Spro havn- Skal utbyggere ture frem som de vil på Nesodden?

Ulovlighetene ved Spro havn var ett av flere viktige saker på møtet for plan- og byggesaksutvalget på tirsdag. Saken gjaldt seks ulovligheter, blant annet ødelegging av ishusveien, dumping av masser i sjøen og ulovlig hogst i grøntområdene. Administrasjonen fremmet gebyrer på inntil 240 000 kr for alle forholdene samlet.

Merkantilbygg, som er utbyggeren, er et stort selskap som er verdt over 13 milliarder kroner og drives av norges 25. rikeste person. De driver også en stor utleievirksomhet med rundt 2000 leieboliger. Noe av det første som kommer opp hvis man søker på selskapsnavnet er kommentarer fra rasende leietagere som klager på mugg og manglende vedlikehold og at utleieren ikke svarer på henvendelser. I Enebakk har kommunen nettopp varslet at de vil trekke ansvarsretten deres i et lignende prosjekt på grunn av like forhold som her på Nesodden.

Ved et tidligere møte ble vi fortalt at denne saken kom til å handle om å velge mellom politianmeldelse eller overtredelsesgebyrer. Denne muligheten ble tatt fra oss, fordi administrasjonen hadde begynt prosessen med gebyrene, og da falt muligheten til å fremme politianmeldelse. Det eneste vi ble bedt om å påvirke var gebyrenes størrelse. Kommunen hadde fremmet det de mente var maksimum, og dermed kunne ikke det påvirkes heller. Med mindre man gikk for å senke dem - som Høyre gjorde.

Venstre fremmet et godt forslag om å trekke tilbake utbyggers ansvarsrett, som betyr at de ikke lenger får fullføre tiltaket. Dette ble støttet av Mdg, Rødt og Sp. Da denne falt foreslo Rødt at administrasjonen skulle kreve uavhengig kontroll av det fremtidige byggetiltaket, det ble bare støttet av Mdg og Venstre.

Arbeiderpartiet og Høyre jobbet (og jobber) hardt med å få forslagene til å fremstå som en “heksejakt” og “forhåndsdømming”, mens administrasjonen prøvde å skape tvil rundt hva som ble ment med uavhengig kontroll - mente vi bare våtrom eller alt ved hele tiltaket?

Uavhengig kontroll har vært obligatorisk i alle byggeprosjekter siden 2013. I små prosjekter er det bare obligatorisk å kontrollere våtrom og lufttetthet. I store prosjekter (tiltaksklasse 2 og 3) er kontrollen mer omfattende og innbefatter bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet, geoteknikk og brannsikkerhet. I tillegg til dette kan det bes om at tiltakshaver bestiller mer omfattende kontroll som går ut over regelverkets minstekrav. Direktoratet for byggkvalitet skriver at “for å sikre kvalitet i det ferdige bygget kan kommunen påleggje kontroll på grunnlag av planvedtak, førehandskonferanse, søknadsbehandling eller ved tilsyn for spesielle forhold”.

I dette tilfellet har kommunen avdekket mange ulovlige forhold, blant annet ett som er pågående: skader på ishusveien etter at den ble brukt til anleggstrafikk. Utbygger fikk pålegg om å rette skadene, noe de

gjorde ved å slenge litt grus på toppen, som regnet bort innen neste tilsyn. Alt ligger offentlig i kommunens arkiv. Dermed er anklagen om forhåndsdømming rett og slett feil, for det har skjedd flere ulovligheter og det pågår fortsatt en ulovlighetssak.

Prosjektet Spro havn er også knyttet til et sett med rekkefølgebestemmelser, blant annet en gang og sykkelvei til Fagerstrand, som de må få på plass før de kan begynne å bygge. Det blir spennende å se hva slags beinharde sanksjoner som blir brukt hvis Merkantilbygg prøver å omgå bestemmelsene. Kanskje de må kjøpe alle en iskald cola? Kanskje de blir utsatt for prikkedøden og kokos?

Rødt ville helst at forholdene ved Spro havn skulle politianmeldes, dernest at Merkantilbyggs ansvarsrett skulle trekkes tilbake. Kommunen må vise muskler mot aktører som tar seg til rette. Å be om uavhengig kontroll har lite å si for prosjektets fremgang med mindre de fortsetter med store avvik og ulovligheter. Kontrollen vil bli gjennomført uansett, bare ikke like grundig.

Christian Lycke