Vil Nesoddmarka og landbruket overleve?

Den friske lufta, naturen og nærheten til sjøen  lokker folk til å bosette seg her

på halvøya. Spørsmålet blir hvor mange hus, veier og parkeringsplasser idyllen tåler.

Når begynner utviklingen å medføre utryddelse for dyr, planter og deres leveområder ? Oslofjordområdet er et spesielt rikt biologisk område, og vi er forvaltere av det.

Nesoddmarka er  med sine ca 61 kvadratkillometer  ikke stor. Langrennet «Nesodden på langs» er 16,5 km, ikke akkurat noe langløp. Det krysser offentlig vei 7 ganger for å komme fra Myklerud til Berger. Forbindelseslinjene til sjøen er få.

Jordbruksarealene er også under press.

Nå trues marka og jordbruksarealene av stort byggepress.  Direkte gjennom forslag om bl.a. boligbygging i skogen til Vestre  Skoklefall gård og rundt Skoklefalltjern. Indirekte kanskje betydelig mer gjennom massiv utbygging utenfor marka som i neste omgang krever infrastruktur som skoler, barnehager, veier, parkeringsplasser osv som kommunen ikke har avsatt tomter til.

Strategien er  lik den man  bruker for å spise en elefant.
- Du tar en bit av gangen.  Summen av tilsynelatende små dispoensasjoner og omreguleringer blir fort dramatisk. Akkurat som i strandsonen styres fort kommunen gjennom dispensasjoner.


Rødt vil:

Ta vare på det unike biologiske mangfoldet i indre Oslofjord gjennom å verne marka, strandsonen og forbindelseslinjer imellom.
Den eneste måten å få til varige byggegrenser vi ser er at Nesoddmarka vernes gjennom markaloven. Da reduseres mulighetene for å dispensere eller omregulere bitevis, slik det nå gjøres.  (Vi vil se på byråkratiske utfordringer som loven innebærer for landbruket for å unngå å skape ekstra vansker for skjødsel av skogen.)
Siden flertallet i kommunestyret er mer opptatt av utbyggernes interesser enn innbyggerne og naturen trengs en kraftig oppinion for å få satt ned varige byggegrenser.