Veien til Gornetti

Reisebrev fra Nepal

Dag 1

Helselag til Nepal er i gang med sitt tredje prosjekt knyttet til Gornetti sykehus i Rolpa. Det er en mor/barn-prosjekt i Ota ”kommune” med hovedformål å redusere en dramatisk høy spedbarndødelighet og barseldødelighet.

3 år etter siste besøk skal vi tilbake til sykehuset. Turen starter i provinshovedstaden Gohrai (11 timers busstur fra Kathmandu) Inntil Maoistene organiserte dugnad for å bygge vei under borgerkrigen var det 3 dagsmarsjer til Gornetti i usedvanlig ulendt terreng.. I dette området hadde Maoistene hovedkvarter under borgerkrigen, og noen av de hardeste kampene foregikk her. Kongehæren landsatte over 10 000 soldater i området for å knekke geriljaen. Det var en gedigen tabbe. I disse fjellene og med en sammensveiset befolkning hadde de ingen sjanse. Men de påførte befolkningen dype sår. Mange drepte landsbyboere og mange voldtekter.

Veien er stort sett bygget med hakke og spade, og er plaget av mye jord og steinras, spesielt nå under monsuntiden. Nå er martyrveien 95 km lang, og minner mest om en dårlig kjærrevei. Vi brukte 7 timer med jeep på de 95 km til Gharti Gau, den foreløpige endestasjonen. Både lastebiler og busser trafikkerer veien, men sjåførene må nok planlegge litt mer enn vi er vant til i Norge. En reserve mellomaksling hører med til standardutstyret. Folk i Rolpa er umåtelig stolte av veien sin.

Ettersom diaré hører med til dagens orden, drikker vi flaskevann eller brus. Men slikt var ikke å oppdrive når vi prøvde på kafeene langs veien. Så det var bare å ta sjansen. Vi fryktet også å bare få Nepals standard-rett: Dahl-Bat, slik vi opplevde sist. Det er ris med poteter og linsesuppe. De serverer det gjerne til frokost, lunsj og middag. Etter noen dager ble vi norske litt desperate og spurte etter kjøtt. Da fikk vi Dahl-Bat med kylling. Det var samme rett med 4 biter kyllingbein(fot). Så denne gangen prøvde vi alt annet. Hardkokte egg og noe de kaller Sel. Det er en slags smultringer av rismel. Smaker faktisk godt.

Vi kom ikke fram til Gharti Gau før det mørknet og måtte overnatte før fotturen. Prisen på ”hotellet” var ikke forskrekkelig, 18 kroner pr. seng. Men standarden lå litt under det vi er vant til. Et langt 3 meter bredt bygg med den en langside langs veien og den andre hvilende på 8 meter lange bambusstokker nedi skråningen under. Heldigvis var det så mørkt at vi ikke så gjennom gulvet i det luftige bygget av råplank. I den ene enden var 5 senger til utleie og i den andre enden bodde familien som drev stedet. Doen var bak nærmeste busk og baderommet en vannkran 100 meter unna. Alt dette til å leve med, men plankesengen med et gammelt skittent teppe, uten madrass og laken var litt tyngre. Sjelden har jeg vært mer glad for å ha med turistforeningens lakenpose. Vi sovnet allikevel før kl 21:00 etter risteturen og jeg holdt ut hele natten inni lakenposen på tross av varmen.

Dag 2. formiddag

Etter å ha rotert ca 500 ganger for å finne sovestillingen som gjorde minst vont for en gammel rygg startet dagen kl 05:00, bare en halv time etter at Nepalerne var i gang med morgenstellet. Etter frokost av sel var vi klar for det Nepalerne regnet som en lett tur på 3 timer opp til Gornetti.

Litt opp i lia passerte vi den første skolen. Der stimlet skolebarna i ring rundt oss og glodde. Den gamle visa til Hillybillys om ”en neger på Ål stasjon” slo meg som en passende forklaring. Rare hvite mennesker på tur.

Det er et uttall av stier, og stidele stort sett ved hver gård. Så vi stoppet, hilste på nepalsk og spurte Gornetti? Hyggelige og hjelpsomme svar fra mange forundrede bondekoner.

Gårdene i området lignet hverandre. Et par vannbøffeler, noen geiter og høner og åkerlapper i terrasser i skråningene. Nede ved elva dyrket de ris, høyere oppe var det mais om sommeren, hvete om høsten og poteter om vinteren. Der er det maismat om sommeren, brød om høsten og poter om vinteren etter som avlingene blir modne. De er nesten vegetarianere, kjøtt er luksus. Dårlig avling betyr sult. Tidligere var det litt attåtnæringer, kastebestemt. Dalittene (lavkaste) lagde kniver og sigder mens høykaster drev med gullsmedarbeider. Det har moderne industriproduksjon tatt knekken på. Nå koster et knivemne like mye som en ferdig industrikniv. Isteden har det blitt vanlig å sende ut en sønn som fremmedarbeider til Kathmandu, Malaysia eller Gulfen. Da kommer det penger hjem til nødtørftige investeringer og mat hvis det kniper. Også dette er på vei ut. Når internasjonal økonomi kommer i krise er det fremmedarbeiderne som blir sendt hjem først. Og for bøndene her betyr det nød.
Alt gårdsarbeidet gjøres manuelt. Ikke en maskin finnes.

Før vi startet på den siste lange oppstigningen til Gornetti. Der stod det et nytt leirhus som det durte fra. Mikrokraftverket surret og gikk.

Mikrokraftverket

For 3 år siden, sommeren 2007, satt vi med stearinlys en sedvanlig mørk sydenkveld på Gornetti og diskuterte med sykehusledelsen om hva Helselag til Nepal kunne bidra med. Vi gikk gjennom opplæringsprogram for barfotlegene her, medisinsk utstyr de trengte osv. Som gammel elektromontør kunne jeg ikke la være å undres på om ikke mangelen på strøm la store begrensinger på utviklingen av sykehuset. Selv om de tok røntgenbilder med pedalaggregat osv, så måtte strøm gjøre driften enklere. Det var de enige i, men det var minst 5 mil til noe nasjonalt strømnett, så det så de på som en fjern drøm. Den kvelden oppstod tanken om et mikrokraftverk i en av småelvene rundt sykehuset.

Ting ballet fort på seg. Brev til fagforeninger om bevilgninger gikk ut, støtte fra Utenriksdepartementet ble søkt om og lokale krefter gikk i gang med planlegging og søknad om Nepalske midler gikk inn. 300 000 kroner fra norske fagforeninger var motoren som fikk det hele i gang.

Nå er utbyggingen komplett. Å få turbin og generator m.m. inn, var en prestasjon. Stedet er for bratt til at de kunne bruke helikopter, så det måtte transporteres ved hjelp av hester og muskelkraft. Kraftverket startet opp i fjor, men de siste av de 160 bøndene som også får strøm fra kraftverket fikk ikke linjene fram før i vår, noen måneder forsinket. Til og med en ”gatelykt” – riktignok litt enklere enn våre – har de satt opp strategisk plassert mellom skolegården og den nye skoledoen de bygger.

Foreløpig brukes strømmen mest til lys. Avanserte hjelpemidler som kjøleskap er fremdeles utenfor det som tenkes på her. Men sykehuset har strøm og antakeligvis over 1000 av innbyggerne tilgang til lys og stikkontakt. Det gir muligheter.

Kraftverket er driftssikkert sier lederen for kraftverk-komiteen Pravad Gharti Magar. Som vanlig i de Maoistdominerte områdene i Nepal styres kraftverket av en komité på 10 medlemmer. De finansierer en ”maskinsjef”, vedlikehold og linjetilsyn av en liten avgift de tar fra bøndene, mens sykehuset får gratis strøm.

10 fattigbønder, de fleste uten skolegang og uten en eneste maskin i gårdsdriften, styrer nå et mikrokraftverk. De viser stolt fram vannstyring, voltmetre og annet teknisk utstyr. Pågangsmot og lærenemhet er det ingen ting i veien med. Kraftverket håper jeg er en port mot framtiden som har åpnet seg.

Det var forunderlig, senere på kvelden å stå på plassen utenfor Gornetti å se lys i vinduene og utelys fra gårdene omkring.

Tilbake til oppstigningen.

Fra kraftverket gikk det rett opp. Etter 5 timers hard gange fra Gharti Gau var vi nesten framme. Da oppdaget vi at kameraet manglet. Tilbake nedover lia for å se på rasteplassene. Etter 20 minutter gav vi opp og tenkte vi fikk lete når vi skulle tilbake. Så var det 40 minutter oppstigning igjen før vi tungpustet kom opp på plassen foran Gornetti, som etter sigende skal ligge på 2700 meters høyde i det Nepalerne kaller ”bakkelandet”.

3 timers gange? Ikke norske timer i alle fall. Enda verre ble det. En av ungdommene spurte hvordan kameraet så ut, og forsvant. Etter en time sto han smilende der og fortalte at det lå rett ovenfor kraftverket. Han så verken svett ut, eller virket andpusten. Det var til å ergre seg grønn over for en som regner seg som en sporty norsk fjellvandrer.

På Gornetti ble vi tatt imot som hedersgjester. Vi ble installert i gjestehuset hvor de hadde fantastiske ting som baderom med dusj og vanndo. Riktignok av asiatisk type hvor du må sitte på huk. De synes våre doer hvor alle sitter på samme ringen er grisete. Men for en gammel stiv elektromontør er det å sitte på huk nesten håpløst.

Etter lunsj (sedvanlig Dahl-Bat) var det tikkasermoni. Det er et rødt stoff du får plassert i panna og er en form for æresbevisning. .

Vi gikk rett på intervju med lederen for mor-barn prosjektet:

Mor/barn prosjekt i Ota

Intervju med Chunauti Ghanti, oversykepleier på Gornetti og leder av mor-barn prosjektet.

Helselag til Nepal har samlet inn penger til et mor-barn, prosjekt i Ota ”kommune” i Rolpa.
I et land hvor over 6 % av kvinnene dør i barsel og spedbarndødeligheten er enda høyere er dette kanskje det viktigste kvinnespørsmålet. I Ota var barnedødeligheten i 2007 25 %.

Første halvår 2010 er vi kommet ned i 15 % sier Chunauti. Men prosjektet har bare pågått i 8 måneder, så vi skal komme mye lenger.

Når det gjelder kvinnedødelighet har de ikke noe statistikk på dette pr i dag men det har også blitt bedre.

Hva gjør dere med mor/barn prosjektet i dag?

Her på sykehuset samler vi inn data og fører statistikk. Det viktigste arbeidet gjøres i de 9 bygdelagene Ota er oppdelt i. Her er det lokale helsekomiteer med 10 medlemmer som driver det daglige arbeidet. Vi reiser rundt og holder møter en gang i måneden i alle bygdelagene. Der snakker vi med både kvinner og menn og gir råd.

Om hva?

Enkle tiltak som rengjøring av toaletter. Betydningen av å gi riktige doser medisin til barna, hensikten med 3.månderskontroll for gravide vi har på sykehuset. Betydningen av jerntabletter under svangerskapet, er noen eksempler.

Er det vanskelig å få kvinnene til å snakke?

I starten var det vanskelig. Skammelige tema å snakke om. Men vi sa vi vet grunnen til at spedbarn og kvinner dør og til andre helseplager. Vi kan gjøre noe med det. Etter et par måneder løsnet det.

Har dere møtt motstand fra mennene?

Nei, hvorfor det? Vi snakker med både kvinnene og mennene. Mennene vil at både barn og koner skal leve. De er glade for alle råd og veiledning som blir gitt.

Hvor føder kvinnene?

Det velger kvinnene selv, de fleste føder nå på sykehuset, men en god del hjemme enda. Da får de hjelp fra lederen for helsekomiteen. Dersom det oppstår vansker flyttes de hit. Vi hadde en dødfødsel for 10-12 dager siden. Mor ønsket sterkt å føde hjemme, men hun fikk trøbbel med å få ut barnet, så lederen for helsekomiteen fikk overtalt henne til å komme hit. Vi klarte å få ut barnet, men mor ville hjem med en gang. Den vanskelige fødselen gjorde at barnet døde på hjemvei.

Hva er de vanligste helseplagene ellers?

Til sykehuset kommer de med alt fra vont i magen og nedover. F. eks er livmorprolaps (? Jeg oppfattet ordet slik men er usikker på om oversettelsen er riktig) svært vanlig. 80 % av pasientene på sykehuset er nå kvinner. Flere og flere pasienter kommer til sykehuset for rådgiving.

Så nærmer kvelden seg og Chunauti må gjøre seg klar. Hun skal ut på bygdelagsbesøk i morgen og hun overnatter i landsbyene underveis så rundturen tar over en uke.

Dag 2 ettermiddagen

Etterpå var det omvisning på bygdas siste stolthet: Nybygd skole med elever fra 1. til 8. klasse, i alt 300 elever. Den også bygd på dugnad av landsbyen. Gamleskolen (30 år gammel og den første skolen i området) ble for liten og skal rives. De forteller at skolen har 8 lærere, 3 betalt av staten og de øvrige 5 av spleiselag i bygda. De får 3000 rupi i måneden (280 kroner) noe som betyr at de i tillegg må dyrke maten sin sjøl. Doene var siste byggetrinn som også er en del av helseprosjektene i landsbyene i Ota. Det å få bygd septiktanker og egne do-rom med vann og såpe betyr mye for helsen. 35 000 rupi (3200 kroner) koster det å få bygd en slik do med septiktank. Da må bøndene selv hente sand og stein i elva og knuse stein til passende pukk. En lokal murer får 200 rupi (18 kroner) dagen for støpearbeidene og resten er til sement, rør, slanger, kran og ”asiapotte”. Systemet er utviklet av vår norsk/iranske sykepleier/akupunktør/lege Hamiid som har vært gratis helsearbeider på sykehuset de siste to årene.

Dagen avsluttes med et møte med medlemmer av ”geiteavlslagene”

Geiteavlslagene i Ota

Helselag til Nepal har finansiert oppstarten av mor/barn-prosjektet i Ota. Men en viktig del av tenkingen er at det skal utvikles lokal finansiering til å overta prosjektet. Derfor er geiteavlslagene en viktig del. Alle de 9 bygdelagene i Ota har fått litt over 3000 kroner for å starte geiteoppdrett. Som vanlig styres det hele av en komité på 10 medlemmer i hver bygd. Disse har kjøpt inn 15-16 dyr som de har ansvaret for oppdrett av. Meningen er at salg av geiter/slakt skal gi inntekter til bl.a. drift av helseprosjektet. Betalingen for et geiteslakt varierer fra 800 rupi (75 kroner) til 2500 rupi (220 kroner) avhengig av kvaliteten og vekten sier de.

På møte med ca 10-11 medlemmer av 3 av lagene får vi høre at driften går bra. De har beite nok, det er overkommelig arbeidsmessig og de har fått bra avlsdyr. Det eneste de frykter er sykdommer som krever medisin. Det er dyrt å vanskelig å få tak i. De har valgt å satse på geit framfor gris fordi det for-messig er lettere. Geitene beiter sjøl, grisen krever mer arbeid.

Går alt overskuddet til helsearbeid spør vi?

Overskuddet er det vi som bestemmer over, svarer de. Det er litt urettferdig overfor de andre landsbyboerne, men det er vi som gjør jobben så det kan forsvares.

Får dere pengene sjøl, spør vi?

Nei, de skal gå til sosiale tiltak for bygda. Men det kan f. eks være skolebøker, svarer de, synlig stolte over ansvaret de har fått.

Av lederne på sykehuset får vi bekreftet framstillingen. De 9 komiteene bestemmer selv hva slags sosiale tiltak overskuddet skal gå til, men det betyr i praksis skole og helse. At mor/barn prosjektet vil ha så god virkning at komiteene vil bevilge penger til det i framtiden, når oppstartsmidlene fra Norge tar slutt, var de på sykehuset ikke i tvil om.

Så kom middagen. Da skulle vertskapet gjøre riktig stas på oss, så de hadde slaktet en gris. Det ble Dahl-Bat med grisekjøtt. Spiselig, absolutt. Klokka 21:00 var vi stuptrøtte og sovnet, selv om sengene her heller ikke hadde madrasser.

Hjemreise og tilbakeblikk

Som vanlig frokost med Dahl-Bat og avmarsj klokken 6:00. Da stod sykehuspersonalet oppstilt med tikka og blomsterkranser til hilsen.

Nedover gikk bakkene det atskillig lettere enn opp. Etter knappe 4 timer var vi nede ved veien og etter syv timer til i Jeep var vi tilbake i Gohrai og kunne nyte livet med moderne ting som sittedo og madrass.

På turen ned kunne jeg ikke la være å undre på:

Har bøndene i Ota noen framtid?

De hører med til verdens ca 2 milliarder fattigbønder. Som i hovedsak lever av det de klarer å dyrke sjøl. Men som i tillegg desperat leter etter attåtnæringer for å skaffe penger til investeringer og ekstra mat. Du møter dem på ferie med ”spesial price for you”, som tiggere eller i TV-reportasjene om hungersnød. De har ikke kjøpekraft og får ikke lønnsarbeid så kapitalismen har ikke bruk for dem. Kapitalismen hiver dem bokstavelig talt på søppeldynga. Lar de sulte hjemme eller prøve lykken i slummen rundt storbyene. Det eneste kapitalismen interesserer seg for er ressursene som finnes i områdene de bor. Så de store internasjonale selskapene allierer seg med lokale landeiere og føydalherrer for å få kloa i verdiene.

Det var mot føydalherrer folkekrigen i Rolpa startet. Her oppe i Ota var det skogeierne som var utsugerne. De bodde i Kathmandu og hadde fått området som skatteland av kongen. All bruk av skogen var avgiftsbelagt for bøndene og slik ble det lille overskuddet som fantes tatt. Eiernes skogvoktere var innkrevere. Opprøret startet med at skogvokterne ble jaget. Da ble selvfølgelig politiet mobilisert mot opprørske bønder. Som svar samlet 2000 bønder seg og jaget politiet og brant ned politistasjonen. En historie som likner mer på det vi leser om i Robin Hood enn noe vi kan sammenligne med i Norge.

Nå driver bøndene skogen som allmenning og de gamle skogeierne har ikke turt å prøve seg.

Godt organisert har fattigbøndene i Ota kommet godt i gang med å skape seg en framtid. De har startet på 4 grunnleggende moderniseringsoppgaver: vei, strøm, skoler og helsestell. Det som gjenstår er å utvikle næringsvirksomhet. Som kollektiv kan de klare det. Geitoppdrett i stor stil for salg lenger unna enn nabolandsbyene? Skrenter med gras har de nok av. Felles allmenningssag? Nå taes bare ut skog til lokal bruk og grovplanken sages med håndkraft på langs. En sag kunne gitt inntekter som kunne bidra til mer moderne landbruksdrift og gitt nye arbeidsplasser. Flere kraftverk i elvene? Mineraler i fjellet? Medisinplanter blant de mange spesielle vekstene i området? Tanker jeg gjør meg om hvordan befolkningen i Ota kan få til en modernisering i felleskap, slik at ingen jages fra gård og grunn, men alle bidrar med sitt overskudd. Slik de kinesiske folkekommunene la grunnlaget for Kinas økonomiske vekst.

Alternativet er skremmende. Med skogeierne tilbake ved makten er det slutt. Da går overskuddet ut av Ota igjen og livet vil falle tilbake til førrevolusjonære tilstander. Skog og mineralrettigheter vil bli solgt til utenlandske selskaper hvis det ligger penger i det. Sulten vil komme og fattigbøndene vil måtte velge mellom å prøve å leve med den, eller flytte til byslum.

Dette handler den Nepalske revolusjonen om. Selv om Maoistene vant valget, så har partier som forsvarer føydalherrene mandater nok til å blokkere en ny grunnlov. Og hele det gamle maktsystemet som den avsatte kongen utviklet sitter i sine maktposisjoner, fra Hærstaben, via politiet til rettsvesen og sivilt statsapparat. I tillegg har de sterke støttespillere i stormaktene India og USA.

Hvordan det vil gå?
Ingen vet, men for fattigbøndene står det om livsgrunnlaget.

Geir Christensen

Støtt likelønnskampen!

Det er streik i kommunene. Hovedsakelig fordi Kommunens Sentralforbund gikk til offensiv for å øke forskjellene på kvinne og mannslønninger midt oppe i et oppgjør som fagbevegelsen har forberedt som et liikelønnsoppgjør.
KS gjør dette gjennom to lønnsvilkår:

Lønnsoppgjøret i kommunene skal ikke ha høyere tillegg enn i andre oppgjør. Kommunene har svært mange kvinnelige ansatte i lavtlønnsyrker. Skal de få noe løft i forhold til menn må potten være større enn i områder hvor det er mest høytlønte og menn.
”Likelønnspotten” skal fordeles lokalt istedenfor som minstelønnsheving og heving av grupper. Så da skal Rådmennene vurdere om pengene skal brukes på hans nærmeste menn i ledergruppen eller på renholdere, hjelpepleiere osv. Du kan gjette hvem som vil få brorparten?

Det er trist at arbeidsgiverne i kommunesektoren provoserer fram en streik på denne måten og derved skyver tredjepart foran seg. Enda tristere er det at kommunestyret på Nesodden støtter denne politikken. Hver gang Rødt har prøvd å få kommunale organer til å ta standpunkter har vedtak blitt unngått. Dermed kan KS si de opptrer på vegne av Nesodden kommune i denne konflikten. Nå er det på tide at kommunens politikere, særlig SV og AP, åpner munnen. Hva mener dere om likelønn og KS sin opptreden?

Geir Christensen

Puddel eller bulldog?

”Og i rikspolitikken er det vi som vil bidra til at den rød-grønne regjeringen blir rød og grønn” er det første Bjørnar Moxnes sier offentlig etter at han ble valgt til nestleder i Rødt. Noe av dette var tema på landsmøtet. Her utfordret jeg landsmøtet på om oppgaven til Rødt var å henge i Aps venstre arm for å dra partiet til venstre, eller å stille seg den litt større oppgaven å nedkjempe innflytelsen til sosialdemokratiet. Det bunner i forskjellig syn på hva Arbeiderpartiet er. Moxnes omtaler AP og SV som ”venstresiden” når han snakker om Oslo bystyre og diskuterer spørsmålet om ”venstresidens” orførerkandidat. (Da snakker han ikke om Erling Folkvord, men hvem AP vil nominere)

Jeg oppfatter AP som et klart markedsliberalistisk parti og kapitalens for tiden viktigste maktinstrument. Arbeiderpartiets særskilte rolle er å holde arbeiderklassen i ro. Det betyr at partiet kan presses når det er tydelige venstrestrømninger i arbeiderklassen, og at vi kortvarig kan oppleve venstresvinger for å få tilbake kontrollen, slik vi så rundt dannelsen av den rød-grønne regjeringen. Like sikkert er den påfølgende høyresvingen og at rollen som løpegutt for kapitalen ikke kan endres. Derfor blir det å nedkjempe sosialdemokratiets innflytelse oppgaven vår. I forhold til å bringe misfornøyde arbeidere ut av FrP sine klør, er også det å bygge opp et parti som kan være tydeligere, mer forståelig, og sannferdig i sin fordømmelse av makta, særlig Arbeiderpartiet, avgjørende.

I Arbeiderpartiets venstre arm henger SV. De spreller i løse lufta og blir med på høyresvingen fordi de bygger ”makta” si på Aps premisser. Et parti til som henger lengre ut i venstre arm er det liten plass til. Hvorfor skal noen stemme på et lite parti som drar i Aps venstre arm når det finnes et større som til og med har formell makt?

Derimot er det stort behov for et parti som kan gå i spissen for kampen mot Aps markedsliberalistiske reformer. Som kan samle misfornøyde arbeidsfolk på et venstregrunnlag mot AP. Derfor stiller jeg Moxnes to spørsmål:
Skal det være Rødt sin oppgave å prøve å gjøre AP rødt og grønt? Hva er din analyse av Arbeiderpartiet?
Skal Rødt være en alliert for de rød-grønne eller en motstander?

Geir Christensen
Medlem av Rødt

Hvordan kan Israel ture fram?

Israel har nok en gang demonstrert sin totale forakt for menneskerettigheter, menneskeliv og internasjonal rett forøvrig. Reaksjonen fra FNs sikkerhetsråd er, som ventet, svært mild. USA ville ikke ha noen direkte kritikk av Israel. Tenk det… Men en hel verden, med FNs generalsekretær i spissen, er ”sjokkert”. Israels ambassadør til Norge er kalt inn på teppet. Og hva så? Det spiller faktisk ingen rolle, Israel har lang tradisjon for å gi blaffen i FN-resolusjoner og andre reaksjoner på en handlemåte som bryter internasjonale konvensjoner på rekke og rad. Det kan Israel trygt gjøre, så lenge USA lar det skje og fortsetter den massive økonomiske og ”moralske” støtten, godt bakket opp av NATO, Norge inkludert. Norges utenriksminister – Gahr Støre – gråter offentlig av og til krokodilletårer over overgrepene mot Palestina, men realiteten er at Norge støtter Israel i tykt og tynt. Oljefondet investerer villig, Israel inviteres inn i OECD og Eurovision Song Contest osv. Norske våpendeler havner i Israel, oftest via USA. Slik sett kan regjeringen holdes som medskyldig i det massemordet som ble gjort natt til mandag. Jeg lurer på hvordan Gahr Støre føler det å være med på å forsyne og finansiere slik terror?

Norge kan skifte kurs.
Gahr Støre og Stoltenberg kan stå på dekk når neste hjelpeforsyning prøver å trenge gjennom til Gaza og sende egne skip.
Norge kan foreslå å kaste Israel ut av OECD og show som Eurovision Song Contest.
Norge kan vedta å opprette konsulat i Gaza og ta konflikten med Israel om det.
Norge kan kreve sluttbruker-erklæring på sine våpensalg og stoppe videresending til Israel.
Norge kan stoppe å investere i Israel og boykotte staten økonomisk.

Inntil hjelpen vi gir Israel er stoppet og slike tiltak er gjort, er vi som nasjon faktisk medskyldig i terror.
Geir Christensen
Rødt

Blir Aker sykehus nedlagt?

Nesodden kommune er på sykehusjakt – hvor hører vi egentlig hjemme?

Hva som blir fremtidens sykehustilbud til Nesoddens befolkning er høyst uklart. Hvordan det skal gå med Sunnaas er også et åpent spørsmål. På tross av dette avslo formannskapet Rødt sitt forslag om å sette sykehussituasjonen på dagsorden til kommunestyret. Både Høyre og SV uttrykte stor tillit til Helse SørØst. Men Rødt er urolig, svært urolig.

Helse SørØst har vedtatt å overføre Follo til Akershus Universitetssykehus i Lørenskog. Men kapasiteten der er sprengt og det er usikkert når og om det i det hele tatt lar seg gjøre. Aker sykehus, som vi hører til nå, er vedtatt nedlagt. Vedtaket har vakt massive protester i Oslo. Bak nedleggelsesvedtaket ligger Helse SørØst sine planer om å samle virksomheten i et gigantsykehus på Ullevål. Den samme planen vil i neste omgang true Sunnaas. Akkurat de samme argumentene som brukes for å nedlegge Aker kan og vil bli brukt for å nedlegge Sunnaas og flytte rehabiliteringsvirksomheten til Ullevål.

Nå mangler Helse Sør-Øst mange milliarder for å klare å finansiere den utbyggingen på Ullevål som må til. Derfor er utfallet av denne konflikten enda åpent. Rødt ønsker at denne debatten taes grundig i forhold til Follo og Nesodden sine behov.

Aktivister for lokalsykehus
En meget pågående aktivist på Nesodden, Johannes Moe, har lenge drevet lobbyvirksomhet for å få til støtte til Aker sykehus i Follo. Vi trenger mange aktivister som han. Den omfattende nedleggelsen av lokalsykehus som foregår på tross av regjeringens løfter skaper stor motstand. Sikker og skikkelig sykehusbehandling er en grunnleggende menneskerett. Blårusstenkingen i helsevesenet truer denne. Helsereformen som Arbeiderpartiet gjennomførte med støtte fra Høyre og FrP tok sykehusene vekk fra fylkeskommunene og staten og erstattet det med helseforetak. De har et styringssystem hentet rett ut av aksjeloven. Systemet har ikke vært særlig effektivt verken i USA eller Storbritannia. Skottene kastet ut hele foretaksmodellen i 2004. Men Stoltenberg viker ikke. Tvert imot, den nye ”samhandlingsreformen” ser ut til å fortsette i samme sporet.

Hva blir lokalsykehusenes skjebne?
En ny ”bombe” sprang forleden: Helsedepartementet har hvert år gitt helseforetakene beskjed om at lokalsykehusene er fredet. Men i 2010 er den beskjeden tatt bort. Siden 2005 har regjeringen lagt inn et avsnitt om lokalsykehus og akuttfunksjoner i oppdragsdokumentet som helseforetakene skal styre etter. Dokumentet har også inneholdt formuleringen «ingen lokalsykehus skal legges ned», som er hentet fra Soria Moria-erklæringen. I oppdragsdokumentet for 2010 er imidlertid hele avsnittet om lokalsykehus fjernet! Heller ikke på foretaksmøtene har helseministeren gitt beskjed om å følge regjeringserklæringen når det gjelder lokalsykehus.

Vi er urolige og ønsker en grundig debatt om sykehustilbudet for Nesoddens befolkning.

Les mer om aksjoner for lokalsykehusene her: http://lokalsykehus.blogspot.com/

Hvem styrer Nesodden?

Ved kommunevalget i 2007 tapte den gamle alliansen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet flertallet.
Nesodden er en av meget få kommuner hvor disse tre partiene til sammen ikke har flertall. Likevel er det sentrale politikere fra Høyre og Arbeiderpartiet som styrer utviklingen på Nesodden, fordi også Venstre som oftest stemmer med dem.
Høyresiden regjerer
Arbeiderpartiet er vant til å styre, de ligger i mange saker til høyre for Høyre. Og sammen legger høyrepartiene til rette for private utbyggere, boliger og prosjekter som Tangensenteret og kunstgressbanen. Politikken utøves etter prinsippet «Har man sagt A, må man si B». Og partiene på høyresiden sier dessverre ofte A til prosjekter som skader kommuneøkonomien.

Fåmannsvelde
Når mange av beslutningene fattes på bakrommet blir det ofte noen få sentrale politikere som avgjør. De som leder byggekomiteer og kan legge premisser blir en liten klubb med langt større innflytelse enn resten av kommunestyremedlemmene. Adland (H), Gudmundsen (H) og Moe (AP) er antakelig de viktigste. Når de snakker med ordfører, varaordfører og leder av planutvalget er det meste bestemt.

Noe spillerom
Det politiske spillerommet i politikken på Nesodden består i at fraksjonene ikke er helt faste. Men det er ingen grunn til å tro at SV-ordfører Christian Hintze Holm er en spydspiss for en sosialistisk politikk i kommunen. Som ordfører ønsker han først og fremst å være samlende. Rollen hans som ordfører er preget av en svært demokratisk innstilling og et ønske om å være minst mulig splittende. Men hans sterke ønske om å være demokratisk hjelper lite mot de som gjør avtaler på bakrommet.

Nesodden trenger arbeidsplasser, ikke befolkningsvekst

Et samfunn der folk både bor og jobber er et levende samfunn. Samtidig sparer det miljøet for utslipp fra pendlertrafikk.
Nesten 5000 personer pendler ut av Nesodden kommune hver dag. Vi må gjøre det mulig å leve hele livet på Nesodden – ikke bare fritiden.
Fra bolig til næring
I år har vi opplevd vedtak om nedlegging av Statoils smøreoljefabrikk på Fagerstrand og konkurs hos karosseriprodusenten Urianstad. Vi ser Helse Sør-Øst sine planer om gigantsykehus på Ullevål, og vet at det ikke bare truer Aker sykehus, men også Sunnaas sykehus på Nesodden rundt neste sving. Samtidig er boligbyggingen på Nesodden på vei opp igjen etter et par år med stillstand. Rødt ønsker at bruken av de knappe arealene vi har skal styres bort fra bolig og i retning av næring. Hvis næringstomtene har en overkommelig pris, går det an å etablere mange flere nye arbeidsplasser i kommunen.

Trenger en tydelig næringsplan
Et utvalg jobber nå med en næringsplan som skal vedtas i 2011. Rødt ønsker en tydelig næringsplan. Det betyr å prioritere det å tiltrekke oss arbeidsplasser på tvers av de økonomiske interessene til tomteeiere og eiendomsutviklere.
Vi ser nå at sterke økonomiske interesser driver fram en drabantbyutvikling. Tomtespekulanter driver opp prisene, og det ligger mest penger i boligbygging. Næringsbygg gir dårligere profitt, og det er også noen omkostninger ved å legge virksomhet «utenfor allfarvei». Skal vi snu utviklingen med stor vekst i næringsvirksomhet, må disse sterke økonomiske kreftene temmes.

Billige tomter – utvalgte næringer
Rødt har to konkrete krav til næringsplanen i kommunen: Næringseiendommer og næringsarealer må være billige. Og Nesodden må satse på næringstyper vi har særlige forutsetninger for.
I praksis betyr dette at store tomtearealer må omreguleres fra bolig til næring, og tomtemarkedet må reguleres så stramt at det å sitte på tomter i påvente av bedre tider, blir ulønnsomt. Når næring skal etableres på Nesodden, må vi legge vekt på at kommunen har noen helt klare fordeler. Befolkningen er godt utdannet, og kommunen har en beliggenhet og natur som er mangelvare rundt Oslo. Intellektuelt arbeid som ikke krever stor konsentrasjon av folk – som for eksempel forlagsvirksomhet eller arkitektkontorer – er eksempler på næringstyper som utmerket godt kan etableres flere av på Nesodden. Da kan behovet for pendling bli det omvendte av nå; daglig arbeid på Nesodden og pendling til Oslo, Drammen eller Moss ved behov.

Velkommen som turist
Rødt understreker at vi må bevare kystarealene og utnytte styrkene til Nesodden. I stedet for å bygge boliger tett i tett og så nær strandkanten som mulig, burde vi invitere Oslo-folk på tur til Nesodden og gi dem opplevelsen av å være «nærturister» en hyggelig båttur unna byen der de bor. Nærturisme knyttet til kysten vår, grønne Nesodden og kulturkommunen Nesodden vil kreve at vi utvikler et så omfattende tilbud at folk velger å ta turen til oss. Opprettelsen av et kunst- og kulturnæringssenter på Sandvold er ett eksempel på hva vi snakker om. Men mange flere tilbud må utvikles. Dette krever en helhetlig plan som gjør at nesoddbåtene blir fulle begge veier. Utviklingen må skje i et samarbeid som styrker alle. Og kommunen må forbli grønn og kysten må bli bedre tilgjengelig. Og dersom kollektivtilbudet utvikles i takt med nye arbeidsplasser, kan innbyggerne lettere velge å leve bilfritt.

Norges største folkevandring

Statssekretær Heidi Sørensen (SV) har presentert planene om en gigantisk folkevandring for Follorådet. Som leder i samordningsorganet mellom stat, Oslo, Akershus og kommunene i Akershus var Heidi Sørensens budskap at vi skal forberede oss på en befolkningsvekst på 380 000 mennesker i Oslo-området de neste 20 årene, og at oppgaven vi står overfor er å tilrettelegge for denne masseforflytningen av folk.

Sørensen kaller framtidsvisjonene for norgeshistoriens største folkevandring. For kommunene betyr folkevandringen omkring befolkningsvekst på ca 35% hvis økningen fordeles jevnt. Mye tyder på at det kommer til å legges opp til konsentrerte utbygginger. Forslaget om å bygge metrolinje mellom Oslo og Fagerstrand og Drøbak må tolkes i dette perspektivet.

Foran skjema

Politikerne i Follo protesterte ikke mot framtidsvisjonene som regjeringens og statens talskvinne presenterte. – Fylkesordfører Jegstad (H) skrøt tvert imot at veksten i Akershus er sterkere. Akershus ligger foran planen, var Jegstads melding.

Rødt er nokså alene om å sette spørsmålstegn ved den voldsomme sentraliseringen som vi kan forvente med en økning på 35 prosent i innbyggertallet de neste 20 årene.
Misforholdet øker– Norge har 30.000 tomme boliger i utkantstrøk, men mangler om lag 50.000 boliger i sentrale strøk. Folkevandringen vil øke dette misforholdet voldsomt. Utkantkommuner sliter med skolenedleggelser og døende bygder. Såkalte innkantkommuner som Follokommunene mangler barnehageplasser, sykehjemsplasser, har dårlig infrastruktur og kommunebudsjetter som ikke tåler de investeringene befolkningsveksten krever. Norge har god plass og flott natur, men innkantkommunene plages av nedbygging av grøntområder, forurensning og køer. Samfunnsmessig er sentraliseringsplanen miljøfiendtlig, menneskefiendtlig og ekstremt dyr.

«Voks eller dø»

Hvorfor er sentraliseringsplanen ønsket av et samlet næringsliv og politikerkorps. Det unngår alle å svare på – og later som det er noen slags naturlov. Kanskje er tanken om bærekraftige regioner i Europa ett av svarene. Kravet om økonomisk vekst blir videreført til samfunnsplanleggingen – der «voks eller dø» blir tankegangen. Det er riktig at industri i sin tid krevde sentralisering. Akers Mekaniske Verksted med over 1000 ansatte er ett av mange eksempler på hvorfor Vika ble by. Men nå er industrien flyttet ut. Etter industrietableringen krevde byråkrati og utdanning byer. Statsadministrasjon og universitetet fikk Oslo til å vokse. Men nå lever vi i dataalderen. Det er ingenting i veien for å spre universitet og høyskoler rundt i landet – og flytte fiskeridepartementet til Vardø og miljødepartementet til Ås og Nesodden.
RikmannsghettoerFor makteliten betyr rikmannsghettoene i Holmenkollen, Bærum og Asker mye. Og skal bedriftens administrasjon ligge i passende avstand fra bolig og golfbane, blir det i området rundt indre Oslofjord at alle feite jobber må plasseres. Rødt mener de må styres. I sin tid forlangte direktør Hermansen at Telenor skulle få sitt hovedkvarter med 3000 ansatte på Fornebu. Slik ble det. Et Storting med litt vilje til å tenke samfunnsmessig hadde for eksempel sagt at siden han skryter så fælt av småbruket sitt på Løten, kunne han legge hovedkvartere dit. Området trenger arbeidsplasser, har god plass og det er kortere til Gardermoen. Da ville utbyggingspresset rundt Oslofjorden blitt betydelig mindre.

Framtiden handler om kvalitet

Innkant- og utkantkommuner har felles interesse av at sentraliseringsplanene stoppes. I framtiden blir ikke kvantitet, altså mer penger, flere, større og høyere bygg det viktige. I framtiden blir stikkordet kvalitet: Bedre, mer sosialt, mer menneskevennlig og miljøvennlig er framtidas planmål.

Geir Christensen
Rødt i Akershus

Nesoddmarkas venner?

I AMTA 19. mars lanserer Liv Klungsøyr ideen om å starte Nesoddmarkas venner. Det støttes. Utbyggingspresset er stort og Nesodden en knøttliten kommune. På overtid (etter å ha blitt nedstemt i første runde) fikk vi flertall for å utrede spørsmålet om sammenhengende grøntområder/markagrenser i neste kommuneplanrulering. (14 mot 13 stemmer). Som vanlig stemte betongkammeratene (FrP, AP og Høyre) mot. Hvordan saken går når det foreligger en utredning er høyst uvisst. Uten et organisert og sterkt forsvar vil naturen tape. Hvem tar initiativet?

Rødt Nesodden
Geir Christensen

Løpet er kjørt - for Rønsen!

Arild Rønsen skriver i Klassekampen 4. mars at løpet er kjørt for Rødt. Han viser til at Rødt nå er et lite, maktesløst sosialdemokratisk parti. Et parti som er SV + 20%. Det blir uviktig for de som søker innenfor systemet. Da er det like godt å være med eller stemme på et parti minus 20 %, men med makt.

At Rødt, i likehet med Rønsen, har tatt mange skritt i sosialdemokratisk retning er jeg enig i. Men fremdeles finnes mange revolusjonære av oss i Rødt. At leflingen med sosialdemokratiet gjorde Rødt uviktig i valget og førte til stagnasjon i 2009, på et tidspunkt hvor vi hadde alle muligheter til å kle sosialdemokratiet nakent, er nitrist. Er svaret å gi seg? Det avhenger av verdensbildet.

Det finnes et skille i verden og det går på tvers over grenser og land. På en side står kapitalmakta, på den andre hver utbyttet kvinne og mann (Pendlerne), sang vi i min ungdom.

Sosialdemokratiet, både AP, SV (og deler av Rødt) velger å styre på premissene til USA, NATO, WTO, EU og øvrige maktredskaper til den internasjonale monopolkapitalen.

Når Rønsen mottar sin neste strømregning kan han glede seg over at han støtter et parti (enstemmig Storting etter initiativ fra AP)) som har lagt krafta vår ut i markedet og gitt krafteierne rett til å ågre med en begrenset ressurs. Om det ikke plager Rønnsen noe særlig så kan det kanskje streife ham at det økende antallet fattige som Stoltenberg har lykkes med å skape, vil bli plaget?

Jeg vet ikke om Rønsen tror på pratet om at Norske soldater er i Afghanistan for å spre demokrati og kvinnefrigjøring. For oss som mener Norge er i Afghanistan for å hjelpe USA å holde verdensherredømme og kontroll med olja er det litt annerledes. USA vil ikke slutte å terrorisere fattige land. Når bevilgningene til krigen blir enstemmig vedtatt på Stortinget så kan Rønsen glede seg over med sin stemmegiving å ha bidratt til å få drept enda flere afghanske fattigfolk.

Dette er to områder hvor det fremdeles er grunnleggende forskjell på Rødt og de Rød-grønne. Selv om tøyset til Rødt med å støtte en Rød-grønn regjering uansett, selvfølgelig svekker betydningen og tåker til skillet i verden.

I Rønsens liberale verden blir påstander om at en stemme til de rød-grønne er en støtte til utbytting, krig og terror selvfølgelig latterlig. Men hans sikkert morsomme svar til denne påstanden, stopper ikke et eneste bombefly. "Proletariatets diktatur" har blitt Rønsens kodeord og selvforsvar for å gi opp tanken om noen som helst form for sosialisme og å akseptere kapitalens herredømme.

For oss som ikke vil bli ”hvit mann” er dette utfordringen: Hvordan vi skal få Rødt til å slutte å leke puddel for Stoltenberg og igjen stille oppgaven med å nedkjempe den sosialdemokratiske hegemoniet i arbeiderklassen. Denne debatten må Rødt ta.

Et parti som ikke lar seg binde av kapitalens mange armer, politiske, juridiske, sosiale og økonomiske, er det stort behov for. Selv om Rønnsen har mistet grepet om skillet i verden peker utviklingen mot behovet for revolusjonære løsninger. Selv i Norge, verdens Bærum.

Geir Christensen
Medlem av Rødt

Strømprisene - markedsliberalismens triumf

Akershus energi produserer strøm for ca 14 øre kvt timen. Produksjonskostnadene har ikke steget i vinter. Det er kontrollen over en begrenset ressurs : billig vannkraft som gjør at eierne kan drive med ågervirksomhet og ta urimelige priser av oss nå. Som de fleste markedsliberalistiske reformene gir den en liten gruppe monopolister rett til å utbytte folk på det groveste.

Bakgrunnen er at et enstemmig storting i 1991 vedtok å skape et ”kraftmarked” og en kraftbørs. En typisk markedsliberalistisk reform som erstattet den tidligere stortingsvedtatte prisen fra Statskraft (23 øre kvt)

Billig strøm fra vannkraft skal i prinsippet kunne selges til markedspris hvor som helst. Enda er ikke nettet bygget ut slik at eksporten til Europa går uhemmet. Så snart overføringslinjene er på plass vil vårens priser bli mer permanente. Det vil gjøre eierne av kraftselskapene styrtrike, forbrukerne fattigere og gode miljøtiltak vanskeligere.

Vårens urimelige priser kan fjernes med et stortingsvedtak om å fjerne kraftbørsen og styre prisene. Ingen partier på Stortinget engang lufter dette. De er alle – fra SV til FrP – sterke tilhengere av eiernes utbyttingsrett og setter den foran innbyggerne og samfunnets behov.

Akershus Rødt
Geir Christensen

Hva er vi uenige om i kommunestyret?

Grete Maus gir i AMTA 14/1 staten skylden for budsjettnedskjæringene. Grunnleggende for at Nesodden kutter i velferden og må diskutere om vi har råd til å rehabilitere skoler eller bygge bibliotek er selvfølgelig at staten utarmer kommunen. Staten tar stadig mer av skatteinntektene som kommunene fikk tidligere. Jeg håper SV og Rødt kan enes om en kampanje mot regjeringen for å tvinge fram bedre forhold for kommunene. Vil SV være med på en kritikk av Stoltenbergregjeringen for å føre en velferdsfientlig høyrepolitikk i forhold til kommunene?

I innlegget bortforklarer når Grete Maus at SV nå langt på vei har slått seg sammen med betongkammeratene (AP, H og FrP) og støtter store velferdskutt:

Holder dette i praksis Maus å si nei til:

- Å sette av en krone i investeringsmidler for å få ordnet opp med forfalne skolebygg de neste 4 årene (og antakelig mange flere). Skoleforfallet skal fortsette på ubestemt tid.
- Å sette av penger til nytt sykehjem/omsorgsboliger sør i bygda. Prognosene sier at de nye 24 plassene på Nesoddtunet vil være overfylt før de er bygget ferdig.
- Å sette av midler til å drifte gjestehuset som omsorgsboliger for folk med dobbeltdiagnose. (psykiatri)
- Til å opprettholde uteskolen på dagens nivå
- Å beholde graderte barnehagesatser på dagens nivå
- Å ansette lærlinger
- Å brøyte velveier som nå
- Å satse mer på ungdomsarbeide
- Å opprettholde pedagogtilbudet i barnehagene

Bl.a. dette fant Rødt sammen med KrF og MDG plass til å gjøre, innenfor de statlige rammene. Vårt budsjett/økonomiplanforslag var gjort opp med overskudd, men farlig nær null. (Vi klarte bl.a. ikke å sette av penger til fond som vi er pålagt.) Å framstille dette som ”liksompenger” slik Grete Maus gjør – er bare å skjule egen politikk. De som ønsker det kan lese hele budsjettforslaget her:http://innsyn.e-kommune.no/innsyn_nesodden/wfdocument.aspx?journalpostid=2009019030&dokid=84243&versjon=1&variant=P&ct=RA-PDF

Dette må selvfølgelige koste noe, og det koster først og fremst reduksjoner i prestisjeprosjektet på Tangen. Mindre kontorplass i det nye rådhuset og utsatt bibliotek. Bak ligger en lang kamp om prioriteringer.

Rødt mener en fattig kommune skal prioritere investeringsmidler slik:

1. Helseinstitusjoner, barnehager og skoler
2. Bibliotek
3. Kulturhus
4. Kontorarbeidsplasser.

(Det er ikke fordi vi synes vår gamle brakke på Varden har gode nok arbeidsforhold, men fordi kontorarbeidsplasser er det som er lettest å leie.) Rødt har flere ganger foreslått at kommunen skal gå gjennom sine samlede investeringsbehov og lage en helhetlig prioritering, men blitt nedstemt på dette.

Betongkammeratene valgte å satse på Rådhus og har kjørt kontorarbeidsplasser i spiss gjennom intrigene for å få til dette bygget. For å få aksept for Rådhuset har de måttet krydre med ny ungdomsskole og bibliotek. Nå har SV akseptert dette løpet og det får på sikt dramatiske virkninger for Nesodden sin mulighet til å ivareta innbyggernes behov.

Betongkammeratene pleier å framstille motstanderne sine som tåpelige, nekte å diskutere, skylle på andre for konsekvensene av egen politikk og skryte av prestisjeprosjektene uhemmet. Vi håper SV ikke vil synke ned på samme nivå, men faktisk argumentere for hvorfor de mener kontorbygg og bibliotek er viktigere enn å rehabilitere skoler og bygge nytt sykehjem/omsorgsboliger.

”Må i noen grad låne penger” – skriver Maus om administrasjonsbygget. Administrasjonsbygget med skole og bibliotek koster foreløpig litt over 320 millioner og øker kommunens lånegjeld med akkurat samme beløp. Når kommunestyreflertallet vedtar propaganda om at rester av fond og salg av eiendom brukes til å finansiere dette bygget og lånefinansierer barnehage og sykehjemspåbygg så er det selvfølgelig bare tekniske finurligheter for å skjule realitetene. Vi kan med større rett si at eiendomssalg og rester av fond finansier barnehage, ungdomsskole og sykehjemspåbygg som vi er lovpålagt å ha, og at rådhuset er det kommunestyret velger som tvinger fram økte låneopptak.

Geir Christensen

Nesodden Rødt

Monopolet er avskaffet – kaoset øker!

Monopolet består, skriver Blime (Høyre) i RB 12. januar om jernbanedriften. Høyre lever i fortiden. Blime har enda ikke oppfattet at mesteparten av jernbanemonopolet ble avskaffet i 1996. Det finnes i dag mange godstogselskap og flere persontogselskap. Interessen for å kjøre persontog er nokså begrenset. I tillegg er det meste av Jernbaneverket sitt arbeid satt ut på anbud.

Konkurransefrislippet har ført til mer forsinkelser og kaos i Norge som i alle land som har prøvd det før oss. Det kaoset vi opplever nå er altså bl.a. et resultat av markedsliberalistisk styring av jernbanedriften som bl.a. Høyre (Ofte sammen med FrP, V og AP) har gått i spissen for. Kaoset øker fordi:

- Med anbud har kostnadene for vedlikehold og fornying økt dramatisk. Målinger som ble gjort av antall kilometer med skinner, sviller som ble byttet m.m tyder på at effektiviteten falt til under halvparten av det som var før konkurranseutsettingen. Pengene går isteden til anbudsregning, forhandlinger, profitt, administrasjon og kontroll som det nye regimet brakte med seg. I 1985 var det ca 3100 vedlikeholdsarbeidere i banevirksomheten med under 600 administratorer. Nå er det antakelig under 1000 produksjonsarbeidere med over 2000 administratorer. Det er selvfølgelig produksjonsarbeidere i firmaene som har vunnet anbud, men også store administrasjoner.

- Ved anbud på vedlikehold ligger fortjenesten som kjent i å gjøre minst mulig av det du har forpliktet deg til. Mange av fjordårets forsinkelser kan direkte tilbakeføres til ”billigløsninger” knyttet til anbud: F.eks Sandvika 18. april faller kjøreledning ned på grunn av at utbygger, Balfour Beatty a/s har brukt for dårlige materialer. 19 april hadde Norsk Jernbanedrift a/s anbud på ombygging av signaler på Oslo S. De tok gammelt signal ut av bruk, men fjernet ikke strømtilkopling slik at kabler kom i klem og laget jordfeil på Oslo S. Firmaet Strukton Rail AS forårsaket flere nedkjøringer på Oslo S da isolasjonsavstandene mellom høyspentseksjoner de har bygd om ikke har vært tilstrekkelig stor og komponenter har blitt feilmontert i anlegget.

- Mange kokker gir mye søl, særlig i et komplekst anlegg som jernbanen. Det gjelder både i vedlikeholdet og for trafikken.

Høyre vil fjerne de siste produksjonsarbeiderne i jernbanen og anbudsutsette de siste delene av persontrafikken. Neste gang du venter på toget som ikke kommer så tenk på alle de som ved bl.a. Høyres hjelp har tjent seg rike på systemet som lager kaos.

Tenk gjennom hvorfor du må se på halvtomme flytoget kjøre videre mens du må vente på et lokaltog du får lov å reise med. Forskjellige selskaper med satsing få forskjellige markeder skaper jo effektivitet på jernbanesporet???

Skal pendlerne få levelige forhold og jernbanen kunne utnytte sitt miljøfortrinn trengs det stikk motsatte av Høyres pengegalopp: Jernbanedriften må igjen samordnes. Samfunnsnytte må erstatte profitt som økonomisk målestokk for driften.

Geir Christensen

Rødt

Hvem er de virkelige Nei-partiene?

I oppslagene fra årets budsjettmøte i Nesodden kommunestyre handler det meste om de som "ordnet" nytt bibliotek mot "nei"-partiene. Alt som betongkameratene (H, FrP, Ap, V med SV på tilnærmet samme kurs) sa nei til har blitt borte. De sa nei til:

- Å sette av en krone i investeringsmidler for å få ordnet opp med forfalne skolebygg de neste 4 årene (og antakelig mange flere). Skoleforfallet skal fortsette på ubestemt tid.

- Å sette av penger til nytt sykehjem/omsorgsboliger sør i bygda. Prognosene sier at de nye 24 plassene på Nesoddtunet vil være overfylt før de er bygget ferdig.

- Å sette av midler til å drifte gjestehuset som omsorgsboliger for folk med dobbeltdiagnose. (psykiatri)

- Til å opprettholde uteskolen på dagens nivå

- Å beholde graderte barnehagesatser på dagens nivå

- Å ansette lærlinger

- Å brøyte velveier som nå

- Å satse mer på ungdomsarbeide

- Å opprettholde pedagogtilbudet i barnehagene

Bare for å nevne litt. (Innstrammingene i forhold til tildeling av omsorgstjenester er antakelig verst, men det er formelt sett ikke et budsjettvedtak)

I stor grad ofres alt dette for å "redde" et ekstremt dyrt rådhusprosjekt på Tangen med en gullerot til publikum. Bibliotek er et svært viktig tilbud som kan skape aksept for mye. Jeg har barn som er ferdig med barneskolen og er blant de som "skal leve lenge jeg, men gammel skal jeg aldri bli". (Sykehjemmet virker enda fjernt.) Da blir bibliotek det kommunale tilbudet som jeg bruker mest og er mest glad i. Å bli den som må stemme mot føles svært rart, men det er en grense for hva som ofres. og hvor langt ned i grøfta kommunen skal kjøres.

Husk hver gang takstein faller ned i skolegården, du må pusse opp klasserom på dugnad eller en av dine kjære får avslag på kommunale omsorgtjenester så er det politisk vedtatt. Betongkammeratene har valgt å prioritere sitt prestisjeprosjekt framfor de grunnleggende og nødvendige kommunale virksomhetene. Forfallet og avslagene er vedtatt av Nei-partiene.

Geir Christensen

Rødt

Kommunens økonomiplan - uten skoleoppussing og sykehjem

To spørsmål er helt ute av forslaget til kommunebudsjett og økonomiplan de neste 4 årene.

- Det står ikke en krone til videre skoleoppussing etter det som nå gjøres med krisepenger. Krisepengene gav oss i overkant av 20 millioner av de ca 100 millionene som skolene trenger i oppussing. De resterende må vi tydeligvis vente på til det nye administrasjonsbygget er ferdig – og sansynligvis til det er nedbetalt også. Når det i tillegg kuttes to stillinger i teknisk, må vi forvente at også vaktmestertjenestene blir dårligere.

- Det står ikke et ord om omsorgsboliger/sykehjem sør i bygda. Det er ikke engang med at det skal påbegynnes planlegging før etter 2013. De ekstra plassene vi nå dessverre må bygge på Nesoddtunet kommer der bare fordi nåværende sykehjem er overfylt og vi har bråhast med nye plasser. I 2013 vil vi med stor sikkerhet på ny være i manko på sykehjemsplasser og fremdeles mangle omsorgsboliger som kan avlaste.

Årsaken til at disse sentrale oppgavene ikke er med på investeringsbudsjettet er åpenlyst. De siste kronene (og litt til) som Nesodden hadde på bok er brukt på det nye rådhuset. Det prosjektet har bunnskrapt kommunekassa. Kommunestyreflertallet vil nok kappes om å klippe snora når herligheten står ferdig. Skrytet over hva vi har fått for, foreløpig 290 millioner, vil nok ingen ende ta. De samme vil nok ikke går rundt skolebygningene for å plukke takstein og glasskår. Om noen vil reise å besøke de som blir plassert på sykehjem i f.eks Ås er like lite sannsynlig. Heller ikke de som ligger hjemme fordi inntaksreglene blir innskjerpet kan forvente noen hjelpende hånd fra den siden.

Rødt har fremmet forslag om å sette av midler til skolerehabilitering og nytt sykehjem på økonomiplanen. Dette må i tilfelle taes fra rådhuset som må reduseres noe.

Geir Christensen

Rødt

Kjære Jens

Vi sitter her å strever med å lage budsjett for Nesodden kommune. Rammene våre har du diktert gjennom statsbudsjettet og andre vedtak.

Vi skal

- Bygge ny barnehage og drifte den for å få full barnehagedekning (bra)

- Bygge og drifte bistandsboliger til folk med rus- og psykiatriske problemer etter at statlige institusjoner er bygget ned.

- Bygge og drifte boliger for personer med forskjellige former for bistandbehov, også etter at statlige institusjoner bygges ned.

- Bygge og drifte omsorgsboliger og nye sykehjemsplasser som følger av økende antall eldre. Ta stadig flere pasienter som du betalte for før på sykehusene

Dette er pålegg vi skal løse samtidig som du sier at inntektene til kommunene skal stå praktisk talt stille de neste årene. Det er selvfølgelig ikke mulig uten å kutte grovt i andre velferdsoppgaver.

Rådmannen har hos oss lett med mikroskop etter oppgaver å skjære i. Han foreslår bl.a:

- Nesten helt å fjerne graderte satser i barnehagene. Det betyr å gjøre flere barn fattige når foreldre med lave inntekter får mange tusenlapper i året i økte barnehageregninger

- Fjerne pedagoger fra barnehager som i utgangspunkte har svært få førskolelærere og å dytte enda flere barn inn i overfylte barnehager.

- Fjerne mye av tilbudet til barn som trenger spesiell oppfølging i skolen (uteskolen)

- Slutt på inntak av lærlinger

- Kutt på tilskudd for frivillighetssentralen

- Økte priser på kulturskolen.

- Slutt på kommunalt betalt brøyting av velveier. Enda en kommunal tjeneste blir helprivatisert og overlatt beboerne.

- Ikke penger til å drifte tilbud for dobbeltdiagnosepasienter (rus og psykiatri)

- Press på inntak – redusert tilbud uforsvarlig lavt budsjett for pleie og omsorg.

Mesteparten av dette blir vedtatt fordi kommunestyreflertallet på Nesodden er mer lojale mot deg enn mot befolkningen vi representerer.

Dette er som sum en tydelig nedbygging av velferd og bidrag til økt fattigdom midt i Norges enorme rikdom.

I årene som kommer vil du – hvis ikke planene endres – tvinge kommunen til å gå løs med enda mer brutale kutt. Jeg hører med til de som ikke tror dette er noen tilfeldighet. At statsbudsjettet satser på mer krig i Afghanistan, større overføringer til næringslivet og full fart på markedsliberalistiske reformer er naturlig for Norges fremste blåruss.

Allikevel forundrer disse angrepene på gode velferdssystemer meg. Hva er drivkraften din? Hva er det du brenner så stekt for at du vil bygge ned velfungerende kommuner?

Geir Christensen

Rødt

Statoilnedleggelsen - rød-grønn markedsliberalisme!

En lønnsom arbeidsplass på Fagerstrand skal legges ned. For Nesodden og Norge er nedleggelsen av Statoils fabrikk på Fagerstrand et svært kostbart vedtak. Enda færre arbeidsplasser i en av Norges mest næringsfattige kommuner skaper store utgifter til økt pendling og omstillingstiltak. Disse utgiftene er antakelig minst 10 ganger så store som de kronene Statoil ”tjener” på å samle produksjonen i Sverige. Dette før vi tenker på belastningen for de ansatte som nå mister arbeidet.

Ordfører Hintze Holm sier til Østlandssendingen at det er beklagelig at en offentlig eid bedrift bare tenker på bunnlinjen i budsjettet og ikke ser på samfunnsvirkningene. Svært godt sagt. Men tør du tenke tanken helt ut?

Hvem bestemmer i Statoil og er ansvarlig?

Hovedaksjonær i Statoil er staten. Stoltenberg-regjeringen bestemmer på generalforsamlingen hvem som skal være styre og hvilke retningslinjer de skal få. Stoltenberg er enig med de blå om at regjeringen ”ikke skal legge seg opp i foretningsdriften”. Sagt på en annen måte så er det regjeringens beskjed til Statoilstyret at de skal blåse i samfunnsvirkninger å bare være kremmere på markedet og ikke bry seg om annet enn ”bunnlinjen”. Stoltenberg er slik sett den ansvarlige for nedleggelsen på Fagerstrand.

Vil Hintze-Holm bryte med den markedsliberalistiske regjeringen vi har og delta i arbeidet med å bygge opp et politisk alternativ? ”Rød-grønn” markedsliberalisme svir akkurat like hardt som den åpne blå utgaven.

Geir Christensen

Rødt

Barnefattigdommen blir vedtatt!

Barnefattigdommen har økt i perioden hvor fattigdommen ellers har vært stabil. Dette viser at barnefamiliene er særlig sårbare. Er politikere og myndigheter tilstrekkelig opptatt av barns levekår når de utvikler politikk og tiltak mot fattigdom?

Dette spørsmålet stilles i FAFOrapport nr 45-2009 om barnefattigdom. Etter EUs fattigdomsdefinisjon har antallet fattige barn i Norge økt fra 50 000 til 85 000 fra 2000 til 2006. Tallet øker fortsatt, og er ingen tilfeldighet. De springer rett ut av kutt i offentlige ytelser som skal redusere de økonomiske belastningene ved det å ha barn. Dette gjøres ikke bare fra statens side.

Slik har foreldrebetalingen for barnehageplass blitt øket av kommunestyret på Nesodden:

(G= grunnbeløpet i folketrygden = 72 000 i år)

År >3G 3-5G 5-7G <7G

2006 250 950 1550 2250

2007 330 1030 1630 2330

2008 495 1545 2330 2330

2009 600 1700 2330 2330

2010 1330 2330 2330 2330 (rådmannens forslag)

Barnehagebetalingen for de under 3G (216 000 i årsinntekt) øker altså med 11 880 kroner i året, og for de opp til 5G (360 000 i årsinntekt) med 15 180 kroner, mens de med høyere inntekter praktisk talt ikke får noen øking.

Rødt ønsker ikke noen påplussing av barnehagebetalingen i 2010 for de med lave inntekter, og vil foreslå at satsene for inneværende år fryses. Vi blir litt skremt av at også lokalpolitikere fra SV og AP forsvarer tiltak som opplagt gir økt barnefattigdom. Det er ikke for sent å snu.

Geir Christensen

Rødt Nesodden

Sviktes barnehjemsbarn for tredje gang?

Når kommunen går inn og overtar omsorgen for barn har den et stort ansvar. Uten familie til å støtte seg, er barnehjemsbarn helt avhengig av at kommunen passer på og utøver kontroll med at omsorgsforholdene er skikkelige. De fleste barnehjemsbarn har hatt det bra. Men historiene om de som ikke ble ivaretatt er dessverre ikke få og ofte svært stygge. Det handler bl.a.om mishandlig, voldsbruk og seksuelle overgrep. For de som er sviktet, ofte først av sine nærmeste, deretter av de som skulle være redningen, er dette svært dramatisk.

Aksjon oppreising har arbeidet for å få til kommunale oppreisingsordninger. Dette handler både om moralsk og økonomisk oppreising. Over 70 kommuner har til nå laget slike ordninger hvor tidligere barn får vurdert omsorgssvikt og etter vedtak får en form for moralsk og økonomisk oppreising. Dette omfatter alle de store kommunene slik at ordningene omfatter et flertall av innbyggere i Norge. En kommune har (Sandefjord) har avslått. Nesodden kommunestyre skal behandle saken på torsdag. Skal vi tro på formannskapets innstilling ligger vi an til å bli den andre kommunen i Norge som sier nei. Rådmannen anslår at det er mellom 10 til 17 av våre tidligere barnehjemsbarn som vil oppfylle kravene. Innstillingen er at de ikke skal få noen oppreising fra vår kommune.

Unnskyldningen er en henvisning til staten som har en ordning med ”billighetserstatning”. Den statlige ordningen er en økonomisk kompensasjon, relativt lav, og uten noen form for moralsk oppreising eller læringsprosess for de som hadde ansvaret, kommunene. Ettersom de fleste tidligere barnehjemsbarn omfattes av kommunale ordninger i tillegg, vil vi få forskjellsbehandling. En av de som ønsker oppreising fra Nesodden var ved Solgry – et barnehjem som er omtalt i Oslo kommunes rapport og et sted hvor flere barna allerede har fått kommunal oppreising fra andre kommuner.

Det er Nesodden kommune sine barnevernsnemder som har hatt ansvar for de tidligere barnehjemsbarna som ønsker oppreising. De har fattet vedtak om plassering og hatt ansvaret for at barna fikk ”forsvarlig pleie, oppfostring og opplæring”. De var totalt avhengig av at kommunen tok sin ”foreldrerolle” alvorlig og hadde ingen andre i verden å støtte seg på. Mange barn hadde det bra på barnehjem. Men noen barn fikk livene sine totalt ødelagt som følge av grov omsorgssvikt - av oss.

Flertallsforslaget fra formannskapet betyr så langt jeg kan se omtrent følgende erklæring: Vi tok ansvar for livene deres og ødela dem fullstendig. Det blåser vi i og håper noen andre vil bistå dere. Selv om vi havner i bås sammen med Sandefjord så vil den lukta det følger med et slikt vedtak være svært stygg.

Nesodden kommune er som kjent en fattig kommune med svært kostbare byggeprosjekter på gang. Det er grunn til å mistenke noen politikere for å ville ofre hensynet til de svakeste for å redde i land prosjekter som kommunen egentlig ikke har økonomi til å bære. De får i tilfelle for ettertiden stå til ansvar for hvem de var villige til å ofre.

Nesodden Rødt
Geir Christensen

Vil du ha grunnleggende endringer på Stortinget

Rødt vil:

Bryte enstemmigheten i utenrikspolitikken og hente soldatene hjem fra Afghanistan. Vi vil foreslå å stoppe Norges forsyninger til Israel med penger og våpen.

Bryte enigheten rundt pensjonsforliket og sloss for å bevare en solidarisk pensjonsordning og uføretrygd.

Bryte enigheten rundt å bruke oljepengene til å stimulere aksjemarkedet og heller styrke offentlig sektor

Bryte enigheten rundt å la spekulanter flå deg når du kjøper bolig. Vi vil gjenreise den sosiale boligbyggingen å få mange boliger ut av markedet.

Bryte enigheten rundt regjeringens privatisering i helsevesenet. Avskaffe helseforetakene og legge sykehusene under politisk styring. Stoppe mulighetene for å kjøpe seg forbi helsekøene.

Bryte ”oljepartiets” totale makt og tvinge fram omlegging av energipolitikken til en fosilfri framtid. Hvor fornybar energi erstatter dagens sløsing med olje.

Vil du?

Frykter du høyrebølgen? Stem til venstre!

Geir Christensen