Saksinnlegg – Gro Borettslag – Formannskapet 18. oktober
Den viktigste faktoren for å skape sosial nød, familieproblemer og å utvikle fattigdom i Norge er de ekstremt høye boligkostnadene vi har. Det er særs ondskapsfullt at ett land med galopperende rikdomsutvikling er i ferd med å få ett økende sjikt fattige og å skape store problemer for folk som skal etablere seg.
Å utvikle en kommunal politikk for å skaffe billige boliger til ungdom i etableringsfasen og andre som kommer i vanskeligheter er en stor sosialpolitisk utfordring.
Årsakene til de kunstig høye boligprisene er:
- Offentlig støtte til sosial boligbygging er stort sett avviklet. Billig tomt, vann og kloakk som kommunene før ordnet, er i dag svært uvanlig. Husbanken er etter dom i ESA pålagt redusert til å gi tilbud på markedsvilkår, skattefritaket er fjernet m. m.
- Ågervirksomhet er for boliger igjen blitt dominerende. Mens byggingen er blitt billigere har prisene økt ved at tomteiere og spekulanter har fått anledning til å utnytte monopolsituasjonen som tomtemangel i pressområder gir, til å presse prisene kunstig opp. Det er sannsynlig at mesteparten av de ca 1,7 mil som kjøperne i Grobygget har betalt har gått til tomteeier, utviklingsselskap, meglere med mer som en slags ågerskatt. Byggekostnadene er relativt fallende og utgjør antakelig mindre en halvparten av prisen. Gjelsten er en av de som investerer stort i eiendom og som sier offentlig at han forventer seg 40 % avkastning på investeringene sine. Når han raste rundt på fjorden er leketøyet hans bl.a. betalt av ungdom med bokostnader til langt op over ørene.
Å få til en sosial boligpolitikk igjen krever både at ågervirksomheten – monopolspillet som holder boligprisene kunstig høye og stigende – blir begrenset eller stoppet og at det offentlige igjen legger store penger i boligbygging.
Prisregulering – varig – er et nødvendig virkemiddel for å få til dette. Skal du prisregulere en liten del av boligmarkedet forutsetter dette at boligene i utgangspunktet ligger betydelig under markedspris. Det er mulig enten ved at det offentlige bidrar eller ved at utbygger påtvinges avtaler som tvinger ham til å selge deler av boligmassen betydelig under markedspris.
I tilfellet Gro Borettslag manglet denne forutsetningen. Alle leiligheter i Gro ble solgt til markedspris. Den andelen Nesodden kommune forlagte tildelingsrett på og som er prisregulert, gav kjøperne ikke noen økonomiske fordeler kjøpsmessig. Derimot ble det lagt restriksjoner på salg som gjør at leilighetene ikke vil følge prisveksten i markedet. På sikt vil derfor leilighetene i Gro Borettslag bli billige for nye kjøpere. Det vil frembringe kommunal tildelingsrett til billige boliger som kommunen sårt trenger.
Hele fordelen som eventuelle nye kjøpere vil få, betales av nåværende eiere som har fått leilighetene tildelt av kommunen. Poenget med kommunale tildeling av leiligheter må være å hjelpe ungdom som har vansker på det oppblåste monopolmarkedet vi har i dag. Det må bety at de får kjøpe på vilkår som er bedre enn det markedet kan gi. Nå har de fått vilkår som er dramatisk mye dårligere. Konkret betyr dette for Ann Kristen Gullie at hun ikke har økonomiske forutsetninger for å bytte til en leilighet med 1 soverom mer. Hun er enslig forsørger med 2 barn og student. Da eldstedatter er i tenårene ønsker hun at barna skal få hvert sitt soverom. (Eller å få yngstemann ut av mammas soverom). Da prisforskjellene mellom nåværende bolig og det hun må betale for leilighet i samme blokk er blitt så dramatiske at dette ligger utenfor hennes økonomiske muligheter. Rødt forutsetter at det ikke er de med vanskeligheter på boligmarkedet som skal betale kostnadene for at kommunen på sikt skal få tildelingsmuligheter på billigboliger. Å utnytte vanskene til ungdom på boligmarkedet til å flå de ekstra er under kommunens verdighet. Se for øvrig regnestykket som Gro Borettslag har satt opp som etter min vurdering gir et realistisk bilde av situasjonen.
Prisreguleringen og konsekvensen av den var ukjent for kjøperne og ble først oppdaget når bytte av bolig ble aktuelt. Meglerfirmaet har opptråd uetisk og det er grunn til å tro at de er erstatningspliktige for å ikke å ha gitt viktig innformasjon til kjøperne. Det er offentlig reist tvil om salget av kommunalt tildelte leiligheter er gjort på falske premisser. Dette setter kommunens omdømme i fare. Det er derfor viktig for kommunen å få avklart dette spørsmålet. Jeg vil derfor foreslå at kommunen gjør tiltak for å få spørsmålet avklart, om nødvendig juridisk. En rettssak er ikke mellom likeverdige parter. 10 ungdommer – som i utgangspunktet har dårlig økonomi – må føre en kostbar rettssak mot et rikt firma med god tilgang på juridisk hjelp. Skal saken avklares er det behov for at kommunen hjelper den svake parten i saken.
På bakgrunn av denne vurderingen vil jeg fremlegge følgende forslag:
1. At kjøpere som får bolig etter kommunal tildeling får tilstrekkelige opplysninger om vilkårene de kjøper på, er av stor viktighet for kommunens anseelse. Kommunen vil derfor be meglerfirma om en redegjørelse for hvordan de har formidlet opplysningene om kommunes vilkår aktivt til kjøperne. - dersom ikke meglerfirma kan godtgjøre at kjøperne utvetydig er informert om betingelsene, vil kommunen være borettslaget behjelpelig med å få saken rettslig belyst. 2. Formannskapet ber om at det utredes hvordan borettslagsmedlemmene kan sikres vilkår som ikke er dårligere enn det markedet gir. Det er ønskelig med andre løsninger enn fjerning av prisregulering. Dersom fjerning av prisregulering foreslåes, må det samtidig utredes hvordan kommunen kan skaffe tilsvarende antall billige boliger for kommunal tildeling.
Forslaget fkk 2 stemmer i formannskapet (Rødt og KrF)
Saken er anket inn for formannskapet
Thursday, October 18, 2007
Saturday, October 13, 2007
Strandsone i fare
Kommunens arealplan bestemmer hva de forskjellige områdene skal brukes til. Svært mange saker knyttet til strandsonen ble behandlet på kommunestyremøtet i september da forslag til ny arealdelplan ble diskutert før den nå er lagt ut til høring blant innbyggerne. Sin vane tro gikk betongkameratene (AP, H og FrP) inn for regulering til boligbygging over en lav sko. Det gjaldt bl.a. områder ved Solbergskogen, Grøstad skog, Øvre Utsiktsvei på Tangen og Nedre Movei på Oksval. Kommunestyrets flertall sender bl.a. disse områdene på høring regulert til boligformål. De ligger i strandsonen eller nær ved den og skal etter statlige retningslinjer særskilt beskyttes. Det overraskende er ikke at betongkameratene har vansker med å se poenget med å beskytte strandsonen. Det overraskende er at Venstre i alle sakene var enig med dem. I det nye kommunestyret kommer Venstre i vippeposisjon. Det er derfor naturlig å spørre Venstre om hvorfor de ikke vil regulere/beholde ovennevnte områder til friluftsområder, men vil tillate boligbygging der.
Geir Christensen
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Rødt Nesodden
Alt er ikke svart!
Regjeringen har fått mye kjeft for at statsbudsjettet ikke inneholder tiltak for å hjelpe de fattigste. Sosialhjelp og uførepensjoner går det dårlig med. Vår rikdom kan ikke brukes på slikt. Mange finner det urimelig å kritisere ett godt statsbudsjett på grunn av disse detaljene. Trygve Hegnar kan fortelle at vi har fått 40 nye milliardærer siste år. Nå har vi 159 av dem. Formuen til Norges 400 rikeste økte med 168 milliarder til 726 milliarder. De har godt håp om å komme opp i 1000 milliarder i løpet av 2008.
Regjeringen vet å ta vare på sine venner?
PS 168 milliarder tilsvarer ca 36 000 kroner pr innbygger i Norge. Det er greit å ha i bakhodet når kommunestyret på Nesodden skal diskutere om vi har råd til å sette opp sosialhjelpssatsene, om gebyrene på helsetjenester må økes, om skoler kan pusses opp, om tilbudet om spesialhjelp til elever kan bedres osv.
Geir Christensen
Rødt Nesodden
Regjeringen vet å ta vare på sine venner?
PS 168 milliarder tilsvarer ca 36 000 kroner pr innbygger i Norge. Det er greit å ha i bakhodet når kommunestyret på Nesodden skal diskutere om vi har råd til å sette opp sosialhjelpssatsene, om gebyrene på helsetjenester må økes, om skoler kan pusses opp, om tilbudet om spesialhjelp til elever kan bedres osv.
Geir Christensen
Rødt Nesodden
Sunday, September 23, 2007
Forsvar hurtigbåttilbudet
Etter mye trøbbel med anbudssystemet gikk et skjørt flertall i fylkestinget inn for å drive båttrafikken i fylkeskommunal regi. Forutsetningene var at de fikk overta Nesodden sine aksjer i Nesoddbåtene vederlagsfritt.
"Betongkammeratene" på Nesodden (H, FrP og AP) kunne ikke akseptere dette og ville isteden tjene penger på Båtselskapet. Nå sitter vi med ett anbud for de neste 15 til 25 årene og aksjer i ett verdiløst rederi.
Når anbudskontrakten ble kjent er hurtigbåttilbudet på kvelden borte og det mangler tilfredsstillende reservebåtopplegg ved is m.m. Lenge før anbudet har trådd i kraft er det altså tydelig at tilbudet til de reisende blir dårligere.
Anbudssystemet innebærer at fortjenesten til selskapet er avhengig av at driften gjøres billigst mulig. Vi kan derfor regne med flere konflikter rundt å få akseptable reisevilkår. Erfaringene fra Frogn med anbud på renhold tyder på trøbbel og sparing på alt.
Avgjørende for at trafikken drives godt at oppdragsgiver – Fylkestinget – tar ansvar. Så langt har vi ikke klart å finne ett eneste rav fra noe organ i Fylkestinget til rutetilbudet. De har bare fått SLs anbudsgrunnlag til høring, strengt konfidensielt - med forbud mot å drøfte det med trafikkantene, og returnert det med ett ok. Det virker som om SL styrer Fylkestinget, ikke motsatt.
I AMTA(22. august) sier fylkesvaraordfører Siri Hov Eggen (AP) "Jeg kan ikke instruere SL i enkeltruter. Sånn går det ikke an å gjøre det"
Hva skal vi med politikere som ikke kan instruere bedriftene de eier på våre vegne? Er det ikke Akershus Fylkesting som har vedtatt konkurranseutsetting og står ansvarlig for vilkårene?
Båttilbudet, og kvaliteten på det, er av stor betydning for Nesodden. Vi må organisere oss for å sikre god drift. Støtt opp om båtpendleraksjonen.
RV vil på kort sikt:
Foreslå hurtigbåt på kveldrutene til Nesodden og at ytterligere hurtigbåtruter utredes.
Kreve tilfredsstillende reservebåtløsninger
På lang sikt vil vi anbudsordningen til fordel for fylkeskommunal drift.
Ett samarbeid mellom en aktiv båtpendleraksjon og støttespillere i Fylkestinget er en kraft som kan sørge for fortsatt utvikling av båttilbudet.
Rød Valgallianse på Nesodden
Rød Valgallianse i Akershus
"Betongkammeratene" på Nesodden (H, FrP og AP) kunne ikke akseptere dette og ville isteden tjene penger på Båtselskapet. Nå sitter vi med ett anbud for de neste 15 til 25 årene og aksjer i ett verdiløst rederi.
Når anbudskontrakten ble kjent er hurtigbåttilbudet på kvelden borte og det mangler tilfredsstillende reservebåtopplegg ved is m.m. Lenge før anbudet har trådd i kraft er det altså tydelig at tilbudet til de reisende blir dårligere.
Anbudssystemet innebærer at fortjenesten til selskapet er avhengig av at driften gjøres billigst mulig. Vi kan derfor regne med flere konflikter rundt å få akseptable reisevilkår. Erfaringene fra Frogn med anbud på renhold tyder på trøbbel og sparing på alt.
Avgjørende for at trafikken drives godt at oppdragsgiver – Fylkestinget – tar ansvar. Så langt har vi ikke klart å finne ett eneste rav fra noe organ i Fylkestinget til rutetilbudet. De har bare fått SLs anbudsgrunnlag til høring, strengt konfidensielt - med forbud mot å drøfte det med trafikkantene, og returnert det med ett ok. Det virker som om SL styrer Fylkestinget, ikke motsatt.
I AMTA(22. august) sier fylkesvaraordfører Siri Hov Eggen (AP) "Jeg kan ikke instruere SL i enkeltruter. Sånn går det ikke an å gjøre det"
Hva skal vi med politikere som ikke kan instruere bedriftene de eier på våre vegne? Er det ikke Akershus Fylkesting som har vedtatt konkurranseutsetting og står ansvarlig for vilkårene?
Båttilbudet, og kvaliteten på det, er av stor betydning for Nesodden. Vi må organisere oss for å sikre god drift. Støtt opp om båtpendleraksjonen.
RV vil på kort sikt:
Foreslå hurtigbåt på kveldrutene til Nesodden og at ytterligere hurtigbåtruter utredes.
Kreve tilfredsstillende reservebåtløsninger
På lang sikt vil vi anbudsordningen til fordel for fylkeskommunal drift.
Ett samarbeid mellom en aktiv båtpendleraksjon og støttespillere i Fylkestinget er en kraft som kan sørge for fortsatt utvikling av båttilbudet.
Rød Valgallianse på Nesodden
Rød Valgallianse i Akershus
AP og Høyre med valgbløff om kulturhus
I vår vedtok "betongkameratene" (H, Ap, Frp med V på slep) å selge Varden og å starte utbygging av rådhus/ungdomsskole, bibliotek og kulturhus på Tangen. Det eneste forpliktende i vedtaket er salget av Varden som tvinger fram nytt rådhus som prioritet én. Å vedta en utbygging som det mangler minimum 160 millioner på at kommunen kan betale er oppsiktsvekkende. At de blåser i administrasjonens utredninger som sier at dette ikke kan gjennomføres uten betydelige skadevirkninger for omsorg og opplæring er uansvarlig. At de ikke tar hensyn til kontrollutvalget sin enstemmige (inklusive AP og Høyres medlemmer) advarsel om at vedtak ikke måtte fattes før finansieringen er på plass er tragisk.
Når Amta spør partiene om finansiering, svarer AP og Høyre ikke noe konkret. De vet at de ikke har penger, og ljuger for velgerne. I virkeligheten har de torpedert kulturhusideen ved å kjøre fram prioritering av nytt rådhus. I motsetning til FrP som innrømmer at pengene ikke finnes, later de som om kulturhuset kan bygges.
Luftslott hører hjemme i drømmer – ikke i valgprogrammer. Vi utfordrer AP og Høyre til å:
Legge fram en finansieringspakke som er troverdig og forteller hvor pengene skal hentes. Eller
innrømme at kulturhuset bare er valgbløff.
Nytt rådhus kommer først på dagsorden. Det blir sikkert et fint ordførerkontor. Tenk da på de eldre som ikke får sykehjemsplass og ungdommene som faller utenfor fordi lærerne ikke lenger har tid til å ta seg av dem. Det er de som må betale prisen.
Rød Valgallianse ønsker å være ansvarlige, og vil ha en fullstendig finansieringsplan for dette prosjektet, som ikke skal gå på bekostning av alle de tjenestene kommunen skal yte til sine innbyggere.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Når Amta spør partiene om finansiering, svarer AP og Høyre ikke noe konkret. De vet at de ikke har penger, og ljuger for velgerne. I virkeligheten har de torpedert kulturhusideen ved å kjøre fram prioritering av nytt rådhus. I motsetning til FrP som innrømmer at pengene ikke finnes, later de som om kulturhuset kan bygges.
Luftslott hører hjemme i drømmer – ikke i valgprogrammer. Vi utfordrer AP og Høyre til å:
Legge fram en finansieringspakke som er troverdig og forteller hvor pengene skal hentes. Eller
innrømme at kulturhuset bare er valgbløff.
Nytt rådhus kommer først på dagsorden. Det blir sikkert et fint ordførerkontor. Tenk da på de eldre som ikke får sykehjemsplass og ungdommene som faller utenfor fordi lærerne ikke lenger har tid til å ta seg av dem. Det er de som må betale prisen.
Rød Valgallianse ønsker å være ansvarlige, og vil ha en fullstendig finansieringsplan for dette prosjektet, som ikke skal gå på bekostning av alle de tjenestene kommunen skal yte til sine innbyggere.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Hva vil SV gjøre med at vi ikke har råd til kulturhus?
RV og SV er helt enige om at det er dumt å vedta et kjempeprosjekt med rådhus, skole og kulturhus på Tangen uten å kunne si hvordan det skal betales. I en kommune som har en serie skandaler med manglende omsorgtilbud og nedskjæringer i skolen bak seg, må akutte omsorgs- og skolebehov komme først.
Men: Vårt gamle bibliotek trenger sårt nye lokaler og omfattende opprustning. Bedre scene og forsamlingslokaler enn det vi har i vårt slitte Samfunnshus er slett ikke noe urimelig ønske. Kulturhus må med på den lange lista over investeringer Nesodden kommune trenger. Og lista er mye lenger og krever penger Nesodden ikke har: ny Tangenåsen ungdomsskole, opprusting og oppussing av øvrige skoler, 32 nye sykehjemsplasser, omsorgsboliger/lavterskelboliger for folk med rus- og psykiatriproblemer, rådhus ...og i tillegg en rekke investeringer vi ikke må ha, men gjerne ønsker oss.
Vi må enten stå fram med økonomiske måter å løse investeringsbehovene på eller si at moderne bibliotek og scene ikke hører med til det en kommune i søkkrike Norge kan unne seg.
Finansminister Halvorsen la beslag på over 30 skattemillioner da hun satte ned skatteøret til kommunene fra 2007. Dette er siste struping av kommunene som fra 1980 til i dag har fått redusert sin andel av Norges ressurser fra 18% til 14%.
Før forrige kommunevalg snakket SV om sivil ulydighet og kamp mot Bondevikregjeringen for å få mulighet til å drive kommunen forsvarlig. I høst stemte de mot RVs forslag om å protestere på senkingen av skattøret. Vi spør SV:
Er kulturhus – i tillegg til å løse alle de akutte behovene innen skole og omsorg – et tilbud Nesoddens befolkning skal kunne forvente?
I tilfelle – hvordan vil dere skaffe finansiering?
Rød Valgallianse ønsker at kommunene skal få tilbake den andelen av "kommuneskatten" som Stortinget gjennom de siste 15 årene har vedtatt å overføre til staten. I første omgang 20 milliarder….
Geir Christensen
Men: Vårt gamle bibliotek trenger sårt nye lokaler og omfattende opprustning. Bedre scene og forsamlingslokaler enn det vi har i vårt slitte Samfunnshus er slett ikke noe urimelig ønske. Kulturhus må med på den lange lista over investeringer Nesodden kommune trenger. Og lista er mye lenger og krever penger Nesodden ikke har: ny Tangenåsen ungdomsskole, opprusting og oppussing av øvrige skoler, 32 nye sykehjemsplasser, omsorgsboliger/lavterskelboliger for folk med rus- og psykiatriproblemer, rådhus ...og i tillegg en rekke investeringer vi ikke må ha, men gjerne ønsker oss.
Vi må enten stå fram med økonomiske måter å løse investeringsbehovene på eller si at moderne bibliotek og scene ikke hører med til det en kommune i søkkrike Norge kan unne seg.
Finansminister Halvorsen la beslag på over 30 skattemillioner da hun satte ned skatteøret til kommunene fra 2007. Dette er siste struping av kommunene som fra 1980 til i dag har fått redusert sin andel av Norges ressurser fra 18% til 14%.
Før forrige kommunevalg snakket SV om sivil ulydighet og kamp mot Bondevikregjeringen for å få mulighet til å drive kommunen forsvarlig. I høst stemte de mot RVs forslag om å protestere på senkingen av skattøret. Vi spør SV:
Er kulturhus – i tillegg til å løse alle de akutte behovene innen skole og omsorg – et tilbud Nesoddens befolkning skal kunne forvente?
I tilfelle – hvordan vil dere skaffe finansiering?
Rød Valgallianse ønsker at kommunene skal få tilbake den andelen av "kommuneskatten" som Stortinget gjennom de siste 15 årene har vedtatt å overføre til staten. I første omgang 20 milliarder….
Geir Christensen
Nesoddbåtene: Anbud betyr dårligere tilbud
Høyre og Frp, godt hjelpet av Arbeiderpartiet på Nesodden og Venstre i fylkestinget sørget for å få lagt båttrafikken ut på anbud. Når avtalen ble kjent viste det seg at hurtigbåten på kveldsrutene var borte og at reserveløsning ved is for lysakerruta ikke fantes. Anbud tilgodeser billige selskaper. Det betyr svært ofte dårligere tilbud. Det vi ser nå er sansynligvis bare starten. Båtanbudet kan godt utvikle seg til ett mareritt som ligner på hva Frogn har opplevd etter at kommunalt renhold ble gitt til ISS.
Sviker fylkestingspartiene Nesodden?
Fylkestinget forutsatte at rutetilbudet skulle opprettholdes ved overgang til anbud. Dette er ett tragisk dårlig utgangspunkt når trafikken 15 til 25 år fram i tid skal planlegges. Å opprettholde tilbudet i en region med sterk befolkningsvekst er ikke akkurat satsing på kollektivtrafikk. På toppen har SL nå i kontrakten tatt bort hurtigbåten om kvelden og reserverutene til Lysaker ved is. I virkeligheten har altså anbudutsettingen allerede nå gjort tilbudet mye dårligere. "Betongpartiene" ,AP, H og FrP,har gjort stor skade for Nesodden sine pendlere ved at de tvang fram anbud.
SL og eierne – Akershus Fylkesting - står fremdeles ansvarlig for vårt rutetilbud. Vi mener det må taes initiativ til en folkeaksjon for å tvinge fram mer hurtigbåt og sikring av Lysaker-ruta.
I AMTA 22. august sier fylkesvaraordfører Siri Hov Eggen:
Jeg kan ikke instruere SL i enkeltruter. Sånn går det ikke an å gjøre det.
Hva skal vi med politikere som ikke kan instruere bedriftene de eier på våre vegne? Er det ikke Akershus Fylkesting som har vedtatt konkurranseutsetting og instruert SL om vilkårene som skal gjelde?
Jeg vil utfordre Fylkespartiene til å svare på følgende.
Er å fjerne hurtigbåten på kveldene og manglende beredskap på Lysakerruta ved is ett brudd med forutsetningene fylkestinget satte for konkurranseutsetting?
- Vil dere pålegge SL å få tilbake disse ordningene
Rød Valgallianse vil, dersom vi igjen blir representert i fylkestinget, fremme forslag om at hurtigbåttilbudet skal opprettholdes og forsøkes utvidet. Reserveruter ved is må også være tilfredsstillende.
Geir Christensen
Pendler og 1.kandidat for RV
Sviker fylkestingspartiene Nesodden?
Fylkestinget forutsatte at rutetilbudet skulle opprettholdes ved overgang til anbud. Dette er ett tragisk dårlig utgangspunkt når trafikken 15 til 25 år fram i tid skal planlegges. Å opprettholde tilbudet i en region med sterk befolkningsvekst er ikke akkurat satsing på kollektivtrafikk. På toppen har SL nå i kontrakten tatt bort hurtigbåten om kvelden og reserverutene til Lysaker ved is. I virkeligheten har altså anbudutsettingen allerede nå gjort tilbudet mye dårligere. "Betongpartiene" ,AP, H og FrP,har gjort stor skade for Nesodden sine pendlere ved at de tvang fram anbud.
SL og eierne – Akershus Fylkesting - står fremdeles ansvarlig for vårt rutetilbud. Vi mener det må taes initiativ til en folkeaksjon for å tvinge fram mer hurtigbåt og sikring av Lysaker-ruta.
I AMTA 22. august sier fylkesvaraordfører Siri Hov Eggen:
Jeg kan ikke instruere SL i enkeltruter. Sånn går det ikke an å gjøre det.
Hva skal vi med politikere som ikke kan instruere bedriftene de eier på våre vegne? Er det ikke Akershus Fylkesting som har vedtatt konkurranseutsetting og instruert SL om vilkårene som skal gjelde?
Jeg vil utfordre Fylkespartiene til å svare på følgende.
Er å fjerne hurtigbåten på kveldene og manglende beredskap på Lysakerruta ved is ett brudd med forutsetningene fylkestinget satte for konkurranseutsetting?
- Vil dere pålegge SL å få tilbake disse ordningene
Rød Valgallianse vil, dersom vi igjen blir representert i fylkestinget, fremme forslag om at hurtigbåttilbudet skal opprettholdes og forsøkes utvidet. Reserveruter ved is må også være tilfredsstillende.
Geir Christensen
Pendler og 1.kandidat for RV
Rimeligere kollektivtrafikk
Rimeligere kollektivpriser – utfordring til partiene i Akershus
Mange partier snakker høyt om rimeligere kollektivpriser nå i valgkampen, i skarp kontrast til det de samme partiene har stått for i Fylkestinget. På ti år (fra 1997 til 2007) er takstene økt med 55 % - tre ganger så mye som gjennomsnittlig prisstigning. Akershus (og Norge) har verdens dyreste kollektivtrafikk. Bak denne prisstigningen står alle partiene i fylkestinget med to unntak: Høyre og FrP har foreslått enda dyrere billetter. Valgkamputspillene om rimeligere kollektivpriser er derfor ikke særlig troverdig.
Vi har heller ikke sett noe forslag til hvordan Fylkeskommunen skal finansiere priskuttene.
For de reisende er det viktig å vite hva de ulike partiene forplikter seg til i neste periode. RV har derfor skrevet til alle partiene i Akershus, og bedt om tilslutning til følgende:
Ingen kollektivtakster skal økes den neste fylkestingsperioden.
I løpet av 2 år skal takstene ha priskutt på minimum 30 % - lik den forsøksordningen som nå er på utvalgte ruter.
Prisen på ungdomskortet settes ytterligere ned fra 2008.
Vi har i tillegg oppfordret partiene til å legge frem forslag på hvordan priskutt i kollektivtrafikken skal finansieres.
RV imøteser svarene med stor interesse.
Geir Christensen
Mange partier snakker høyt om rimeligere kollektivpriser nå i valgkampen, i skarp kontrast til det de samme partiene har stått for i Fylkestinget. På ti år (fra 1997 til 2007) er takstene økt med 55 % - tre ganger så mye som gjennomsnittlig prisstigning. Akershus (og Norge) har verdens dyreste kollektivtrafikk. Bak denne prisstigningen står alle partiene i fylkestinget med to unntak: Høyre og FrP har foreslått enda dyrere billetter. Valgkamputspillene om rimeligere kollektivpriser er derfor ikke særlig troverdig.
Vi har heller ikke sett noe forslag til hvordan Fylkeskommunen skal finansiere priskuttene.
For de reisende er det viktig å vite hva de ulike partiene forplikter seg til i neste periode. RV har derfor skrevet til alle partiene i Akershus, og bedt om tilslutning til følgende:
Ingen kollektivtakster skal økes den neste fylkestingsperioden.
I løpet av 2 år skal takstene ha priskutt på minimum 30 % - lik den forsøksordningen som nå er på utvalgte ruter.
Prisen på ungdomskortet settes ytterligere ned fra 2008.
Vi har i tillegg oppfordret partiene til å legge frem forslag på hvordan priskutt i kollektivtrafikken skal finansieres.
RV imøteser svarene med stor interesse.
Geir Christensen
Tuesday, August 28, 2007
Uansvarlige politikere
Kunstgresskomiteen var ledet av Kjell Gudmundsen fra Høyre. Han stråler somen sol over resultatet. Og det er ingen tvil om at banen er bra forfotballen på Nesodden. Den er et viktig tiltak for barn og unge på Nesodden.Men utviklingen av økonomien i prosjektet er ikke bra for kommunekassa påNesodden. En pinlig historie som eksempel på uansvarlige politikere.
Reguleringsplanen ble sendt til sluttbehandling i kommunestyret 30 november2004 og fikk stor tilslutning. Saken hadde ikke økonomiske spørsmål tilbehandling, men vedlagt saken var en kostnadskalkyle fra konsulent som anslokostnadene til knappe 7 millioner. Tomt og tilleggskostnader gjorde at kommunestyret fikk forståelse av en totalpris på vel 9 millioner hvoravkommunen skulle bidra med ca 4.7 millioner. RV stemte i budsjettmøtet idesember 04 for prosjektet med denne kostnadsrammen som forutsetning. Men imars 2006 kommer saken tilbake, og prosjektet skal koste 16.2 millionerhvorav kommunen skal bidra med 8.3 millioner. I vår kom enda en ny regning,så nå er kostnadene totalt nesten 20 millioner!Idrettslaget har gjort en kjempejobb med dugnad og pengerulling. De har allære av sin innsats for banen. Men at politikere ikke klarer å styreøkonomien og ender opp med å akseptere at det er blitt over dobbelt så dyrt,er det grunn til å stille spørsmålstegn ved.
Kjell Gudmundsen er med på et mye større utbygging nå, rådhus, skole ogkulturhus på Tangen. Budsjett og planlegging er ikke på plass.Men vedtaket om salg av Varden er gjort slik at prosjektet er i gang. Detforeligger en konsulentrapport som anslår kostnadene til 385 millioner. Riktignok men det lille forbeholdet fra konsulentene om at tallene bygger påsvært tynne informasjoner og ikke inneholder alle utgifter. Kjell Gudmundsenvar er en ivrig agitator for prosjektet som ble vedtatt ved hjelp av betongkameratene H, FrP og Ap. Det første ekstra kostnadsoverslaget kom etter to måneder. Riktignok "bare" på 35 millioner.Jeg vil spørre Kjell Gudmundsen om:
1.. Hvor mye tror du prosjektet sprekker med denne gangen?
2.. Føler du deg skikket til å styre kommunens investeringer?
Geir Christensen
Nesodden Rød Valgallianse
Reguleringsplanen ble sendt til sluttbehandling i kommunestyret 30 november2004 og fikk stor tilslutning. Saken hadde ikke økonomiske spørsmål tilbehandling, men vedlagt saken var en kostnadskalkyle fra konsulent som anslokostnadene til knappe 7 millioner. Tomt og tilleggskostnader gjorde at kommunestyret fikk forståelse av en totalpris på vel 9 millioner hvoravkommunen skulle bidra med ca 4.7 millioner. RV stemte i budsjettmøtet idesember 04 for prosjektet med denne kostnadsrammen som forutsetning. Men imars 2006 kommer saken tilbake, og prosjektet skal koste 16.2 millionerhvorav kommunen skal bidra med 8.3 millioner. I vår kom enda en ny regning,så nå er kostnadene totalt nesten 20 millioner!Idrettslaget har gjort en kjempejobb med dugnad og pengerulling. De har allære av sin innsats for banen. Men at politikere ikke klarer å styreøkonomien og ender opp med å akseptere at det er blitt over dobbelt så dyrt,er det grunn til å stille spørsmålstegn ved.
Kjell Gudmundsen er med på et mye større utbygging nå, rådhus, skole ogkulturhus på Tangen. Budsjett og planlegging er ikke på plass.Men vedtaket om salg av Varden er gjort slik at prosjektet er i gang. Detforeligger en konsulentrapport som anslår kostnadene til 385 millioner. Riktignok men det lille forbeholdet fra konsulentene om at tallene bygger påsvært tynne informasjoner og ikke inneholder alle utgifter. Kjell Gudmundsenvar er en ivrig agitator for prosjektet som ble vedtatt ved hjelp av betongkameratene H, FrP og Ap. Det første ekstra kostnadsoverslaget kom etter to måneder. Riktignok "bare" på 35 millioner.Jeg vil spørre Kjell Gudmundsen om:
1.. Hvor mye tror du prosjektet sprekker med denne gangen?
2.. Føler du deg skikket til å styre kommunens investeringer?
Geir Christensen
Nesodden Rød Valgallianse
Arbeiderpartiets makt og manglende respekt for ungdommen
Emil Flakk fra AUF og AP på Nesodden synes det er en god start at Nesodden kommune tar inn to lærlinger i helsesektoren. (AMTA 14.august) Nå er det 30 elever som i år avsluttet VK1 i helsefag på Nesodden, hvorav bare halvparten får plass på VK2 for å få generell studiekompetanse. 15 elever er tiltenkt læretid. Noen får kanskje kontrakt i nabokommuner, men flertallet får ikke fullført opplæringen de har begynt på. RV synes det er svært respektløst overfor ungdommer som har brukt to år på en utdanning, at de ikke får muligheter for å avslutte den. Det er sløsing med både offentlige midler og ungdommens tid.
Så mye var APslagordet – alle skal med – verdt.
Når Flakk ikke svarer på spørsmålet mitt om AP vil støtte RVs interpellasjon om at Nesodden kommune skal ta inn så mange lærlinger som det er pedagogisk forsvarlig, regner jeg det som ett nei fra Arbeiderpartiet.
På toppen er det stor mangel på kvalifisert helsepersonell.
Arbeiderpartiet har makten
Flakk har ikke helt fått med seg at Arbeiderpartiet har makten på Nesodden. Det er flertallet i kommunestyret og ikke ordføreren som bestemmer. Arbeiderpartiet, SV og RV har 15 mandater og solid flertall dersom ”sosialistisk flertall” var ett poeng for Arbeiderpartiet. Dette har ikke AP ønsket. SV og RV har derfor som oftest kommet i mindretall.
Arbeiderpartiet har i de fleste kontroversielle sakene på Nesodden alliert seg med Høyre og Fremskrittspartiet. Denne blokken – betongpartiene – har også 15 mandater. De har stått for alle kontroversielle vedtak i siste periode. Høyre og FrP har ikke flertall alene. Vedtakene har bare kunnet bli fattet med APs støtte. Derfor bestemmer Arbeiderpartiet i Nesoddenpolitikken. De har alliert seg med Høyresiden og sørget for høyreflertall i viktige spørsmål som
Avfallsdeponeringen i fjorden
Blokker i Vanntårnåsen
Å kjøre trafikken til det nye Tangen senteret gjennom boligområde.
Å selge Varden og på den måten tvinge kommunen til å prioritere rådhus foran sykehjem og skoleoppussing.
Å presse fram anbud på Nesoddbåtene
Geir Christensen Nesodden Rød valgallianse
Så mye var APslagordet – alle skal med – verdt.
Når Flakk ikke svarer på spørsmålet mitt om AP vil støtte RVs interpellasjon om at Nesodden kommune skal ta inn så mange lærlinger som det er pedagogisk forsvarlig, regner jeg det som ett nei fra Arbeiderpartiet.
På toppen er det stor mangel på kvalifisert helsepersonell.
Arbeiderpartiet har makten
Flakk har ikke helt fått med seg at Arbeiderpartiet har makten på Nesodden. Det er flertallet i kommunestyret og ikke ordføreren som bestemmer. Arbeiderpartiet, SV og RV har 15 mandater og solid flertall dersom ”sosialistisk flertall” var ett poeng for Arbeiderpartiet. Dette har ikke AP ønsket. SV og RV har derfor som oftest kommet i mindretall.
Arbeiderpartiet har i de fleste kontroversielle sakene på Nesodden alliert seg med Høyre og Fremskrittspartiet. Denne blokken – betongpartiene – har også 15 mandater. De har stått for alle kontroversielle vedtak i siste periode. Høyre og FrP har ikke flertall alene. Vedtakene har bare kunnet bli fattet med APs støtte. Derfor bestemmer Arbeiderpartiet i Nesoddenpolitikken. De har alliert seg med Høyresiden og sørget for høyreflertall i viktige spørsmål som
Avfallsdeponeringen i fjorden
Blokker i Vanntårnåsen
Å kjøre trafikken til det nye Tangen senteret gjennom boligområde.
Å selge Varden og på den måten tvinge kommunen til å prioritere rådhus foran sykehjem og skoleoppussing.
Å presse fram anbud på Nesoddbåtene
Geir Christensen Nesodden Rød valgallianse
Tuesday, August 7, 2007
Hvitsnippranet.
210 millioner kroner, tilsvarende nesten fire NOKAS-ran, var styret i Norsk Hydros gave til 35 toppledere. Administrerende direktør Eivind Reiten fikk sjølsagt mest, 27,7 millioner kroner. I tillegg fikk han et lønnspåslag på 1 millioner kr pr år. Det smaker fugl av slikt!
For regjeringa ble situasjonen såpass kritisk at næringsminister Dag Terje Andersen måtte avbryte ferien, og ha oppklarende møte med styreleder Jan Reinås torsdag 2.august. Her ble det raskt enighet om hvem som var ansvarlig for styrevedtaket. Styret i Hydro hadde ansvaret, men regjeringa var orientert om hvordan opsjonsavtalene skulle avsluttes. Dermed var skapet satt på plass, og regjeringa kunne frikjennes. - Sådan er kapitalismen i Norge.
Adel
Opsjons- og fallskjermadelen i Norge har gjennom mange år, fra jappetida starta på 80-tallet, fått grafse til seg milliardbeløp. Dette har skjedd i både private og offentlig eide bedrifter. Hver gang slike tilfeller blir offentlig kjent (ikke alle blir det) så er det en voldsom blest - og den store trusselen blir dratt fram: «Dette kan true moderasjonen i lønnsoppgjørene». Men så har det hele blitt roet ned igjen. For det hele er en del av den formidable snuoperasjonen i Norge med overføring av verdiskapning i Norge fra arbeidstakersida til eierne og lederne.
Moral og politikk
«Vi kan ikke bryte inngåtte avtaler», sier minister Andersen. Men det holder ikke å dekke seg bak jussen i denne saken. Først og fremst dreier det seg om moral og politikk. Grådige ledere har ingen jobb uten eiernes tillit.
Uansett hva man måtte mene om opsjonsavtaler, så er det åpenbart for alle at premissene for utbetaling i dag er vesensforskjellig fra da avtalene ble inngått. Det er først og fremst India og Kina som er årsaken til den formidable aksjekursstigningen i industriselskap som Norsk Hydro. En vesentlig del av opsjonspengene burde derfor vært sendt dit. I tillegg er en viktig årsak sammenslutningen av Statoil og Hydro. Uansett hvor udugelig ledelsen i selskapet hadde vært, ville selskapet hatt en stor aksjekursstigning. Selvsagt kunne derfor opsjonsavtalene ha blitt reforhandlet.
Handlekraft???
Stoltenbergregjeringen vil ikke stanse utbetalingene. De nøyer seg med at pensjonisten Reinås trekker seg litt før tiden, og at Reiten avstår fra knappe 8 millioner slik at opsjonsfesten bare blir på 202 millioner. Skal slikt skremme grådige ledere fra å fortsette festen? Dette er bare avlat etter mediakjøret. Vi trenger en politisk kraft som ikke bare blinker til venstre men faktisk har tenkt å svinge også?
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
For regjeringa ble situasjonen såpass kritisk at næringsminister Dag Terje Andersen måtte avbryte ferien, og ha oppklarende møte med styreleder Jan Reinås torsdag 2.august. Her ble det raskt enighet om hvem som var ansvarlig for styrevedtaket. Styret i Hydro hadde ansvaret, men regjeringa var orientert om hvordan opsjonsavtalene skulle avsluttes. Dermed var skapet satt på plass, og regjeringa kunne frikjennes. - Sådan er kapitalismen i Norge.
Adel
Opsjons- og fallskjermadelen i Norge har gjennom mange år, fra jappetida starta på 80-tallet, fått grafse til seg milliardbeløp. Dette har skjedd i både private og offentlig eide bedrifter. Hver gang slike tilfeller blir offentlig kjent (ikke alle blir det) så er det en voldsom blest - og den store trusselen blir dratt fram: «Dette kan true moderasjonen i lønnsoppgjørene». Men så har det hele blitt roet ned igjen. For det hele er en del av den formidable snuoperasjonen i Norge med overføring av verdiskapning i Norge fra arbeidstakersida til eierne og lederne.
Moral og politikk
«Vi kan ikke bryte inngåtte avtaler», sier minister Andersen. Men det holder ikke å dekke seg bak jussen i denne saken. Først og fremst dreier det seg om moral og politikk. Grådige ledere har ingen jobb uten eiernes tillit.
Uansett hva man måtte mene om opsjonsavtaler, så er det åpenbart for alle at premissene for utbetaling i dag er vesensforskjellig fra da avtalene ble inngått. Det er først og fremst India og Kina som er årsaken til den formidable aksjekursstigningen i industriselskap som Norsk Hydro. En vesentlig del av opsjonspengene burde derfor vært sendt dit. I tillegg er en viktig årsak sammenslutningen av Statoil og Hydro. Uansett hvor udugelig ledelsen i selskapet hadde vært, ville selskapet hatt en stor aksjekursstigning. Selvsagt kunne derfor opsjonsavtalene ha blitt reforhandlet.
Handlekraft???
Stoltenbergregjeringen vil ikke stanse utbetalingene. De nøyer seg med at pensjonisten Reinås trekker seg litt før tiden, og at Reiten avstår fra knappe 8 millioner slik at opsjonsfesten bare blir på 202 millioner. Skal slikt skremme grådige ledere fra å fortsette festen? Dette er bare avlat etter mediakjøret. Vi trenger en politisk kraft som ikke bare blinker til venstre men faktisk har tenkt å svinge også?
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
Friday, July 27, 2007
Farvell til hurtigbåten?
Ikke noe skulle endre seg med overgang til anbud, meldte de privatiseringsivrige. Den første meldingen vi får etter anbudsinngåelse er at hurtigbåten på kveldstid skal vekk. For meg som jobber skift betyr det en halv times lengre reisetid. Uvesentlig detalj?
Nå er løpet atskillig mer utspekulert enn det. Vi loves halvtimesruter med konvensjonelle båter med plass til 600 passasjerer på kveldstid som erstatning for Prinsen som tar under 300 passasjerer. Disse vil da være mindre enn halvfulle. Hvor lenge vil det gå før SL vil spare penger ved å gå tilbake til timesruter? Å kjøre en nesten tom ferge kan da ikke være vits i?
Neste del av operasjonen vil være for n-te gang å foreslå ruta til Vollen nedlagt. Å bygge egen hurtigbåt for å trafikkere denne strekningen 3 turer morgen og ettermiddag vil bli ekstremt dyrt. Da vil nedleggelse kunne forsvares. Og når båten er borte/ikke bygget, vil ikke Nesodden kunne slåss for å få den i drift hos oss heller.
Sjakk matt!
Fikenbladet til SL heter miljø. Når merkelappen miljø brukes går det an å håpe på at ingen stiller spørsmål ved påstanden. ”En utslippsreduksjon på 30 % veide tyngre for SL” hevder Hellik Hoff i SL (AMTA 20. juli) Men han legger ikke fram noen forklaring på påstanden. Når 1 liten hurtigbåt erstattes av 2 tunge stålbåter med plass til 600 hundre passasjerer skal utslippene reduseres? Har SL sammenlignet moderne stålbåter med gammeldags hurtigbåtteknologi? Hva ville utslippene bli med gassdrevne hurtigbåter? SL burde holde seg for god til å slenge om seg med udokumenterte påstander. Skal miljøspørsmål drøftes må alle fakta på bordet. Før det har skjedd tar jeg SLs påstander som en sleip måte å drive politikk på.
Jeg støtter Kaptein Arild Brun sitt krav om å beholde hurtigbåten. Jeg utfordrer Pendlerforeningen til å starte en underskriftskampanje snarest. Klarer vi ikke å få hurtigbåten fra start, er den tapt for lang tid. Vi var lovet å beholde rutetilbudet vårt og den lovnaden har SL brutt. Det kan ikke aksepteres.
Geir Christensen
Rød Valgallianse på Nesodden
Nå er løpet atskillig mer utspekulert enn det. Vi loves halvtimesruter med konvensjonelle båter med plass til 600 passasjerer på kveldstid som erstatning for Prinsen som tar under 300 passasjerer. Disse vil da være mindre enn halvfulle. Hvor lenge vil det gå før SL vil spare penger ved å gå tilbake til timesruter? Å kjøre en nesten tom ferge kan da ikke være vits i?
Neste del av operasjonen vil være for n-te gang å foreslå ruta til Vollen nedlagt. Å bygge egen hurtigbåt for å trafikkere denne strekningen 3 turer morgen og ettermiddag vil bli ekstremt dyrt. Da vil nedleggelse kunne forsvares. Og når båten er borte/ikke bygget, vil ikke Nesodden kunne slåss for å få den i drift hos oss heller.
Sjakk matt!
Fikenbladet til SL heter miljø. Når merkelappen miljø brukes går det an å håpe på at ingen stiller spørsmål ved påstanden. ”En utslippsreduksjon på 30 % veide tyngre for SL” hevder Hellik Hoff i SL (AMTA 20. juli) Men han legger ikke fram noen forklaring på påstanden. Når 1 liten hurtigbåt erstattes av 2 tunge stålbåter med plass til 600 hundre passasjerer skal utslippene reduseres? Har SL sammenlignet moderne stålbåter med gammeldags hurtigbåtteknologi? Hva ville utslippene bli med gassdrevne hurtigbåter? SL burde holde seg for god til å slenge om seg med udokumenterte påstander. Skal miljøspørsmål drøftes må alle fakta på bordet. Før det har skjedd tar jeg SLs påstander som en sleip måte å drive politikk på.
Jeg støtter Kaptein Arild Brun sitt krav om å beholde hurtigbåten. Jeg utfordrer Pendlerforeningen til å starte en underskriftskampanje snarest. Klarer vi ikke å få hurtigbåten fra start, er den tapt for lang tid. Vi var lovet å beholde rutetilbudet vårt og den lovnaden har SL brutt. Det kan ikke aksepteres.
Geir Christensen
Rød Valgallianse på Nesodden
Norsk soldat drept
I dag kom meldingen om at den første norske soldaten er drept i Afghanistan. Det er tragisk. Det var ett spørsmål om tid. Flere vil dø dersom Norge ikke trekker seg ut av denne USA-ledete krigen. Det hviler et tungt ansvar på Norges regjering og Storting som ofrer norske soldaters liv i okkupasjon og angrepskrig. Vi ber om støtte til kampanjen "hent soldatene hjem". http://hentsoldatenehjem.org
Geir Christensen
Rød Valgallianse i Akershus
Geir Christensen
Rød Valgallianse i Akershus
Thursday, July 26, 2007
Lærlingestopp og fagarbeiderkrise
Marit Astrup Bakke klager over at det er umulig å få lærlingplass på Nesodden etter 2 år på videregående på helse- og sosialfaglinjen.(AMTA 18. juli) Det er misbruk av ungdommens tid og utdanningssystemet at ungdom ikke får sluttført den utdannelsen de har begynt på. Rød Valgallianse vil lovfeste retten til lærlingplass.
Hensynet til helsetjenestene på Nesodden gjør denne saken enda verre. Mangelen på fagfolk er akutt. Hjelpepleierutdanningen avvikles til fordel for lærlingordningen Marit prøver å få. Kommunene sloss om faglært personale. Vår ”sosialistiske” helseminister var i vår ute og antydet at vi måtte hente store menger helsepersonell fra Afrika. Kommunenes Sentralforbund mener at 1 lærling pr tusen innbyggere bør kommunene ha. Det skulle bli 17 på Nesodden. Kommunen har ingen og skal ta inn 2. Her holder Nesodden på å bli totalt akterutseilt og å bli sittende med svarteper når eldrebølgen ruller inn over oss.
Mange ting kan ikke kommunen gjøre av fattigdom, men å ta inn lærlinger er (dessverre for lærlingene) nesten gratis. De får i gjennomsnitt bare halv fagarbeiderlønn (som i kommunene er latterlig lav) i læretiden. I tillegg får kommunen over 90 000 i tilskudd pr. lærling. Økonomisk har altså kommunen alle fordeler av å ta inn mange lærlinger.
Når Nesodden kommune ikke sloss for å få maksimalt med lærlinger må evnen til å møte utfordringene vi står over for, være særdeles svak. Rød Valgallianse vil reise saken som interpellasjon i første kommunestyremøte og kreve at kommunen tar inn så mange lærlinger som det er pedagogisk forsvarlig.
Når Nesodden kommune ikke sloss for å få maksimalt med lærlinger må evnen til å møte utfordringene vi står over for, være særdeles svak. Rød Valgallianse vil reise saken som interpellasjon i første kommunestyremøte og kreve at kommunen tar inn så mange lærlinger som det er pedagogisk forsvarlig.
Geir Christensen
1. kandidat for Rød Valgallianse
Hensynet til helsetjenestene på Nesodden gjør denne saken enda verre. Mangelen på fagfolk er akutt. Hjelpepleierutdanningen avvikles til fordel for lærlingordningen Marit prøver å få. Kommunene sloss om faglært personale. Vår ”sosialistiske” helseminister var i vår ute og antydet at vi måtte hente store menger helsepersonell fra Afrika. Kommunenes Sentralforbund mener at 1 lærling pr tusen innbyggere bør kommunene ha. Det skulle bli 17 på Nesodden. Kommunen har ingen og skal ta inn 2. Her holder Nesodden på å bli totalt akterutseilt og å bli sittende med svarteper når eldrebølgen ruller inn over oss.
Mange ting kan ikke kommunen gjøre av fattigdom, men å ta inn lærlinger er (dessverre for lærlingene) nesten gratis. De får i gjennomsnitt bare halv fagarbeiderlønn (som i kommunene er latterlig lav) i læretiden. I tillegg får kommunen over 90 000 i tilskudd pr. lærling. Økonomisk har altså kommunen alle fordeler av å ta inn mange lærlinger.
Når Nesodden kommune ikke sloss for å få maksimalt med lærlinger må evnen til å møte utfordringene vi står over for, være særdeles svak. Rød Valgallianse vil reise saken som interpellasjon i første kommunestyremøte og kreve at kommunen tar inn så mange lærlinger som det er pedagogisk forsvarlig.
Når Nesodden kommune ikke sloss for å få maksimalt med lærlinger må evnen til å møte utfordringene vi står over for, være særdeles svak. Rød Valgallianse vil reise saken som interpellasjon i første kommunestyremøte og kreve at kommunen tar inn så mange lærlinger som det er pedagogisk forsvarlig.
Geir Christensen
1. kandidat for Rød Valgallianse
Friday, June 22, 2007
Hva er galt med Harry?
(En liten kommentar til debatten i Romerike Blad om veggreklamen for Kanarifuglene)
Jeg skal ikke blande meg bort i debatten om LSK-veggen er stygg eller ikke. Men hva er galt med Harry og hans kultur? Han er jo en solid sliter og arbeidsmann. Harryturene viser på god økonomistyring og sparsommelighet. Ikke la snobbene ødelegge ryktet hans.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Jeg skal ikke blande meg bort i debatten om LSK-veggen er stygg eller ikke. Men hva er galt med Harry og hans kultur? Han er jo en solid sliter og arbeidsmann. Harryturene viser på god økonomistyring og sparsommelighet. Ikke la snobbene ødelegge ryktet hans.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Dyr folkeavstemning eller dyre politikere?
Sissel Tjernshaugen (AP) klager over at folkeavstemningen om giftdeponeringen ved Malmøykalven var dyr. Det er å snu saken på hode. Sissel Tjernshaugen hørte til det flertallet i kommunestyret som vedtok en jurdisk bindende tillatelse til giftutslippene. I folkeavstemningen fikk dette flertallet støtte av over 350 innbyggere. Å ha politkere som blåser i folkemeningen og forplikter oss til å ta imot gift vi ikke vil ha er dyrt.
Dette har hent før. Omtrent det samme flertallet vedtok en storstilt boligbygging på brygga. Folkemeningen blåste de i og skrev kontrakt med Ragnar Evensen. Når folkeavstemningen gav stopp så vedtok de samme politkerne å utbetale en milionerstatning til Evensen. Når folket er så trassige at de ikke aksepterer betongkameratene (AP, FrP og H) sine vedtak må det betales.
Nå nylig har stort sett det samme flertallet vedtatt kjempeutbygging av Tangen sentrum med nytt rådhus som førsteprioritet. Skulle folket mene at oppussing/nybygging av skole på Myklerud og nye sykehjemsplasser er viktigere så har allerede betongkameratene tvunget dem bak i køen. Å selge Varden før kostnadene ved nytt rådhus er forsvarlig beregnet er ikke spesielt seriøst.
Har Nesodden råd til slike politikere?
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Dette har hent før. Omtrent det samme flertallet vedtok en storstilt boligbygging på brygga. Folkemeningen blåste de i og skrev kontrakt med Ragnar Evensen. Når folkeavstemningen gav stopp så vedtok de samme politkerne å utbetale en milionerstatning til Evensen. Når folket er så trassige at de ikke aksepterer betongkameratene (AP, FrP og H) sine vedtak må det betales.
Nå nylig har stort sett det samme flertallet vedtatt kjempeutbygging av Tangen sentrum med nytt rådhus som førsteprioritet. Skulle folket mene at oppussing/nybygging av skole på Myklerud og nye sykehjemsplasser er viktigere så har allerede betongkameratene tvunget dem bak i køen. Å selge Varden før kostnadene ved nytt rådhus er forsvarlig beregnet er ikke spesielt seriøst.
Har Nesodden råd til slike politikere?
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Monday, May 28, 2007
AP som miljøsinke.
Dette er en liten kommentar til Nesodden AP sin håndtering av dumpingen i Oslofjorden.
AP som miljøsinke.
Runar Todok (AP) går i AMTA 3 mai til angrep på noe han kaller SVs handlingslammelse i deponisaken. I motsetning til APs kommunestyregruppe, som var avgjørende for at slamdeponeringen på Malmøykalven ble tillat, er Todok motstander av deponeringen. Etter folkeavstemningen hevder Todak "at ordføreren og hans parti har en spesiell forpliktelse til å påse at administrasjonen følger opp kommunsetyrets vedtak om å forberede en omregulering siden det var ordførerens vedtak som ble vedtatt." Det Todok tydeligvis ikke vet, er at kommunestyret vedtok et lite tillegg etter forslag fra Arbeiderpartiet om at omreguleringen ikke skulle påføre kommunen utgifter. En omregulering koster penger i seg selv og å trekke tilbake en gitt tillatelse kan lett føre med seg erstatningsansvar. Dette lille tillegget påførte altså ordføreren håndjern. Etterpå kritiserer Runar Todok på vegne av Arbeiderpartiet ordføreren fordi han ikke bruker armene. Hvis Todok ønsker fart i deponisaken må han dessverre først og fremst rydde opp i egen partigruppe.
Hans eneste poeng er at miljøvernministeren som ikke griper inn, tilhører SV. Men også i regjeringen har AP rent flertall og kan ordne opp hvis partiet vil. Her bruker de høyst sansynlig makten sin til det motsatte. Vi på venstresiden kan kritisere SV for å ha latt seg binde til masta uten å få hånda på roret i for mange saker. Men et AP-medlem som kritiserer SV for å ha gitt AP sin reaksjonær miljøpolitikk for mye spillerom blir ikke helt troverdig.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
AP som miljøsinke.
Runar Todok (AP) går i AMTA 3 mai til angrep på noe han kaller SVs handlingslammelse i deponisaken. I motsetning til APs kommunestyregruppe, som var avgjørende for at slamdeponeringen på Malmøykalven ble tillat, er Todok motstander av deponeringen. Etter folkeavstemningen hevder Todak "at ordføreren og hans parti har en spesiell forpliktelse til å påse at administrasjonen følger opp kommunsetyrets vedtak om å forberede en omregulering siden det var ordførerens vedtak som ble vedtatt." Det Todok tydeligvis ikke vet, er at kommunestyret vedtok et lite tillegg etter forslag fra Arbeiderpartiet om at omreguleringen ikke skulle påføre kommunen utgifter. En omregulering koster penger i seg selv og å trekke tilbake en gitt tillatelse kan lett føre med seg erstatningsansvar. Dette lille tillegget påførte altså ordføreren håndjern. Etterpå kritiserer Runar Todok på vegne av Arbeiderpartiet ordføreren fordi han ikke bruker armene. Hvis Todok ønsker fart i deponisaken må han dessverre først og fremst rydde opp i egen partigruppe.
Hans eneste poeng er at miljøvernministeren som ikke griper inn, tilhører SV. Men også i regjeringen har AP rent flertall og kan ordne opp hvis partiet vil. Her bruker de høyst sansynlig makten sin til det motsatte. Vi på venstresiden kan kritisere SV for å ha latt seg binde til masta uten å få hånda på roret i for mange saker. Men et AP-medlem som kritiserer SV for å ha gitt AP sin reaksjonær miljøpolitikk for mye spillerom blir ikke helt troverdig.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Wednesday, May 23, 2007
Høyhastighetstog - middel til frihet og miljøtrussel?
Dette innlegget er skrevet til en miljødebatt som pågår i Rødt:
Kommunisme = frihet, også til å reise.
Å kunne se verden, å oppsøke hvem en vil og å jobbe hvor en vil er viktige friheter for de fleste av oss. Å kunne få min sønn på besøk 7 ganger i året fra Kirkenes har gitt meg muligheter våre foreldre ikke hadde. Å kunne sette seg på toget i Oslo - og 7 dager senere gå av toget i Bejing gir meg også glede og en følelse av frihet. Vi må se på muligheten til å reise som en viktig frihet vi skal sloss for.
Frihet uten miljøkatastrofe?
Trafikken vi har utviklet er en sentral årsak til miljøkatastrofen som utvikler seg. Den må vi stoppe og vi må være villige til å bruke kraftige virkemidler. Dette står i motstning til reisefriheten. Men en god transportpolitikk kan minimere motsetningene. Beregningene for Haukelibanen viser at 62% av trafikken beregnes å erobres fra fly og bil. Bare 26% er nyskapt trafikk. Reelt blir dette lavere fordi deler av den nyskapte trafikken vil taes fra andre reisemål. (Tar toget fra Oslo til Haukeli 90 minutter vil flere starte (ski)turen sin der framfor å kjøre til andre fjellområder) Hvis vi blir kvitt halvparten av flytrafikken i området og en betydelig mengde biltrafikk vil forurensingsgevinst være betydelig større en belastningen med noe økt reising. På toppen av dette kommer muligheten til å få mye tungtransport bort fra veiene.
Trafikkgrunnlag?
Hovedargumentet mot høyhastighetstog i Norge har vært vår lille befolkning ikke gir trafikk nok til så store investeringer som dette krever. Enkle oversikter over hvor mye vi faktisk reiser motbeviser dette. Men det stiller spesielle krav til utbyggingen. Vi må ha gods og persontrafikk på samme spor og stort sett ha enkeltsporete strekninger. Det begrenser valgmulighetene i teknologi noe.
Økonomi?
De store kostnadene til utbygging er det andre argumentet. Å bygge ut hele sørnorge anslår Norsk Bane til 120 milliarder. Det er mye penger. Men det er mindre enn Sverige allerede har brukt på moderne jernbane de siste 20 årene. En kollega som undret seg over den offentlige fattigdommen i Norge. Han hadde akkurat kommet hjem fra Vietnam og sett deres storstilte høyhastighetsprosjekt mellom Hanoi og Ho Chi Mindbyen. De skal satse 300 milliarder på denne hovedforbindelsen gjennom landet. Men Norge?
Mulighetene....
Høyhastighetstog planlegges i mange land. Det er 33 år siden TGV-togene i Frankrike ble satt i drift. Teknologien er velprøv. Planene må sikre at toget vinner flytrafikken. Her er erfaringene entydig. Når reisetiden fra sentrum til sentrum blir under 3 timer vinner toget nesten alt. Bare noe transfeer blir igjen som flytrafikk. Mellom Øst og Vestlandet vil 300 kilometer i timen sikre dette. Derfor bør høyhastighetsutbygging starte her. Så får vi se litt lenger fram på vår framtidige stamline fra Kornsjø(Halden) til Grens Jakobs elv (Murmansk) Her kan vi vurdere ny teknologi. TGV satte fartsrekord med 576 km i timen i vinter. Kanskje vi kan ta nattoget til Murmansk eller Roma?
Geir Christensen
Rødt Nesodden
Haukelibanen – hva er prosjektet?
Haukelibanen er det mest detaljerte forslaget som Norsk Bane har fremmet. Flere andre prosjekter bidrar til å samle Sør-Norge. (Oslo-Trondheim-Ålesund samt baner på Østlandet). Her følger sentrale data: Enkeltsporet jernbane fra Oslo over Bø i Telemark og Haukeli til Haugesund og Bergen bygd for 300 km i timen.
Økonomi:
Byggekostnader: 29 milliarder
Driftinntekter 4,5 milliarder
Driftskostnader 2,3 milliarder
Driftsoverskudd 2,2 milliarder til å betale investeringer
Reisetider
Bergen–Oslo 2:25
Bergen–Skien 2:06
Stavanger–Oslo 2:59
Skien–Oslo 1:01
Haugesund–Oslo 2:03
Odda–Bergen 0:35
Kristiansand–Oslo 2:40
Kongsberg–Oslo 0:36
Bergen–Arendal 3:00
Sauda–Stavanger 1:17
Ordinær 2. klasse billett:
Kr 12 + kr 1,38 pr km. Gir Oslo- Bergen kr 662,-
Trafikk
År 3 etter åpning 2900 millioner personkilometer
Herav:
Overført flytrafikk: 1100 millioner personkilometer
Overført biltrafikk 725 millioner personkillometer
Tog og båt i dag 300 millioner personkillometer
Nyskapt trafikk 775 millioner personkillometer
Hentet frå Høgfartsbanen over Haukeli på www.norskbane.no
Kommunisme = frihet, også til å reise.
Å kunne se verden, å oppsøke hvem en vil og å jobbe hvor en vil er viktige friheter for de fleste av oss. Å kunne få min sønn på besøk 7 ganger i året fra Kirkenes har gitt meg muligheter våre foreldre ikke hadde. Å kunne sette seg på toget i Oslo - og 7 dager senere gå av toget i Bejing gir meg også glede og en følelse av frihet. Vi må se på muligheten til å reise som en viktig frihet vi skal sloss for.
Frihet uten miljøkatastrofe?
Trafikken vi har utviklet er en sentral årsak til miljøkatastrofen som utvikler seg. Den må vi stoppe og vi må være villige til å bruke kraftige virkemidler. Dette står i motstning til reisefriheten. Men en god transportpolitikk kan minimere motsetningene. Beregningene for Haukelibanen viser at 62% av trafikken beregnes å erobres fra fly og bil. Bare 26% er nyskapt trafikk. Reelt blir dette lavere fordi deler av den nyskapte trafikken vil taes fra andre reisemål. (Tar toget fra Oslo til Haukeli 90 minutter vil flere starte (ski)turen sin der framfor å kjøre til andre fjellområder) Hvis vi blir kvitt halvparten av flytrafikken i området og en betydelig mengde biltrafikk vil forurensingsgevinst være betydelig større en belastningen med noe økt reising. På toppen av dette kommer muligheten til å få mye tungtransport bort fra veiene.
Trafikkgrunnlag?
Hovedargumentet mot høyhastighetstog i Norge har vært vår lille befolkning ikke gir trafikk nok til så store investeringer som dette krever. Enkle oversikter over hvor mye vi faktisk reiser motbeviser dette. Men det stiller spesielle krav til utbyggingen. Vi må ha gods og persontrafikk på samme spor og stort sett ha enkeltsporete strekninger. Det begrenser valgmulighetene i teknologi noe.
Økonomi?
De store kostnadene til utbygging er det andre argumentet. Å bygge ut hele sørnorge anslår Norsk Bane til 120 milliarder. Det er mye penger. Men det er mindre enn Sverige allerede har brukt på moderne jernbane de siste 20 årene. En kollega som undret seg over den offentlige fattigdommen i Norge. Han hadde akkurat kommet hjem fra Vietnam og sett deres storstilte høyhastighetsprosjekt mellom Hanoi og Ho Chi Mindbyen. De skal satse 300 milliarder på denne hovedforbindelsen gjennom landet. Men Norge?
Mulighetene....
Høyhastighetstog planlegges i mange land. Det er 33 år siden TGV-togene i Frankrike ble satt i drift. Teknologien er velprøv. Planene må sikre at toget vinner flytrafikken. Her er erfaringene entydig. Når reisetiden fra sentrum til sentrum blir under 3 timer vinner toget nesten alt. Bare noe transfeer blir igjen som flytrafikk. Mellom Øst og Vestlandet vil 300 kilometer i timen sikre dette. Derfor bør høyhastighetsutbygging starte her. Så får vi se litt lenger fram på vår framtidige stamline fra Kornsjø(Halden) til Grens Jakobs elv (Murmansk) Her kan vi vurdere ny teknologi. TGV satte fartsrekord med 576 km i timen i vinter. Kanskje vi kan ta nattoget til Murmansk eller Roma?
Geir Christensen
Rødt Nesodden
Haukelibanen – hva er prosjektet?
Haukelibanen er det mest detaljerte forslaget som Norsk Bane har fremmet. Flere andre prosjekter bidrar til å samle Sør-Norge. (Oslo-Trondheim-Ålesund samt baner på Østlandet). Her følger sentrale data: Enkeltsporet jernbane fra Oslo over Bø i Telemark og Haukeli til Haugesund og Bergen bygd for 300 km i timen.
Økonomi:
Byggekostnader: 29 milliarder
Driftinntekter 4,5 milliarder
Driftskostnader 2,3 milliarder
Driftsoverskudd 2,2 milliarder til å betale investeringer
Reisetider
Bergen–Oslo 2:25
Bergen–Skien 2:06
Stavanger–Oslo 2:59
Skien–Oslo 1:01
Haugesund–Oslo 2:03
Odda–Bergen 0:35
Kristiansand–Oslo 2:40
Kongsberg–Oslo 0:36
Bergen–Arendal 3:00
Sauda–Stavanger 1:17
Ordinær 2. klasse billett:
Kr 12 + kr 1,38 pr km. Gir Oslo- Bergen kr 662,-
Trafikk
År 3 etter åpning 2900 millioner personkilometer
Herav:
Overført flytrafikk: 1100 millioner personkilometer
Overført biltrafikk 725 millioner personkillometer
Tog og båt i dag 300 millioner personkillometer
Nyskapt trafikk 775 millioner personkillometer
Hentet frå Høgfartsbanen over Haukeli på www.norskbane.no
AP som miljøsinke
Runar Todok (AP) går i AMTA 3 mai til angrep på noe han kaller SVs handlingslammelse i deponisaken. I motsetning til APs kommunestyregruppe, som var avgjørende for at slamdeponeringen på Malmøykalven ble tillat, er Todok motstander av deponeringen. Etter folkeavstemningen hevder Todak "at ordføreren og hans parti har en spesiell forpliktelse til å påse at administrasjonen følger opp kommunsetyrets vedtak om å forberede en omregulering siden det var ordførerens vedtak som ble vedtatt." Det Todok tydeligvis ikke vet, er at kommunestyret vedtok et lite tillegg etter forslag fra Arbeiderpartiet om at omreguleringen ikke skulle påføre kommunen utgifter. En omregulering koster penger i seg selv og å trekke tilbake en gitt tillatelse kan lett føre med seg erstatningsansvar. Dette lille tillegget påførte altså ordføreren håndjern. Etterpå kritiserer Runar Todok på vegne av Arbeiderpartiet ordføreren fordi han ikke bruker armene. Hvis Todok ønsker fart i deponisaken må han dessverre først og fremst rydde opp i egen partigruppe.
Hans eneste poeng er at miljøvernministeren som ikke griper inn, tilhører SV. Men også i regjeringen har AP rent flertall og kan ordne opp hvis partiet vil. Her bruker de høyst sansynlig makten sin til det motsatte. Vi på venstresiden kan kritisere SV for å ha latt seg binde til masta uten å få hånda på roret i for mange saker. Men et AP-medlem som kritiserer SV for å ha gitt AP sin reaksjonær miljøpolitikk for mye spillerom blir ikke helt troverdig.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Hans eneste poeng er at miljøvernministeren som ikke griper inn, tilhører SV. Men også i regjeringen har AP rent flertall og kan ordne opp hvis partiet vil. Her bruker de høyst sansynlig makten sin til det motsatte. Vi på venstresiden kan kritisere SV for å ha latt seg binde til masta uten å få hånda på roret i for mange saker. Men et AP-medlem som kritiserer SV for å ha gitt AP sin reaksjonær miljøpolitikk for mye spillerom blir ikke helt troverdig.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Monday, May 7, 2007
Omsorg for prostituerte?
Rød Valgallianse har lenge arbeidet for et lovforbud mot sexkjøp, og vi er glade for at forslaget nå kan bli virkelighet. Det er den som kjøper sex som utnytter et annet menneskes sårbare livssituasjon. Penger er makt. Sexkjøperen bruker sitt maktovertak til å få misbruke et annet menneskes kropp. Uten etterspørsel hadde det ikke vært noen prostitusjon. Kjøperen har en tendens til å bli usynlig. Å kriminalisere sexkjøp vil plassere fokuset og ansvaret der det hører hjemme – på den som kjøper, den som utnytter et annet menneske.
Det er flott at SV og nå AP etter mange år kommer etter og er villig til å forby denne formen for overgrep.
I debatten rundt kriminalisering er det plutselig en rørende omtanke for de prostituerte. De utroligste hensyn blir trukket fram.
”Økt bruk av vold fryktes” skriver Gunhild Lærum (RB 29. april) med bakgrunn i at det mest er gateprostitusjonen som forsvinner ved ett forbud. Det er nettopp de gateprostituerte som er mest utsatt for vold. Fjernes den, dempes voldsnivået – øker det ikke.
”…utøverne vil miste oversikt og forutsigbarhet over kundene” hevder Lærum. Kan hun forklare meg hvor oversikt og forutsigbarhet er mindre enn ved gateprostitusjon?
”Selv om Sverige og Finland, som har et slikt forbud, kan vise til gode ”offentlige” statistikker er det en kjent sak at mørketallene er store” skriver Gunhild Lærum. Her insinuerer hun at svensk politi og sosialvesen ikke har dekning for deres meldinger om betydelig reduksjon. (30-50%) Men det finnes ikke en eneste forskningsrapport eller undersøkelse som engang antyder dette. Hvorfor fremmes slike insinuasjoner helt uten dekning?
”Menneskehandel og trafficking kan bekjempes på andre måter enn ved å kriminalisere horekundene. Det er allerede lovbestemmelser…..” skriver Lærum. Synes hun de lovbestemmelsene har fungert til å stoppe eller bremse menneskehandlen de siste årene?
”De (prostituerte) ønsker ikke ett forbud” skriver Lærum. Mange prostituerte er naturlig nok redde for å miste de inntektene de trenger for å klare et tøft og helseskadelig liv. Hjelp til omstilling må naturlig følge med ett forbud. Er denne frykten noe godt argument for å la misbruk være tillatt?
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
Det er flott at SV og nå AP etter mange år kommer etter og er villig til å forby denne formen for overgrep.
I debatten rundt kriminalisering er det plutselig en rørende omtanke for de prostituerte. De utroligste hensyn blir trukket fram.
”Økt bruk av vold fryktes” skriver Gunhild Lærum (RB 29. april) med bakgrunn i at det mest er gateprostitusjonen som forsvinner ved ett forbud. Det er nettopp de gateprostituerte som er mest utsatt for vold. Fjernes den, dempes voldsnivået – øker det ikke.
”…utøverne vil miste oversikt og forutsigbarhet over kundene” hevder Lærum. Kan hun forklare meg hvor oversikt og forutsigbarhet er mindre enn ved gateprostitusjon?
”Selv om Sverige og Finland, som har et slikt forbud, kan vise til gode ”offentlige” statistikker er det en kjent sak at mørketallene er store” skriver Gunhild Lærum. Her insinuerer hun at svensk politi og sosialvesen ikke har dekning for deres meldinger om betydelig reduksjon. (30-50%) Men det finnes ikke en eneste forskningsrapport eller undersøkelse som engang antyder dette. Hvorfor fremmes slike insinuasjoner helt uten dekning?
”Menneskehandel og trafficking kan bekjempes på andre måter enn ved å kriminalisere horekundene. Det er allerede lovbestemmelser…..” skriver Lærum. Synes hun de lovbestemmelsene har fungert til å stoppe eller bremse menneskehandlen de siste årene?
”De (prostituerte) ønsker ikke ett forbud” skriver Lærum. Mange prostituerte er naturlig nok redde for å miste de inntektene de trenger for å klare et tøft og helseskadelig liv. Hjelp til omstilling må naturlig følge med ett forbud. Er denne frykten noe godt argument for å la misbruk være tillatt?
Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse
Subscribe to:
Comments (Atom)
Posts
