Ildsjelprisen 2020 - vinneren er...

Ildsjelprisen 2020

Det er de mektiges historie vi blir fortalt. Hvordan ledere gjør og får til ting? Men er det slik?

EN LESENDE ARBEIDERS SPØRSMÅL

Hvem bygde Theben med de sju portene?
I bøkene står noen kongenavn.
Har kongene slept på murblokker?
Og Babylon, ødelagt så mange ganger:
Hvem gjenreiste Babylon så mange ganger?
Lima strålte av gull: Hvor bodde
bygningsarbeiderne i Lima?
Den kinesiske mur ble endelig ferdig:
Hvor gikk murerne da?

Det store Roma er fullt av triumfbuer:
Hvem satte dem opp? Over hvem triumferte de?
Og i sangenes Bysantz: Bodde alle i slott?
Selv i sagnenes Atlantis brølte de drukne
på sine slaver den natten da havet kom.

Den unge Alexander tok India. Han alene?
Caesar slo gallerne
Hadde han ikke engang med seg en kokk?
Filip av Spania gråt da hans armada
gikk under: Var det ingen andre som gråt?
Fredrik den andre seiret i sjuårskrigen. Hvem
seiret bortsett fra ham?

På hver side: en ny seier.
Hvem kokte seiersmaten?
Hvert tiår: en ny stor mann.
Hvem betalte regningen?

Så mange historier.
Så mange spørsmål.

- Bertold Brecht -

gjendiktet av Georg Johannesen

De endringene i samfunnet som skapes nedenfra blir ofte undervurdert.

Vi snakker om hvem som fikk vedtatt arbeidsmiljøloven. Men den ble først og fremst kjempet fram. Fra arbeiderne på Aker.mek – der vi går i land fra båten nå. Som valgte de første tillitsvalgte de kalte verneombud. Som sloss fram regler for håndtering av giftige stoffer. Som sloss fram avtale med bedriften om verneombud som fikk en formell rolle. Som etter hvert fikk det inn i tariffavtalen til Jern og metall. Som fikk det med i hovedavtalen mellom LO og NHO. Når endelig alle de tusenvis av lokale kampene hadde medført at de fleste hadde avtaler, kom Stortinget på banen.

Interessant også om en helt annen type spørsmål:

Nasjonalt:

Abortloven. Var det stortinget og flertallet der som skaffet oss den?
Gyldendal Norske leksikon sier det slik:Norge: Den første norsk abortlov kom i 1960. Under denne loven, som gjaldt årene 1964 - 75, økte antallet legale aborter fra ca. 3000 til 15 000 pr. år. I de siste årene var økingen noe mindre. Selv om loven var streng i indikasjonsinnstillingene, ble den praktisert stadig mer liberalt av abortnemndene. Den nye loven om svangerskapsavbrudd av 13. juni 1975 er etter alt å dømme intet annet enn en legalisering av den praksis som allerede hadde utviklet seg under den gamle loven. Det er kanskje en vesentlig årsak til at det ikke er skjedd noen kraftig øking i aborttallet etter at den trådde i kraft 1. jan. 1976. På godt norsk: Kvinnene, helsepersonalet og sykehusene gjennomførte en ny praksis og Stortinget godtok utviklingen. Hvem var disse 10 000 talls kvinner som bidro til samfunnsendringen? Er det noen som husker dem?

Nå står vi foran stor miljøutfordringer. Hvem kommer til å legge premissene for utviklingen? Vi vil vise fram de mange som faktisk betyr mye.

De nominerte er (I alfabetisk rekkefølge)

Lohon Mohammed Hawrami 

Forslagstiller Camilla S Larsen og Erlend Jensen

Fra begrunnelsen:

Fordi han alltid stiller opp på alle Ressurskafeens arrangementer.

Lohon er fra Kurdistan, kom som flyktning men har bodd på Nesodden i 20 år. Han har jobbet for kommunen i mange år , men etter en ryggskade ble han dessverre arbeidsufør. Han mistet hele sin familie i krigen i Irak og mistet sin jobb pga en ryggoperasjon som gjør at han har kroniske smerter . Han bærer derfor på en stor sorg over dette fordi han mener at man må gjøre sitt beste for andre og bidra i lokalmiljøet . Han ble derfor tidlig engasjert i Nesodden ressurskafe sitt arbeid for de mest sårbare her ute på Nesodden. Han og kona Sana stiller alltid opp med ett smil og Lohan og hans kone har blitt utrolig viktig for gratis butikken, matkasseutdelingen og nå også i korona tiden stiller han opp ukentlig å deler ut og lager også gratis middager . 

Dette en stillferdig mann som nå utretter utrolig mye for andre uten å ta plass. Ett genuint godt medmenneske som betyr mye for mange. Han er pliktoppfyllende , arbeidsom , behandler alle med dyp respekt og fortjener årets ildsjel pris. 

Liv Klungsøyr 

Forslagsstiller Geir Christensen

Fra begrunnelsen

Innsatsen til på Aksjonsgruppen for vern av Bergerskogen og Norsk Ornitologisk Forening OA avd samt en rekke andre miljøorganisasjoner på Nesodden har vært avgjørende for at utbyggingsprosjektet i Bergerskog er blitt utsatt og at det gjøres nye biologiske undersøkelser. Liv Klungsøyr har vært aktivist i dette arbeidet og bidradd til å samle og spre kunnskap på en særdeles effektiv måte.

Anne Tolk 

 Forslagsstiller Helge Seeser Hoff

Fra begrunnelsen:

Anne er lærer og mangeårig tillitsvalgt for Utdanningsforbundet på Bakkeløkka. Hun er også styremedlem i Utdanningsforbundet. Gjennom sin tydelige tale til skole- og oppvekstutvalget og AMTA har hun satt søkelyset på alvorlige mangler. Hun trengte gjennom det sedvanlige dekket om «at alt er bra» og fikk vist fram behovet for tiltak. Hennes og Utdanningsforbundets utrettelige arbeid for å sette barnas behov i sentrum gav uttelling. For første gang har kommunestyrets flertall forholdt seg opplysninger nedenfra og endret budsjettet som følge av dette. En innsats som krever mot.

Linn Cecilie Ulvin 

Forslagsstiller Marianne Bredesen

Fra begrunnelsen

Linn Cecilie Ulvin har vært en viktig pågangsdriver for å bedre kunst- og kulturfeltet på Nesodden. Gjennom sitt arbeid med Nesodden Kulturråd har hun vært en tydelig og engasjerende figur både gjennom dialog med politikere og kommuneadministrasjonen, men ikke minst har hun samlet og organisert våre kunstnergrupper og andre tilknyttet kulturfeltet. Gjennom sitt prosjektleder-arbeid med det temporære koro-støttede prosjektet Wildlife Skulpturpark har hun skapt engasjement hos et stort publikum som strekker seg langt utenfor kommunens grenser, og vært med på å synliggjøre Nesodden som en seriøs arena for samtidskunsten. Hennes engasjement har blant annet vært med på å føre til at det nå utarbeides en egen kunstplan for Nesodden Kommune.

Ruby Wikstrøm og beboeraksjonen 

Forslagsstiller Anne Lande

Fra begrunnelsen:

Ruby står bak og opprettet beboeraksjonen!
Det er på grunn av hennes engasjement og initiativ at så mange har kunne finne en felles arena for å mobilisere seg, og til å delta i en veldig viktig debatt, i en veldig sårbar epoke på Nesodden, der mye sto, og fremdeles står (!) på spill! Gruppa hun startet svært aktiv og viktig! Den informasjonen hun deler med oss bidrar til sterkere folkelig innflytelse.

Å velge?

Alle som står her fortjener ildsjelprisen. Alle bidrar til å gjøre Nesodden til et bedre samfunn. Oss som skal velge har en umulig oppgave. Så vi håper dere alle ser på nominasjonen som det viktige. Det er den som forteller innsatsen. Så har vi strevd mye med å finne begrunnelser for ikke å gi prisen.

Så vi får starte på nytt og legge fram våre vurderinger

Lohon. Du er vel den som er den stilferdige mannen som gjør det usynlige arbeidet for å bevare velferden i Norge. For å sikre at ingen faller helt utenfor. Du kan stå som representant for de mange som gjør en innsats for Ressurscafeen. Dere er mange. Dere ville være særdeles fortjente vinner, men får i år allikevel ikke prisen. Rett og slett fordi Ressurscafeen var fjorårets vinner og vi i år har valgt å se på innsats på andre områder. Vi håper likevel at du setter pris på denne lille oppmerksomheten og kan bringe tilbake til ressurskafeen vår store tak for innsatsen dere gjør.

Liv representerer her Aksjonsgruppen mot utbygging av Bergerskogen og alle samarbeidspartnerne: Norsk Ornitologisk Forening avdeling Nesodden, Naturvernforbundet avdeling Nesodden, Natur og Ungdom avdeling Nesodden, Barnas Turlag Nesodden, Beboeraksjonen Nesodden, Sabima, Anja Stang, Greenhouse.eco, Are Damman, Elin Leer Salvesen og Lars Dalen m.flere

Å samle disse kreftene og få til et felles engasjement er krevende. Dette arbeidet i det stille, samt åpne møter, høringer og underskriftkampanje tar krefter. At vi har noen som gjør dette er helt avgjørende. Disse, ofte ikke veldig synlige menneskene er avgjørende for samfunnsutviklingen. En soleklar ildsjel som representant for et stort grønt engasjement på Nesodden. Når vi allikevel denne gangen bare har en liten oppmerksomhet har vi egentlig ikke noen god unnskyldning. Annet enn at vi har mange gode kandidater og at engasjementet i denne saken fortsetter så det kommer nye muligheter. Vi håper også du vil sette pris på denne lille oppmerksomheten og bringe vår takknemlighet tilbake til alle du har samarbeidet med.

Anne Tolk

Det å ha en fagforening og tillitsvalgte som ikke gjemmer seg, men tør å stå på for elevene og skolen, er av stor betydning. Ikke alle fagforeninger har guts og selvstendighet til å stå opp mot en administrasjon som leverer polerte glansbilder i steden for fakta. Å motsi ledere koster. Utdanningsforbundet har turt å gjøre det. Din informasjon om Bakkeløkka var slik at et flertall av politikere faktisk lyttet og fulgte opp med budsjettendring for å løse en akutt krise. Det er en milepel i en kommune som i mange år har lukket seg å vært nærmest immun mot å høre på fotfolket. Du og Utdanningsforbundet fortjener en ildsjelpris. Når dere i dag bare får en liten oppmerksomhet er det fordi dere har en stødig og varig organisasjon med ressurser. Vi forventer at dere fortsetter det gode arbeidet dere gjør og at det kommer nye anledninger. Vi håper du vil overbringe vår store takk til alle i Utdanningsforbundet som står på for barna og velferdsstaten.

Linn Cecilie

Nesodden skryter av sine mange kunstnere. Men kultur og kunst har ikke alltid stor politisk støtte. Det utrettelige arbeidet som gjøres for å la Nesodden sine kunstnere få arbeidsforhold og plass kan vi betrakte som fagforeningsarbeid men også en innsats for å utvikle Nesodden sin sjel. Å organisere og målbare kunstnerne sine krav er et tollmodighetsarbeide og innsatsen er vel verdt en ildsjelpris. Når vi i år har valgt bare å gi dere en oppmerksomhet er det å samme grunn som for lærerne. Jeg oppfatter at dere har lykkes med å få dannet varige og stabile organisasjoner og at vi kommer til å se dere på barrikadene i mange år. Det kommer nye muligheter. Vi håper du vil ta denne lille oppmerksomhet med deg tilbake til dine med vår varmeste takk for innsatsen. Dere forandrer Nesodden.

Ruby,

du er motoren i en liten gruppe som kaller seg beboeraksjonen. Du og dine har gått rett inn i striden om Nesoddens framtid. Dere skriver: «Vårt skrekkscenario -er en sentralisering på Tangen og Fagerstrand som transformerer bygdene til utrivelige sentra á là Sandvika eller Ski hvor privatbilisme og butikkkjeder har fått forrang foran eksisterende bebyggelse, grøntområder og gang-, sykkel-, og lekeområder.»

Sjelden har vi sett en liten gruppe aktivister på kort tid har klart å sette så mye på dagsorden og tvunget fram offentlige diskusjoner som nok mange utbyggere ville unngått. Denne innsatsen har stor betydning for hva Nesodden skal utvikle seg til. Jeg kjørt mandag motorveien gjennom Lørenskog og det så ikke spesielt menneskevennlig ut. Dere har fått det til med en liten krets aktivister uten noe solid apparat i ryggen. Det er sårbart. Aktivister brenner ut eller møter utfordringer i livet. Vi synes dere er svært verdifulle og vi håper dere blir mange og får en langvarig aktivitet. Vår oppmerksomhet skal ikke gå til gode formål. Den er for at dere skal unne dere litt fest og glede mitt i stridens hete. Det trengs også. Vi håper det stimulerer til videre innsats.

Tusen takk og gratulerer med ildsjelprisen 2020.

Til slutt:

Vi har her vist fram 5 representanter for aktivistmiljøer som nedenfra prøver å bety noe for hvordan Nesodden utvikler seg. Dere har forskjellige politiske oppfatninger men deler et engasjement for vårt samfunn. Dere og organisasjonene som dere deltar i, betyr svært mye for utviklingen. Etter min mening mye mer enn noe parti. Det er folkebevegelser som skaper et velferdssamfunn i økologisk balanse. (Eller bremser nedbyggingen av det.) Vi takker dere og håper i all beskjedenhet å kunne være en støttespiller i politikkens irrganger.

Ildsjelprisen 2020

Ildsjelprisen deles ut for 8. gang under 1.mai.  Av innsendte forslag er følgende nominert (i alfabetisk rekkefølge):

 Lohon Mohammed Hawrami   

Forslagstiller Camilla S Larsen og Erlend Jensen

Fra begrunnelsen:

Fordi han alltid stiller opp på alle Ressurskafeens arrangementer.

Lohan er fra Kurdistan, kom som flyktning men har bodd på Nesodden i 20 år. Han har jobbet for kommunen i mange år , men etter en ryggskade ble han dessverre arbeidsufør. Han mistet hele sin familie i krigen i Irak og mistet sin jobb pga en ryggoperasjon som gjør at han har kroniske smerter . Han bærer derfor på en stor sorg over dette fordi han mener at man må gjøre sitt beste for andre og bidra i lokalmiljøet . Han ble derfor tidlig engasjert i Nesodden ressurskafe sitt arbeid for de mest sårbare her ute på Nesodden. Han og kona Sana stiller alltid opp med ett smil og Lohan og hans kone har blitt utrolig viktig for gratis butikken, matkasseutdelingen og nå også i korona tiden stiller han opp ukentlig å deler ut og lager også gratis middager . 

Dette en stillferdig mann som nå utretter utrolig mye for andre uten å ta plass. Ett genuint godt medmenneske som betyr mye for mange. Han er pliktoppfyllende , arbeidsom , behandler alle med dyp respekt og fortjener årets ildsjel pris. 

Liv Klungsøyr 

Forslagsstiller Geir Christensen

Fra Begrunnelsen

Innsatsen til på Aksjonsgruppen for vern av Bergerskogen og Norsk Ornitologisk Forening OA avd samt en rekke andre miljøorganisasjoner på Nesodden har vært avgjørende for at utbyggingsprosjektet i Bergerskog er blitt utsatt og at det gjøres nye biologiske undersøkelser. Liv Klungsøyr har vært aktivist i dette arbeidet og bidradd til å samle og spre kunnskap på en særdeles effektiv måte.

Anne Tolk 

Forslagsstiller Helge Seeser Hoff

Fra begrunnelsen:

Anne er lærer og mangeårig tillitsvalgt for Utdanningsforbundet på Bakkeløkka. Hun er også styremedlem i Utdanningsforbundet. Gjennom sin tydelige tale til skole- og oppvekstutvalget og AMTA har hun satt søkelyset på alvorlige mangler. Hun trengte gjennom det sedvanlige dekket om «at alt er bra» og fikk vist fram behovet for tiltak. Hennes og Utdanningsforbundets utrettelige arbeid for å sette barnas behov i sentrum gav uttelling. For første gang har kommunestyrets flertall forholdt seg opplysninger nedenfra og endret budsjettet som følge av dette. En innsats som krever mot.

Linn Cecilie Ulvin 

Forslagsstiller Marianne Bredesen

Fra begrunnelsen:
Linn Cecilie Ulvin har vært en viktig pågangsdriver for å bedre kunst- og kulturfeltet på Nesodden. Gjennom sitt arbeid med Nesodden Kulturråd har hun vært en tydelig og engasjerende figur både gjennom dialog med politikere og kommuneadministrasjonen, men ikke minst har hun samlet og organisert våre kunstnergrupper og andre tilknyttet kulturfeltet. Gjennom sitt prosjektleder-arbeid med det temporære koro-støttede prosjektet Wildlife Skulpturpark har hun skapt engasjement hos et stort publikum som strekker seg langt utenfor kommunens grenser, og vært med på å synliggjøre Nesodden som en seriøs arena for samtidskunsten. Hennes engasjement har blant annet vært med på å føre til at det nå utarbeides en egen kunstplan for Nesodden Kommune.

Ruby Wikstrøm og beboeraksjonen

Forslagsstiller Anne Lande

Fra begrunnelsen:

Ruby står bak og opprettet beboeraksjonen!
Det er på grunn av hennes engasjement og initiativ at så mange har kunne finne en felles arena for å mobilisere seg, og til å delta i en veldig viktig debatt, i en veldig sårbar epoke på Nesodden, der mye sto, og fremdeles står (!) på spill! Gruppa hun startet svært aktiv og viktig! Den informasjonen hun deler med oss bidrar til sterkere folkelig innflytelse.

Resultatet av kåringen kommer i vår digitale 1.maifeiring som sendes fra 15:15 på 1. mai. Se https://www.facebook.com/nesoddenroedt/   eller nesodden.roedt.no  

Boikott av varer fra okkuperte områder av Palestina

Nesodden kommunestyre vedtok i 2015:

«Nesodden kommune vil følge retningslinjene for etisk handel og FNs vedtak ved å

- Ikke kjøpe varer fra okkuperte områder i Israel/Gaza så lenge okkupasjonen fortsetter.

Vi anbefaler også andre aktører på Nesodden det samme.

-Fairtrade komiteen bes arbeide for at israelske varer som produseres på okkuperte områder på

Vestbredden ikke tilbys på Nesodden.

-Protestere mot all våpenhandel med Israel, så lenge okkupasjonen fortsetter.

-Nesodden kommune må slutte seg til kravet om at det palestinske folk skal behandles i samsvar

med FNs menneskerettighetserklæring, FNs barnekonvensjon, FNs mange resolusjoner, Folkeretten

og Genevekonvensjonene.

Nesodden var en av de første norske kommunene som fattet slikt vedtak. Siden har det kommet til mange. Vedtaket får ekstra betydning i disse tider hvor det er blitt kjent at testutstyr for Korona også blir nektet importer til Gaza. Vi oppdaget til vår forskrekkelse at vedtaket ikke var innarbeidet i kommunens innkjøpsreglement

Vi foreslo derfor i formannskapet:

Følgende innarbeides i Innkjøpsreglementet

• Nesodden kommune kjøper ikke varer fra okkuperte områder i Israel/Gaza.
• Leverandører må garantere for at leveranser ikke inneholder slike varer.
• Kommunen forbeholder seg retten til å si opp avtaler ved leveranser med innhold fra okkuperte områder uten erstatning til leverandør.

Til vår overraskelse fikk det bare Rødt sin stemme. Hvor er SV? MDG? Venstre? Senterpartiet? Arbeiderpartiet? Høyre? (som også støttet vedtaket i 2015). Vil dere støtte dette i kommunestyret 29. april?

Efthimios Karantonis

Rødt

Sannheten om bemanningen på Nesoddtunet?

Ansatt på Nesoddtunet har igjen klaget over arbeidspress og uforsvarlig bemanning. Leder Sylvi Bruflat har benektet dette og lagt fram en forvirrende mengde tall (Amta 23/4) som er lite egnet til å se om Nesoddtunet er forsvarlig bemannet eller har bemanning som ligner på andre sykehjem. Vi trenger fakta og sammenlignbare tall.

Av AMTA framgår det at dagen etter Korona var påvist var det tre sykepleiere på vakt – som vanlig. Da må en forstå det slik at Bruflat mener Koronasmitte og 9 i isolat ikke krever noen ekstra bemanning. Mer konkret var situasjonen slik i helgen:

1 sykepleier på korttidsavdeling med korona som ikke kan forlate avdelingen. En «toppen-vakt» med overordnet ansvar. Han skulle egentlig begynne etter helgen, men ble oppringt for å gå inn i på kort varsel. Han er nyutdannet lege som skal gå i praksis på Nesoddtunet. Legeutdanningen er svært forskjellig fra sykepleie og han var ukjent med rutiner og utstyr på Nesoddtunet og hadde ikke opplæring som er nødvendig. Planen var at han skulle ha eneansvar for henholdsvis 90 og 106 pasienter. Nesoddtunet blir ofte beskrevet som et B-sykehus med pasienter med mange og tunge diagnoser.

Bruflat finner dette forsvarlig. Sykepleiere på Tunet klager over urimelig arbeidspress.

Ansvaret for at forholdene er forsvarlig er arbeidsgiver – kommunestyret.

På Oslo kommune sine hjemmesider har alle sykehjem lagt ut sine bemanningstall nøyaktig fordelt på kategorier. Jeg vil her bruke Majorstutunet som eksempel fordi det var sykehjemmet som lignet mest på Nesoddtunet. Det har 132 senger mot Nesoddtunets 122, men ingen korttidsavdeling som stiller spesielt høye krav til kompetanse.

Rødt ber i kommunestyremøtet på onsdag ordfører legge fram:

- Tall over bemanning på Nesoddtunet over samme lest som Oslo bruker og at Nesoddtunet sammenlignes med Majorstutunet.

Da tallene fra Bruflat blir bestridd er det ønskelig med dokumentasjon.

- Bemanning etter yrke på de forskjellige skiftene dag, kveld og natt – hverdager og helg og gjerne sammenlignet med tilsvarende sykehjem i Oslo eller Follo.

Uten sammenlignbare og forståelige tall vil det for kommunestyret være vanskelig å ivareta sitt arbeidsgiveransvar.

Geir Christensen

PS: Tallene som er lagt inn for Nesodden er de som kommunestyret fikk oppgitt i januar.

Areal- og transportplanen: En miljøfiendtlig sentraliseringsplan

Areal- og transportplanen for Akershus – som Nesodden sin kommuneplan bygger på – utgir seg for å være et viktig miljøtiltak for å få ned klimagassutslippene. I virkeligheten er det en plan for sentralisering og økte klimagassutslipp. Planen bygger igjen på regjeringens «nasjonale forventninger».

Over 70% av klimagassutslippene kommer fra veitrafikk. En virkelig klimaplan handler om kortreist. Om planlegging hvor boliger, arbeidsplasser, skoler, barnehager, butikker og helsetilbud så langt som mulig ligger innen gangavstand . Dette spørsmålet drøftes ikke i statlige forventninger, fylkesplanen eller kommuneplanen i det hele tatt.

Høyblokker

«Regjeringen legger vekt på fortetting, transformasjon og gjenbruk av eksisterende bygningsmasse.» ((kongelig resolusjon 14. mai 2019) I Akershus følges det opp med å utpeke 8 jernbanestasjoner som skal ta brorparten av den ønskede veksten på ca 350 000 mennesker. Litt flåsete sagt skal det bygges høyblokker rundt jernbanestasjonen med et kjøpesenter i mellom. Vil dette gi mindre biltrafikk?

Ingen påvist sammenheng

Akershus var kanskje det mest sentraliserte fylket vi hadde, men sterk knutepunktutvikling rundt jernbanestasjoner, kjører mest mest personbil med 12455 km pr år. Vårt mest langstrakte fylke med minst tettstedutvikling – Nordland – ligger nederst på personbilbruk 10 947 km pr år. De ligger langt lavere enn Oslo. (som kjører litt mer enn gjennomsnittet) Det tyder ikke på noen sammenheng mellom såkalt knutepunktutvikling/sentralisering og redusert bilbruk. Siden over 70% av klimagassutslippene kommer fra bilbruk så kan heller ikke noen positiv effekt på utslippene påvises.

Det staten eller fylkeskommunen ikke sier noe om er kravet om fleksibilitet. At du skal jobbe hvor som helst på Østlandet ettersom hva som passer arbeidsgiverne og barna dine skal gå på skole hvor

som helst mellom Halden og Hallingdal (Fritt skolevalg).

Litt indirekte sies det av regjeringen «Reduksjon av reisetider, blant annet ved tiltak på vegnettet, gir større fleksibilitet for arbeidstakerne og bedre muligheter for virksomhetene til å skaffe relevant kompetanse» (kongelig resolusjon 14. mai 2019) Der slapp katta ut av sekken. Var ikke reduserte klimagassutslipp = mindre bilkjøring målet?

Mindre arealkrevende?

Det eneste poenget med høyblokker er at hver av leilighetene bruker færre kvadratmeter fra moder jord enn rekkehus og spesielt eneboliger. Følgelig skal det bli mindre behov for å bygge i urørt natur. Isolert sett er det sant. Men hva som skaper mest asfalt, betong og nedbygging totalt sett, er langt mer en leilighetens grunnflate. Hvis du må kjøre bil for å komme deg ut på tur eller til treningstedet, kjøre for å få barn til barnehage eller skole osv, så blir det mye nedbygging av det. Andre faktorer enn boligens fotavtrykk, avgjør samfunnets totale fotavtrykk. Veiene våre alene forbruker antakelig mere plass enn våre samlede boligmengde.

Gangbare bygder

Nesodden har 6 skolekretser som alle trenger arbeidsplasser, skoler, barnehager, butikker osv. Det er forskjell på hva vi kan få til av tilbud i Jaer krets og på Nesoddtangen. Men – de grunnleggende behovene kan vi klare i alle. Det aller viktigst klimatiltaket vi kan gjøre er å sørge for godt indre liv i alle bygdene.

Det strider mot rådende vekstideologi. Nærskoler er bedre en store sentralskoler men utviklingen går motsatt vei. Rett til barnehageplass i din skolekrets er også et klimatiltak – men sees ikke på som «effektivt» Arbeidsplasser må vike på Nesodden fordi profitten er størst i boligbygging. Her står den virkelige klimakampen.

Fortetting er ikke galt i seg selv. Men å bruke ordet som unnskyldning for en gigantisk sentraliseringsplan – det er falsk miljøpolitikk.

Nesodden falt utenfor

Arealplanen for Akershus legger ingen føringer for stor utbygging på Nesodden. Det har falt entrepenører og lokale vekstpartier (AP,H og Frp spesielt) tungt for brystet. Det er gode profittmuligheter i å bygge dyre boliger for velstående her. Derfor er det reist en hard kamp for å få større byggemuligheter. Tangenområdet skal transformeres og en konkurranse om å «utvikle» området er utlyst. Her vil det oppstå konflikter i forhold til miljøhensyn og nåværende beboere i området. Kravet om å få godkjent Fagerstrand som vekstområde, som ligger til behandling i departementet, handler først og fremst om å få til stor utbygging, ikke om å ivareta lokalsamfunnet.

Vekst- og sentraliseringsfantastene bryr seg ikke om miljøet – bare om profitt.

Geir Christensen

Nesoddenske byggeklosser

Her gikk det en gang en kyststi til Spro gruver

I et halvt år har jeg sittet i plan- og byggesaksutvalget (PB) for Rødt. Fra tid til annen får vi behandle større prosjekter. For meg er det et mer tyngende element, fordi det belyser en total mangel på sammenheng mellom uttalte ambisjoner og mål - og praksis. Dette gjelder på flere plan: hos utbyggere, arkitekter, kommunen og de andre partiene. 

Kommuneadministrasjonen har laget et budsjettforslag for perioden 2020-2023 som løfter frem en rekke mål for Nesodden på klima- og miljøfeltet, og hvert parti i PB-utvalget vil påstå at hensyn til naturområder og utslippskutt er veldig viktig for dem. Det er disse underliggende krisene som man, i motsetning til korona-pandemien, ikke har gjort noe for å forebygge i de noen-og-førti årene man har visst om alvorligheten av situasjonen. Med all respekt for koronavirusets tragiske konsekvenser, er det likevel ingenting som kan måle seg med tapet av både liv, ressurser og penger som vil komme av negative klima- og miljøendringer i nær fremtid.

Hvordan reflekteres dette i valgene som tas og kravene som settes i PB-utvalget og kommunen generelt? Ikke i det hele tatt. Det er én ting at man skriver om ambisjonene sine på nett, og at man holder fast ved prinsippene når det skal stemmes. De andre partiene har en tendens til å tulle med Rødts opposisjonelle (som regel enslige) motstemme. I noen tilfeller blir vi regelrett ignorert, som

støy som ødelegger for moroa. 

I arealplanleggingen har Rødt forsøkt å være en stemme for moderasjon og tilbakeholdenhet, for å tenke langsiktig. Resultatet er at vi som oftest stemmer alene. 

Kommunen og de styrende partiene har valgt en retning som styrker de private utbyggernes makt over hvordan Nesodden skal se ut og hvordan man skal bo her. Block Watne og andre ferdighusprodusenter planerer ulendte furuskoger for å sette opp billige rekkehus. Overdimensjonerte eneboliger i nyfunkis-stil presses inn i hver naturtomt. Sentrumsutviklingen følger Oslo-satellittenes eksempel med tilfeldig plasserte femetasjesblokker i betong, stål og glass. Arbeiderpartiet mener det er essensielt å få opp leilighetsandelen. Høyre er for alle byggeprosjekter, uansett. Jo større, jo bedre. Sp er pragmatiske. Mdg, Venstre og SV dilter etter Ap, men prøver å få inn et krav om plantekasser på uteområdet, eller grønne tak.   

Det man sitter igjen med er en boligutvikling som langt overgår den takten man hadde satt som et mål. Prisveksten er blant de høyeste i landet, og etterspørselen kan tilsynelatende ikke mettes. Utbyggerne har kontrollen. Skogene bygges ned, infrastrukturen kveles, kulturmiljøer raseres og stranda privatiseres.

Et godt eksempel er leilighets- og eneboligprosjektet Spro havn. Det er planlagt opp mot 450 nye boliger mellom fylkesvei 157 og vannkanten nedenfor de gamle steinbruddene på Spro. Hovedmassen av boligene er tydelig rettet mot en bemidlet og eldre kjøpergruppe. Nesten alt ved dette prosjektet går på akkord med mål for både sosial planlegging og klima- og miljø i kommunens budsjettforslag for 2020-23. Det er utenfor kommunens designerte vekstområder og kommer til å skape store problemer for infrastrukturen i området.

Før jul begynte utbyggeren, Merkantilbygg og deres underentreprenører, å gjøre terrenginngrep uten tillatelse. I flere omganger har kommunen pålagt umiddelbar stans i arbeidet, men utbyggeren ser gjennom de tomme truslene og fortsetter som før. Nå er skogen flatehogd, den offentlige strandsonen blir til en småbåthavn med molo for beboerne, kulturminner fra isdriften og gruvene er skadet og hele området er endret. 

I PB-utvalget ble vi fortalt at alle dispensasjoner fra rekkefølgebestemmelsene (dvs. at utbyggeren får lov til å gjøre andre tiltak enn det som er avtalt rekkefølge - i dette tilfellet å tilrettelegge vann- og veiinfrastruktur først) skal behandles politisk. Denne muligheten har vi blitt frarøvet fordi kommunen nekter å bruke hardt mot hardt. Dette er dessverre en ganske normal hendelse i kommune-Norge, men er både med på å opprettholde en dårlig utvikling og skape presedens for framtiden.  

På et tidspunkt må nok være nok. Boligtilbudet ensrettes og beslutninger overlates til markedet. Det det bygges mest av er blokkleiligheter i og rundt store byer. De som skal inn i dette markedet har ikke erfaringen som trengs til å etterspørre noe bedre enn det de blir gitt, som ofte er bygg laget av miljøskadelige materialer som er ment til å stå i så lite som 40-60 år. Samtidig står byggeindustrien for rundt 40 prosent av globale klimagassutslipp, og arealendringer er den klart største trusselen mot naturmangfoldet. 

Kommunens politikere og administrasjonen må begynne å ta stilling til dette, og ikke bare i dokumenter og brosjyrer. Hvorfor skal vi godkjenne og fullføre middelmådige boligprosjekter som bygger ned nærskogen eller endrer lokalmiljøet når behovet er fabrikkert? Nesoddens selverklærte miljøengasjerte lokalpolitikere må stå på kravene de ellers fremmer, mens kommunen i det minste må leve opp til ambisjonene de har satt i klimabudsjettforslaget: byggeplasser skal være fossilfrie, nye bygg skal konstrueres av norsk treverk, planleggingen skal være arealnøytral.

Christian Lycke

Satsing på næring? Velkommen etter til AP

Rødt har lenge ment at det viktigste klimatiltaket vi kan gjøre på Nesodden er å få etablert mange nye arbeidsplasser og på den måten redusere pendlingen og klimautslippene. Over 70% av utslippene kommer fra trafikk. Reduksjon i utslippene ved overgang til elektrisk framdrift er bra, men bidrar kanskje til halvere utslippene – i aller beste fall. Kortreist – at mange flere kan gå eller sykle til jobben – er det primære. Et kortreist samfunn krever sammenheng mellom boliger, arbeidsplasser, skoler, barnehager, butikker osv.

14. april skriver Jørgen Lorentzen i leserbrev i AMTA om en rekke forslag fra Aps næringspolitiske utvalg om tiltak for å få flere arbeidsplasser hit. De aller fleste er forslag Rødt har fremmet tidligere og som AP har stemt mot. Flere senest på formanskapsmøtet 1. april i år. Vi håper forslagene denne gangen resulterer i et linjeskifte i AP og at næringsutvalget får med seg sin egen kommunestyregruppe.

Her er forslagene Lorentzen legger fram:

Prøve å få statlig etat med 200 til 300 arbeidsplasser til Nesodden.

1 april i formannskapet foreslo Rødt inn i Næringsplanen: Få plan for 500 nye offentlige arbeidsplasser til Nesodden de neste 10 årene. Arbeiderpartiet hadde ingen forslag og var med å avvise Rødt sitt. Kan vi i næringsplanen bli enig om felles formulering?

Skoklefall (Kollen bak Coop) reguleres til næring. Rødt foreslo dette for ca ti år siden, men ble nedstemt bl.a. av AP. I siste kommuneplan ble området regulert til framtidig utbygging «kombinerte formål». «Kombinerte formål» pleier å bety at utbygger satser på det som gir høyest fortjeneste – boliger for velstående. Kan AP være med på å endre den delen av området, som ikke bør vernes av hensyn til biologisk mangfold, til næring?

Tomta som ligger best til rette for en mer omfattende næringsetablering er åpenbart den gamle Statoiltomta på Fagerstrand. Nettopp derfor gikk Rødt imot å omregulere denne fra næringsformål til såkalt «kombinerte formål. Som vanlig ble omreguleringen gjort med Aps stemmer og utbygger utvikler nå reguleringsforslag som i hovedsak handler om 500 til 700 boliger. Senest i høst nektet ordføreren å ta opp vårt forslag i formannskapet om å invitere de næringsdrivende fra fagerstrand brygge til dialogmøte. Vil AP være med på initiativ for å regulere hele eller en vesentlig del av området til næring? Vil AP snu i forhold til ordførers avslag på å invitere de næringsdrivende som nå er i området til dialogmøte for å få fram deres behov?

I sammenheng med Sunnaas etableres et forsknings- og utviklingsmiljø som styrker Sunnaas profil og internasjonale ry. Nettopp derfor foreslo Rødt sørdelen av Sunnaastomta regulert til (helse)næring når Sunnaas ville selge denne for å finansiere ombygging av sykehuset. Den ble med Aps stemmer boligområde. Det toget har gått, men vi diskuterer gjerne områder nært (Dumpa?) som kan legges til rette for helsenæring.

Skuffende lite arealer som er direkte avsatt til næringsbebyggelse. Nettopp Rødt sin gamle kjepphest. «Kombinerte formål blir nesten utelukkende boliger – fordi fortjenesten for tomteeier mangedobles slik. Vi prøvde å få mer enn 1.etasje i de kommende blokkene på Tangentoppen regulert til næring - spesielt med tanke på jobbhotell. Arbeiderpartiet stemte mot. Kan vi samles om regulering av områder til ren næring? Med jobbhotell som et av målene?

Vi ser fram til et konkret og konstruktivt samarbeid for å få disse tiltakene konkret inn i næringsplanen som kommunestyret behandler i slutten av april. Koronakrisen vil sette en aktiv næringspolitikk på dagsorden. Det haster.

Geir Christensen

Rødt

Ildsjelprisen 2020

Ildsjelprisen  deles ut for 8. gang 1. mai. Nesodden Rødt ønsker forslag på kandidater.

Vi lever i et samfunn som dyrker ledere og makt, hvor elitens meninger veier tyngst.

Vi vil rette søkelyset mot at de viktigste sosiale endringene i samfunnet skapes nedenfra, av ildsjeler og folkebevegelser. Av folk som følger sine brennende hjerter og setter sitt engasjement ut i handling.

De gjør, i det stille, eller synlig i media, en helt avgjørende innsats for å ta vare på mennesker og miljø, og utvikle samfunnet.

Vi ønsker innspill  om enkeltpersoner eller grupper som kandidater til årets ildsjel, innen 25. april. 

Kontakt May-Liss helst på epost: fjelltante@gmail.com (Tlf 980 85 999)

Se nominerte 2019 her: https://roedt.blogspot.com/2019/04/

og tidligere nominerte her

https://roedt.blogspot.com/2018/04/ildsjelprisen-2018.html

Rødt vil ha raske støtteordninger som ikke kan misbrukes

Hvor havner krisepakkene?

I formannskapet på Nesodden ble Rødt stående alene om å ville fremme krav overfor Regjeringen om at krisepakkene faktisk går til de som trenger det. Synes virkelig ikke SV med flere at nedstående ikke er viktig?

Stortinget vedtar en krisepakke på kr. 50.000.000.000 – 50 milliarder kroner for å dekke de faste kostandene til bedrifter. Dette er en av mange viktige krisepakker som alle partier har vært enige om etter forhandlinger i Stortinget.

Rødt ville gå lengre i å støtte de lavtlønte og for alle som ikke er sikret tilstrekkelig inntekt.
Rødt har bidratt til å sikre og øke dagpengene for mange, garantere lærlinger inntekt og for å gi hardt pressede kommuner større økonomisk handlingsrom.

Regjeringa har også fått gjennom omfattende pakker for å sikre banker og bedrifter. Rødt har fremmet forslag om forbud mot å ta ut utbytte hvis en mottar krisehjelp. Hvis en trenger krisehjelp, må eierne pålegges å ikke ta ut krisehjelpen i utbytte.

Rødt vil at inkasso, forsinkelsesrenter og tvangsinndrivelse stanses. Selvfølge skal en betale gjelden sin, men siden staten har stengt Norge er det urettferdig at en forsinket betaling skal gjøre at en må betale store gebyrer på toppen.

Bankene må pålegges raskt å sette ned rentene. Utleierne må sette ned husleia for de som trenger det. Rødts forslag om å stille tydelige krav har blitt stemt ned. Derfor mener vi at pakkene ikke har vært rettferdige nok. Dette kan ikke fortsette.

Rødt er tilhengere av kompensasjoner og et sikkerhetsnett for å hindre at bedrifter med livets rett går konkurs. Vi er for å dekke tap for frisører, tatovører, seriøse utelivsaktører og andre som har blitt tvunget til å stenge ned. Men det må på plass betingelser og klare vilkår som hindrer privat berikelse. Det er arbeidsplassene som trenger krisepakker, ikke eierne. Det er uakseptabelt hvis fellesskapets skattepenger ender med å berike eiendomsbaroner og aksjonærer.

Krav vi vil ha på plass nå:

Redusert husleie for bedriftene som omfattes av kompensasjonsordningen.
Seriøse og små aktører i næringslivet sier det samme: Hvis det ikke stilles krav om redusert husleie vil mange få et problem. Regjeringa foreslår nå opp mot 90 prosent dekning av faste utgifter, og sier dette skal hindre at utleierne krever full husleie. Men fort blir utfallet det motsatte. Det finnes allerede eksempler på at storskala utleiere har sagt at de vil trekke tilbake alle rabatter på husleie til bedrifter som får krisepakker fra det offentlige. Kapitalsterke gårdeiere kan kreve sitt. Da er det vanskelig for en liten bedrift å stå opp for presset – utleieren kan presse småbedrifter til konkurs.

Internasjonale oppkjøpsfond bryr seg heller ikke om dugnadsinvitasjoner, det eneste de forstår klare lovregler og de må få tilsendt faktura for å bidra. Rødt fremmer forslag for å hindre at penger gis til selskap som ikke trenger hjelp. Krisehjelpen skal ikke bli til framtidig profitt.
Mange bedrifter, som frisørsalonger og hoteller, inngår i konsern og andre former for avanserte selskapsstrukturer. Det gjør at utgiftene kan ligge et sted, mens profitten ofte har funnet veien ut helt andre steder. Tidligere har dette gjort at det ikke har vært mulig å få skikkelige lokale lønnsoppgjør for de ansatte, selv om eierne har fått rikelig fortjeneste. Derfor må det stilles krav om at krisetilskudd skal komme det enkelte hotell eller frisørsalongene som sliter til gode, ikke kunne skjermes hos eierne og hentes ut som framtidig profitt. Men aktører som driver sosial dumping må holdes utenfor. Useriøse bedrifter som utnytter arbeidstakerne kvalifiserer ikke til krisehjelp.

Streng straff for bedrifter som misbruker krisepakkene.
Å bruke straff som sanksjonene mot økonomisk kriminalitet fungere ikke i praksis. Terskelen for sanksjoner er høy, det er veldig vanskelig å påvise skyld som leder til straff. Straffen settes ofte så lav at den blir av symbolsk karakter. For å unngå at bedrifter misbruker ordningene fellesskapet nå stiller opp med, trengs tydelige og offentlig kjente sanksjoner for å ha nødvendig avskrekkende effekt. I Danmark innførte de nylig en lov hvor straffen for å misbruke korona-hjelpepakker kan gjøres fire ganger så høy som normalt. Siden vi er avhengige av ubyråkratiske ordninger for å få dette opp å stå, må kravene som stilles følges av et slikt ris bak speilet.

Norge som nasjon må komme ut av krisa uten at fellesskapet har betalt dyrt av pengene som skulle gå til fremtidens generasjoner, mens den økonomiske eliten har tatt gevinsten. Skal det unngås må betingelsene settes nå. Hvis det ikke kommer tydelige hindre mot privat berikelse, vil Rødt gå mot regjeringas foreslåtte kompensasjonsordning. Vi kan ikke gå med på nok en urettferdig krisepakke. Det trengs krisepakker som sikrer arbeidsplasser og de som rammes, ikke berikelse av velstående aksjonærer eller utenlandske oppkjøpsfond.

Geir Christensen

Rødt

Mens verden er på hold raseres naturen og kulturminnene ved Nordre Spro

Mens verden er på hold raseres naturen og kulturminnene ved Nordre Spro

Som de flest har fått med seg ble arbeidet ved Spro Havn stoppet av kommunen i desember 2019 på grunn av at rekkefølgebestemmelsene i byggeprosjektet ikke ble fulgt. Det ble stoppet med umiddelbar virkning med advarsel om tvangsmulkt.

I løpet av vinteren har det kommet inn flere skriftlige klager og bekymringsmeldinger fra publikum. Firmaet som skal utføre jobben har ikke overholdt kommunens pålegg om øyeblikkelig stans, men derimot fortsatt arbeidet. I prosjektet understrekes det at man skal bevare så mye av trærne og den opprinnelige naturen som mulig. Det man ser nå er total flatehogst og rasering av naturområdet. Utbygger, og underentrepenørene har gjort store inngrep uten å ha fått tillatelse som i tillegg bryter med bestemmelsene i reguleringen.

Nå raser det på sosiale medier og blant Nesoddens befolkning generelt, og med rette. Framkommeligheten på turstien i området er ødelagt, og det har blitt observert nye ras i feltspat- gruvene på Spro. Flere biter seg merke i at dette skjer samtidig som den nye planen for kulturminner og bevaring er ute på høring. Gruvene ved Spro er et yndet turmål med unike naturopplevelser, både for Nesoddens beboere og tilreisende. Man kan lese om innbyggernes frustrasjon og sorg over at dette skjer rett foran nesen på turgåere og andre skuelystne i disse isolasjonstider. Flere kaller det miljøkriminalitet, men ikke minst er dette en ulovlighetssak som er i ferd med å få fatale konsekvenser.

Nesoddens politikere ble i vinter informert av kommuneadministrasjonen at dispensasjoner til inngrep som bryter med rekkefølgebestemmelsene måtte gjennom utvalget, men det ser ut til at dette har blitt helt ignorert. Kommunen nekter å vise styrke og faktisk innføre tvangsmulkt eller kreve tilbakestilling av inngrep, de kommer istedenfor med tomme trusler - og utbyggeren vet å utnytte dette.

Skal utbyggere på Nesodden ha lettere for å be om tilgivelse enn tillatelse? Når politikerne ikke en gang får informasjon, og heller ikke får være med på å fatte avgjørelser, kan vi da kalle dette demokrati?

Marianne Bredesen