Offentlig privat samarbeid - OPS – privatiseringsmotoren

Gjesteblogger: Odd Edvardsen

AP og Høyre har sørget for at bygging og drift av omsorgsboliger på Nesodden skal legges ut på OPS-anbud. Privat aktør skal drifte boligene i 30 år. Også innen fjernvarme har kommunen gjort en OPS-avtale.

I alle kommuner er det behov for å samarbeide med private enten det gjelder ulike typer av utbygging, vedlikehold eller støtte til å realisere ulike typer tjenester. Det som høyresida de siste åra har kjempet for og til dels fått gjennomslag for, er imidlertid å privatisere offentlig tjenester på kommersielt grunnlag som sjukehjem, barnehager osv. Påstanden om at dette gir rimeligere og/eller bedre kvalitet på tjenestene har blitt tilbakevist gang på gang. Det vi ser som resultat av denne privatiseringsiveren er private kommersielle tjenesteleverandører med svære overskudd. Ofte på bekostning av ansatte med lavere lønninger og dårligere pensjons- og velferdstilbud samtidig som det offentlige velferdstilbudet forringes.

Etter hvert som stadig flere har skjønt og sett at disse formene for privatisering ikke gir bedre

 

velferdstilbud, har slike framstøt møtt stadig større motstand. Samtidig har markeds- og

 

høyrekreftene sett sitt snitt til å introdusert en ny og mer avansert form for privatisering kalt:

 

Offentlig privat samarbeid. 

Metoden i OPS går mye lengre enn ved vanlige anbudsprosesser ved at private aktører står for både finansiering, utbygging og vedlikehold av prosjektet og deretter leier eksempelvis skolen eller omsorgsboligene tilbake til kommunen, ofte for 30 år.

OPS selges inn bl.a. med påstander om at dette er prosjekter som er

• Billigere
• Gir bedre tjenester til brukerne
• Bedre kostnadsstyring ved mer hensiktsmessig risikofordeling,

Billigere?

Et OPS-prosjekt kan i utgangspunktet aldri bli billigere. Dette fordi en kommune alltid vil kunne få billigere lån/finansiering enn en privat utbygger. I tillegg må en privat utbygger ta høyde for den risikoen han tar i den tilbudte prisen. Noen er til og med så frekke at de påstår at dette er løsningen for kommuner som ikke har råd til å ta opp mere gjeld. Men utgiftene til kommunen vil være høyere dersom de går inn på en OPS-kontrakt, jfr. det som er sagt ovenfor om lånekostnader. Har man ikke råd til å låne penger gjennom kommunal ordninger, har man i hvert fall ikke råd til å inngå en OPS-kontrakt!

Bedre tjenester til brukerne?

Hvorfor skulle en privat løsning gir bedre tjenester til brukerne enn dagens kommunale tjenester? Hovedutfordringen for kommunene i dag er mangel på penger for å bygge ut tjenestene til et tilfredsstillende nivå. OPS-kontrakter løser ikke dette problemet!

Bedre risikostyring?

Uansett hvordan man fordeler risikoen, så vil den største risikoen for kommunen være at man mister handlefriheten i 20 eller 30år. I tillegg må man bære risikoen for at leverandøren kan konkurs el.

Europeiske erfaringer

OPS er et internasjonalt fenomen som særlig blei utviklet i England. European Federation of Public Service Unions som representerer mer en 265 fagorganisasjoner med mer enn 8 millioner arbeidere i serviceyrker har gjennom sine erfaringene summert opp følgende 10 konklusjoner:

1. De private tar ikke den risikoen som tilbud av offentlige tjenester medføre2. OPS garanterer ikke bedre utbytte av hver offentlige krone3. Den normale offentlige tilbyderrollen blir ofte ikke vurdert som alternativ4. OPS-prosjekter har ikke vært flinkere enn offentlige prosjekter til å fullføre bygningsprosjekter innenfor tidsfrist og budsjett5. OPS-prosjekter garanterer ikke godt nok innsyn6. Anbudsrunder ved innføring av OPS garanterer ikke innsparinger7. OPS garanterer ikke bedre design eller gjennomføringsmetode8. Privat sektor er ikke nødvendigvis mer effektiv til å tilby tjenester9. Offentlig sektor kan skaffe kapital mer effektivt enn privat sektor
10. OPS er ikke en nødvendig framgangsmåte for å løse problemer i kriserammede land

Hvordan kjempe mot OPS og annen privatisering av kommunale tjenester

Ved utlysning av offentlig anbud innenfor bygg- og anleggskontrakter krever Rødt at:

• Bedrifter med landsomfattende tariffavtale skal prioriteres ved inngåelse av offentlige kontrakter.
• Kontrakter skal oppheves dersom de ansatte nektes å inngå landsomfattende tariffavtale etter norsk lov.
• Arbeidet skal utføres av tilbyderen og dennes ansatte. Hvis bruk av underentreprise allikevel er nødvendig, skal kontraktene stille krav om maksimalt to ledd.
• Avtale om underentreprise med enmannsforetak eller anvendelse av innleid arbeidskraft må godkjennes etter skriftlig begrunnelse fra entreprenøren.
• På kommunens byggeplasser må minst en person på hvert arbeidslag forstå og kunne gjøre seg godt forstått på norsk.

Rødt vil at all konkurranseutsetting og privatisering av kommunale tjenester må stanses.