. På strekningen Lavik-Oppedal skal det settes inn en ferge som skal ta 120 biler og 360 passasjerer. Reisetiden er 20 minutter (10 knops fart) og ladetiden er 10 minutter under av og påstigning samt lading om natten.  Båten skal driftes av Norled etter anbud de fikk av Vegvesenet.  Er ikke dette så mange likhetspunkter med Nesoddsambandet at det er naturlig å utrede mulighetene?

Når RUTER akkurat leverte rapport om fremtidig fergedrift blir spørsmålet om batteriferger så vidt nevnt. Ingen forslag foreligger. Hvorfor vises det så liten interesse fra RUTER, Fylkestinget og Norled her?

Nesodden Rødt

En ordfører uten arbeidsgiveransvar?

Noen rare uttalelser fra ordfører Sandberg om lærerstreiken tirsdag i AMTA trenger oppklaring. Derfor disse spørsmålene:

"Vi har gitt forhandlingsretten til Kommunenes Sentralforbund (KS)" sier Sandberg som forklaring på at hun ikke vil gjøre noe annet enn å være loyal mot KS sine krav.
Hvem er ansvarlig arbeidsgiver for lærerne i Nesodden kommune? Er det noen andre enn kommunestyret med Sandberg som ordfører?

Oppgaver kan delegeres eller gies videre. Men kan ansvaret gies bort? Kan kommunestyret fraskrive seg ansvaret for å bidra til å løse lærerkonflikten?

"Vi som kommunepolitikere må ikke undergrave den frie forhandlingsretten" sier Sandberg som forklaring på at hun ikke vil be KS droppe kravene til endringer i arbeidstidsavtalen.
Består ikke forhandlinger nettopp i at partene modererer sine krav? Hvordan skal konflikten kunne løses uten at noen krav trekkes?

Hvem andre enn den ansvarlige arbeidsgiveren, kommunestyrene i forhandlingsområdet, skal kunne ta initiativet til det?

Hvilke politiske vedtak har hun i ryggen for å støtte KS sine krav til endringer i arbeidstidsavtalen?t

Jeg håper Sandberg vil svare skikkelig på disse spørsmålene. Jeg minner også om spørsmål jeg stilte i AMTA  11. August:
Hva stemte Nesodden kommune ved uravstemningen i KS? Ja, Nei eller unnlot kommunen å stemme?
Hvilket politisk organ bestemte kommunens politikk?

Dette er opplysninger som innbyggerne har krav på innsyn i.

Ordførerens oppgave er å formidle kommunens standpunkter i viktige spørsmål. Så langt ser det ut som om fakta og standpunkter blir forsøkt hemmeligholdt mens Nesodden kommune faktisk tilhører et mindretall av støttespillere til KS sine knallharde krav.  Opp mot 70% av de spurte kommunestyrerepresentantane i Kommunal Rapport sin spørreundersøkelse var skeptiske til KS sitt løp. Det er skremmende at KS kan kjøre videre på tross av manglende støtte fra de som KS forhandler på vegne av. Hvordan kan det skje?

Nesodden Rødt
Geir Christensen

Lærerstreik - kommunestyret må ta ansvar!

Forslaget til tariffavtale ble nedstemt med 3/4 flertall av lærerne. Hvem som blir tatt ut i streik fra skolestart er ikke kjent, men det kan godt bli Nesodden. 

Bakgrunnen for streiken er en aggressiv linje fra Kommunens Sentralforbund(KS) med offensive krav i forhold til å endre lærernes arbeidstidsavtale. KS krav betyr i praksis å erstatte den landsdekkende arbeidstidsavtalen med en ordning som gir skolelederne all makt til å diktere arbeidstid på den enkelte skole, uten at lærerne får innflytelse. Lærerne skal være prisgitt rektors styringsrett. Med pressede kommunale budsjetter betyr dette dårligere undervisning.

Rødt prøvde å få kommunestyret, som på Nesodden er ansvarlig arbeidsgiver, med på krav til KS om å legge bort punktene til endringer i arbeidstidsavtalen.

Kravet ble stoppet av ordfører Sandberg (AP) som fikk flertall for et mer intetsigende forslag:

«I årets forhandlinger om arbeidstid for lærerne, må målet for KS være å styrke elevenes faglige og sosiale kompetanse. KS må vise forhandlingsvilje gjennom å ta initiativ til en løsningsorientert forhandlingsprosess, og aktivt motvirke en konfliktsituasjon.»

Dette vedtaket hindret tydeligvis ikke KS i å fortsette sin aggressive arbeidsgiverpolitikk.

For å unngå at konflikten blir langvarig og at undervisningen på sikt blir dårligere er det nødvendig å stoppe KS.

Jeg spør Nina Sandberg om:

1. Hva stemte Nesodden kommune ved uravstemningen i KS? Ja, Nei eller unnlot kommunen å stemme?
2. Hvilket politisk organ bestemte kommunens reaksjon?
3. Vil Sandberg nå støtte Rødt sitt krav om at KS skal trekke tilbake punktene om endringer i arbeidstidsavtalen?

Geir Christensen

Rødt

RUTER i bakevja

Ruters rapport om fremtidig rutetilbud:
Blårusstenking ødelegger for miljøsatsing og bedre rutetilbud

Ruter tenker som et aksjeselskap og ikke som en samfunnsaktør. Det gir to dramatiske utslag:

Kostnadene til båtdrift  sammenlignet med buss osv blir kunstig høye fordi bare Ruters kostnader legges inn. Båter er dyre i innkjøp som gir store driftsutgifter for Ruter. Busser er billigere, men veien er steindyr å bygge og vedlikeholde. Vollensambandet holder noen hundre biler borte fra E-18 hver dag. Det samfunnet sparer på å redusere bilkøene og utsette utbygging av E-18 som kommer til å koste flere 10-talls milliarder er ikke med i regnestykket. Nesoddbåten sammenlignes med buss pr. km. Nå er båtturen fra Nesoddtangen til Aker brygge omtrent 7 km mens bilveien er nesten 5 mil.  

 

Ny teknologi er for Ruter nesten et ikketema..  Batteridrift av samband med båter tyngre enn det vi har mellom Nesodden og Oslo er ferdig teknologisk utviklet og settes i drift i år. Det endrer miljøregnskapet for båttrafikk radikalt.Teknologi for hurtigbåter på batteri er nær. Uten å ha ønske om å ta del i den teknologiske utviklingen reduseres Ruter sin utredningen til å diskutere hvor det blir kapasitetsproblemer og hvor Ruter kan spare penger.

 

Det er bra at Ruter klarer å beregne trafikkveksten og ut fra det se at 15-minutters rushtidsavganger og halvtimesruter ellers på Nesoddruten tvinger seg fram.  

 

Men blårusstenkingen gjør at mulighetene for miljøgevinster og bedre og raskere transport ikke blir diskutert. Det må vi som bor her og er miljøbevisste gjøre noe med. Rødt kommer tilbake med innspill i høst

 

Geir Christensen

Rødt