Skal politikere være en økonomisk overklasse?

Midt oppe i økonomikrise og trange budsjetter skal kommunestyret på Nesodden behandle sine egne godtgjørelser. Flertallet vil ha stor påplussinger. Rødt vil redusere.

I forhold til både Storting og andre kommunestyrer har Nesodden vært nøkterne med å bevilge til seg selv. Jeg oppfattet det som et sjarmerende å sundt særtrekk for Nesodden når en av våre komiteer til ekstramøte måtte vente et kvarter på at møterommet ble ledig. Jentene måtte få gjøre ferdig ballett-treningen sin. Ordføreren hjalp til med serveringen for å ta inn igjen tid. Det er som det bør være.
Allikevel sier nøkternhet i forhold til andre politikere ikke stort. Selv på Nesodden er kommunestyrearbeid det best betalte frivillige arbeidet jeg noen gang har vært borte i. Verken i idretten, i solidaritetsorganisasjoner eller i fagforeningsarbeid har jeg fått brøkdeler av den godtgjørelsen som plass i formannskapet betyr på Nesodden. 60-70 tusen i året er ikke småpenger. En luksus jeg ikke synes vi burde unne oss, men overføre mye av til der kommunebudsjettet virkelig er trangt.

Flertallet i formannskapet vil det motsatt. De vil øke godtgjørelsene med ca 700 000 kroner årlig eller med ca 32%! Dette skal behandles 9. oktober, 2 måneder før budsjettet for 2009 antakeligvis må gjøre kutt i velferdsnivå. Er dette klokt?

Mange frivillige

Frivillig dugnadsarbeid er i vårt samfunn en avgjørende faktor for å skape gode lokalsamfunn. I Ås anslo de den frivillige innsatsen til ca 840 årsverk. Flere enn det er ansatte i kommunen. Hvis forholdene er tilsvarende på Nesodden er altså folkevalgte langt fra alene om å bruke kvelder på Nesodden sitt beste. Tvert imot, vi er bare et lite utvalg av flere tusen mennesker som bruker fritid på dette. Riktignok et svært privilegert utvalg med makt over utviklingen av kommunen. Bør vi i tillegg være økonomisk priviligerte? Etter Rødt sitt syn: Nei.

Et gammelt ordtak sier at du tenker som du eter. Den gamle historien om dronning Maria Antoinette i Frankrike under børdmangelen/sultperioden i Paris på 1700-tallet illustrerer dette: "Hvis folket ikke har brød, kan de vel spise kaker". Politikere som er en økonomisk overklasse vil ofte finne like geniale løsninger på sosiale problemer.

Statistisk sett er kommunestyret på Nesodden en økonomisk overklasse.
I 2006 var gjennomsnittsinntekten etter skattelistene for kommunestyret 656 tusen mot 230 tusen for befolkningen som helhet. Korrigert for spesielle forhold er tallene ca 327 tusen. Dette er et politisk problem som gjenspeiler seg i hva slags vedtak som fattes. Rødt synes prinsipielt at politikere ikke bør tjene mer enn det folk flest gjør på vanlig arbeid.

Det store ansvaret?

Argumentet for å øke ordførerlønnen til over 600 tusen er det store ansvaret det er å være leder for en organisasjon med over 1000 ansatte.
Mon det?

- En hjemmesykepleier på jobb – ofte aleine - har ansvar for liv og helse og må ta beslutninger der og da. Hun har ansvar.
- En barnehageasistent på tur med mange småttinger må ha øyne i nakken og har et tungt ansvar konstant.
- En brannmann…….
- En ordfører leder møter og seremonier, men har utredere og komiteer til å tenke og et kommunestyre til å fatte beslutninger. På toppen av alt kan ikke vi som er politikere holdes ansvarlig personlig for det vi måtte finne på av tragiske ting, i motsetning til de ovennevte.


Hvem har størst ansvar i jobben?

Hva er det som gjør at ordførervervet skal lønnes spesielt høyt? Er det i bunn å grunn annet enn at vi dyrker en overklassetenking om ledelse? En gammel autoritær tenking nøye knyttet til at førerprinsippet lever i beste velgående i samfunnet og i tenkingen vår? Sjefen med stor S?

Rødt ønsker å forhindre at vi i enda sterkere grad utvikler politikere til en økonomisk samfunnselite.

Geir Christensen
Nesodden Rødt