Monday, June 11, 2018

Alle skal ha muligheter - her i vår kommune

Boliger, som her i Blåbærstien, var engang mulig å kjøpe på en lønning
 «Brukere som er i full jobb samtidig som de blir avhengig av økonomisk sosialhjelp blir anbefalt å flytte til kommuner med rimeligere boutgifter slik at de har mulighet til å bli økonomisk selvhjulpne»

Les denne setningen fra NAV, som kommunestyret går god for, en gang til.

Hvordan kan det ha seg at retten til å bo er blitt knust av markedskrefter? Hva gjør vi med det?

Skilsmisse er en  årsak til boligproblemer. At mange ikke klarer å beholde boligen som de var to om å kjøpe, er trist. At det ikke finnes leiligheter å oppdrive som det går an å betale på en lønning, er katastofe.
Hva slags virkninger får rådet om å flytte? Skal du flytte fra barna? Eller skal du ta med barna vekk fra den andre forelderen? Hva med barnas - og ditt eget - sosiale liv og nettverket på hjemstedet Nesodden? Hva med å måtte begynne på ny skole / SFO / barnehage i en fra før vanskelig og belastende situasjon?

"Rådet" om å flytte viser hvor langt samfunnet vårt har fjernet seg fra de verdiene som lå til grunn for oppbyggingen av velferdssamfunnet.
Arbeiderbevegelsen sloss fram en sosial boligpolitikk. Du skulle kunne skaffe deg egen bolig uten å havne i gjeld til oppover ørene. Staten og kommunene la til rette.

Nesodden kommune har lite å tilby. Ordfører Wickholm sier: « Det er viktig at NAV gir de rådene som er riktige for enkeltpersonen og hjelper folk til å se hva som er deres muligheter.»
Arbeiderbevegelsen sin gamle kongstanke om at alle skal kunne bo, faller det ham ikke inn å ta inn over seg. Det er ikke enslige forsørgere og andre som ikke klarer prisene på boligmarkedet det er noe galt med. Det er kommunen og dens politiske kurs det er noe galt med. En Arbeiderparti-ordfører som ikke  senser at han i alle fall må late som han bryr seg om at folk får levelige vilkår, sier mye om sosialdemokratiets forvandling.

Norge har bygget mange hundre tusen boliger som sosial boligbygging. På 80-tallet hadde vi nærmest avskaffet bolignøden. Det var husbankfinansierte boliger med husleieregulering slik at de forble rimelige. Oppskriften har vi. Selv kjøpte jeg 4 roms leilighet da jeg var 21 år og postbud. Innskuddet var en halv årslønn. Husleien på flere hundre kroner.
Hele Tangenbyen, Blåbærstien osv ble bygget slik. Det fungerte helt til reglene ble ødelagt og det ble fritt fram for en stadig mer hensynsløs boligspekulasjon. Allikevel – vi har fremdeles slike borettslag på Nesodden. Vi kan ta opp igjen tråden. Spørsmålet  har vært oppe i kommunestyret flere ganger. Arbeiderpartiet har konsekvent  stemt imot vedtaksforslag som ville gjøre boligpolitikken mer ansvarlig. Aps representanter i kommunestyret har like stor  klokkertro på «markedet» som Høyre.

Dyre Nesodden skal altså råde fulltidsarbeidende som ikke klarer boutgiftene til å flytte. Ser ikke AP noe problem ved å skape et segregert samfunn for en velstående gruppe mennesker?

Vi trenger å gjenreise en arbeiderbevegelse. En bevegelse som slåss for å gjøre forskjellene mindre. Vi trenger en ordfører som leser setningen fra NAV med forferdelse og ikke synes det er greit. Som tenker: Nesodden kommune har sviktet. Vi må gå i oss selv og få gjenreist  sosial boligbygging. Alle innbyggere skal ha muligheter – her i vår kommune.

Geir Christensen
Rødt

No comments: