Misbruk av varslingsutvalg

Erik Adland er leder av kommunens varslingsutvalg

Varslingsutvalget i Nesodden kommune har mottatt en varsling mot Rødt for «brudd på kommunens etiske reglement»

Saken handler opprinnelig om alvorlige tilfelle av omsorgssvikt på en kommunal institusjon som nettavisen Nesoddposten skrev om offentlig i vår. Se: http://nesodden.roedt.no/wp-content/uploads/2018/04/Nesodden.pdf

Det blir spesielt å bruke et varslingsutvalg til å klage på oss som vidrebragte opplysningene om medisinsk uforsvarlig behandling av barn og har tatt det opp i kommunale organer.

Rødt har ikke mottatt noen opplysninger som sier konkret hva som skal være brudd på det etiske reglementet. Generelle påstander uten tilknytning til faktiske hendelser er selvfølgelig umulig å svare ut. Vårt ønske om konkretisering har utvalget ikke villet bidra til.

Varslingsutvalget har avslått å ha møte med Rødt på tross av gjentatte krav om dette, og understreket at de vil behandle varselet slik det foreligger.

To av dokumentene som klagen viser til er aviser. Henholdsvis nettavisen Nesoddposten og Rødt Nytt Nesodden som utgies av partilaget Rødt på Nesodden. Begge redigeres etter redaktørplakaten og kan klages inn for pressens faglige utvalg. Det er spesielt at et kommunalt utvalg bes om å vurdere avisoppslag og som omhandler spørsmål knyttet til ytringsfriheten. Det hører med til historien at ingen av avisene har mottatt noen melding med kritikk eller rettelser til oppslag.

Utvalgets leder: Erik Adland melder i dag 27/8: Møtet (med Rødt) er avlyst etter gårsdagens tilbakemelding fra deg (krav om innsyn), og Varslingsutvalget tar nå saken til behandling slik den foreligger.

Hvorfor ønsker utvalget å behandle saken uten våre synspunkter? Det er grunn til å frykte at konklusjoner er trukket på forhånd. Det er viktig at denne typen utvalg ikke misbrukes i partipolitisk spill.

Framgangsmåten til utvalget er i strid med elementær rettsikkerhet. Og det er i strid med oppgaven utvalget faktisk har – å sørge for at varslere får vurdert sine spørsmål på en trygg måte.

Nesodden Rødt

Kamp mot barnefattigdom

 Interpellasjon til kommunestyremøtet 5. september:

I rapport til kommunestyret i sak 145/17 om økonomisk sosialhjelp skriver NAV:  «Brukere som er i full jobb samtidig som de blir avhengig av økonomisk sosialhjelp blir anbefalt å flytte til kommuner med rimeligere boutgifter slik at de har mulighet til å bli økonomisk selvhjulpne». 

At en slik "anbefaling" til mennesker i en vanskelig situasjon er hjerteløs, er en ting. NAV mener altså at familier skal rykkes opp med rot, fra sitt miljø, venner, omgangskrets, skole, barnehage her på Nesodden, for at Nesodden kommune skal kunne spare noen kroner. Men å hjelpe mennesker i en vanskelig økonomisk situasjon til å bli selvhjulpne, gjør man ikke ved å gjøre livssituasjonen enda vondere for dem. Det gjør man ved å bidra til at de igjen får en akseptabel økonomisk situasjon. En ting er det uakseptable i at arbeid ikke finansierer livsopphold lenger. Det beror på et stadig mer løst arbeidsmarked med arbeidsvilkår som ikke hadde blitt akseptert for noen år siden får lov til å florere og utvikle seg. Det kan ikke politikere og administrasjon på Nesodden endre - på kort sikt. Også de fattigdomsfremmende, meget lave satsene for sosiale ytelser krever en nasjonal innsats. Da trengs det en regjering som ikke gir til de rike ved å ta fra de fattige. Men det NAV på Nesodden KAN gjøre noe med, er det uforståelige og dypt urettferdige systemet som tillater å trekke barnetrygden fra når det gis sosiale ytelser som er elendige fra før av. Det er disse lave satsene som fører mennesker i en vanskelig situasjon inn i en vond sirkel. Mottagerne av økonomisk sosialhjelp trenger bistand til å gjenoppbygge en verdig livssituasjon, og det gjør ikke NAV ved å legge sten til byrden. Tvert imot.

Denne måten å behandle mennesker i en vanskelig livssituasjon på, er gjeldende politikk, dersom kommunestyret ikke gir klar instruks om at slik skal ikke våre innbyggere behandles.

Denne praksisen kan bare endres ved at kommunestyret gir klar instruks om hvordan slike saker skal behandles. Det er på denne bakgrunn Rødt og SV fremmer følgende vedtaksforslag: 

Kommunestyret viser til NAV sin rapport, hvor det står:   «Brukere som er i full jobb, samtidig som de blir avhengig av økonomisk sosialhjelp, blir anbefalt å flytte til kommuner med rimeligere boutgifter slik at de har mulighet til å bli økonomisk selvhjulpne». Vi finner et slikt menneskesyn opprørende. Det dreier seg om familier, som forventes å skulle rives opp fra sosiale nettverk, skole- og barnehagemiljø med mer. Dette dreier seg om mennesker, mens NAV Nesodden tydeligvis utelukkende tenker på å spare noen kroner. Kommunestyret ber derfor NAV om å finne løsninger på ovennevnte spørsmål uten at noen må flytte ut av kommunen. 

I beregningsgrunnlaget for sosialhjelp skal barnetrygd i fremtiden ikke regnes inn, dette legges inn i kommunebudsjettene fra og med budsjettet for 2019.

Rødt og SV ved 

Claudia Behrens og Kjellaug Myhre

Høringssvar til Kommuneplanen fra Nesodden Rødt

Rødt leverer vanligvis ikke høringssvar siden vi selv skal være med å behandle resultatet i kommunestyret. I dette tilfelle gjør vi det allikevel da det er viktig for oss å få administrasjonens vurderinger og å få offentlig debatt om punkter. Vi beklager at sentrale spørsmål som

• Ønsket vekst for Nesodden. Hvor stor utbygging tåler Nesodden i forhold til å ivareta grønne verdier.
• Sovekommune eller bygder det kan leves hele liv i? Forholdet mellom boliger, arbeidsplasser, kommunale institusjoner og service, butikker og uteliv
• Rekkefølgebestemmelser ved utbygging.

ikke blir grundig drøftet i utsendte forslag. Vi synes dette er svært viktige spørsmål som innbyggerne hadde fortjent bedre belyst.

Samfunnsdelen

Samfunndelen av kommuneplanen skal være det overordnede styringsdokumentet for kommunen i fire år. Vi synes ikke foreliggende forslag er klart nok på prioriteringer og målsettinger til å fylle denne oppgaven. Her nøyer vi oss med å ta opp noen få spørsmål vi ønsker skal inn.

Åpenhet

I eksisterende kommuneplan står det: «Åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere er et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til å informere om forhold som er av betydning for brukere og ansatte.» På dette punktet er praksisen til kommuneadministrasjonen, med støtte fra det politiske flertallet, stikk motsatt. En lukkhetskultur som stenger for innsyn og utvikling. At praksisen strider mot vedtatt politikk gjør det lettere å bekjempe denne ukulturen. Vi synes prinsippet bør forsvares og ønsker det inn i neste kommuneplan også.

Innbyggerne skal styre – også mellom valgene

Det finnes en rekke krav til høringer m.m. som er ment som tiltak for å gi innbyggerne innflytelse også på politikken mellom valgene. Det politiske flertallet de siste 7 årene har vektlagt at de er valgt og skal styre på vegne av innbyggerne. Vår opplevelse er at dette synet også får som konsekvens at høringsuttalelser ikke taes alvorlig nok og at høringsfrister blir betraktet som en slitsom formalitet som helst skal legges slik at for mye engasjement unngåes. Dette er uverdig og vi ønsker inn i kommuneplanen bestemmelser om at innbyggerne skal taes på alvor.

Økologisk bærekraftig

Nesodden har et særskilt ansvar på å ivareta de spesielle naturtypene som finnes i indre Oslofjord.

Det krever grunnleggende endring av kommunens politikk fra vekst og nedbygging til vern og utvikling av våre naturtyper.

For å få til dette har vi som mål:

1. Få varig vern av Nesoddmarka under markaloven med alle områder som nå er definert som H560, Skoklefallskogen samt flere forbindelseslinjer til sjøen. Tidsmål: 2020
2. Sjøområdene må få tilsvarende vernebestemmelser Tidsmål 2022
3. Det legges til rette for gangbare samfunn. Kommuneplanleggingen tar utgangspunkt i at flest mulig tilbud skal finnes i alle våre seks grender. Ved plassering av boliger, arbeidsplasser, skoler, barnehager, eldreomsorg, utesteder, butikker osv. bør det legges til rette for tilgjengelighet innenfor gangavstand. Areal til næring og tiltak for å få nye arbeidsplasser skal prioriteres.

Tidsmål: 2025: Utpendling maksimalt 4000 daglig

4. Boligbygging reduseres til ca 50 boliger årlig. Dersom det kan bygges flere billige boliger utenfor markedet kan det dispenseres fra dette.

Nytt avsnitt – Nesodden for alle – sosial utjevning

Sosial utjevning er grunnleggende for samfunnsutviklingen

1. Det viktigste tiltaket for å få til sosial utjevning er å tilrettelegge for bygging av billige boliger utenfor markedet. Det gjøres både som utleieboliger og som husleieregulerte borettslag med kjøpspris betydelig under markedspris. Kommunen legger opp til at minst 30% av nybygging skal bestå av slike leiligheter.
2. Fellestiltak for alle

Kommunen skal arbeide systematisk for utvikling av tilbud som er gratis og for alle.

Biblioteket skal ha høy kvalitet og skaffe til veie kunnskap på alle nivåer.

Tilgang til gratis internett/datatilgang skal utvides og gjøres lettere.

Kommunale utlånsordninger for fritidsutstyr utvikles og samarbeid med idretten søkes utviklet for å gi inntektsgraderte medlemskontingenter.

Trafikk:

er nesten ute av ny plan. Kommunen bestemmer lite direkte, men det er allikevel viktig å være aktiv i forhold til RUTER og fylket:

Fra målsettinger i gammel plan:

«Mål for innsatsområde kommunikasjon og samferdsel:

 Et godt kollektivtilbud på Nesodden og mellom Nesodden – Oslo, Lysaker, Ski og Ås

 Infrastruktur som fremmer ønsket næringsutvikling og som er i henhold til

kommunens klimamål

 Forbedre kommunens veiforbindelse i sør gjennom Frogn i henhold til vedtatt

kommunedelplan for Rv 156 Nesodden Bråtan –Tusse»

Vi ønsker inn disse punktene med følgende tillegg:

• Ski, Ås og Frogn.
• Veiforbindelse Bråten - Tusse i tunnel
• Gang- og sykkelveier bygges ut i stort tempo
• Fossilfrie ferger og busser taes i bruk. Tidsmål 2022.

Arealdelen:

Forslag til kommuneplanens arealdel:

Det lages rekkefølgebestemmelser som gir kommunestyret kontroll over utbyggingtakten. Vi foreslår: Det gies maksimalt igangsettelsestillatelse for xx antall boliger årlig. Xx legges inn med tallet for boligbygging som blir vedtatt. I tillegg lages det mer nøyaktige krav til rekkefølgebestemmelser slik at all infrastruktur er på plass før utbygging. Det gjelder vei, gang- og sykkelvei, vann, kloakk, skoleplasser (realistisk) barnehageplasser (realistisk) osv.

Til kart vekstgrenser Tangen:

1. Område 2E Taes alle områder som i dag er grøntområder ut og sones til fritids og naturområder. (Tangenhøyden)
2. Område 3 taes alle områder som ikke er bebygd ut og sones til LNF. (Skoklefall)
3. Områder rundt Skoklefalltjern knyttes bedre sammen med hensynsone marka lenger sør. LNFområdet utvides sør for Kapellveien.
4. Transformasjonsområdene (H8...)gjennomgåes på nytt. Ferdig utbygde områder taes ut.
5. Område 2F taes ut av vekstområde.
6. Et større område rundt Tangentuppen (innklusive «F) reguleres til offentlige formål, LNF og næring. Området utredes særskilt for utvikling av næring, særskilt kulturnæring og offentlige tiltak.

Bergerskog

• Ubebygde områder i Bergerskog (Øst for riksveien) sones til LNF
  
  
  

Det store prosjektet i Bergerskog er nå skrinlagt, men fremdeles er to teiger sonet til henholdsvis boligbygging og tjenesteyting. Hele området bør vernes.

Vekstgrenser Fagerstrand:

• Det lages mer detaljerte rekkefølgebestemmelser som sikrer at all nødvendig infrastruktur er på plass før byggetillatelse gies. (Veiløsninger, Gang- og sykkelveier, skole- og barnehagekapasitet, vann- og kloakkdimensjonering osv. )
• Næringsutvikling prioriteres

Til bestemmelsene:

Dyrkbar mark:

7. All dyrkbar jord taes ut av langsiktige vektsgrenser og beholdes/sones til Landbruk

§3 punkt 4. Siste del strykes slik at setningen blir: Jordlovens §9 og §12 gjelder dyrka og dyrkbar mark i hele kommunen.

Hensikt: Ikke åpne for omdisponering av dyrket mark

Utbyggingsavtaler

§4 punkt 2. til markedspris strykes.

Hensikt: Det kan søkes om dispensasjon fra denne bestemmelsen slik at det blir mulig å bygge boliger betydelig under markedspris. Helst ned mot byggekostnadene.

Det samme rettes i kulepunkt 11

Utearealer

§7 minimum til uteoppholdsplass for blokkbebyggelse økes til 100m

§ 28 punkt 16. Minimumskrav til uteoppholdsarealer endres til 50 hvorav 20 til lek.

Også blokkboere trenger utearealer.

Vannbåren varme

§8 Tekniske løsninger – Vannbåren varme. Skal det vurderes endres til skal det legges til rette for

Gang og sykkelveier

§ 14 Transport og trafikk. Endring bør erstattes med skal og vurderes taes ut. Altså gang og sykkelvei skal medtaes....

Svartlistede arter

§ 21 punkt 1: Svartlistede arter skal (så langt som mulig) unngåes. Det i parentesen taes ut.

Forvirret etter Trumps utspill i NATOmøtet og møtet med Putin?

Fredag 10. august  kl 20:00 er det muligheter for dypdykk på Minisommerleiren til Nesodden Rødt på Svestad (Furukollen)

Imperialismen i 2018:

Maktendringene og faren for verdenskrig. Vil verden overleve USAs sammenbrudd? Hva er oppgavene for antiimperialister?

Innledere:  

Marianne Gullie, internasjonal leder i Rødt

Steinar Eraker, leder i Stopp NATO

Plenumsdiskusjon

 

Sommerleir på Nesodden: Programmet

Da er programmet klart:

Torsdag 9. August

Innsjekking fra 16:00

Tidene nedenfor er veiledende og vil bli tilpasset diskusjonene

kl 20:00 La mistica

= Nøkkelen er hjertebankende begeistring.

Å bruke erfaringer fra fmln i El Salvador til å få ivrige og aktive politiske grupper.

Inger Johanne Norberg innleder

kl 21:30 Kveldskos

Fredag 10. august

10:00 Gruppearbeid la mistica

11:30 Venn og fiende?

Klasseanalyse av Norge 2018

Hvem har interesse av maktendring og sosialisme

Hvem har interesse av fortsatt kapitalisme?

Her ser vi på hva som er «venstre» og «høyre» i dette perspektivet og på grunnleggende institusjoner som

• staten
• mediene
• organisasjonslivet

Innledere: Marie Sneve Martiniusen (Nestleder i Rødt)

Odd Edvardsen (Har laget klasseanalysen av Nesodden)

13:30 Lang pause

16:00 Gruppearbeid - Venn og fiende

20:00 Imperialismen i 2018:

Maktendringene og faren for verdenskrig. Vil verden overleve USAs sammenbrudd? Hva er oppgavene for antiimperialister?

Innledere: Marianne Gullie, internasjonal leder i Rødt

Steinar Eraker, leder i Stopp NATO

Plenumsdiskusjon

21:30 Kveldskos

Lørdag 11. august

10:00 Gruppearbeid og oppsummering Venn og fiende

11:30 Oppgavene for et revolusjonært parti

Hva må være på plass for en sosialistisk endring? Hvordan skal vi forberede dette? Skal vi dra sosialdemokratiet til venstre eller nedkjempe det?

Innledere: Jokke Fjellstad fra strategikomiteen

Leidulf Husjord

13:30 Lang pause

16:00 Gruppearbeid - Oppgavene for et revolusjonært parti

20:00 Forbilder for Rødt

I kjølvannet av sosialdemokratiets sammenbrudd vokser det fram store nye venstrebevegelser. Mange vil, som alltid i brytningstider, feile. Syriza i Hellas er et tydelig eksempel. Noen vil lykkes. Hvem egner seg som forbilde for Rødt? Kort presentasjon og plenumsdebatt.

Sanders USA og Corbyns England Reidar Strisand

PTB Belgia og PKK Kurdistan Johan Petter Andresen

Søndag 12. august

10:00 Gruppearbeid og oppsummering Oppgavene for et revolusjonært parti

14:00 Leiroppsummering

15:00 Opprydding og avreise

Verksted legges inn etter ønske:

Slik finner vi materiale til klasseanalyse av vår kommune

Odd Edvardsen veileder

Vi gleder oss til årets leir med godt og rødt samvær og samarbeid.

Praktisk

Påmelding til geirchris@gmail.com tlf 97631052 med opplysninger om

• barn som trenger tilsyn
• spesielle matbehov ( det blir gresk kjøkken)
• Pris for hele leiren 1000 kr. Døgnpris 350/200 kr (med eller uten overnatting). Vi ser gjerne at du forhåndsbetaler til konto 1506.09.03376. - Nesodden Rødt Søk om nedsettelse hvis du har dårlig økonomi.

Boligbygging årlig: 100 – 150 – 500?

Diskusjonen om bygging av 100 eller 150 boliger årlig i utkastet til ny kommuneplan virker som en lek med tenk på et tall. Administrasjonen bekreftet på møtet på Tangenten 14/6 at det i planen ikke ligger noen mekanismer som begrenser boligbyggingen ut over vedtak i de enkelte reguleringsplanene. Der synes aldri totalvirkningen. Administrasjonens egne prognoser sier rask øking til over 500 boliger årlig:

«Boligprognose

Boligprognosen er per 16.05.18. Dette er skjønnsmessig vurdering om når kjente boligprosjekter kan

antas å være ferdigstilt. Jo lengre frem i tid, jo større usikkerhet er det knyttet til realisering.

Hovedformålet med prognosen er å skaffe en oversikt over forventet befolkningsvekst, spesielt med

sikte på kretsbelastning for barnehage, skole og andre strukturforhold.»

Forventet boligbygging
År	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	senere	sum
Totalt	146	151	192	258	220	483	562	458	374	2844
I Myklerud	30	84	47	39	63	278	297	284	185	1307

Her er altså bare kjente boligprosjekter med, og de er svært nøkternt regnet. Hvis jeg husker rett, sa Arve Ruud at her var bare 300 boliger på Fagerstrand brygge regnet inn, mens utbygger ønsker 800. Den mye omtalte økolandsbyen med inntil 600 boliger er ikke med og heller ikke det nylig lanserte prosjektet kalt Ruud miljøgrend med 400 boliger, bare for å nevne litt.

Vi står altså foran en formidabel byggeboom som ikke forslaget til kommuneplan prøver å begrense på noen måte. Tvert imot arbeides det iherdig for å få til mer bygging enn det som det egentlig er rom for innenfor sentrale bestemmelser.

Det er viktig å merke seg at denne byggingen skjer i et område med svært høye tomtepriser. Alle boliger skal bygges til «markedspris», altså for den bedrestilte delen av befolkningen. Vi selger  ut Nesodden sine naturperler til det kjøpesterke publikumet i Oslo-området og lager overklassegetto på Nesodden. Disse vil vi med dagens plan få til Nesodden framfor Ski og Ås, hvor fylket ønsker å konsentrere utbyggingen. Ingen av disse boligene vil være oppnåelige for den tredjedelen av dagens ungdom som nå er utestengt fra å eie sin egen bolig.

Sett tak

Alle som mener et skvatt om å begrense boligbyggingen til 100 eller 150 boliger må altså krever effektive tiltak. Det enkleste er sannsynligvis å innføre reguleringsbestemmelser. «Det gies ikke byggetillatelse til mer enn x antall boliger årlig».

Uten slike begrensinger vil den reelle boligpolitikken være:

La utbyggere bygge hva de vil, så fort som vi kan få til, uten å tråkke for hardt på sentrale myndigheter sine vilkår.

Ønsker vi andre prioriteringer som:

• Sosial boligbygging
• Arbeidsplasser
• Vern av miljø og naturverdier

kreves en helt annen plan som tar sikte på å styre kapitalkreftene.

Geir Christensen

Rødt

Boligpolitikk: Festtaler og virkelighet

Tone Frønes fra Arbeiderpartiet(AMTA 20/6) liker ikke min påstand om at AP har klokkertro

Priskrig - bud på over 10 milliner skriver AMTA. Hva bygges av billige boliger?

på markedet og at AP har stemt mot alle forslag om sosial boligbygging. Kommunen, med Aps stemmer, har ikke har ingen strategi for bygging av billige boliger utenfor «markedet». En opptelling av hva som er bygget de siste 10 årene er beviset. Hennes svar består av «festtalevedtakene» til kommunestyret. Men det går ikke ann å bo i en «strategi» eller festtale. Sosial boligbygging er mange boliger med lav kjøpspris og/eller lav husleie.

Rådet til å flytte?

Det som står i rådmannens innstilling må endres av kommunestyret dersom vi ikke vil ha det slik. I saken om satser for økonomisk sosialhjelp står det «Brukere som er i full jobb samtidig som de blir avhengig av økonomisk sosialhjelp blir anbefalt å flytte til kommuner med rimeligere boutgifter slik at de har mulighet til å bli økonomisk selvhjulpne». Muntlig kan hverken Frønes eller rådmann endre dette.
Vi vil foreslå dette endret på første kommunstyremøte til høsten. Da får Frønes mulighet til å faktisk forandre akseptert politikk.

Striden i kommunestyret

Jeg skal ikke gå gjennom alle forslag Arbeiderpartiet har stemt mot, bare ta det aller siste fra kommunestyremøtet i mai:
I kommuneplanen stadfester kommunen «markedspolitikken» bl.a. her:
«Utbyggingsavtaler kan regulere at kommunen eller andre skal ha fortinnsrett til å kjøpe en andel av boligene innenfor et avgrenset område til markedspris»
Rødt foreslo å ta ut «til markedspris». Hensikten er at kommunen skal undersøke mulighetene for å kunne få til billigere boliger. F.eks kunne søke om dispensasjon fra lovverket for å kunne stille krav om at kommunale boliger og/eller borettslag med husleieregulering innen større utbygginger skal kunne fritaes for tomtekostnader m.m.
Frønes og Arbeiderpartiet stemte for markedet – som vanlig. Alternativet ble ikke engang med på høringen. Grunnleggende for sosial boligpolitikk er å hindre spekulanter i å kunne ta store profitter med kunnstig høye kjøps- eller leieprisen på boliger. Er det dette Frønes og AP oppfatter som urealistisk?
Jeg vet ikke hvilke holdninger Frønes eller andre i AP har i sin sjel. Bare hva de gjør når de stemmer i kommunestyret. Om Frønes har andre holdninger så må hun sørge for at de kommer til uttrykk i politiske handlinger.
Et Arbeiderparti som faktisk tok opp i gjen sosial boligbygging ville være fint. Men det blir nok som å vente på Godot.

Geir Christensen

Innlegget til Tone Frønes: 

Boligpolitikken

Nei, Geir Christensen: Arbeiderpartiets representanter i Nesodden kommunestyre har ikke klokkertro på «markedet».
I ditt innlegg i Amta 14. juni viser du til at Nesodden Arbeiderpartis representanter konsekvent har stemt mot vedtaksforslag som ville gjøre boligpolitikken mer ansvarlig. Vet ikke hvilke vedtaksforslag du sikter til. Men det er riktig av vi sjelden støtter vedtaksforslag fra Rødt, fordi vi mener de er urealistiske.
Nesodden Arbeiderparti er opptatt av sosial boligbygging og at den nye kommuneplanen må legge til rette for det. Derfor etterlyste jeg en oversikt over de eiendommer som kommunen eier, og administrasjonen ga oss en fin oversikt. Som kjent er det enklere å få til en sosial boligbygging der vi selv eier tomtene.
Den 30.11.17 behandlet Helse og omsorgsutvalget
Jeg reagerte på setningen og tok opp at det ikke stemte med Samfunnsdelen i den nye kommuneplanen der det under «Godt boligsosialt arbeid» heter
*Aktivt tilrettelegger i boligsosialt arbeid. Kommunen legger til rette for at ingen skal være bostedsløse.
*Kommunen har differensierte boliger tilpasset ulike behov.
*Utarbeider strategi for «fra leie til eie».
Jeg tok det opp igjen i kommunestyret og rådmannen bekreftet at ingen blir bedt om å flytte fra kommunen. Under arbeidet med samfunnsdelen hadde ikke jeg inntrykk av at noen representanter gikk mot forslagene under «Godt boligsosialt arbeid».
Det er derfor drøyt av Rødt å tillegge kommunestyrets representanter holdninger vi ikke har. Når vi vedtar kommuneplanens samfunnsdel, så vedtar vi også at kommunen skal ha differensierte boliger tilpasset ulike behov. Jeg regner med at også Rødt stemmer for det.

Tone Frønes

Forsterkede boliger og samarbeid

Løesfeltet har store utfordringer med rus. Kommunens initiativ for å bygge tre forsterkede boliger

andre steder i kommunen er et sent, men godt tiltak.  For beboerne er det et viktig helsetiltak med flytting og integrering i nytt bomiljø.  Samarbeid mellom beboere og nabolag er et viktig element for å få til god utvikling. 

All plassering av kommunale boliger knyttet til rus eller psykiatri vil være omstridt. Det er mye frykt knyttet til slike boliger. Vi har hatt store protester i forbindelse med bl.a. Bekkeblomvegen og Østråt. Mest før åpning, lite etterpå. Mye usikkerhet er naturlig. Det må møtes med kunnskap og tiltak for integrering.  Da må man møtes å snakke sammen. Vi har gode erfaringer fra Bekkeblomvegen når det ble bygget. 

På Varden har kommunen gjort det motsatte. Avvist alle henvendelser og nektet å gå i dialog. Det er dumt. Nå, før boligene er bygd og tildelt beboere, kan det snakkes allment om det og i dialog uten å krenke personvernet. Hvorfor administrasjonen og det politiske flertallet er så steinhardt imot dette, er for meg uforståelig. Men en form for lukkethetskultur har vi på mange områder i kommunen. Erklæringene om "åpenhet" i offentlige dokumenter står i grell kontrast til praksisen. 

Kunnskapen om å forholde oss til mennesker med rusproblemer trenger vi alle. På Nesodden må vi regne med mellom 500 og 1000 mennesker med rusproblemer. Rusproblemer finnes i mange nabolag og familier.  Rusmisbrukere er forskjellige, men ikke en spesielt farlige gruppe mennesker. Bare mennesker med en sykdom: avhengighet. Og som alle med helseplager trenger rusmisbrukere omsorg og støtte, ikke frykt og avvising.  Det er sannsynligvis adskillig farligere å bo nær et skjenkested enn å bo nær en rusmisbruker. 

Kommunen kunne brukt anledningen til å møte naboene. Bidratt med kunnskap og gått i dialog om hva slags tiltak kommunen vil stå for. Kunnskap som vi alle trenger noen ganger i livet. Det ville bygge ned fronter og bidratt til integrering og bedre folkehelse på begge sider. I steden får vi konflikt. I dette tilfelle går det dessverre ut over både beboerne og deres nye nabolag.

Vi oppfordrer nok en gang til å gjøre som Rødt ble nedstemt på i kommunestyret:

«Rådmann bes arrangere åpent møte for naboer/brukere av området.»

Rødt
Geir Christensen

Hvorfor må alle reise på jobb 5 dager i uka?

Gjesteblogger: Espen Munch

Hvorfor må alle være på samme sted til samme tid?
Tenk over det når du står presset mot vinduet i en stappfull trikk eller svetter kollektivt på en Nesoddbuss eller kjører i 5 km i timen på motorveien på vei til jobb.
Det må ikke være sånn.
Moderne kommunikasjonsteknologi gjør det mulig at ikke alle arbeidstakere må være på samme sted til samme tid. Hvis ikke du er nødt til å være på arbeidsplassen samtidig med de andre. Eller foretrekker det. Epost, telefon, chat, virtuelle møteplattformer og videomøter gjør det mulig at du kan kommunisere problemfritt med arbeidstakere som sitter andre steder.
Hvor mange vil så helst slippe å måtte reise inn til kontorplassen sin hver arbeidsdag?
Firmaet Epson har spurt kontoransatte i EMEA-land (http://istizada.com/list-of-emea-countries/), inkludert nordmenn, om de vil jobbe like bra eller bedre med hjemmekontor tre dager i uka. Nesten 40% av nordmennene sier ja, mot 24 % internasjonalt. (https://www.epson.no/…/hvis-norske-kontoransatte-kunne-valg…)
Et argument mange bruker for at alle skal reise inn til kontorplassen sin på daglig basis, er samarbeid, kontakt med kolleger, og arbeidsmiljø. Men vi må anta at de som svarte ‘ja’ i undersøkelsen over, har tatt dette med i betraktningen. Teknologi gjør det lett å ha kontakt med kolleger og miljø, uanvhengig av avstand.
Hvis 20-30-40% av arbeidstakerne jobber fra andre steder enn arbeidsplassen, vil rushtrafikken til og fra de store byene bli kraftig redusert eller borte, og alle vil trives bedre.
Når rushtrafikken blir mindre eller borte, vil forurensende utslipp gå ned.
Når rushtrafikken slutter å være et problem for trivsel og miljø, vil det heller ikke være behov for ny og svært kostbar infrastruktur.
Samfunnet vil spare store penger, og unngå feilinvesteringer i infrastruktur, som veiutbygging som fort kan bli avleggs med ny teknologi, som f eks selvkjørende biler.
La oss våge.