Areal- og transportplanen: En miljøfiendtlig sentraliseringsplan

Areal- og transportplanen for Akershus – som Nesodden sin kommuneplan bygger på – utgir seg for å være et viktig miljøtiltak for å få ned klimagassutslippene. I virkeligheten er det en plan for sentralisering og økte klimagassutslipp. Planen bygger igjen på regjeringens «nasjonale forventninger».

Over 70% av klimagassutslippene kommer fra veitrafikk. En virkelig klimaplan handler om kortreist. Om planlegging hvor boliger, arbeidsplasser, skoler, barnehager, butikker og helsetilbud så langt som mulig ligger innen gangavstand . Dette spørsmålet drøftes ikke i statlige forventninger, fylkesplanen eller kommuneplanen i det hele tatt.

Høyblokker

«Regjeringen legger vekt på fortetting, transformasjon og gjenbruk av eksisterende bygningsmasse.» ((kongelig resolusjon 14. mai 2019) I Akershus følges det opp med å utpeke 8 jernbanestasjoner som skal ta brorparten av den ønskede veksten på ca 350 000 mennesker. Litt flåsete sagt skal det bygges høyblokker rundt jernbanestasjonen med et kjøpesenter i mellom. Vil dette gi mindre biltrafikk?

Ingen påvist sammenheng

Akershus var kanskje det mest sentraliserte fylket vi hadde, men sterk knutepunktutvikling rundt jernbanestasjoner, kjører mest mest personbil med 12455 km pr år. Vårt mest langstrakte fylke med minst tettstedutvikling – Nordland – ligger nederst på personbilbruk 10 947 km pr år. De ligger langt lavere enn Oslo. (som kjører litt mer enn gjennomsnittet) Det tyder ikke på noen sammenheng mellom såkalt knutepunktutvikling/sentralisering og redusert bilbruk. Siden over 70% av klimagassutslippene kommer fra bilbruk så kan heller ikke noen positiv effekt på utslippene påvises.

Det staten eller fylkeskommunen ikke sier noe om er kravet om fleksibilitet. At du skal jobbe hvor som helst på Østlandet ettersom hva som passer arbeidsgiverne og barna dine skal gå på skole hvor

som helst mellom Halden og Hallingdal (Fritt skolevalg).

Litt indirekte sies det av regjeringen «Reduksjon av reisetider, blant annet ved tiltak på vegnettet, gir større fleksibilitet for arbeidstakerne og bedre muligheter for virksomhetene til å skaffe relevant kompetanse» (kongelig resolusjon 14. mai 2019) Der slapp katta ut av sekken. Var ikke reduserte klimagassutslipp = mindre bilkjøring målet?

Mindre arealkrevende?

Det eneste poenget med høyblokker er at hver av leilighetene bruker færre kvadratmeter fra moder jord enn rekkehus og spesielt eneboliger. Følgelig skal det bli mindre behov for å bygge i urørt natur. Isolert sett er det sant. Men hva som skaper mest asfalt, betong og nedbygging totalt sett, er langt mer en leilighetens grunnflate. Hvis du må kjøre bil for å komme deg ut på tur eller til treningstedet, kjøre for å få barn til barnehage eller skole osv, så blir det mye nedbygging av det. Andre faktorer enn boligens fotavtrykk, avgjør samfunnets totale fotavtrykk. Veiene våre alene forbruker antakelig mere plass enn våre samlede boligmengde.

Gangbare bygder

Nesodden har 6 skolekretser som alle trenger arbeidsplasser, skoler, barnehager, butikker osv. Det er forskjell på hva vi kan få til av tilbud i Jaer krets og på Nesoddtangen. Men – de grunnleggende behovene kan vi klare i alle. Det aller viktigst klimatiltaket vi kan gjøre er å sørge for godt indre liv i alle bygdene.

Det strider mot rådende vekstideologi. Nærskoler er bedre en store sentralskoler men utviklingen går motsatt vei. Rett til barnehageplass i din skolekrets er også et klimatiltak – men sees ikke på som «effektivt» Arbeidsplasser må vike på Nesodden fordi profitten er størst i boligbygging. Her står den virkelige klimakampen.

Fortetting er ikke galt i seg selv. Men å bruke ordet som unnskyldning for en gigantisk sentraliseringsplan – det er falsk miljøpolitikk.

Nesodden falt utenfor

Arealplanen for Akershus legger ingen føringer for stor utbygging på Nesodden. Det har falt entrepenører og lokale vekstpartier (AP,H og Frp spesielt) tungt for brystet. Det er gode profittmuligheter i å bygge dyre boliger for velstående her. Derfor er det reist en hard kamp for å få større byggemuligheter. Tangenområdet skal transformeres og en konkurranse om å «utvikle» området er utlyst. Her vil det oppstå konflikter i forhold til miljøhensyn og nåværende beboere i området. Kravet om å få godkjent Fagerstrand som vekstområde, som ligger til behandling i departementet, handler først og fremst om å få til stor utbygging, ikke om å ivareta lokalsamfunnet.

Vekst- og sentraliseringsfantastene bryr seg ikke om miljøet – bare om profitt.

Geir Christensen