Privatisering i Nesodden kommune: Bruk av vikarbyråer

I kommunestyret fikk ordfører følgende spørsmål:

Kommunestyret har i flere år ventet på en utredning fra rådmannen om hvordan bruken av vikarbyråer kan begrenses. På mail får jeg opplyst fra rådmannen at vilkårbyråbruken har økt vesentlig.
I 2011 utbetalt kommunen ca 2,2 millioner til vikarbyråer
I 2012 utbetalte kommunen ca 16,6 millioner til vikarbyråer

Vikarbyråer oppfattes av LO som en alvorlig trussel mot tariffavtalene og sikkerheten for ansatte. Oppfatter ordfører denne store økingen i bruk av vikarbyråer som akseptabel? Vil ordfører ta initiativ til å få ned bruken av vikarbyråer? Når vil sak om vikarbyråer som kommunestyret har bestilt komme til behandling i kommunestyret?

 

Svaret var skremmende men innholdsløst. Hun var «egentlig» i mot stor bruk av vikarbyråer, men den spesielle situasjonen i 2012 gjorde det nødvendig. På oppfølgingsspørsmålet om hva det «spesielle» var, unnlot hun å svare. En betydelig del av vikarbyråbruken handler om renhold og hjelpepleiere.

EUs direktiver har blitt en het potet i norsk fagbevegelse og gitt motstand til hele EØS avtalen. Vikarbyrådirektivet ble trumfet gjennom mot politisk streik og 30.000 fagorganiserte arbeidere i demonstrasjoner og markeringer over hele landet. Direktivet normaliserer innleid arbeidskraft til erstatning for trygge arbeidsplasser. Er det virkningene av dette vi begynner å se i kommunen?

Kan ordfører forklare hvorfor det brått er nødvendig å bruke en stor del av kommunens lønnsmidler på vikarbyråer, mens den klarte seg uten i over 100 år?

Geir Christensen
Rødt

Hvem skaper fremtiden? Årets 1. mai tale

Som ung og storkjeftet læregutt fikk jeg beskjed om å være forsiktig. Rådet var: Skal du få gjennom noe så må du innbille sjefen at det er hans egen ide. ....  Etter hvert  har jeg fått mye opplæring i å smiske med sjefen for å få resultater. På noen områder er jeg riktignok særdeles tunglært. Åpen direkte kommunikasjon er vist ikke alltid så bra. Hva er denne holdning uttrykk for?  Sjefen bestemmer og hvis du som menig skal få bruke vettet ditt må du smiske med ham. Vanlig tenking. Ikke bare i næringslivet, men i de fleste organisasjoner......  Nesten alle medlemsorganisasjoner har jo et formelt demokrati, men den virkelige styringen skjer svært ofte  på samme vis som i næringslivet.  Du godsnakker med lederne for å få ting til å skje og de "holder hoff".  Hoffet beskytter mot plagsomme medlemsinitiativ.  Bedriftene og mye av organisasjonslivet er styrt etter førerprisippet. Ladet ord men det er ikke nazistenes oppfinnelse, selv om de rendyrket elitetenkingen. Det er 5 tusen års tradisjon med klassesamfunn - fra pyramidenes tid til i dag. All organisering  har handlet om å støtte en elite og undertrykke det store flertallet.  Slik finnes det tusen mekanismer som gjør at det er vanskelig for "underordnde å få bruke vettet sitt skikkelig"  Den største sløsinga i vårt samfunnet er at så få mennesker får bruke hue, annet enn på snevre jobbfelt.  I vårt samfunn med  mindre behhov for muskler til å grave grøfter og mer behov for arbeidskraft som har oppgaver som trenger tenking og selvstendighet blir det spesielt kritisk.  

Rødt tilhører en tradisjon med det motsatte som utgangspunkt. Som ønsker å utvikle organisering som frigjør flertallets handlekraft og bryter ned klasseforskjellene.  Det er en vanskelig utfordring. 5000 års tradisjon sitter i refleksene våre og gamle makttekniker adopteres stadig.  Men vi prøver og etter hvert vil vi lykkes.  

Det er en grunn til at å forsøke dette er så viktig.    Dersom vettet til innbyggerne på Nesodden - alle 18 000 - er samfunnets viktigste ressurs, så går det dårlig med samfunnet dersom noen spekulanter og sjefer sammen med kommunestyret skal drive utviklingen av halvøya vår alene.  Det blir dårlig  fornyelse/inovasjon, fordi så mange kloke tanker går tapt. Det blir stivnet og konservativt fordi herskende tenkesett ikke blir utfordret..  Det blir sosialt dårlig fordi behovene til flertallet får liten plass.  Hver gang du stresser en småbarnsfamile urimelig, tar bort et lekeområde eller på annen måte reduserer livskvaliteten påfører du samfunnet utgifter. Men det kommer ikke i spekulantenes regnskaper. Boka ulikhetens pris sier noe om klassesamfunnets kostnader.  Kortsiktig profittenking skaper ikke bare en tapende arbeiderklassen, men også et samfunn som taper i den internasjonale konkurransen. Der markedsliberalismen får størst gjennomslag går kapitalistisk produksjon dårligst og blir mest  selvødeleggende.

De viktige sosiale endringene kommer nedenfra.  Når klubben på gamle Aker mekaniske fant på å velge noe de kalte verneombud og stilte vernekrav til bedriftsledelsen tenkte de ikke antakelig ikke på at de skulle starte en bevegelse som etter mange år skulle ende opp som noe vi nå kaller arbeidsmiljøloven. Men det var mange titusen tillitsvalgte, mange titusen små og store,   lovlige og "ulovlige" aksjoner og etter hvert en massiv opponion på arbeidsplassene som drev den fram.

Retten til "selvbestemt abort" tar mange i dag som en selvfrølge.   Gyldendals store leksikon beskriver den nye loven fra 1975 som gav denne rettigheten slik: 
Norge: Den første norsk abortlov kom i 1960. Under denne loven, som gjaldt årene 1964 - 75, økte antallet legale aborter fra ca. 3000 til 15 000 pr. år. I de siste årene var økingen noe mindre. Selv om loven var streng i indikasjonsinnstillingene, ble den praktisert stadig mer liberalt av abortnemndene. Den nye loven om svangerskapsavbrudd av 13. juni 1975 er etter alt å dømme intet annet enn en legalisering av den praksis som allerede hadde utviklet seg under den gamle loven. Det er kanskje en vesentlig årsak til at det ikke er skjedd noen kraftig øking i aborttallet etter at den trådde i kraft 1. jan. 1976.

Hva skjedde fra 1960 til 1975?  Den nye kvinnebevegelsen blomstret. Abortnemndene ble bombardert med innlegg og kritikk. Opponionen svingte så kraftig at å avslå abort i praksis ble nesten umulig. Først da - avviklet et knapt politisk flertall forbudet.

Alle viktige sosiale endringer i retning mer menneskelighet og mindre forskjeller kommer nedenfra.  Å overlate samfunnsutviklingen til kapitalistene og politkerne er  livsfarlig. 

Det er en grunn til at vi her ønsker å hedre ildsjelene og  engasjementet som finnes på Nesodden. Det er motoren i å utvikle nesodden i en mer menneskelig og solidarisk retning.  Ingen politikere kan sørge for det. Ingen politiker kan spille noen særlig rolle i det, uten i allianse med kraftige folkebevegelser.  Hvorfor driver jeg da med partipolitikk?   Fordi talsmenn inn i besluttende organer kan hjelpe og gi folkebevegelser styrke.  

Rødt er et lite parti. Vi kan ikke "vinne" i kommunestyresalen mot et massivt blått flertall.   Men sammen med engasjerte mennesker kan vi få til endringer alikevel.  

Da er det særdeles viktig å vite hvor   vi skal ha ørene våre. Det finnes forskjellige ideologiske retninger i Rødt Som gammel maoist skal jeg sitere han litt:

"Hvor kommer de riktige tankene fra? Faller de ned fra himmelen? Nei. De kommer fra samfunnsmessig praksis og fra den aleine. De kommer fra 3 slags samfunnsmessige praksis, nemlig kampen for produksjonen, klassekampen og vitenskapelige eksperimenter."                           
Jeg liker bedre å snakke om fornuftige enn riktige tanker.    Med samfunnsmessige praksis oppfatter jeg " livserfaring".

Så etter hukommelsen :   «Selv er vi  ofte uvitende og dumme, massene er de virkelige heltene.»    Massene er ikke noe godt norsk ord, vi ville vel si folk.  Men at kunnskapen sitter blandt alle våre 18 000 innbyggere og at store ører er nødvendig for å kunne bidra til å gjøre om den kunnskapen til skaperkraft, det er sikkert.   Det er Nesodden Rødt sitt utgangspunkt for å prøve å være et hjul  i det maskineriet som kan bidra til et mer menneskelig nesoddensamfunn.    Så enkelt og så vanskelig ser jeg på Rødt sine oppgaver.

Nok om oss - nå er det tid for å slippe til ildsjelene.

Solidaritet

Her følger talen til Liv Una Førde 1. mai om arbeidet til støttekomtieen for Dar:

Solidaritet(av latin solidum, hele summen, helheten; fransk solidarité: samhørighet, sammenhold) Solidaritet innebærer en grunntanke om å handle ut fra mer enn egeninteresse og skape kollektive verdier for flere.

Solidaritet er selve grunntanken med 1. mai, grunnfjellet til arbeiderbevegelsen og vår egen velferdsstat. Det innebærer også en tanke om å gjøre verden bedre for kommende generasjoner.

Solidaritetstankens motsetning er et samfunn preget av egoisme og likegyldighet og det er et samfunn ingen som feirer 1. mai vil gå med på.

Jeg har blitt bedt om å si noe om solidaritet mellom folk på Nesodden i lys av Dar saken. 

Det har vært en 11 år lang reise for meg og historiene er så mange. Jeg ble kjent med familien Dar gjennom jobben min i Munkestien barnehage der de to minste gikk og Shahida var utplassert på språkpraksis og senere ansatt.  Med seg i bagasjen hadde de minner fra alt de hadde blitt utsatt for: trusler, blasfemi anklager, attentater hvor huset bodde i ble beskutt i timevis, kidnapping, påsatte branner. Ikke minst den ferske såre sorgen over Hassan på 4 år som de mistet.

De hadde flyttet 5 ganger innad i Pakistan på kort tid for å forsøke å komme unna men hver gang ble de funnet av de ytterliggående gruppene som ville ramme Nadeem. Da de skjønte at de ikke kunne beskytte barna lenger, flyktet de umiddelbart. Valget falt på Norge som de voksne hadde besøkt før og hvor de hadde mye familie. De fleste av Nadeems kolleger rakk aldri å flykte og Nadeem er en av en liten håndfull offiserer og politimenn som har overlevd av de ca par hundrede som delte jobb med ham. Attentatene mot dem blir sjeldent etterforsket.

Dette skulle innlegget handle om solidaritet. Hvorfor tok jeg selv valget om å støtte dem og stå i det i 11 år?  Svaret ligger i den lille hånden til 2 år gamle Owais som grep min, om bamseklemmene fra Ali, standhaftigheten til Saliq, og de grønne store øyne Uzma som ser rett på meg og spør meg: er du der for meg? Man svikter ikke unger som trenger beskyttelse.  Når man ser urett må man rett og slett finne mot til å våge. Våge å stå i noe som kan bli ubehagelig og der kanskje ikke alle er enig med deg. Våge å si høyt at noe er urettferdig selv om det er ditt eget norske system det dreier seg om. Stå i mot de som finner avgjørelsen din skremmende og provoserende.. Våge å tåle at noen kan bli sinte. Ikke alt er en rosenrød historie og ungene har måttet forsvare far i skolegården. Nå vet alle det: Nadeem løy aldri!

Befolkningen på Nesodden våger. Historiene fra Nesodden er mange og rørende. Det er uendelig mange historier om folk som sier ja og bretter opp ermene. Men også historier om folk som først blir redde for å bli blandet inn i noe uoversiktlig, men som etter en konkret beskrivelse fra oss om hva vi trenger hjelp til likevel stiller opp og blir viktige for oss. Det er også historier om folk som sier nei. Mang en gang har jeg trukket pusten dypt og gått en runde ekstra på gulvet før jeg skal ta en vanskelig telefon på vegne av Dar familien. Da har jeg sagt til meg selv: hva er det verste som kan skje? Du kan få et nei eller de legger på… Det hjelper jo å være født optimist da og ha tillit til at de fleste vil deg og familien vel.

Det er historier om glede: Mandag ringte Uzma og fortalte at hun hadde fått bekreftelse på statsborgerskap og kan hente sitt norske pass. Det kan vi takke ungenes lærere, barnehage ansatte, naboer, venner, venners venner på Nesodden for. Ved en tilfeldighet skjønte jeg at mor og barn ikke hadde egne saker men at oppholdstillatelsen fulgte fars sak. En eneste setning i det mange siders avslaget til far sa noe om det.

Da startet jeg en faglig og lokal dugnad for å dokumentere barnas situasjon. Akkurat som Nathan i Bergen måtte vi bevise hvor norske de var selv etter at de tre yngste hadde tilbrakt hele barndommen her. Absurd men nødvendig. Samtidig som vi måtte skaffe faglige solide uttalelser om mulige konsekvenser av en utvisning til Pakistan. Folk stilte opp og resultatet ble at mor og barn er trygge. I våres fikk far medhold på alle punkter og Nadeem og familien kan endelig ta fatt på vanlige hverdager og jobb. En seier så stor at det nesten er vanskelig å fatte etter så mange år.

Vi har så mange og takke..

Skal jeg fortelle om menigheten og Nesodden kirke som ofret så mye i så mange år for å hjelpe og som slo ring om oss. Kirken som har støttet oss på en livsviktig måte ved å beskytte Nadeem og hans familie. Uten dem og deres støtte ville det fort kunne blitt kritisk.

Skal jeg fortelle om Nesoddtangen legekontor som strakte seg langt for oss og doktor Zeti som dro etter en lang arbeidsdag til menighetshuset for å gi Nadeem og resten av familien legehjelp når de ikke kunne komme til ham.

Skal jeg fortelle om privatpersoner og Fau utvalgene som hjalp oss til å få barna på skoleturer?

Skal jeg fortelle om alle kunstnerne, musikerne, skuespillerne, korene, fotografene, teknikerne som ble med gratis på støttekonsertene? Om alle kakebakerne, dugnadsgjenger, Kalenderselgerne og sjåførene?

Skal jeg fortelle om foreldrene til barnas venner som tok dem med på tur, hentet dem til bursdager og lot dem overnatte for å få en pause fra kirkeasylet?

Skal jeg fortelle om drømmen om Legoland og Owais drøm om å fortelle at de har gjort noe i en ferie som andre barn i klassen? Ferier var nemlig ikke bare hyggelig for da mange av vennene bortreist og det var lite å finne på. Og om støtte konserten i fjor som gjorde at den drømmen gikk i oppfyllelse?

Skal jeg fortelle om å våge å være sivil ulydig? Om stemningen, redselen og adrenalinet midt på natten da vi skulle rekke å få dem til menighetshuset før politiet kom? Om viljen i befolkningen på Nesodden til å holde familien i skjul i sine egne hjem om nødvendig? Det er så sterkt

Skal jeg fortelle om Saliq og Nesodden videregående, en ung russ som fylte 18 og kunne risikere å bli utvist alene? Som fikk bo i skjul hos en kamerat for få konsentrert seg om å fullføre siste halve året og skolen som slo ring om ham og var klare til å smugle ham til menighetshuset på kort varsel?

Det er så mye å fortelle om: Et enstemmig kommunestyre, to ordførere som ofret tid, krefter og ressurser, et enstemmig tålmodig menighetsråd og en klok sogneprest. Det gjør meg så stolt! Nesodden har vist seg fra sitt beste og har klart å gi en familie på 6 livsviktig hjelp for å overleve.

Tilbake til solidariteten:

Mitt eget valg er enkelt: man sier ifra når noe er urettferdig.

Mitt valg handler om 1. mai. Det er 1979 og sammen med haug unger går jeg i flaggborgen i første mai toget i Oslo. Jeg er 11 år snart 12: En man kaster noe foran en barnevogn med en 2 åring i. Vakten tar det opp og så smeller det. En halv meter unna meg. Nynazisten Kyvik ville ramme 1. mai og feigt nok valgte han der det var en haug med unger. Det hadde samme effekt på meg som det har på mange unge som opplevde 22. juli:

Jeg nekter å være redd! Jeg vil fortsette å jobbe for rettferdighet og solidaritet og ingen mørke krefter skal skremme meg fra det.

Liv Una Førde

Avslutter med mitt yndlings dikt:

Erik Blomberg

ur Var inte rädd för mörkret, ty ljuset vilar där.

Vi ser ju inga stjärnor,

där intet mörker är.

I ljusa irisringen

du bär en mörk pupill

ty mörkt är allt som ljuset

med bävan längtar till.

Var inte rädd för mörkret,

ty ljuset vilar där,

var inte rädd för mörkret,

som ljusets hjärta bär.

Psalm 797 av Erik Blomberg från diktsamlingen «jorden»"

Barnehagemangel, Blomsterveien og kvalitet

I år blir det flere søkere og vanskeligere å få barnehageplass. Trykket er størst på Nordre Nesodden og Fjellstrand mens Berger og Fagerstrand har bedre dekning. Nedleggelsen av Blomsterveien barnehage i fjor sommer truer i år med å lage trøbbel, også for de med lovfestet rett til barnehageplass. Få med barn født etter 1. september kan regne med plass før høsten 2014. Lange reiseveier for noen barn er også et mulig resultat.
Kommunens strategi er ikke å løse behovene til innbyggerne, men eller å spare utgifter ved å balansere på grensen i forhold til å oppfylle lovens minimumskrav.
Dette rammer:
- innflyttere med barn i barnehagealder som risikerer å vente opp til 1,5 år på å få plass.
- Barn født etter 1. september som etter loven ikke har krav på plass.
- Barn som får plass i barnehager som er lang omvei for foreldre som skal på jobb.

Det skaper også usikkerhet rundt kvaliteten i barnehagene. Støttepedagoger er byttet ut med ufaglærte assistenter. Arealnormene er justert ned og vikarbudsjettene er så små at avdelinger i perioder har svært knapp bemanning.

Aksjon Bevar Blomsterveien barnehage satte i fjor søkelyset på dette og sloss for å bevare barnehagen. De skapte så mye bevegelse at det var på hengende håret at rådmann og ordfører fikk flertall for nedleggelse. Bare Høyre støttet AP i dette, men de har jo flertall. Så nå står en fullt brukbar barnehage tom mens det er kø av søkere. Spørsmålet om plasser på nordre Nesodden skal opp til ny behandling i vår.

Det er opp til foreldre å trå til, både når det gjelder plasser og kvalitet.

Nesodden: Ildsjelprisen 2013

I vårt samfunn dyrkes ledere og makt. Vi må huske at de viktige sosiale endringene i samfunnet skapes nedenfra. Skapes av ildsjeler og folkebevegelser.   Ildsjelprisen har til hensikt å skape oppmerksomhet om denne helt avgjørende innsatsen for samfunnsutviklingen.

1.mai deler Rødt Nesodden ut ildsjelprisen.  De nominerte er (i alfabetisk rekkefølge):

Bård Øyvind Bredesen gjennom innsatsen for å bevare vårt biologiske mangfold. Sammen med Nesodden ornitologiske forening har han bidratt til å skaffe fram kunnskaper om våre naturverdier, og gjort det vanskelig for mange profitthungrige utbyggere å gå utenom.Der hvor kommunen mangler kunnskap, og lar det skure og gå, skaffer han fram fakta.

Liv Una Førde for innsatsen i støttegruppa for familien Dar gjennom 11 år. Hun har bidratt til at utvisningsvedtak er omgjort, og at nå hele familien har fått opphold. På denne måten har hun også bidratt til å gjøre Nesodden og Norge til et litt mer menneskevennlig samfunn.

Frode Gjertsen fordi han i mange år har bidratt til demokratiet gjennom å holde lokalpolitikerne i ørene. Han er også et medmenneske som stiller opp for andre i hverdagen når det trengs.

Janne Scavenius for innsatsen for barnehageplasser. Gjennom arbeidet med ”Aksjon Bevar Blomsterveien Barnehage” har hun rettet søkelys på de hullene som er i retten til barnehageplass, og stilt kommunen overfor tydelige utfordringer. Selv om Blomsterveien er nedlagt, er ikke siste ord sagt.

Grete Solheim som initiativtaker til ”Aksjon bevar Storeflua”. På kort tid fikk aksjonen samlet fakta og kunnskaper og forberedt opinion og politikere. Etter bare tre måneder ble prestisjeprosjektet til Stilluf Karlsen, Oslo Havn og Fjordbyprosjektet senket.

Stiftelsen Miljøhagen for det folkehelsearbeidet de har satt i gang med for å gjøre utearealet på Sandvold tilgjengelig og å tilby aktiviteter for ulike grupper i befolkningen.

Tormod Aaslund har brukt alle sine kunnskaper om fjorden etter et langt liv som fisker for å sloss for en renere Oslofjord. Tormod gikk bort i vår, men vår takknemlighet kan gå til familien.

Nesodden som Oslos Manhatten?

Er visjonene om Nesodden som Oslos Manhatten bare tull? Sterke pengeinteresser tenker faktisk seriøst slik. Og politikerne er i ferd med å ta de første grepene.

Ruter har på få år presentert tre T-baneforslag til Nesodden. I sin visjon fra 2010 presenterte de T-bane over Bunnefjorden fra Nordstrand til Fagerstrand. I sin visjon fra 2012 presenterer de T-bane til Fornebu og over/under Oslofjorden til Bjørnemyr/Nesoddtangen. Styreleder Stillulf Karlsen presenterte på folkemøte på Nesodden en ide om ring T-bane over Bunnefjorden til Berger og Nesoddtangen med kryssing til Bygdøy og tilbake til Oslo sentrum. Som styreleder i Oslo Havn har han i oppdrag å utvide Oslo sitt “fjordby-prosjekt”. Hvor mange innbyggere på Nesodden forutsetter en slik gigantisk T-banesatsing?

Foreløpig er dette på idestadiet, men det dukker ikke tilfeldig opp. Fra Ruters visjon 2012: “Frem mot 2030 ventes en befolkningsøkning i Oslo og Akershus på over 30 %, ca. 350 000 personer. Med antatt veksttakt frem mot 2060 passerer folketallet 1,9 mill, dvs en tilvekst på ca 750 000 nye innbyggere (65 %). I dag bor nær 25 % av landets befolkning i Oslo og Akershus, og trendene peker mot ytterligere konsentrasjon i bosetting og arbeidsplasser i Oslo og de nære kommunene i Akershus,..” 

Når Ruter legger fram ideer om Nesodden som hovedsatsingsområde for utvikling av T-bane om 15-20 års tid, hvor stor del av denne befolkningsveksten er da tiltenkt oss?

Svært mye av arealene rundt Oslo er vernet av markaloven. Det gjelder også marka i Ski og Ås. Det er nesten bare Frogn og Nesodden som ikke har skogen vernet.

Nå er det vondt å forestille seg politisk flertall for en nedbygging av Nesoddmarka. Men grepene for å gå rundt vår selvbestemmelse kommer. Nesodden AP støtter forslaget fra Oslo om å slå sammen Oslo og Akershus fylker. Ordførerne i Frogn, Ås og Ski har gått ut og foreslått sammenslåing til en gigantkommune med 60 000 innbyggere. Programkomiteen i Arbeiderpartiet går inn for at kommuner skal kunne tvangssammenslås. Sterke krefter arbeider altså for at hva innbyggerne på Nesodden mener, ikke skal ha avgjørende betydning. 

Ny øy på Storeflua: Ynkelig retrett

En ny øy i Bunnefjorden kunne vært spennende. Men litt pirk i miljøkonsekvensene avslørte fort store skadevirkninger av prosjektet til Stillulf Karlsen. Det politiske miljøet burde ha størst kunnskaper om miljøet, men tok signalene sist. De startet med jubel og prøvde å framstå som visjonære.

Amta skrev i referatet fra folkemøtet 6. desember:Høyres Gudmundsen mente det var synd hvis, det han selv kalte nesoddingenes "nei-refleks" skulle slå i hjel prosjektet før man vet mer.

-Ikke si nei i kveld, til et prosjekt som har sånn flyvekraft.... sa han, og presenterte ideen om å holde folkeavstemning om saken.
Et prosjekt med flyvekraft, var også holdningene til AP i formannskapsmøtet 31. januar. Ordfører Nina Sandberg var positiv til en folkeavstemning vedrørende den kunstige øya i Bunnefjorden. Alt ble lagt til rette for en rask behandling av planforespørsel og planforslag. Det ble sendt utenom plankomiteen og rett til første kommunestyremøte.

På kommunestyremøtet 21. mars ble planforespørselen enstemmig avvist uten noe mer utredninger og uten noen folkeavstemning. Total helomvending fra begge ordførerpartiene. 

Hva skjedde?

På 3 måneder kom ingen nye utredninger eller fakta på bordet. Forskjellen var at Aksjon Storeflu var etablert og hadde begynt å komme i arbeid. Kunnskapen om Storeflu sin miljøbetydning var begynt å komme i omløp. Saken ville ikke bli den parademarsjen for utbyggingstilhengerne som de hadde tenkt seg. Forståelsen av at miljøkonsekvensene ikke lot seg skjule, begynte å sige inn i det politiske miljøet. I tillegg - noen telefoner til fylkesmannens miljøavdeling m.m. avslørte antakelig også at fra den kanten måtte de forvente motstand. Virkningene ville rett og slett være for store til at de kunne dysses ned.  

Folkeavstemning?

Hvis du sannsynligvis taper, er ikke folkeavstemning noe AP og Høyre går for. For disse er folkeavstemning bare noe du tenker på for å legitimere egen politikk. Ikke for at folk skal bestemme. Da må et mindretall kunne kreve folkeavstemning hvis de tror at et politisk flertallsvedtak er gjort i strid med folkemeningen. Den retten fjernet de. Nå er det bare aktuelt dersom flertallet tror de har en god sak.

Trafikksikkerhet - plunder og heft?

Svært mange kjemper for å trygge skoleveier og myke trafikanter. Nye gang- og sykkelveier, tryggere kryss og krysningspunkter ønskes. Hva er årsaken til at det tar sånn tid? De siste fem årene har vi ligget på stedet hvil med bare 7 km gang- og sykkelvei og nesten ingen utbedring av kryssinger.

Pengene ligger i at mange boliger blir ferdige fort. Gang- og sykkelveier, universell utforming, hensyn til biologisk mangfold osv spiser av profitten hvis boligspekulanter må betale. Nesodden kommune har ikke penger og fylket har bare begrensede midler. Da må menneskelige og miljømessige hensyn vike. Våre lokale politikere har stor forståelse for hensynet til profitt og snakker trafikksikkerhetstiltak bort.

Nesodden vokser og biltrafikken øker sterkt. Fra å være fredelige landeveier er fylkesveiene våre blitt tungt belastede trafikkårer. Myke trafikanter lever farligere. Kravene om trafikksikkerhetstiltak vokser raskt. Etter forespørsel fikk Teknikk- og Miljøutvalget nesten 100 henvendelser om trafikkfarlige steder på Nesodden i 2008. Inger Johanne Norberg og Teknikk- og Miljøutvalget la ned et betydelig arbeid for å få laget en samlet trafikksikkerhetsplan. Norberg er ute av politikken og Teknikk- og Miljøutvalget er lagt inn under Planutvalget hvor Erik Adland (H) har overtatt styringen. Han overtok en perm med materiale. Siden har ingenting skjedd. Nå kommer det bare runde formuleringer fra rådmannen: I utkastet til veiplanen, som nå er ute til høring, står det som et av mange uprioriterte tiltak: Utarbeide ny trafikksikkerhetsplan.

Rødt synes dette burde prioriteres og foreslo: Rådmannen bes legge fram trafikksikkerhetsplan i løpet av 2013. Inneholdende blant annet komplett gang- og sykkelveinett, løsninger for farlige veikryss og farlige veikrysninger. Forslaget ble nedstemt av AP, H og Frp. Vi prøvde igjen i mars hvor kommuneplanen skulle være: En kommuneplan som er et strategisk verktøy for tilrettelegging for gåing og sykling. Rødt foreslo følgende tillegg etter ønske fra bl.a. Vegvesenet: ...herunder trygge krysningspunkter av fylkesvei. Rekkefølgebestemmelser må sikre at boligfelt ikke bygges ut slik at barn må krysse usikret fylkesvei for å komme til skolen, aktiviteter og lignende.» Dette ble også nedstemt av AP, H og Frp.

Slik har det politiske flertallet – de tre høyrepartiene – gitt signal om at arbeidet med Trafikksikkerhet kan legges i skuffen. Uten klare reguleringsplaner og stort politisk trykk fra Nesodden blir vi ikke prioritert av Vegvesenet/Akershus fylke. Det er ille at flertallet på Nesodden ikke tar trafikksikkerhet særlig tungt. Men de er bare første hindring. Å riste penger ut av fylket og regjeringen er neste utfordring. Det går an å tvinge fram adskillig sterkere tempo i trafikksikkerhetsarbeidet. Starten er kanskje at alle de som er engasjert i sitt kryss eller sin gangvei går sammen og stiller politikerne til veggs rundt kravet: Komplett trafikksikkerhetsplan med tidsfrister nå!

Scener: Tiltak nå eller stillstand i påvente av kulturhus?

I løpet av høsten 2012 ble det gjennomført en registrering av behovene for produksjons - og visningslokaler blant scenekunstnere på Nesodden. Resultatet var entydig. Alle svarte at de ønsker å produsere, jobbe og ikke minst vise sine forestillinger på Nesodden, men at de mangler fasiliteter til dette. De ønsker å bruke Grendehuset på Fjellstrand.
Nesodden jazzklubb jobber for tiden med å få Innvik til Tangen brygge. Nå jobbes det på spreng med å få på plass en driftsmodell som gjør at båten, caféen og scenen kan drives uten behov for kommunal leie. For at Innvik skal kunne flyttes, forutsettes det at kommunens gamle brygge utbedres. Kommunalsjefen har antydet 450 000,-

To eksempler på tiltak som kan stimulere kulturlivet og skaffe lokale arbeidsplasser. Men kommunen er treg. Et forslag fra Rødt, MDG og SV om å prioritere disse tiltakene fikk lunken mottakelse. Bryggeplass til Innvik blir utredet, mens scenekunstnere ble henvist til en kommende kulturplan. Det kan ta vinter og votter.

Nesodden har mange halvgode scener. Samfunnshuset er slitent og trenger modernisering av spesielt sceneutstyret, men har plass til 220. Steinerskolen har sal med 227 faste sitteplasser, men med plass til 300 som egner seg til konserter og forestillinger, men trenger en grundig oppgradering og utskifting av teknisk utstyr. Grendehuset på Fjellstrand, Nesoddparken, Bakkeløkka - noen nevnt, mange glemt.

Å sette de scenene vi har i stand skulle logisk komme før prestisjeprosjekter. Kulturhus er vel og bra, men nå blir det et symbol som står i veien for å gjøre praktiske, nyttige tiltak med de mulighetene vi har. Nesodden tynges av gjeld og har store nødvendige utbyggingsoppgaver foran seg. Omsorgsboliger i fleng, ny skole på nordre Nesodden, Barnehageplasser for å nevne noe. Kulturhus ligger langt fram. Er det helt umulig å få til enkle tiltak for å gjøre de scenene vi har funksjonelle?

Nesodden: 3 seire til ildsjelene og folkeviljen

I vår kan vi oppsummere tre viktige seiere, på vidt forskjellige områder, som har kommet gjennom hardt arbeid fra ildsjeler og en massiv opinion.

I februar kom denne meldingen på facebooksiden til støttegruppa for familien Dar:

«En fantastisk og uvirkelig dag for oss går mot slutten. Etter 11 års kamp har vi vunnet og Nadeem har fått opphold i Norge, ... eller "klagen fra Nadeem Dar over UDIs vedtak tas til følge" som det heter på "utlendingsnemdask". Nadeem får medhold på alle punkter, og UNE har nå endelig innsett at de ikke hadde en sak som ville tåle en rettslig prøve. Det har tatt tid. 2 år i siste runde.»

Solid støtte i Nesoddens befolkning, bl.a gjennom enstemmige kommunestyrevedtak, er en av forutsetningene for seieren. Regjeringens brutale asylpolitikk og UDI fikk et prestisjenederlag. Støttegruppa har bidratt til å gjøre Nesodden (og Norge) til et litt mer humant samfunn. Vel vitende om at mange asylsøkere med svakere støttegrupper blir utvist til en brutal skjebne, skal vi feire seieren.

Stillulføya ble lansert med voldsomt reklameopplegg og vakre drømmer om en ny naturperle. Mange syntes ideen var forlokkende. Aksjonsgruppa for bevaring av Storeflua ble raskt etablert og klarte på få uker å skaffe fram kunnskap om miljøkonsekvensene som skrapte vekk glansbildene. Grundig dokumentasjon og godt opinionsarbeid gjorde at de politiske støttespillerne i kommunestyret kastet kortene etter bare 4 måneder. Stillulf Karlsen, Oslo Havn, Ruter og Oslo kommune gikk på et viktig nederlag. Det biologiske mangfoldet i Bunnefjorden er litt mindre presset.

24. januar ble Bjørnemyrhallen offisielt åpnet. Lærerådet og foreldreutvalg kunne feire ny flerbrukshall etter 30 års kamp mot politikere som prioriterte alt annet enn barnas behov for fysisk fostring. Siste gang Bjørnemyrhallen forsvant ut av kommunale prioriteringer var ved planleggingen av Tangenten. Den ble reddet etter sterkt press fra foreldre og litt uventede penger som følge av finanskrisa. Nå er flerbrukshallen i full drift.

Ikke noe av dette hadde skjedd hvis folk hadde satt seg ned og stolt på makthaverne. Pengemakta rår, også over parlamentariske organ. Ordrene ovenfra handler ofte om hensynet til profitt. De menneskelige behovene trengs det press nedenfra for å få gjennomslag. Derfor er rommet for lokalt initiativ så viktig. Derfor er det så viktig at politikere og øvrighet ellers underordnes folkeviljen. Du kan bidra.
(Fra Rødt nytt Nesodden i April)

APs selvskryt

AP er særdeles dyktige på selvskryt om ting det er politisk enighet om og som de ansatt i kommunen får til. Dalen Giske  har et langt skrytinnlegg i AMTA 26. mars hvor han påstår at AP oppfyller løfter.  Problemet er at han verken beskriver løftene eller er særlig tydelig på hva han oppfyller.  

 

Han har rett i at noen små grep er gjort på ungdomsområdet:
Det er bevilget litt av svært knappe oppussingsmidler til ungdomsklubbene.  AP har ikke vist noen vilje til å ta ansvar for kommunens eiendomsmasse og få vedlikeholdet opp på et forsvarlig nivå. Men ungdomsklubbene har fått litt.(300 000 kroner som engangssatsing)
Støtten til lag og foreninger har økt med 100 000 årlig.
300 000 i friske lønnsmidler årlig til ungdomsarbeid (eller ca 1/2 stilling)- etter forslag fra rådmannen, er kanskje viktigst og det var tverrpolitisk enighet om tiltaket. Det er grunn til å skryte av kommunens ungdomsarbeidere, men kanskje ikke noe AP bør ta æren for?

Oppfyller valgløftet?

Alt bra, men svært langt unna APs valgløfte.  Siden ungdomsarbeidet ligger under kultur så siterer jeg fra APs valgløpeseddel:
"Sammen skal vi skape Kulturløft Nesodden   Vårt mål er at 10 % prosent av brutto kommunebudsjett skal gå til kultur i løpet av en fireårsperiode."

På budsjettet skriver rådmannen 2% eller ca  19,5 millioner. Hvis AP skal oppfylle valgløftene må de skaffe fram 70-80 millioner  i økinger de neste 2 årene.  

Litt på hæla?

Etter som kultur og ungdom er APs virkelig store satsingsområde, kan velgerne sikkert forestille seg hvordan det står til på andre områder.

 

Geir Christensen

Rødt

Plankomite som sandpåstrøingsorgan for spekulantene.

Plankomiteen og kommunestyret på Nesodden er planmyndighet og bestemmer hvordan Nesodden skal utvikle seg. På dette området er det kommunale selvstyret stort. Her blir fremtiden formet. Rundt reguleringsplaner og utbygging er det svært ofte strid. Utbyggingsinteresser står mot miljøvern og lokale behov. I nesten alle saker vinner spekulantene. De som vifter med penger får det som de vil og miljøet og lokale interesser taper. De viktige 100meterskogene forsvinner til fordel for utbygging for maksimal profitt. Hvorfor er det slik?

Formelt demokratisk, men…

Hele det kommunale systemet er formelt demokratisk, men gir i praksis pengeinteressene alle fordeler.
Det er vanlig at større utbyggere selv lager reguleringsplaner. Kommunen skal godkjenne dem. Men vår planavdeling er overarbeidet og alle undersøkelser i forhold til miljø, lekearealer, adkomst osv gjøres av utbygger – eller firma de leier til å gjøre jobben. Med forskning/utredning på bestilling får som regel bestiller de svarene som er ønsket. Den som betaler styrer hva som blir utredet og hvordan resultatene blir framstilt. En miljøverner av en miljøutreder som stadig sier oppdragsgiverne imot, blir raskt svartelistet. De som svarer slik det er ønsket, får jobbene. Ofte kan det leses ut av hvor mange utgaver det finnes av miljørapporter hvor mange ting oppdragsgiver har forlangt bortforklart. Her er det altså bukken og havresekken. Utbygger kan presentere nesten hva han vil, kommunen sjekker i liten grad innholdet og planavdelingen er ikke dimensjonert for noen kontroll.

Før møtene i planutvalget er det vanlig at utbyggere får presentere sine synspunkter. Det er også mulig for lokale initiativ å få si noe, men mye mindre utbredt og møtes i det politiske miljøet med langt mer rynket nese. Penger lukter godt, lokale krav derimot er «særinteresser». Dyrene og faunaen har ikke talerett og knapt noen som representerer dem.

Regelverket for plansaker er svært komplisert. En enkel byggesøknad må en «fattig stakker» oftest ha arkitekthjelp for å få inn på riktig måte. For de store utbyggerne – derimot – er regelverket et fortrinn. Har du spesialister og jurister er regelverket slik at også kommunen blir bondefanget. Systemet bygger opp under at de store firmaene med spesialkompetanse får alle fordelene. Befolkning og selv kommunens planavdeling har trøbbel med å holde tritt.

Et eksempel

Bergerås – området sør for Berger skole – kom til plankomiteen fra Selvaag. 48 boenheter er det i reguleringsplanen. De skulle i følge egen framstilling bygge grønt og innrettet på ungdom. Kommunen skriver "Utarbeidelsen av dette planforslaget er basert på vitenskaplige undersøkelser av naturmangfoldet i planområdet. "….Det er foretatt tilpassinger i planen for å redusere konsekvensene for naturmangfoldet ved at det er satt av grøntstrukturområder der det er funnet lokaliteter som er vurdert som viktige leveområder for rødlistearter. (Rødlistearter = utrydningstruede dyr og planter)
Dette kommer kommunen fram til etter å ha lest planforslaget fra Selvaagbygg. I planforslaget skriver Selvaagbygg: “Miljøkartleggingen konkluderte med at boligbygging innenfor planområdet ikke representerte betydelig konflikter hverken i forhold til landskap eller naturgrunnlag” De henviser til rapport utarbeidet av Biolog i 2010 og 2012. Rapporten hans, som kommer langt bak i papirhaugen på flere cm til plan komitemøtet, sier ikke akkurat det, men miljøkonfliktene er beskrevet med små bokstaver.

Ros analysen (Risiko og sårbarhet) som et annet firma lager konkluderer også med at virkningene for det biologiske mangfoldet er så små at utbygging er akseptabelt.
Nå gjør beboerne nær Bergerås noe uvanlig. De skrangler sammen 20 000 kroner og bestiller sin egen miljørapport. Ny biolog finner flere rødllistearter og konkluderer:
«Gjennomføring av utbygging slik planene foreligger pr. dags dato vil ha vesentlig negativ innvirkning på naturverdiene i området, hovedsakelig som følge av direkte nedbygging av viktige arealer for biologisk mangfold, men også som følge av fragmentering.»
Og: «I lys av de nye resultatene som har framkommet som følge av 2012-kartleggingen kan ikke vurderingen som er gjort i ROS-analysen sies å være dekkende for den reelle situasjonen.»
Litt enkelt sagt har utbygger gjennom sitt totale grep over informasjonsinnhenting og rapportlevering klart å skjule at vesentlige naturverdier vil bli ødelagt. Bare gjennom en spleis blant naboene på en egen undersøkelse har lureriet blitt synlig. Hvor ofte skjer det, og hvor ofte taper naturen og lokalmiljøet mot pengemakt?

Systemendring

Rødt vil endre systemet for reguleringsplaner “bukken og havresekken”.. Foreløpige ideer er følgende:
Selv om private reguleringsplaner skal betales av utbygger er det kommunen som bestiller og/eller utformer miljørapporter, Ros analyser m.m. Kommunen finner i samarbeid med miljøorganisasjoner,fagmiljøer og vel fram til egnede firma. Kommunen skal også godkjenne rapportene.
Vi diskuterer gjerne andre tiltak som kan skille bukken fra havresekken i utbyggingssaker og som gir naturen og lokalmiljøene sterkere innflytelse på utviklingen.

Nesodden Rødt
Geir Christensen

Velveier og privatiseringsiver

Bjørn A. Solheim irriterer seg i AMTA (12 mars) at det politiske flertallet tar omkamp om vedlikehold av velveier. Han misforstår hvem som vil avvikle dette.

Fortsatt måking av velveier lå inne i rådmannens budsjett forslag for 2013. FrPs forslag om saken i budsjett-debatten var en ren misforståelse. Alle partier støttet rådmannens forslag på dette punkt.

 

Derimot forsvinner vedlikeholdet dersom forslaget til veiplan, som nå er ute på høring, blir vedtatt.

Rådmannen foreslår å kutt snømåking på velveier -innsparing 800 000,-

 Opp mot dette foreslo Rødt:

- Vintervedlikeholdet fortsetter som nå.

Rødt fikk støtte av MDG, KrF og halvparten av Venstre (6 stemmer)

For å kutte vintervedlikeholdet var AP, H, Frp, SV og halve Venstre (25 stemmer)
 

Rådmannen vil avvikle driften av veilys på velveier når det kommer statlig krav om målere - innsparing 1 million.

Opp mot dette foreslo Rødt:

 -Veilys er en kommunal oppgave. Det gjøres avtale med veilag om kommunale veilys der det er nødvendig. Det søkes samarbeid med vegvesenet om utbygging av led lys.(energisparing)

Forslaget fikk støtte av MDG, KrF, V og SV. (12 stemmer)

For å kutte veilys var AP, H og Frp (19 stemmer)

Det hører med til historien at utgiftene for veilys antakelig kan kuttes til under 300 000 årlig ved utskifting til ledlys.
 

Alle 3 høyrepartier - Frp, H og Ap var enige om å privatisere kostnader ved velveier. Det stemmer godt med ideologien om å kutte i offentlige kostnader. Gi "skattelette" og isteden påføre innbyggerne større utgifter ved dyrere privatbetalt vedlikehold.
 

 

Striden står ikke rund den i underkant av 1% av Nesoddens budsjett som går til kulturtiltak(bibliotek, kulturskole osv) opp mot alle utgifter til velferdstiltak. Den står rundt om fellesoppgavene - slik som veiene våre - skal løses i felleskap eller om de skal privatiseres. Flertallet - høyrepartiene - vil privatisere, og slik blir det dersom vellene og innbyggerne ikke gir dem en på snuten slik at de ikke tør.

 

Geir Christensen

Rødt

Angrende betongkamerat?

Under overskriften «framtidens Nesodden» skriver Nina Sandberg (AP) vakkert om Nesodden som den «grønne perlen» hun vil ta vare på. Innlegget, med alle sine vakre adjektiver, oppsummerer på en god måte Rødt sin politikk for utvikling av Nesodden.

Innlegget inneholder imidlertid ikke en eneste konkret problemstilling eller et eneste konkret standpunkt. For å finne ut om hun og Arbeiderpartiet virkelig har skiftet standpunkt eller bare prøver å få de som ønsker å ta vare på naturen til å stemme på betongpolitikk spør jeg litt om hva hun faktisk har tenkt å stemme for av naturvern:

«Skrekkscenariet der Nesoddmarka bygges ut som ny bydel i Oslo er fullstendig uønsket og dessuten helt urealistisk « skriver Sandberg.

Planen om å bosette 400 000 tusen innbyggere i og rundt Oslo de neste 20 årene er et  samarbeidsprosjekt mellom Oslo, Akershus fylke og alle kommunene i Oslo. Er denne planen urealistisk? Vil du foreslå at Nesodden trekker seg ut av dette arbeidet?
Nesten alle skogsområder rundt Oslo er vernet av markaloven. Bare Nesodden og Frogn har vesentlig skog som ikke er vernet. Er det sannsynlig at presset for å bygge nye byer blir størst der Markaloven
ikke er til hinder? Vil du nå snu og støtte Rødt sitt forslag om at kommunestyret skal be om at Nesoddmarka legges inn under markaloven?

Ruter(Styreleder Stilluf Karlsen) har laget forslag om ring-T-bane til Nordstrand, Nesodden og Bygdøy. Oslo Havn (Styreleder Stilluf Karlsen) har fått i oppdrag av Oslo kommune om å utvide sitt prosjekt «Fjordbyen». Har du stilt spørsmål om hva slags befolkningstall som skal til for å forsvare en T-bane som krysser Bunnefjorden og Oslofjorden?

Helt tilfeldig har Oslo Havn foreslått en ny øy omtrent der en T-bane er tenkt å krysse Bunnefjorden. Gjør det deg litt skeptisk til Stilluf Karlsens øy? Har du/AP noen forslag til tiltak som kan begrense Oslo sin apetitt?

«Nesodden bør ikke slåes sammen med verken Oslo, Frogn eller andre kommuner.»

Nå går programkomiteen i AP mot at kommuner skal få vetorett og at Stortinget skal kunne tvangssammenslå kommuner. Dersom Nina Sandberg skulle anbefale noen å stemme på AP ved Stortingsvalget ber hun altså folk stemme for kommunesammenslåinger ved tvang. Da betyr det lite at hun lokalt ikke vil foreslå det. Vil Sandberg oppfordre til å boikotte partier som går for å ta fra kommunene styringsretten i forhold til sammenslåing?

« Nesodden Arbeiderparti vil skjerme skogen, marka, kystlinjen og kulturlandskapene som betyr så mye for oss alle».
«Moderat» vekst vil Sandberg likevel ha. Hvor vil hun bygge? Vil hun snu og støtte kravene fra beboerne i Bomannsvik, Berger, Skoklefall, Jørgen Berners vei, Svestad osv om bevaring av miljøet?

Nesodden er Norges 20 tettest befolkede kommune. Tettere befolket en de fleste norske byer. Mange ønsker vekst, men et annet sted en i sine egnen have, sin egen lekeplass og i sin egen  hundremeterskog. Imidlertid er snart alle utbygginger i noens hage eller hundremeterskog. De som vil ha utbygging må også ta ansvaret for å si hvor. Og å si hvor grensen går. De som ikke svarer på dette, blir i praksis spekulantenes hjelpere i å få bygge tettest og fortest mulig.

Norge har kjempegod plass. Det finnes ingen gode samfunnsmessige grunner til å dytte over 1,5 millioner – nesten 1/3 av befolkningen inn på knappe 2% av arealet rundt Oslo Rådhus. Det er usolidarisk mot utkantkommunene som mister innbyggere og uforsvarlig mot miljøet rundt
Oslo. Tvert imot – løsningen er å flytte attraktive arbeidsplasser og utdanningsplasser ut av Oslogryta. Det styrer hvor folk leter etter bolig.

«Vi mangler boliger for unge,eldre og vanskeligstilte. Vi mangler næringsliv."
Ja, det er bl.a. fordi eiendomsspekulantene får lov å bygge hva de vil. De velger det
som gir mest profitt og det er boliger for de med mest kjøpekraft. Ikke næringvirksomhet, ikke billige boliger til ungdom og vanskeligstilte eller kommunale eldreboliger. AP gikk mot Rødt sitt
forslag om å konsentrere boligbyggingen til «billige boliger» med særlig vekt på å skaffe kommunens ungdom mulighet til å bli. Vi har også vært uenige om tomtspekulanters ønsker om å omregulere fra
næring til bolig. (Fagerstrand brygge, Sunnås osv) Vil vi få endret holdning til disse spørsmålene fra AP?

Før vi får konkrete forslag som betyr å ta vare på naturen og allsidigheten på Nesodden oppfatter jeg Sandberg sine fagre ord som et forsøk på å bløffe innbyggerne.

Geir Christensen
Rødt

Veiplan?

Kommunestyret sender ny veiplan ut på høring. Siden mindretallets forslag ikke sendes ut, bruker jeg anledningen til å presentere uenigheten i kommunestyret her.

Veier egnet for allmen ferdsel må det offentlige ta ansvar for utviklingen av. Nesodden kommune har på dette området sviktet sin oppgave og tillat uhemmet boligvekst uten at veinettet har blitt
utviklet til å tåle det. For framtiden må infrastrukturen utvikles først.

Flertallet synes kommunen har vært generøs som har brøytet ca 70 km med velveier og vil slutte med det. Rødt synes kommunen har vært sløv som ikke har sørget for oppgradering av veiene og overtatt ansvaret for vedlikehold av dem. Derfor foreslo vi følgende endringer i veiplanen:

-Kommunen vil gjennomgå hvilke private veier/veistrekninger som er oppgradert til kommunal standard og overta disse der det er ønsket. For ikke oppgraderte veier vil kommunen gå i dialog med veilag for å få oppgradert disse.
-Veilys er en kommunal oppgave. Det gjøres avtale med veilag om kommunale veilys der det er nødvendig. Det søkes samarbeid med vegvesenet om utbygging av led lys.(energisparing)
-Vintervedlikehold fortsetter som nå.

I tillegg til drift- og vedlikehold er vi svært opptatt av trafikksikkerheten. Med sterk øking i biltrafikken har veiene blitt farligere for våre barn. For å få fart i trafikksikkerhetsarbeidet
foreslo vi:

- Rådmannen bes legge fram trafikksikkerhetsplan i løpet av 2013. Inneholdende bl. a: komplett gang- og sykkelveinett, løsninger for farlige veikryss og farlige veikyssinger.

Alt sammen ble nedstemt. (Frp, AP og H mot alle, ellers varierende)

Nå er det opp til befolkningen å si hvordan vi vil ha det på Nesodden. Kommunestyret vil nok fortsette å fraskrive seg ansvaret for veiene og trafikksikkerheten dersom reaksjonene ikke er usedvanlig tydelige.

Geir Christensen
Nesodden Rødt

Press på kommunale helse- og omsorgstilbud

De store overskridelsene på helse- og omsorgsbudsjettet i 2012 er
kjent. Vi frykter at kommende innsparingene skal ramme de som trenger
kommunal hjelp mest. Derfor fremmet vi, og fikk vedtatt, følgende i
kommunestyret 7. februar:
-Innsparinger skal ikke gå på bekostning av kvaliteten i tilbudene.
Dette er selvfølgelig ingen garanti for at du får den hjelpen du
trenger, men er i det minste et argument hvis kommunens tilbud virker
utilstrekkelige.

Geir Christensen
Rødt

Stilluf som premissgiver og kommunens ensidighet.

Stilluf Karlsen har presentert sine planer for ny øy på folkemøte og for formannskapet i Nesodden kommune. Stillluf Karlsen presenterer seg som styreleder i Oslo Havn KS. Oslos effektive pengemaskin med "Fjordbyen" som motor. Men han er også styreleder for RUTER som bl.a. har presentert forslag om T-bane over Bunnefjorden til Fagerstrand og Drøbak. Forutsetningen var at Fagerstrand skulle bli by med minst 25000 innbyggere.

I følge ham selv var det rent idealistiske grunner til at Oslo Havn ønsker å påta seg oppdraget om å deponere massene fra Follo-tunnelen for Jernbaneverket. Miljøutredningene som Jernbaneverket har fått laget for forskjellige deponityper synes Stilluf ikke det var noen grunn til at han skulle gjøre kjent når han presenterte saken.

Verre er det at formannskapet ikke ønsker å skaffe seg kunnskap om miljøkonsekvensene. Det ble foreslått å invitere biolog Bård Bredesen for å si noe om miljøkonsekvensene rundt et slikt prosjekt. Det ønsket ikke ordfører Nina Sandberg. Så langt er altså alt vi får høre hva Stilluf Karlsen, på vegne av Oslo Havn og/eller RUTER ønsker for noe.

Er det lurt å hindre andre synspunkter å bli kjent for kommunens folkevalgte? Sist gang Stilluf hadde forespørsler til Nesodden var det om å få dumpe litt "nesten ufarlige masser" i Bunnefjorden.
Giftdumpingen ble en skandale. Men utredningene på forhånd sa lite om giftproblemene.

Er vi nødt til å gjenta våre tabber? Hvorfor vil du ikke la motforestillinger slippe til Nina Sandberg?

Geir Christensen
Rødt

Samhandlingsreformen og kommunekassa

Samhandlingsreformen er full av fyndord og gode forsetter. Rødt oppfattet reformen først og fremst som en sparereform hvor økonomisk ansvar for pasienter skulle overlates til fattige kommuner uten at tilstrekkelig med penger fulgte med. Fyndordene er mest skrevet for å kaste blår i øynene på folk. Vi ble stående alene om å være kritisk.

Til budsjettbehandlingen i høst var virkeligheten kommet for en dag. Store overskridelser i helse- og omsorg i 2012, i hovedsak knyttet til samhandlingsreformen. Kostnadene er i ferd med å bli så store at tilbudet til alvorlig syke kan bli betydelig dårligere.Rødt prøvde å få kommunestyret med på et enkelt krav:

 

"Full dekning for oppgaver som blir overført fra stat til kommune."

 

Dette kravet stemte AP og Høyre ned(Falt med 14 mot 17 stemmer). Når Høyres Harald Tronvik en måned senere (25/1) står fram i AMTA som initiativtaker til at kommunen skal kreve kostnadene samhandlingsreformen har påført oss tilbake fra staten kan det oppleves litt forvirrende. I beste fall kan vi si velkommen etter. Desverre frykter vi at viljen til å sloss for kommuneøkonomien er langt mindre enn det høres ut for i lokalavisen. Tronviks løp kan godt ende opp som en tallkrangel mellom byråkrater. Det endrer ingen ting. Skal vi klare å opprettholde et godt helsetilbud må den politiske tenkingen på Stortinget endres. Det er regjeringen Stoltenberg som har kjørt helsereformene og som har sørget for at kommunene blir fattigere, men det har vært i full enighet med Høyre. Min utfordring til Tronvik er:

Er du villig til å vedta kravet om full dekning for oppgaver som blir overført fra stat til kommune nå i et forpliktende kommunestyrevedtak? Er du villig til å utfordre Jens og Erna for å få til dette?

Geir Christensen

Rødt

Løesfeltet, kommunalt vedlikehold og kommunebudsjetter.

Oppslagene i AMTA 16. og 17 januar om Løesfeltet påpeker et viktig problem, men forklarer dårlig hvorfor så lite skjer. Derfor noen fakta:


Kommunen har få boliger – for tiden 124, hvorav to er i så dårlig forfatning at de ikke kan beboes. Med økende boligpriser øker behovet for kommunale boliger. Mange får avslag på søknadene om kommunal bolig og køen er lang.

Kommunen har husleieinntekter på ca 8,5 millioner hvorav ca 4 går til drift og vedlikehold og ca 4,5 millioner er overskudd som går inn i den store kassa. Kommunen har altså stor profitt på boliger som er tildelt på sosialt grunnlag.

Bl.a. Rødt og SV har tatt opp om ikke overskuddet burde brukes til å utbedre de kommunale boligene, bl.a. på Løesfeltet. Et forslag om dette i kommunestyret 6. september ble nedstemnt av partiene AP, H, Frp, V og KrF.

Et nytt forsøk på å sette av en million ekstra til vedlikehold i budsjettet for 2013 fikk i desember bare Rødt sine stemmer.

Mangelen på oppussing og vedlikehold skyldes ikke bare vrangvilje. Kommunene er fattige og staten rik. Fordi staten pålegger kommunene stadig mer av velferdsordningene og fører ikke tilsvarende andel av skattepengene tilbake til kommunene. Feige kommunepolitikere som er mer loyale mot sine stortingspartier enn mot innbyggerne snakker ikke om dette. De velger heller å lukke øynene å kutte i vedlikehold for å kortsiktig slippe å kutte så mye i helse- og sosialtjenester eller i skole og barnehagetilbudet. Slik har kommunenorge opparbeidet et oppussingsbehov på mange hundre milliarder kroner. Det kommer til å slå ut i et dramatisk kutt i velferdstjenester – dersom vi ikke får et politisk opprør mot statens nedskjæringspolitikk. Derfor fremmet Rødt følgende som verbalforslag i budsjettdebatten:

«Full dekning for oppgaver som blir overført fra stat til kommune.»

Begrunnelsen var som følger:

Kommunestyret konstaterer at fratrukket lønns- og prisvekst og forventet befolkningsøkning øker kommunens skatteinntekter og overføringer fra staten med ca. 7 millioner fra 2012 til 2013. Dette skal dekke kostnader for tiltak som staten har overført til kommunene eller pålagt kommunene og økte kostnader som følge av endringer i befolkningssammensetningen.

Nesodden kommune, går i likhet med de fleste kommuner i betydelig underskudd på samhandlingsreformen direkte.

I tillegg blir en rekke tilbud i spesialisthelsetjenesten nedlagt og overlatt til om kommunene kan skaffe til veie nye tilsvarende tilbud. Bl.a. gjelder dette rehabilitering, tilbud til parkinsonpasienter, fysioterapi i varmebasseng osv.

Barnehagetilskuddet som nå er lagt inn i ramme bygger på de som har lovfestet rett, samtidig som kommunen må betale for barn uten rett som taes opp i private barnehager.

Kommunen får også fremdeles regningen for en rekke reformer hvor staten har overført ansvaret til kommunen.

Kostnadene som følge av økende antall eldre er betydelige.

Totalvirkningen av denne situasjonen er at kommunen ikke er i stand til å opprettholde velferdsnivået for innbyggerne, men må skjære ned på en rekke områder. Kommunesektoren er det området i nasjonaløkonomien som sakker mest akterut. Vi ber regjering og storting snu denne tendensen og sørge for at kommunene klarer å møte de økende behovene for velferdstjenester på minst like høyt nivå som før. Vi vil særlig kreve at:

- Samhandlingsreformen fullfinansieres også i forhold til oppgaver som spesialisthelsetjenesten nedlegger og nødvendige forebyggende folkehelsetiltak.

- At kommunene får økt ramme slik at barnehageplass for alle førskolebarn som ønsker det får dekning.

- At vedlikeholdet av kommunal eiendom kan drives forsvarlig.

Dette forslaget ble også nedstemt av AP og H i felleskap. (14 mot 17 stemmer).

I steden fikk AP flertall for et vedtak om å utrede et vedlikeholdsfond. Vel og bra, men verdiløst uten penger. Rødt frykter det er nok en runde på den velkjente APmetoden med å gi inntrykk av å ville løse saker og å fremme innholdsløse vedtaksforlag uten å gjøre noe praktisk.

Spørsmålene til Nina Sandberg og AP er:

Hvor mye penger vil dere foreslå inn i vedlikeholdsfondet? Hvor skal dere ta disse pengene fra?

Inntil de kan svare på dette vil nok Løesfeltet og andre kommunale boliger råtne på rot mens tungetalen fortsetter i politikken.

Geir Christensen

Rødt

De revolusjonæres utfordringer i Norge

Et forsøk på analyse ved inngangen på 2013.  Dette er en kladd som jeg svært gjerne vil ha kommentarer og synspunkter på.

Verden foran katastrofene.

I drøyt 20 år har kapitalismen hatt full kontroll over alle maktsentra i verden. Nesten alle land og markeder er åpne for finanskapitalen. Nasjonale skranker blir bygd ned i hurtigtogsfart. Ingen makt kan motsi internasjonal finanskapital uten å forvente seg bombekrig og terror.

Nesten straks synes konturene av at kapitalismen er i ferd med å nå sine grenser. Miljøkrisene og «finanskrisene» varsler om store sammenbrudd. Ødeleggelsen av kloden akselerer. Mesteparten av verdens «velferdsstater» er under full nedbygging. Hva er de store krisene?

• Overproduksjon og profittkrise. Mangelen på sammenheng mellom produksjonsevnen – som stiger til uant nivå – og konsum som ikke øker særlig – skaper vansker med å skape profitt. Den økende mengden spill/finansakrobatikk og bobler suger enda hardere på profitten som jo alltid kommer fra produksjon.
• Miljøkriser på løpende bånd. Noen av de katastrofale for menneskenes muligheter for å overleve på kloden vår. Les f.eks: Pål Steigan: Sammenbruddet (http://www.facebook.com/pages/Sammenbruddet/255637734461527)
• Menneskelig nød. Våre 2 milliarder fattigbønder har kapitalismen ikke bruk for. Massearbeidsløsheten sprer seg i den industrialiserte verden.

Norge kommer ikke til å forbli noen lykkelig øy i denne prosessen som nå pågår. Angrepene på arbeidsfolk kommer på sikt til å bli like brutale her. Uten å ta makta fra finanseliten (konkurranse, eiendomsrett, diktatur) og etablere en stat bygd på økologisk og menneskelig bærekraft og med kollektive løsninger vil vi få en lang brutal nedgangstid. Denne innsikten når etter hvert mange mennesker. Stadig flere ser systemendring som tvingende nødvendig. Hvorfor er det da nesten ingen diskusjon om hvordan slike grunnleggende samfunnsendringer skal la seg gjennomføre. Hvorfor er organisasjoner som kaller seg revolusjonære nesten tomme for revolusjonære perspektiver?

2020: Kapitalmakt økonomisk og militært, men ellers kaos og oppløsning

I deler av verden går statsdannelser mot oppløsning og kaos. Ressursene kontrolleres av imperialistiske stater med baser, bombefly, droner og annen terror. Vil dette systemet spre seg? Med stadig flere svake/underdanige land og områder med bare kaos? Lokalt: Vil EU gå i oppløsning? Hvordan vil de internasjonale selskapene da utøve kontroll i Europa?

Norge er under sterk utvikling som imperialistisk, terroristisk stat. Mens vi gråter over tapene etter terroren mot regjeringsbygget bomber vi gladelig regjeringsbyggene i Libya. Og dreper kontordamer, resepsjonister m.m. uten å engang diskutere om det er vår rett? Men vi er små. At kapitalen i EU, Russland og USA vil la oss beholde oljen, gassen, fisken, vannkrafta og andre ressurser i fred er tvilsomt. Det er alltid land som er rike på naturressurser som blir ranet sterkest og oftest. Uansett hvilke kapitalistgrupper som kontrollerer ressursene er det nokså sikkert at å dele godene med 5 millioner innbyggere ikke er aktuelt. Vi kan forestille oss sterkere og mer brutal maktutøvelse. Nedbygging i enda raskere tempo av handlingsrommet til folkevalgte organ og et reelt diktatur som får håpløsheten til å synke inn . Samtidig blir sjåvinistiske krefter bygd opp slik at vi får indre konflikter. Vi så tendensene i debatten om rom-folket i sommer. Mere konflikter, mer angrep på de svakeste.

Spådommer om framtida – som dette – blir alltid feil. Alt vi tenker slår ikke til, og mye klarer vi ikke å forestille oss. Men Norge omdannes raskt foran øynene våre. Etter 66 år med oppgang kan vi vont forestille oss noe annet. Men noe helt annet og ganske mye mer brutalt banker på døra.

Hva skal revolusjonære gjøre oppe i disse framtidsperspektivene?

På et vis er svaret lett: Vi kan finne fram de gamle skriftene om opprør og revolusjon. Studere marxismen og erfaringene fra Sovjet, Kina m.m. Kaste oss ut i klassekampen og starte arbeidet med å bygge opp partiet og enhetsfronten.

Samtidig er det vanskelig. Det er endrede vilkår. Krisene er annerledes, dypere, mer globale og økologiske. Klasseforholdene er endret. Vi får et mindre og sterkere monopolborgerskap, men et større vedheng av mennesker som nærer seg av restene/avfallet fra vår imperialistiske virksomhet. Vi får foreløpig dype skiller mellom den velfødde delen av arbeiderklassen og de fattige ytterkantene som liberaliseringen har utviklet. . Men hvor lenge? Prosessen mot å gjøre organisasjonslivet løsrevet fra medlemmene har kommet langt. Vi shopper, turistforeninger, fagforeninger og partier etter behov, mens makta ligger hos et lite utvalg av profesjonelle organisasjonsmennesker som i stor grad er avhengig av å ha et godt forhold til makta.

Ideologisk har borgerskapet svært godt grep om hodene til folk. Vårt vestlige terrorvelde blir av folk langt ut på venstresiden oppfattet som «demokratisk» og framskrittsvennlig. Nei til Atomvåpen støtte fredsprisen til verdens største terrorist – USAs president – fordi han formodentlig vil ruste ned atomvåpen-arsenalene. Samtidig med at han setter verdensrekord i opprustning og bruk av «taktiske» atomvåpen kommer sterkere inn i doktrinene.

Analytisk og ideologisk arbeid:

Av utfordringene våre er:

Integrere marxisme og økologi til en helhet
En bedre klasseanalyse av Norge
En bedre analyse av imperialismen i vår tid
En utviklet parti- og organisasjonsteori for det 21 århundre

Utvikle klassekampen

Dette kan selvfølgelig ikke gjøres bare teoretisk. Vi må skaffe oss klassekamp-erfaring og se hvilke instrumenter som virker. Vi som er arbeidsfolk i dette systemet slåss uansett. Hver dag på jobben går det konflikter rundt de sosiale normene som i samfunnet for øvrig. Hva er lov å slenge av dritt om asylsøkere. Hvordan snakker sjefen til deg. Vi må lære både teoretisk og praktisk å smelte dette sammen til en strategi for revolusjon og arbeidermakt. I alle klassesamfunn finnes parallellmakt. Jeg ble veldig sjokkert første gang jeg hørte ledelsen vår i NSB snakke om at nå måtte alle stå på og yte ekstra. Enda mer da vår fagforeningsleder reiste seg å var helt enig. Og helt forvirret da han under kaffen neste morgen erklærte ledelsen vår for tullinger og at jernbanesvette skulle de nok betale dyrt for. Det var før jeg forsto at sjefene hadde sine arenaer som vi ikke alltid utfordret med ord, men ofte i praksis. I lovverket har arbeidsgiver styringsrett, men fagforeninger er i prinsippet parallellmaktorganer som kan begrense mye. En strategi for å utvikle parallellmakten kan vi sikkert få til bare ved å oppsummere hva mange revolusjonære fagforeningsaktivister gjør.

Eksempler: En del fagforeninger har tatt grep om både fagopplæring og etterutdanning. Fått avtaler med arbeidsgiver som faktisk gir de styringsrett her. Hvor mye makt gir det?

Typografene skulle i gamle dager være med på alle nyansettelser. I annonsene stod det ring arbeidsleder eller klubbleder.

• Styrk fagforeningenes parallellmakt/motmakt.

Alle andre folkelige organisasjoner og dugnadskulturer

I tillegg til fagforeninger finnes det en hærskare av interesseorganisasjoner, solidaritetsforeninger, støttegrupper, foreldreforeninger, osv. Svært mange av disse er basert på å utvikle velferdstilbud for folk. Mitt tyngste tillitsverv hadde jeg i loppemarkedskomiteen for Nordre Nesodden skolekorps. En frivillig organisasjon til formål å skaffe barna musikkunnskap og musikkglede. Hvor mange timer jeg brukte på loppehenting vet jeg ikke, men disiplinen blant foreldrene i skolekorpset var jernhard – langt sterkere enn jeg noen gang opplevde i AKP.

På Nesodden har vi med hell mobilisert velforeningene (huseierforeninger!) til kamp mot privatisering av snøbrøyting m.m.

Dugnadskulturen i Norge står i grunnleggende konflikt med kapitalens salgsbehov og styringsform. Mange steder kan vi her utvikle parallellmakt som kan utfordre bestående kapital- og politikermakt. Som kan spille en rolle når kommunal velferd blir forsøkt avviklet eller bryter sammen. Som kan skape en egen økonomi med egne byttesystemer og velferdsvirksomhet når vi får massearbeidsløshet.

- Hva trenger vi å utvikle av parallellmaktorganisasjoner?

Sosiale normer

Mye av klassekampen handler om sosiale normer. I Europa kastes folk ut av leilighetene sine slik at områder ligger øde mens folk bor på gata. En viktig norm er da at leiligheter ikke skal stå tomme. De som har stått tomme mer en et halvt år er det rett å rimelig å okkupere av de som trenger dem. Hva slags organisering skal til for å få til dette? Folkelige bevegelser endrer samfunnet med føttene. Det var en lang vei fra fagforeningene på bl.a. Akers Mekaniske fikk tvunget fram en ordning med verneombud til Arbeidsmiljøloven ble landsdekkende. Abortloven (selvbestemt abort) er ikke noe annet en en legalisering av den praksisen som allerede hadde utviklet seg i «nemndene i løpet av 60-tallet, i følge Store Norske leksikon. Kvinnebevegelsens store seier.

Det er her en revolusjonær bevegelse må legge kreftene.

Framtidstro

Skal klassekampen utvikles konstruktivt er det nødvendig med en visjon om et samfunnssystem som kan løse trøbbelet kapitalismen setter folk i.

Teorien finnes – og heter kommunisme, med sosialisme som overgangssamfunnet.

Forsøk er gjort i noen svært fattige land. De oppnådde etter min mening fantastiske resultater, men de bukket under pga indre svakheter som ble svært store under et ekstremt ytre press fra en aggressiv imperialistisk omverden.

Kapitalismen brukte nesten 500 år fra de første kapitalistiske bystatene oppstod til kapitalismen ble et dominerende samfunnssystem. Hvor mange forsøk og eksperimenter som ble gjort har jeg ikke tall på. At sosialismen på første forsøk faktisk klarte å utfordre kapitalismen helt grunnleggende er oppsiktsvekkende. At første forsøk ikke lykkes er nærmest en selvfølge. Men kunnskapene, på godt og vont, er gull verd.

Massiv imperialistisk propaganda har satt disse forsøkene i diskreditt for å hindre folk i å lære av de og for å se på kapitalismen som evig og uforanderlig. Det finnes ingen enkel oppskrift på hvordan vi skal møte denne massive propagandaen på. Vi må faktisk stå opp og snakke om hva de fikk til(arbeid, sosial sikkerhet, utdanning, helse, velferd), og vi må ha analyser av hva som gikk galt(folkelig engasjement, drivkrefter for utvikling, styringssystem).

- Grunnleggende er å lære av disse forsøkene.

Parlamentarisk arbeid.

I Norge styres all politisk virksomhet mot å påvirke makta og mot parlamentariske organer. I Norge bestemmer kapitalen og parlamentariske organer er nyttige redskaper for å legalisere deres beslutninger. Vi har de så lenge det passer og det å gjøre kompromisser med folkelige krav er fornuftig. Det er et blindspor å tro at maktforholdene kan endres gjennom parlamentariske organer. De er sikret mot overraskende endringer av maktforhold i alle bauger og kanter. Allikevel er arbeid i disse organene en nødvendig del av en revolusjonær strategi. For å få til to ting:

• Avsløre kapitalismen og parlamentets udugelighet slik at støtten til å erstatte dem med demokratiske organer som har virkelig makt over samfunnsutviklingen vokser.
• Å bruke posisjoner i parlamentariske organer til å støtte opp klassekampen slik at «parallellmakt»-organisasjoner vinner kamper og får større makt.

Jeg ser ingen grunn til å støtte noen som går inn i folkevalgte forsamlinger for å kunne forandre samfunnet derfra. De ender med lovmessig sikkerhet opp som SV – som forsvarere av kapitalismen og dens maktorganer som Verdensbanken, NATO, WTO osv

Samordning og partiteori

Klassekampen pågår i Norge som i alle klassesamfunn. (Jeg spår at den vil tilta i styrke ettersom kapitalismen blir råere og mer desperat.) Men den er spontan og planløs. Vi trenger sterkt en kraft som stiller seg oppgaven å gi den retning og styrke. Ingen venstresideorganisasjoner av noen størrelse prøver på det . Det er det tragiske med tilstanden i Norge nå. Jeg utfordrer alle revolusjonære til å gjøre dette til sitt sentrale prosjekt. Det finnes nok av oppgaver å gå løs på. Det vil ta tid å samle de revolusjonære kreftene, men alle kan bidra med sine kunnskaper og analyser. Og du kan vurdere om arbeidet du gjør passer med en målsetting om å utvikle en slik kraft. Det finnes få steder som prøver å organisere noe slikt. Jeg kommer tilbake med å se på norsk «venstreside», men tåken er nokså tykk. Allikevel er det mange rom for å starte med oppgavene. Hva kan du bidra med?

Geir Christensen