Sveitserhuset på Linaro

 I mange år har restaurering av sveitserhuset Storegården på Linaro vært oppe til diskusjon. I 1972 ble huset kjøpt av kommunen gjennom ordningenfor statlig sikring av friluftsområder, og hele området er regulert til bevaring. Til tross for dette har lite skjedd, og nå i februar kunne vi høre at kommunedirektør Wenche Folberg ønsket å sende søknad om rivetillatelse. Et flertall i formannskapet gikk foreløpig imot dette forslaget og bestemte å utsette saken.

Denne saken har vi ikke hørt noe om siden pandemien kom i mars. På grunn av bygningens nåværende stand må dette ansees som en hastesak. Rødt ønsker at denne bygningen bevares og gjøres tilgjengelig for Nesoddens innbyggere og andre tilreisende. Med bakgrunn i den lokalhistoriske forankringen burde denne bygningen sees på som et kulturminne som vil kunne glede oss og kommende generasjoner. I et samfunn der vi stadig kaster og kjøper nytt framfor å reparere, mener vi at det sendes det ut helt feil signaler hvis denne flotte bygningen rives. Vi ønsker at Nesodden skal være en kommune som oppfordrer til restaurering og istandsetting, og ser verdien av å ta vare på historien vår.

Historien om sveitserhusene

Sveitserstilen, som Linaro representerer, kom som en del av nasjonsbyggingen på midten av 1800- til begynnelsen av 1900-tallet, og ble introdusert av arkitekt Linstow. Gardevaktbygningen og Grotten, oppført ved Slottet i 1845, regnes som Norges første bygninger i sveitserstil. 

En annen talsmann for denne byggemåten var Eilert Sundt. Han reiste rundt på landsbygda og studerte boforhold og byggeskikk. Sundt mente at dersom bøndene begynte å bygge i denne stilen, ville de få inn mer lys og luft og dermed sunnere boliger. 

Byggestilen ble raskt populær og spredte seg til hele landet. Folks levestandard gikk opp som et resultat av husets utforming. God takhøyde, store vinduer for godt lysinnslipp og utlufting, samt oppvarmingsmuligheter med ildsteder tilknyttet skorsteiner med god trekk, var noen av sveitserhusets kvaliteter. Sveitserhuset regnes i tillegg som det første ferdighuset. Sagbrukene kunne masseprodusere deler og materialer, og deretter kunne husene settes opp på ønsket sted eller eksporteres. 

Tilknytningen til Nesodden

På samme tid blir Nesodden et populært område for Kristianias overklasse. Det etableres landsteder og feriehus for rekreasjon og friluftsliv. Langs nesten hele Nesoddens kystlinje bygges det sveitserhus, og en del av dem står den dag i dag. Et eksempel på et slikt hus er Linaro ved Blylaget,som ble bygget i 1880-årene. Sveitserhusene langs kyststien har i ettertid blitt noe av det vi assosierer med Nesodden, og har blitt en del av den lokale kulturhistorien. 

Marianne Bredesen