Kommunal omsorgssvikt

Anita Nilsen er kommunalsjef for helse- og omsorg

Det kommunale helse- og omsorgsapparatet betyr svært mye for vår velferd. Ansatte i kommunen gjør en stor jobb innenfor svært trange økonomiske rammer.   Mange er fornøyd og glade for tilbudene de får. Å ta vare på  og utvikle  disse tjenestene er svært viktig.

Som det framgår av flere artikler fra Rødt, er det imidlertid også alvorlige svikt og dystre trekk ved utviklingen.  Dette er ikke  tilfeldigheter,men henger  sammen med en presset kommuneøkonomi.  Mellomlederne blir i stadig større grad nødt til å være budsjettvoktere på bekostning av sitt faglige ansvar. Pasientens behov får mindre betydning enn å hindre budsjettoverskridelser.
Å spare seg til fant

Denne formen for budsjettstyring som praktiseres er  på lang sikt ekstremt dyr.
Å unngå spesialundervisning for ett barn med skrive og lesevansker kan spare årets budsjett for kr 100 000,-
Men hva koster det samfunnet med et barn som vokser opp uten å kunne lese og skrive de neste 70 årene?.
Tilsvarende kan det spares hundretusener på å avslå rehabiltering på «årets budsjett».  Dette er dyre og delvis «ikke lovpålagte» tjenester, men de samfunnsmessige  kostnadene kan bli svært høye dersom konsekvensene til slutt blir varig arbeidsuførhet og uførepensjon.

Et verdispørsmål

I tillegg er spørsmålet om hvordan vi behandler våre svakeste et viktig verdispørsmål. Et samfunns verdighet kan måles på det.


Politisk og administrativ ansvarsfra-skrivelse

Beate Fahre leder Helse- og omsorgsutvalget

Administrasjonen og lederen for Helse- og omsorgsutvalget har nektet å  svare konkret på spørsmål fra Nesoddposten.  I tillegg som det framgår av annen artikkel i dette nummeret, har  leder for Helse- og omsorgsutvalget, Beate Fahre (H) satt disse alvorlige tilfellene av omsorgssvikt på dagsorden i utvalget  og  nektet Rødts medlemmer i utvalget å stille spørsmål til administrasjonen om disse forholdene. Saken er bragt inn for kommunestyret og det gjenstår å se om kommunestyret har en like passiv holdning til disse sakene.  Et bakteppe for  disse hendelsene er  jo unektelig de store budsjettnedskjæringene  de siste årene på i alt ca 50 millioner som AP, H og MDG har stått bak. .

Tre ubesvarte spørsmål til hendelsene:

På grunn av denne totale tausheten omkring disse hendelsene vil mange  føle seg utrygge inntil følgedne spørsmål er besvart:

- Hvilke tiltak er  gjort for at slikt ikke skal gjenta seg?
- Er det nå gitt nødvendig opplæring?
- Hva slags ny rutiner er innført?

Rødts krav:

- Ledere og tildelingsteam må sette pasientene og faglig ledelse i sentrum. «Faglig forsvarlig» må trumfe «årets budsjett».
- Råd fra spesialist-helsetjenesten må følges.
- Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten må utvikles for å styrke kommunens kompetanse. - Personvernet skal bare brukes til å verne brukere, ikke til å beskytte administrativ og politisk ledelse mot innsyn.
- Folkevalgte (og innbyggerne) skal få detaljert kunnskap om drift samt utfordringer og full åpenhet om systemproblemer.
- Kommunestyret må ta sitt ansvar som ledelse alvorlig og ikke gjemme seg bak administrasjonen.
- Økonomiske vansker med å klare de store oppgavene som staten har pålagt kommunen må synliggjøres, ikke dekkes over med dårlige tjenester.